søndag 30. oktober 2016

Lat fisketur på Kvitneset og Brandal


Når man har vært på lang tur med overnatting ifra fredag til lørdag, da er det godt å ta en dag med sløving, og berre ta en lat fisketur. MrS har vært med frøkna si å fiska på Kvitneset på berga der, og fekk en del fisk. Mor lovte gut at han og skulle få fiske der. Søndag var perfekt til det, pluss middag på bål. Men litt tang gjor at etter bål middagen, så forflytta gjengen seg til kaia ved Spøkelsefabrikken på Brandal. Og det vart fisking ja :-D


For å komme til Kvitneset, så kjøre du til Hareid, så ut til Brandal. Kjøe veien heilt til endes på en grusvei, og kjem til parkeringsplassen her. Et stoppskilt er rett ved parkeringen. Gut husker litt ifra da var her sist, og er på vei allerede til en bunker. Kvitneset er egentlig et festningsanlegg ifra 2. verdenskrig, og plassen er full i bunkere, løpeganger, ruiner og huler i bergene. Verdt en tur berre for bunkerene, det gjor gjengen sist var her. Sjekk det ut her om du er litt nysgjerrig ;-) Festningsanlegget Kvitneset En tur dit er absolutt å anbefale på mange måter.





Spennende å utforske bunkerene og alt som er att for en liten, og like kjekt kvar gong. No har mor tatt han med på mange forskjellige sånne anlegg rundt om, og han syns det er gøy og vil gjerne finne fleire sånne plasser.














Utsikta ifra Kvitneset er rett bort til Ålesund med Sukkertoppen i front. Ser Sulafjellet stikke fram til høgre.







Med fiskeutstyret sitt i eine handa, veden i andre,  rusler MrS mot berga. Mor har sekken med mat, drikke og annet kjekt, og fiskestenger. Gut, han svirrer rundt og sjekker ut ruinene.





Forsvinner inn her, og er sikker på at dette har vært en stall. Nå ja, har vært en stall i dette anlegget her, men trur ikkje at det er den. Om du finner stallen her, så skal det faktisk være 2 drikkekar med navnene til hestene påskrevet. Dette her er faktisk vaktarresten, langt ifra noe stall.






Han springer ut av bygget, og rett til ruinene rett ved. Roper "Sjekk her da mamma!" og er borte igjen. Dette er brakke for mannskap, rettere sagt var. Alt annet er vekk, kun murene som står att og minner folk på kva som en gang var.












Mor såg for seg at han no kom til å forsvinne til fleire bunkere, men vart med likevel. Han sa han husker da han var her sist, og vil tilbake en annen gang også.









Men han forsvant likevel til den store hula i berget, og nektet å komme uten at mor kom. Det er her som er laget til en bålplass, og planen var å tenne bål og lage middag her etter litt fisking. Berget bortgjennom her har 9 huler på rekke og rad! Veldig spesielt å sjå på ifra avstand også. Du må berre sjekke det ut om du er her, virkelig!







Her er andre som fisker også, borte på berga mot parkeringa står der 2 stykker. Lurer på om dei får fisk?








Etter litt stillingskrig om kven som skal komme først, så kom gut til slutt. Oppe på berga står det også rester etter tyskerene, og gut lurer på kva dette her er. Ser ut som har vært en kabel av et slag her, stor kontakt i alle fall.














Men etter litt så er det full fart ned berga, hopp og sprett, for han har veldig lyst til å få fisk!









MrS er allerede godt i gang med fiskingen han, men no vil både mor og gut også prøve seg.














Berre å leite fram mini fiskeskrinet og lage til. Dette fiskeskrinet har trakket noen mil oppi både fjellheimen på tur og annet. Har akkurat det du trenger for enkel fisking, bortsett ifra en dupp. Sånn er det når man må pakke minimalt på tur.











Han var rask til å kaste ut, og satte seg like fort fast. Litt høgere sjø no enn da MrS var her sist, og dermed en del tang som sluken skal gjennom. Mor forsøkte også, setter seg veldig fort fast.






Satte seg litt fast alle 3 faktisk, så vart meir kikking på havet. Hadde vel vært bedre å fiske her med meir fjøre, for da kaster man over dette tangbeltet?








Kontrast virkelig til det urolige havet er dei store dammene som ligg rett innpå berga. Store er dei også, og gut syns at her hadde det vært kjekt med en radiostyrt båt :-)








Sjøl og havet er ganske så stille denne dagen, så slår dei store havbølgene bra innover.








PÅ trygg avstand står mor og gut og kikker på dei store som kjem inn, ca kvar 8.  bølge er stor. Bølga slår inn, og gut hyler i fryd!










4 åringer har som regel ikkje verdens største tålmodighet, men han venta tålmodig på at neste store bølge skulle komme inn, ikkje berre en gang, men sikkert 10 ganger! Og like frydefull kvar gong.











Sånn en fryd det er å berre stå der og sjå skummet fosse opp, og vente på neste. Var nesten umulig å få han bort derifra, kunne sikkert stått der en halv time uten problem.









Men fekk han no til å gå til slutt, men da var det meir gøy å fiske i dei stille dammene, for der satte han seg ikkje fast i tangene i det minste.













