fredag 30. september 2016

Endelig Hasundhornet 533moh, Ulstein


Når du er på nye plasser, så er det ofte enkelte fjell som merker seg ut, spesielt visst du ser på det nesten kvar dag du er der ute. Og no har det blitt en del turer til Ulsteinvik, og ifra vinduet så ser mor rett opp på Hasundhornet 533moh. Skal være en kort tur å gå om du tar den korteste ruten, ca 1,4km. Og det er jo meget overkommelig, ikkje sant? Men om komt seg dit? Nå nei! Vært skydekke på toppen, regnet, ikkje passet, tatt Roppehornet for solnedgangen, eller enda meir regn og atter regn. Har dessverre ikkje hatt særlig lykke med været dei helgene vært her ute, så den fjelltoppen der har nesten hånet mor lenge. Planen denne helga var egentlig fisketur opp til Skinnalidsvatnet, men alt for masse vind, og selvfølgelig innslag av regn. Så mor, gut og MrS har syklet, vært på spøkelsejakt, leitet etter streetart, vært på Osnenssanden osv. Men søndagen kom med masse vind, men med sol og varme! :-D Så no da kjære Hasundhornet, no er det vel mulig å komme seg opp på deg? Mor tegnet et skattekart til gut, laget til en skatteboks, for no skulle den fjelltoppen der til pers!


Dette er da Hasundhornet sett ifra Ulsteinvik sentrum, synet mor ser timesvis til tider, for vinduet er vendt den veien. Og ikkje vært der begynte nesten å bli irriterende :-P Men med en sånn fin dag, og mor og gut skal heim om noen timer, så er det tid nok for å gå den etterlengta toppen.


Så i en fei, så tegna mor et skattekart, puttet det inn i ei lita flaske, og kastet den ut på plenen. Og litt tilfeldig så kviskret mor til gut: "Hysj, syns eg hørte Hiv og Hoi!" Da var det en gut som fekk ørene på stilk, og til vindu og altan for å sjekke. Og kva trur du lå der nede? Et skattekart! Gut var i ekstase! Mor hintet om at det sikkert berre var søppel, men nei, han berre VISSTE at det der måtte være et skattekart! Dermed ut i full fat for å sjekke. Full jubel når såg flaska :-D

Ut av flaska, studere litt på bordet, og litt rettleiing. Kremt, tegnekunnskapene er ikkje til å skryte av, men med samarbeid så fann man ut kor det er. Og det er herved opplest og vedtatt at det er et skattekart, for har en X, og hodeskalle. Her er det berre å raske sammen noe i sekken og komme seg fort avgårde!





Ifra Ulsteinvik sentrum er det å kjøre retning Hareid, så ta inn en umerket vei. Korleis forklare dette her når mor ikkje er lokalkjent tru? Vent, skal få et kart her...








Ok stor parkeringsplass her, og er nok fleire med samme turtanken på en sånn fin søndag, tross sterk vind med godt tak i kastene.






Stien er godt merket med skilt til Hasundhornet og Garnestua. Og så ser du rett opp til hyttene som ligger her. Gut og MrS i godt driv i starten. Gut er veldig spent på kva som er skatten denne gangen her, kva Kaptein Sabeltann har gjemt unna no. Mest trur han at det er godteri, for det liker Kaptein Sabeltann godt, eller kanskje diamanter? Eller gull-sjokolademynter? 



No har det blåst så pass at stien faktisk er ganske så tørr i starten. MrS forklarer at stien ofte er veldig våt, spesielt lengre opp. Ser faktisk stien der den går videre til venstre for hyttene, retning Hasundhornet.





Mor ser seg tilbake til parkeringsplassen. Ser bilene og Hammarstøylvatnet 255moh. Fjellet til høgre er Løkeberget 579moh, og til venstre er Ramnefjellet 444moh.






Og når mor ser litt til mot høgre, så ser mor Fjellsvatnet 238moh og Løsetvatnet 203moh bak i der. Fjellryggen ti høgre er ryggen til Flåna 613moh, bak ligger Kongsvoll 683moh.