Prøver likevel på berget igjen, men litt lengre vekk. Forsvant en sluk, så det var berre å gi seg.









Rett til bålplassen, og mor fyrer opp. No har mor brukt en del ved, men omtrent alt blir brukt ute og fyre for kråka, enn inne i ovnen :-P Har blitt en del bål jamt over, og lurer egentlig på kor mange bål det har blitt berre dette året.












Mor har kjøpt en pakke hamburgere, pakke med hamburgerbrød, og en ferdigpose med salat. Enkelt, men innmari godt, og greitt å variere med enn den grillpølsa som stadig blir på bålet.













Mmmmm! Snaddermat når du er ute på tur. Treng ikkje være så avansert for at maten er god ute.













I alle fall så er gut veldig fornøgd, og sulten. Hamburgeren går ned den, og faktisk sitt litt still mens spiser.












MrS tar over et øyeblikk med påfyll av hamburgere. Gode hamburgere forsvinn fort :-P  Han opplevde at smøret tok fyr, og heile pannen flamma opp, sånt som skjer. Mor er brannslukker, og gut jubler! Han har opplevd det der mange ganger og syns det er kult.










Så når mor tar over panna, og MrS skal sjekke om det flør eller blir flo, så spør gut om mor kan gjere "sånn flammer" en gang til. Klar gut? Og han nikker spent. Hamburger med en fransk touch, flambert! :-D














Etter han stakk etter MrS, så var det klatretid. Er vel som barn flest, elsker å klatre, aller helst så høgt som mulig.








Men det er ikkje akkurat stille her ute. Båter passere stadig, hutigruta, fiskebåter, og fly kjem over på vei og ifra Vigra. Og noe som summer, droner! Gut kikker på ei drone som står heilt stille oppi lufta. Og der er to! Og så passere det to sjøfly også. Trafikk det var denne dagen da. Men kjekt for en gut å følge med på.








Lat søndag, og da er det berre å få seg en varm kakao og sjokolade også? Jo, det er lov :-)













Siden fiskeforholdene på Kvitneset ikkje var av beste sort denne dagen, så stakk gjengen nærmere Brandal og den nedlagte fabrikken for å fiske der. Og det tok ikkje lange stunden før MrS får en fisk!






Dermed fekk gut trua og skulle fiske han også.










Mor fisker også, og nyter utsikten inn mot fjellene.









Og den som fekk fisk vart mor! :-P Gut syns at den fisken var kjempestor! Sånn ville han også ha, og rett tilbake til fiskestanga. Mor måtte forklare at kast ut, tell til 5, før han lukker snella, slik at sluken rekk å synke litt.












Det hjalp, for plutselig så roper gut "Fiiiiisk!!" Og han sitter ikkje berre fast, det er faktisk fisk!









En meget fornøgd fisker fekk endelig fisk han også :-D Gleden var så stor at han nesten klemte fisken, men lot akkurat være. Mor og MrS har stått og håpt begge to på at han snart skulle få fisk han også. Mor er 100 ganger mer fornøgd når gut får en fisk, enn ho. Gleden har uttrykker er verdt så enormt, og det gjer mor også glad <3










Etter litt kom fisk nummer 2 også, og da var han så glad og fornøgd, at han faktisk svevde der han stod og hoppa :-) Dermed så var han fornøgd også, 2 fisker var nok til han denne runden, og sprang heller rundt med katten som var å sneik etter mat. Om han ville heim att? På ingen måte! Men det må han nok dessverre, snart er det mørkt ute, og tar litt tid å dra heim.
Var berre for mor å gjere opp fiskene, få dei i pose, og rekke ferge heim att. Men samtidig så har det vært utrulig godt med en skikkelig sløv søndag ute og fiska, mat på bål og berre tatt det med ro. Og denne fiskeplassen her har mor lovt gut å dra tilbake til en annen dag også, for det e jo alltid kjekt å få fisk, når man først er på fisketur :-)

fredag 28. oktober 2016

Natt på sjarmerende Steinbu ved Skinnalidsvatnet 498moh, Hareidlandet


For ikkje så veldig lenge siden var mor og MrS på en liten rundtur på Hareidlandet. Mest fordi mor aldri hadde gått noe særlig der, og la opp ei rute for å få med flest mulig fjelltopper og vatn. Da var et ønske å stikke innom Skinnalidsvatnet, for der skulle det stå ei lita hytte bygd i stein. MrS har visst om den, men aldri vært bort for å sjå. Og er det noe mor virkelig liker, så er det små søte hytter bygd i stein :-) Og den var absolutt virkelig nydelig søt, med masse sjarme. Dermed så kom neste steg, drømmen om å ligge der ei natt, med gut og fiske. Mange helger stoppet været, men til slutt kom helga der alt klaffet, og 2 store ryggsekker vart pakket, ved i pose, fiskestenger, og trasket i vei til hemmelige Steinbu som mor fortalte gut om. Og for ei magisk natt med stjernehimmel og måneskinn, 2 fjelltopper etter frokost, og en fin gåtur til og fra hytta forbi flotte vatn og rundt fjell. Nok en gang imponerte gut, med både å gå, men også med å klatre rett opp fjellet for å sjå sola på toppen :-D





Du starter med å kjøre nesten heilt til siste huset på vakre Flø, der er et skilt nede ved veien som står Roppehornet, Veten og Sneldeida. Er bom lengre oppe på 50kr, men obs, veien er vinterstengt fra 1 oktober til 30 april. Men pga så fint vær for tiden, så var veien åpen litt lenger.






Nok en gang kjører mor opp til Brørevatnet, har blitt noen turer hit opp siste månedene. Sola er på vei ned bak Roppehornet 424moh, og det ser ut til å bli en flott solnedgang.










Det varme lyset får Sneldelida 633moh til å gløde, og du skal over det laveste punktet nedenfor fjellet.








Gut er allerede i gang, han skal finne den hemmelige hytta, og har allerede sett skiltet som det står Sneldelida på, der skal du opp.









En veldig grov traktorvei i starten, bein og fin og er strake veien mot fjellet.









Etter hoppa over grøfta, så et tynt belte av skog, meget tynt skogsbelte også, og vel snart det eneste du skal gå gjennom av skog på denne turen.













Stien er markert med pinner i mangel på trær å merke og steiner. Her har noen tatt seg tid og krefter til å  bære pinner, virkelig. Men er den mest vanlige merkinga langs stiene i dette området her, siden det meste er myr og hei.












Er en virkelig flott kveld dette, og det er berre å nyte finværet så lenge man kan.










Denne gjengen her nyter det i alle fall, det er sikkert! :-D Håper berre kjem fram før det er alt for mørkt.











Må stoppe litt opp over restene av en fugl som har vært et måltid for noen. Gut lurer på kva som har skjedd med den, og det er mange teorier på kva som har skjedd, og kven som har tatt den. Er berre naturens gang, og viktig å prate om den.





Terrenget her er veldig lett å gå i, slakt og fint, ingen høg vegetasjon på noen måte, og utrulig oversiktlig. Av og til er avstanden vanskelig å bedømme berre når du ikkje har noe holdepunkt i horisonten på kor langt det er bort.







Går fort oppover, og ser ned til bilen ved veien. Ser Brørevatnet 333moh og fjellrekka Brørene 620moh bak. Der har ikkje mor vært enda i dette området, mange plasser man skulle ha vært, og er et par lette topper her som mangler.







Sola takker nesten for seg de borte, myser mot sola og husker tilbake da mor lå i telt oppå Roppehonet. En dag så ønsker mor å ligge oppå toppen igjen, men med solnedgang.





Gut spør kor langt det er å gå, og får som svar at snart på kanten, skal så nedover, før skal rundt et vatn, og opp rundt et fjell. Da dukker hytta opp. Ikkje lett å vite for en liten kor langt det er å gå når han aldri har vært der før. Ærlig så har mor ikkje gått siste biten av stien før, ikkje MrS heller, for da dei var på hytta første gang, så gikk dei rett over fjellet.




Ser opp på Sneldelida, skal rundt den, ikkje oppå toppen. Mangler den toppen der også :-P Lista blir lengre og lengre....






Ruta videre er en pinne som går ned til venstre etter den muren der. Går en til høgre også, den stien går til Rypedalsvatnet om du vil dit. Går også an å følge den stien, og så ta av rundt vatnet på høgresiden og finne stien videre. Gjengen tar av litt til venstre, rett ned siden, og sikter på gå rundt Svartevatnet 383moh her der det går en sti. Fjellet du skal rundt har ikkje noe navn som mor kan finne noen plass, men hytta ligg rett bak der ved Skinnalidsvatnet. Får lyst til å kalle det Skinnalida, men om noen der ute veit navnet på den, vær så snill å gi mor et pip :-)







Gutta går rett ned, og det går veldig fint. Her er en sti, men akkurat da så var gjengen ikkje klar over den. Møter på den nede ved Svartevatnet.







Snakk om blikkstille vatn :-D Ikkje en krusning på vatnet engang, men heller ikkje en eineste fisk som vaka. Sist gikk forbi vatnet her, så kokte det i fisk som vakte, no, ingen. Her er for masse fisk, men liten.







Om enn ikkje fisk som vaker, så får no bjørkene speilet seg litt i vatnet. Nyter sikkert over å få ny "hårfarge", men gråter sikkert en skvett over håravfallet også :-P








Begynner å bli litt mørkt no, så beklager uklare bilder. Gjengen hoppet over i elveosen, men stien går egentlig lengre ned, så over en smalere plass. Går bra begge deler.














Ut mot havet og det mørkes fort no så seint på høsten. Klokka 19 er det heilt mørkt ute, og det er det berre 30min til. Som å slå av en bryter, poff så er det mørkt.








Når du ser opp fjellsiden, så ser du akkurat denne steinen her stikke opp, markering av stien. Og så hører gjengen noen som er aktive borte i fjellsiden, hjorten! Han står og brøler i bjørkeskogen.