Blåser så pass at lue er et absolutt must idag, tross er varmt, for en som hoster er det berre å passe på. Gut spankulere over et par planker, og mor ser at her bruker det å være virkelig vått. MrS sjøl kommentere at det ikkje er så ofte at han opplever her så tørt. Av og til kan den litt varme men kraftige vinden være positivt ;-)










Oi! Kor trakke no tru? Gut er så liten enda at han kan trakke kor som helst, og komme ifra det. Verre med mor, en god ddel meir kilo, og synker desto meir i den halvbløte gjørma. Stien bærer preg av å bli masse brukt, det er sikkert at her er det en del folk på tur jamt. 









Er ingen bratt tur dette, veldig fint å gå, jamn stigning og absolutt barnevennlig tur.






Visst du ser nøye etter, så ser du to stokker med lange flagrende smale flagg på. Blir brukt av folk som bruker hangglidere her, vindretning. Ingen sjørøverflagg dessverre gut.







Ser der kjem folk borte den andre og litt lengre stien opp til Hasundhornet også. Toppen er på 459moh. Gut er litt bekymra over at dei skal komme før han til toppen og kanskje finne skatten.





Han lurer på når er framme, for han har jo ikkje vært he før, og litt vanskeligere å bedømme avstand her når det ikkje er annen vegetasjon enn myr, mose og lyng. Han er vant med trær, steiner og annet å ha å  bedømme avstand. Nytt terreng å forholde seg til, nytt å lære. Men der er nesten toppen man ser der framme.











Han får seg en pause på skuldrene til MrS, litt tung i pusten når har hostet en del. 









Får fort bedre utsikt her, og ser no også Vartdalsfjorden bak Hammarsetvatnet. Ser også Melshornet 668moh på Hareid, der har mor faktisk vært :-D Trur får skrive om tuen dit, det har ikkje mor gjordt enda, hmmm... veldig fin tur faktisk.






Gut leiter fram kartet sitt ifra lomma, og skal studere kor skatten er, og held det framfor MrS så han også ser det. Han er litt bekymra for at han ikkje har med spade, for det er tegnet spade på kartet. Mor og MrS beroliger han med at ikkje sikkert treng spade, eller kan bruke stein eller noe annet.







No ser mor bedre Fjellsvatnet der nede, og ser faktisk Liahornet 1035moh enda lengre bak.








Nå nærmer seg toppen, så er det å speide etter Sabeltann, eller om der er andre. Han er sikker på at Kaptein Sabeltann ikkje er der, for han har jo mistet kartet sitt, og er heilt sikkert på feil fjelltopp for å leite etter skatten sin :-) Han har det veldig moro med å fantasere om kor Sabeltann er, kva fjell han er på no, om han er sint for har mistet kartet sitt osv. Så han labber i vei siste biten, være sikker på han er først.









No ser mor faktisk heilt til Hareid sentrum også, så ser ut til å få ei fin utsikt oppe ifra toppen. Ser faktisk heim att til Sykkylven herifra.... så nært, men likevel så fjernt, tenk å måtte ta 2 ferger pluss noen mil når du ser rett bort! Prisen å betale for å bo så vakkert til med fjell og fjorder.





Ser no også bebyggelsen ifra Ulsteinvik også dukker opp :-)





Vinden har væt der heile tiden i kast, men no som nærmer seg toppen, så er den ekstra sterk. MrS tar opp jakka som vinger og tester krefter med vinden. Noe sånt har gut ikkje sett noen gjere før, han har alltid berre brukt hendene. Akkurat no så er det nok for han også, mor måtte ta tak i han i noen kast.







Varden!! Forblåst topp denne dagen, men skal fram! Han klagde ikkje en eineste gang på vinden, for den var ikkje kald, men varm.














Et stikkord, VIND! Så var det det der hårstrikket som skulle være i lomma på turbuksa men vart tatt ut før klesvask...







MrS passer på gut i vinden mens mor gjemmer skatteboksen i varden. For det er 2 varder, og dei liksom sjekker den andre først.







Ikkje så mange gjemmeplasser her, men han finner den kilt under en vardestein. Held lenge for han det, og er kjempe fornøgd med å faktisk finne skatten :-)












Ikkje store boksen, men meir enn nok små snacks til han dette. Litt skattejubel og måtte vise fram kva han har funnet. Ikkje minst, der ligger sjokolade-gullmynter nedi som han håpte på!












Var alt for vindfullt på toppen, så gikk nedenfor kanten, og der var det godt med ly for å ta en pause. Litt studering av skatten, og velge ut kva begynne å spise på først...