Var litt lengre enn håpte på rundt fjellet, så pause når det begynner å bli såpass mørkt er litt dumt. Så en kjapp 5 minutter på skuldrene. Vatnet der nede er Ytrefløvatnet 242moh, og der har mor vært. Om du vil dit, så er det et innlegg her med turbeskrivelse her: Ytrefløvatnet





Mor lurer på kor stien er, og sti-finneren blir satt i gang ;-) Han tar oppgaven med stort pågangsmot, og forteller om hull i stein og andre farer. Men samtidig så lytter han etter den hjorten, litt skummelt, litt spennende. Mor forklarer han at hjorten roper etter en kjæreste. "Kjæreste?" lurer gut, "Æsj, kjæreste er ekkelt, for dei nusser!"









Finner stien tross veldig mørkt, og føles litt steinete her og der siden det er mørkt. Men stien er der, og går veldig greitt, også over en liten bit med ur.













Var på tide å finne fram lykter, og gut får lyslenken med baller. Han liker det bedre enn hodelykt, og han lurer nok en gang på når man er framme. Lover at snart er han framme, heilt sant. Siste biten av stien er i veldig fint terreng å gå.









Og plutselig så var hytta der! :-D Søte lille Steinbu <3 Gut syns den er like søt som mor syns, og gleder seg til å ligge der og sove ei natt. Han liker veldig godt hytter, syns dei er koselige å være i. Og han syns at jo mindre jo bedre.










Døra er berre 45cm bred, sånn cirka, så mor får ikkje inn storsekken uten å ta av soveposen som henger utenpå, og underlaget. Så skivse den inn, sånn! Puh!











Tar 10 sekunder før han er i gang med leiken. Kikker seg rundt, fann seg en plass, og han har flytta inn :-)












Tenne på oljelampa, og du får en sånn gammeldags koselig følelse med det samme.











Ut en tur og kikke før mor lager litt solid kveldsmat. MrS fyrer opp mens gut kikker inn der han skal sove. Hytta er ikkje stor, ca 5kvm? Sånn omtrent. Bygd opp i stein for hånd, og bygd mellom en stor stein til venstre, og inntil bakken til høgre.







Egg og pølser var egentlig meint for frokost, men trur etter en tur på snart 3,7km så er det godt med noe solid mat også. MrS har fått fyr i ovnen, men det tar tid for at den skal bli varm nok til å stekes på, så fram med brenneren til mor.













Gut koser seg virkelig, har lyslenken spredt på steinveggen, og pokemonfigurer og kjøretøy plasseres i sprekker og småhyller. "Mamma, sjå da, og ta et bilde." Det små synges, lager kjørelyder, og alt som hører til med leik. Mor og MrS sitter der berre og småhumrer og hører på en som virkelig har det kjekt.










Lukten av stekt egg og pølse brer seg i den lille hytta, og mor kjenner at magen er litt tom. Gut først, før lager ladning nummer 2, no til MrS.










Gut står oppå benken, som også skal bli mors soveplass denne natten. Steinmuren er perfekt som leikeplass, og han nesten glemmer alt annet. Det er stappet mose i mellom steinene som isolasjon. For et arbeid det må ha vært! Sanke inn så masse mose, og stå der og stappe inn mellom alle sprekkene. Kjenner at muren er kald, tross har blitt varmt inne i hytta no. Kulde sitter godt i stein.






Var ikkje heilt enkelt å få avbrutt den leiken, men det lyser "trøtt gut" av heile han. Så når endelig får han ut på kveldsstell og opp i soveposen, så rekker mor knapt å synge meir enn So ro lillemann, en  Trollmor, og ved første verset av Kvelden lister seg på tå, så hører mor tunge sovelyder oppe i sengen under vinduet. Eineste som bekymrer mor er at akkurat der oppe er det veldig varmt, varmen samler seg der, mens nede på briskene så er det kaldt. Så tør ikkje ta på han særlig med klær, kun ulla.








MrS gikk ut for å fotografere mens mor la gut, og når han sov godt, har ryddet litt, så gikk mor også ut. Kikker inn vinduet til gut for å sjekke. Han har ikkje leet på en finger siden han sovnet, sliten og trøtt og fjelluft tar på.







Mens himmelen held på å klarne opp, er månen på vei opp med sitt klare lys. Skulle tru det var sola som den skinner. Nattens magi er på vei <3 stjernene viser seg på himmelen, og lover en klar himmel om litt. Fotografen i MrS koser seg, og mor hører at han smiler der han stiller inn og flytter på kameraet.






Mor og MrS gikk inn ei lita stund og hadde foto pause. Mor snurret hengekøyen slik at gut ikkje skulle falle ut så lett. Et forsøk i det minste.








Så klarnet himmelen heilt, og måtte ut og sjå på vidunderet ute. Er så inderlig nydelig med den stjernehimmelen! Og tross liten måne, så lyste den opp i det stille Skinnalidsvatnet. Kunne ikkje fått det finere no, annet enn nordlys. Magi, naturens fantastiske magi.










Vakre, sjarmerende Steinbu <3 liten bit bortgjemt paradis under melkeveien. Ser halve veggen er en stor stein, så fint plassert i naturen, bygd inn. Bygd med kjærlighet og omsorg.






Er berre å ta kvelden, rekner med en gut skal våkne tidlig i morgen, og ute får skjønnheten skinne i fred. Og en lettere sta MrS gir seg ikkje med å holde fyr i den ovnen, og blåser kvar gong det held på å slokne. Lite seiers smil når vinner, så hører man det nesten slokner igjen, og han er tilbake. Sånn kriger dei to ei stund, og mor ligger i soveposen sin og berre småler for seg sjøl :-D En erklæring kjem med fast stemme: "Eg nekter å legge meg før den brenner." Joda, han la seg til slutt du.

Natta gikk så som så. Varmt for gut som ville ha drikke 3 ganger i løpet av natta, og mor måtte stå opp. Og et par ganger hang enden av soveposen utenfor. Den isoporbiten mor prøvde å bruke som liten mur, den fekk mor i hodet 2 ganger. Brisken er ikkje bred, men det gikk veldig fint. Lite visste mor og MrS at der henger 2 små plater som kan legges mellom briskene så blir ei flate, så mor satte en sekk under som støtte.



Men morgen kom, og en blid gut måtte opp på do. Så rett tilbake i mor sin sovepose. Da var det berre for mor å fyre opp mens karene lå i soveposene. Ikkje store gulvet mellom briskene ser du, akkurat sånn at du får gått sidelengs når begge underlaga er oppå.






Mor er ute for å hente vatn til frokost. Stille ute, heilt stille. Ikkje en lyd, ikkje et vindpust engang. Det har lagt seg is på vatnet, og mor kjenner at lufta er kaldere å puste inn denne dagen. Friskt og kaldt, og det knaser i tynn is når mor ska hente vatn.





Lille Steinbu, midt i blant alle steinene her. Når du er på avstand så ser du den nesten ikkje. Bygd i ett med naturen, som en del av den. Du må nært innpå, eller sjå refleks i pipa på avstand.








Inne i hytta er gut godt i gang med leiken igjen, stående i mors sovepose. En brannbil er superbil og kjem seg fram over alt på veggen. Mor sender Mamsen en god tanke for sendte opp dei kassene med leiker, noen vart med på tur :-)






Er du opptatt gut, frokost snart? Mor håper på et svar, men får ingen, Han lager kjørelyder, småprater for seg sjøl, eller vil vise kva leikene får til, eller forteller en mini historie. Han har det heilt perfekt akkurat no :-)






Ute lysner det, begynner å bli varmt inne i hytta, og ser ut til å bli en kald, men veldig fin morgen.










Frokostid med kaffe, kakao, Rett i koppen suppe, brødskiver, og havregrynsgrøt med sukker og rosiner. Står ikkje på maten på tur, ei heller kosen og ikkje minst sjokoladen :-P













Absolutt konsentrasjon..... tømmer kokt vatn over havregryna. Sånn ferdigpose er virkelig kjekk å ha med på tur.








Gikk tom for vatn når mor skulle ha sin porsjon havregrynsgrøt, så ut og hente vatn. Er det ikkje flott vel ute? Våkne her er 100 ganger bedre enn heime i senga si, og stå opp til dette her. Sola skinner på Skolma 635moh og gir turlyst. Men mor tviler sterkt på at sola kjem ned til vatnet her, ligg for nært inntil fjellet her.






Endelig frokost på mor også :-) Og en varm kakao gjor virkelig godt. Mor koser seg her på hytta, den er så intim og hjemmekoselig, du ser at det er lagt arbeid i den og omsorg. Perfekt sted å våkne opp og spise frokost.












Ute skinner sola på fjelltoppene der borte, og veit at opp fjellryggen til venstre for mor og hytta, at det er sol på toppen. Mor og MrS gikk rett opp den sist, og mor kjenner føttene har lyst til å små springe opp att dit og sjå sola og utsikta.






Vakre søte Steinbu, perfekt til ved Skinnalidsvatnet her. Lite paradis denne dagen her. Sender en varm tanke til eigeren som har bygd denne her, og lar den står åpen, tusen takk for at du deler denne perlen <3







Gut leiker seg ute, finner huler, og klatrer rundt. Mor lager til fiskestangen, han ville fiske. MrS blir med han ute, mens mor rydder opp inne, pakker sammen litt også.












Vel, å fiske på et vatn som held på å fryse att? Det vart heller med gut sin form for isfiske :-P :-D












Når ikkje vart meir isfiske ute, så vart det visstnok en del spising av is vart mor fortalt, og fekk sett bilder med MrS. Ser ut som det er en som absolutt koser seg over å finne isflak!










Oi! Det vart litt spising også? Hmm... sånn er det når mor ikkje er ute og passer på :-P  Men det hadde mor reknet med kom til å skje, is spising på fjellet midt i oktober.













Rimelig fornøgd gut har det toppers mens mor er inne og rydder opp og pakker. Ja ja, skal ikkje så masse til for å glede en liten på tur :-) Mor husker jo sjøl som barn, gikk og plukket istapper i fra bergene, spiste en utrulig masse is, og har no overlevd uten å blitt sjuk av det. Nyt det lille venn, alt som mor ikkje ser er dobbelt så gøy!










Uvitende inne rydder mor opp. Her ser du kroken med ovnen. Henger en panne og en stekepanne, oljelampe, litt bestikk og til å vaske opp. Ligg att litt etter folk som har vært her også i form av nudelpakke, kaffe osv.