Mor fisker fram 3 sjokoladekakestykker ifra sekken, siste som er att ifra kaka denne helga her. Men skål Ulsteinvik, mor er endelig på Hasundhornet! :-D







Treff på fleire hyggelige folk som også er på tur denne fine dagen, og trosser vinden. En nydelig hund luktet sjokoladekaken, men sa ikkje nei når den fekk havre polarbrød heller :-) Dannet, tålmodig og utrulig pen hund.








For en utsikt! <3 Mor er virkelig fornøgd med utsikten her oppe. Berre sjå alle øyene, havet, og sola som skinner opp Ulsteinvik. Hit opp skal nok mor fleire ganger :-D




Med havutsikt eine veien, og utsikt til fjellene og fjordene andre veien. Er som å stå på grensa til dei bratte Sunnmørsalpene med storhavet rett utenfor.



Mor tok en rask gange ytterst på toppen for å sjå retning Gurskøya. Kjære vene! Så mange store øyer, små øyer, skjær og holmer, så var det å plassere alt da. Umulig å lære seg navna på dette landskapet her. Kjenner godt til Dimna no da til høgre her, begynner å få dreis på Leinøya, klarer å plukke ut Runde, men sånn blåtone som det er no, så er det litt vanskelig å kjenne att og navnsette enda. Kjem seg vel etter kvart.



Ja da veit at startet i feil ende med kake først, så mat etterpå. Men det er love vel?  Havre polarbrød på alle 3 etter kake gikk fint. Treng litt påfyll av bensin før skal ned att.









Ikkje verste plassen dette å sitte med søndagslunsj. Fornøgde alle 3 på tur, og Hasundhornet innfridde virkelig. 










Så var det en gut som skulle kikke litt...





MrS passer på gut, viser han plasser han har vært, båter osv. Mor forstyrrer dei ikkje, får berre prate ifred til gut roper og vil vise sjøl.






Og det han vil vise mor? Kor langt det er ned :-P 500 meter rett ned ja....











Men så var det da å gå ned att til bilen. Gut har da gått ned til den kanten, og det er da en annen sti som også går opp til Hasundhornet, men den er lengre, og går langs kanten og over den haugen der borte. Meste av folk som kom, kom den veien, barnefamiliene kom samme stien som gjengen her tok. Men han var bestemt, en veien der skulle han gå. Heilt greitt vennen, skal få gå den veien der, er man på tur og han vi gå en annen vei, så kvifor ikkje?





Med høstfarger ute, og mjuke åsrygger, så går det fint for både mor og MrS å ta den lengre vei. Mor får berre sett meir, og gått en annen sti tilbake, alltid kjekt med rundturer.








Veldig fornøgd gut hopper i vei ned stien med veldig iver, så fornøgd med å få velge sti.













Testing av vinden som tok seg opp, og han legger seg litt på den for å teste kva han tør og kan.







2 karer som sjekker ut naturens krefter ilag, og mo berre rister på hodet og små ler av dei :-D








Ser tilbake til Hasundhornet. Jo da, føles fint å endelig komme seg dit opp, virkelig verdt turen opp.







Så utrulig til fart han fekk da! Må jo jogge etter for å følge med han. Føttene gikk veldig fort, utrulig fort, og  endte med jogg på begge for å ta han att. Sånn har han holdt på siden startet ned ifra toppen også.








Natur kunst i en tørket dam, avtrykk etter noen fugler. Vart stående alle sammen og kikke. Kva fugl tru?













Ikkje så masse rypelyng her oppe med høstfarger enda, men fint å sjå rødfargen som er på vei.







Vinden legger graset nesten flatt til tider, og mor kikker ut til øyane der ute ved havet. Ikkje akkurat mors bratte fjell heime, men har virkelig sin sjarm dette her også.







Ei heller så mange store steiner her, så dei få som dukker opp blir klatret på.










Så kom drømme vinden! Karene stiller seg opp igjen, og denne gangen så kan MrS legge seg ganske så flatt mot vinden, mens mor er klar til å ta tak i gut om vinden skulle få et for godt tak i han. Men så gøy han hadde det! :-) Bedre å være venn med vinden, enn redd den. Fin måte å lære seg naturens krefter på dette, om vinger, flyging osv.





Ikkje berre karene som legger seg for vinden, graset også, paddeflatt! Ser så mjukt og gylent ut i høstvinden.