Oppunder taket er der 2 vindu, og ved vinduet til venstre der, der henger det 2 plater som du kan legge mellom benkene, så det blir en stor plass. Akkurat det visste ikkje mor og MrS, men vart fortalt av eier.







Enden av hytta under vinduet er der en sengeplass, der gut lå. Praktisk hylle under senga der mor la alt av mat, kjørel osv.Gjennomtenkt denne her, og plassen er virkelig utnytta!






Mor stikker ut ho også, skal fiske litt tenkte ho. Tviler sterkt på få fisk, kaldt og alt for stille, men fekk en fin en sist. Gut klatrer og leiker seg, og har det veldig fint her.







En motorsykkel og en pokemonfigur er nok å leike seg med her, og ingen spørsmål på nettbrett eller noe. Var spørsmål på tv da ankom kvelden før, men da var alt glemt så fort kom inn. Lille hytta, perfekt for ei natt vekke ifra alt.





Sola kjem lengre og lengre ned, men ikkje ned til plassen her. Blikkstille vatn mens mor og gut hopper ifra steiner, leiker karate, og berre tar en rolig morgen.







Glemte å ta bilde av fjellesiden rett opp her, Er ganske så bratt opp, men mor og MrS gikk den rett opp sist. Mor har litt lyst til å gå den rett opp en gang til å sjå sola.








Prøver fiskelykken, men er berre å glemme. Ingen napp, og når mor sveiver inn, så ser mor det henger is sørpe på senen, hekter på små isflak også, så berre gir opp. Eier sa sjøl at det er litt vanskelig å få fisk her, så at mor fekk en sist, det er bra berre det. Men fisk er her!












Gut leiker med isen enda, og mor frykter noen ganske så kalde fingre snart. Finne på noe annet snart? Kanskje han vil bli med opp på toppen og sjå sola og utsikten? Skader ikkje å spørre han ;-)












Mor spør om han trur han klarer å klatre opp fjellsiden, ksal ikkje gå rett opp, men skråe litt? Klarer han det? Han kikker opp, og mor forteller at ho og Mrs gikk opp der sist, og oppå der skinner sola, og en varde han kan klatre oppå og sjå utover til havet. Klatremusa som han er, og elsker å klatre, han tok utfordringa på strake føtter, og ropte til MrS at han og mor skulle på tur. Dermed så tok han føttene fatt med bestemte skritt.











Og oppover gikk det, og snart blir Steinbu vanskelig å sjå ned i ura der.









MrS kom også, men gikk litt bortenfor, litt fotojakt på han. Men bratt er det her, og i skyggeland. Men nå er det jakt på den sola som skinner men ikkje kjem ned til vatnet.








Har no ingen hast, og klatre på store steinene er absolutt innenfor. Tur er tur, og er på tur for å kose seg og ha det gøy.












Studere dei små tingene er også viktig, som den rosa mosen som dukker opp et par plasser.












Prøver å få han til å gå meir skrå, ikkje så rett opp, men varer i 2 minutter så snur han strake veien opp.










Å sitte på en stein og sjå utover er absolutt nydelig denne dagen her. Han prøver å kikke etter hytta, og syns at det går fort oppover. Og så langt ut det er havet også! Ser ikkje noe der ute, berre hav.








Ny trend denne turen, Stein-saks-papir. Men kjekt har dei det, virkelig, så mor blander seg ikkje inn.













Der er en liten småviltjeger også i MrS som stadig kikker etter den haren. Og der det er harelort, der er det hare også.










Etter litt så er han neste oppe! Ikkje der mor siktet han inn, nei du, han var neste rett opp fjellsiden, klatret på alle 4 opp også. Jo brattere, jo bedre. Mor er imponert over han, igjen.  Trur dette her kan bli en utfordring å passe på så ikkje klatrer seg vekk en gang.





Oppe! :-) Og det er flatt oppå her. Han kikker til andre enden av fjellryggen, ser en varde der borte. Det er Signalhornet 627moh forklarer mor, har en gigantisk rund varde, veldig spesiell. Men dit skal ikkje han, han skal berre noen få meter andre veien, til en topp uten navn på, ca 620moh.






Du ser ikkje varden enda gut, men den er der. Paddeflatt oppå her, heilt utrulig egentlig, men kjempefint å gå her.








Kva no da? Visstnok en ny runde med Stein-saks-papir. Ender med mor også blir med på et par runder.








Varden!! Og han småspringer bort, han skal først!






Mor og gut kikker oppå varden, der ligger et bein der. En rest etter en hare tru? Gut lurer på om det er ørna som har spist en hare, sikkert vært veldig sulten, og er glad Snurre Sprett er att heime. Tenk om ørna hadde tatt kaninen hans også, da hadde han sparket og kriget med ørna, og han gjer seg morsk :-)






Mor setter han oppå, og det første han utbryter er: "Sjå mamma, eg kan sjå heile Norge herifra!"









Ville ikkje ned att, men datt vekk i egne tanker oppå der, og satt heilt stille, berre nøt utsikten og kikket. Skulle gjerne visst korleis en på 4 år ser på verden og tolker den.





Det gut ser er denne veien her, er litt av Ytrefløvatnet 242moh der nede, med toppen Kjerringa 428moh rett overfor. Til høgre toppen Smørkinna 536moh. Bak ser han øya Runde der ute.


Mors fjellprins <3 en som faktisk nyter det å speide utover sitt kongerike.




Mens han sitter der og koser seg med sitt kongerike, så kikker mor ned til Skinnalidsvatnet 498moh, og prøver å sjå Steinbu. Ser den ikkje, tross veit kor hytta står i enden av vatnet der i steinura.





Går nedpå en stein, utpå en kant for å kunne sjå meir av Ytrefløvatnet. En av MrS sine favorittplasser syns mor å huske. Har vært der, og kan berre bekrefte at det er flott der, virkelig.







Mor og gut prater om kva han ser, om fjellene, havet der ute, og om den store runde varden på fjellet i andre enden av fjellrekka.








Og den er der borte! Gut vil dit, men mor sier at skal tross alt gå heile veien heim att snart også. Men nei, han ville dit bort.









Dermed så var det ned ifra varden, så var det å følge stien mot Signalhornet.











Det er under 800 meter å gå til varden på Sinalhornet, og mor tar det som en bonustur.








Litt kos, med utsikt bakover til varden kom ifra, og MrS som er på vei han også etter en fotorunde.










Kjem inn på stien opp mot toppen, og ser no så vidt toppen av varden som stikker opp.









3 minutter oppå skuldrene berre for kos, men mor veit at så fort han ser varden, så vil han ned ;-)









Kva var det mor sa? :-D Her skulle han ned og veldig fort bort til varden! Kva sliten så plutselig? Glemt var det på et blunk, og mor forstod at det berre var for litt kos. Trur han savner litt årene der han satt på mors rygg i bæremeisa, for grovt regnet så vart det vel 300 turer på han berre i bæremeisen.


Flotte varden på Signalhornet, med ei virkelig herlig utsikt også. Sulafjellet rett bak varden, med Ålesund til venstre, og Sulafjorden til høgre og rett inn i Storfjorden. Utsikta i seg sjøl er god nok grunn til å ta denne ekstraturen bort.





Etter å ha rast litt rundt på toppen, så begynner gut å leite etter ting som folk har stappet inni varden av søppel. Mor sine lommer vart fylt av en bøff, matpakkepapir, og et plastnett. Mor fekk pent nok ta det med seg, og mor skjønner at gut har sett litt for godt på mor når ho plukker søppel etter andre. Pluss han har lært at når han har søppel, så skal han gi mor det, ikkje kaste det ifra seg. Sukk... litt for godt oppdratt akkurat der.










Tenk, der borte, så ser mor nesten heim. Er berre strake veien over fjorden, og er i Hundeidvik, så 1 mil til heimen. Men er i virkeligheten 2 ferger og litt over 3 mil sånn ca. Sånn er det å bo inni fjorder og på øyer, himmelreise for det du ser rett bort på.






Til venstre så ser mor ned til Grøthornsvatnet 500moh og Grøthornet 570moh. Sulafjellet til høgre, bak Grøthornet. Ålesund ser du til venstre for Sulafjellet igjen, med lille Sukkertoppen i front.






Ferden går så tilbake mot toppen der kom opp, en gut trasker avgårde i fint terreng. Rettere sagt......








...........han ruller avsted! Han er ikkje vant med så flatt og mykt terreng, og ruller og ruller. Mor advarer han mot at der er noen steiner her og der, men påstår han veit dei er der. Slik holdt han på lenge, heilt til han traff en stein med hodet, da vart det stopp og i fanget til mor.












Går ikkje heilt til toppen igjen, men skråner litt før ned fjellsiden igjen. Ser folket som er oppe på Skolma kikker bort, for er vel ikkje kvar dag noen går ned her, er j ikkje sti.






Men kva er det her da? Noe skinn og blod ligger på bakken. Gut studerer inderlig, for kva slags dyr er det der, og kven har tatt det? Mor og MrS lurer på om det er en hare, og kanskje restene av det beinet som lå på toppen av varden rett ved her? Er ikkje noe ull ifra en sau siden er såpass blod på og ser antydninger til kjøttrester på. Dermed så vart det et samtaletema et stykke.








Er litt bratt å gå ned, og en gut syns det er heilt ok å holde mor eller MrS i handa på vei ned. Dessuten så får han hoppe litt også om han held ei hand, og det er veldig gøy når man skal fort nedover. Litt vanskelig å få vist hellinga her.







Og kva trur du er det første gut gjer når han kjem ned til vatnet igjen? Jo, finner seg is! Det virker faktisk som det har frosset meir på siden stod opp også, tjukkere is, og meir. Er vel ikkje lenge til vatnet her frys til om ikkje været snur.













Har vært på tur, og da treng man påfyll av energi. Hjelp da ikkje med den 1/4 sjokoladeplata ho hadde med på toppen her, eller Maoam tiil gut. Her må det skikkelig mat til. Og en smilende brødskive skulle vel være greitt å få ned :-)











Fram med brenneren igjen, og deler en pose med Real turmat som lett lunsj.