Stien ja, eller stiene? Skulle tru dette var en traktorvei, men er fleir-feltsvei i sti!








Fordelen med å gå den lengre vei ned, er at du får meir utsikt her og der. Som til heile Ulsteinvik også.







Å sjå tilbake til toppen også, og turen ser annerledes ut denne veien, enn da stod på toppen og såg på stien hitover. Rart det der korleis ting ser ut ovenifra og ned, enn står her nede og ser opp.






Mens mor stod å kikket tilbake, hadde karene allerede komt seg bort til vindpølsa som er på toppen der. Mor har nok en tendens til å henge etter av og til :-P




Mor har aldri satt seg inn i kor lang denne stien her er, for det har liksom ikkje vært diskusjon å gå den, men den er faktisk 2,7km lang, nesten dobbelt så lang som stien opp. Ser no veien og der du kjem ned, i enden av det du ser av grusveien. Men siden bilen til mor ikkje står der, så blir det å gå veien tilbake til den parkeringsplassen. Blir en rundtur rett og slett :-)





Gut ser stien godt han, og forteller mor og MrS kor dei skal gå, og går gjerne først for å vise vei. Terrenget her er så nakent og lavt at stien vises veldig godt på avstand også.









Veldig viktig å være først over dei 2 bruene som er laget til over litt gjørmeplasser. Alltid kjekt med bruer syns han, litt innslag i turen faktisk.












Trur den brua virkelig var på sin plass også, her må det være virkelig vått når det er vått ute, så takk til dei som lagde bruene ;-)








Lurer på kva dei to der styrer med? Noe diskusjon om noe, studere noe? Mor får sjekke kva dei held på med her....





Litt diskusjon om et skilt her, skiltet stod pent til ved stien den, men gut såg ikkje kor stien som skiltet peker til er. Måtte gå litt til før den stien dukket opp. Gut ristet på hodet, og syns man skulle ta skiltet og flytte det. Trur det er en som passer til merking av stier ti Turistforeninga når han blir stor :-D






No har han trasket litt, og ville holde i hendene til både mor og MrS og telle til 3, så hoppe. Så lenge stien er tørr så går det fint, dermed så hopper gjengen seg videre. Og etter mange hopp og sprett på gut, lange armer på mor og MrS, så nærmer man seg enden av stien og ser bilene.









Så kom litt steinete sti, og gut er veldig glad i sti med stein, og småspringer fra stein til stein. Veldig fin balansetrening!














Med et vips, noen hopp, lange armer med gut i midten, så er man nede.





Du kan ta en lengre tur med start her, Flåna og Garnestua har du sti til. Der er mange stier opp til Hasundhornet også, mor har blitt fortalt og vist minst 4 av MrS. Slik er det til Flåna og Garnestua, du har noen alternativ stier opp, dette en av dei, og opp der gjengen her startet.





Så var det å vandre langs grusveien tilbake til mors bil. Som sagt mange ganger før, gut er absolutt ikkje glad i grusveier, eller veier generelt sett, og "vart sliten" etter veldig kort tid. Først opp på MrS sine skuldre, så opp på mor sine. Er berre 1,15km til neste parkeringplass.








Høstpelsen komt på tru? Denne Åmen Aldri Mett som gut kaller dei, er skikkelig loden, og mor plukker den opp så får krype på mor og gut får studere. MrS googlet og fann ut at det er larven til en Rustvingespinner. Litt kjekt å sjå bilde av korleis den blir til slutt.










Møtte på syklist også på veien, og gut visste at hans sykkel lå bak i mors bil, og lurte på om han også kunne få sykle? Det kunne han, men da måtte en bli med han og jogge ved siden av, og en kjøe bil. Mor meinte at da kunne MrS ta bilen, og mor jogge. Nå nei du, det var han ikkje så enig i, mor skulle kjøre bilen, MrS skulle bli med han. Dermed så var den saken bestemt, og dei stakk. Mor plukket dei opp litt lengre nede i veien.
Vart en veldig fin rundtur dette på ca 5,5km grovt stiplet opp på kartet, og en veldig fornøgd gjeng som vendte nasen tilbake for middag. Mor er kjempe fornøgd med å ENDELIG få vært oppå det Hasundhornet, og gut glad for finne skatten og hoppet rundt. Trur det ikkje er siste gang er oppå her ;-)