Etter maten en liten runde rundt hytta, og mor studerer litt den oppbygde muren der. Om den kun er bygd for le, eller har den vært der lenge tru? Kanskje mor er heldig og møte eieren en dag og får spørre om historia til hytta, for det hadde vært kjekt å visst meir om. Alt mor veit er at eieren begynte på den da han var 15-16år og hadde da provisorisk tak, og at taket som er no vart bygd nede, og båret opp hit ved hjelp av mange. Det har absolutt ikkje vært noe lett å få til, det er mor sikker på.



Han er altså :-) Tittei! Han kikker inn vinduet over døra, studerer hjortehorna som henger overfor døra.
Men snart er sekkene ferdigpakket og klart for avreise. Har brukt mange timer her oppe denne dagen, og opp på tur på fjellryggen her. No er det å stikke heim.







Gut tar en liten farvel til hytta, det virker som om han har kost seg masse her, og vil tilbake en gang.














Fornøgde over ei natt på Steinbu så er gjengen glade der dei vandrer. Blir noen kilometer på tur denne dagen her også.












Var ikkje så lett å holde stien i bekmørkret kvelden før, men no som det er dagslys så var det ingen sak.





Mors eventyrer... Han står og kikker ned til den lille hytta han ser der nede, lita og rød, og syns at dit skulle alle ha vært en tur. Det lille venn, det får bli en annen gang, tar litt tid å gå heilt dit til Ytrefløvatnet, men den hytta er ikkje åpen. Gut er veldig glad i små koselige hytter, og vil til alle han ser. Men ser kan han liker med dei, så akkurat der er han lik mor. Heller ei koselig gammel hytte, enn ei stor moderne.

Litt kjekkere å gå her når det er lyst og få sett utover landskapet også, for det er veldig fint her, og mor elsker utsikten til havet. Mor er vant med fjordene, og hadde blitt sprø om ho skulle bodd en plass og ikkje fekk sett verken fjord eller havet.





Litt lettere over ura no, og gut sier at han er stor gutt, fordi han får gå her som er litt bratt ned. Mor forklarer at han har gått såpass masse i fjellet, mor veit at han klarer det, og at han passer på. Han liker å få høre at mor syns han er flink, og det er viktig for sjølfølelsen og viljen til å gå også. For han er flink, tross av og til er på skuldrene, for blir noen kilometer på tur, men går masse, klatrer, og tar ei utfordring på strak arm.









Kjem rundt fjellet, og ser no rett bort til Svartevatnet, skal opp kanten rett bak vatnet, retning den lille fjelltoppen som stikker opp, så rundt til venstre til bilen.













Er såpass seint på året no at der ikkje kjem sol som dekker heile Ytrefløvatnet lengre. men sjå der! roper gut, og peker på den røde fraktebåten der, den er stor!






Gut hører ingen hjort som brøler no, mor sier at ho trur at han er så sliten etter å ha ropt og brølt i mange timer, at han er sliten, og heilt sikkert sår i halsen og sover no.








Denne gongen så er gjengen over på rett plass i elva, ingen balansering på litt glatte steiner i osen. Stien førte til en veldig lett plass.














Lett frossen is på gjørme gir lekelyst, og mor formaner lett om å ikkje slå så hardt at søla skvetter i ansiktet på han no da, sånn som da han var i Erdalen :-P Han lover!









Ser opp mot fjellet som gjengen akkurat gikk rundt, og stod oppå toppen for ikkje så lenge siden på morgentur. Kjem 4 stykker ned der, og lurer på kva vei dei skal ta. Sti der også tru? Går stier på kryss og tvers alle plasser her, både menneskelagd og dyretrakk.








Med vatn og barn så er det ikkje til å unngå at han vil leike litt, og det må han få lov til. Tur skal være kjekt og leik også, ikkje berre å gå, da vil han fort ikkje være med på tur lengre.













Så mor og MrS tar av seg sekkene og ser seg litt rundt dei også. Vatnet er så blikkstille også, og ikkje en fisk som hopper. Har inntrykk av at fisken her er ganske så liten, men er mange. No er det nok for stille til å få noe fisk. Fjellet der er Snelldelida 633moh, og skal rundt det for å finne tilbake til bilen.







En som er bortevekk i en leik, hører han småprater, synger litt, og er veldig opptatt. Sånne stopp som dette er veldig kjekke, ta seg litt innatt, ha litt leik, oppdage, og faktisk lære å leike seg i naturen uten annet enn det man finner sjøl. Utvikle fantasien, enn måtte ha nettbrett og andre kjøpte leiker.











Varte lenge den leiken, og ikkje så lett å få med videre. Kikket ei stund på området akkurat her, har vært leirplass skjønner man fort. Bålplass og trakket flatt, pluss en heil masse med brukte snusdoser. Men veldig fin plass å slå opp telt her da, uten tvil.






Har komt tynn is på vatnet her også, han han har med seg en vandrestav ifra leirplassen som han bruker til å knuse med. Is er jo så gøy!








Frost er no veldig fint også, alt får en ny drakt på en måte, ekstra glitter og stas.














Går greitt opp siden, tross der no er en som begynner å bli litt sliten. Men staven er no en skyter, han er en Skyte-bil og staven en sniper.








Og når endelig kjem seg opp til ruinene og muren, så la han seg på vakt som militær og voktet utover til Svartevatnet.








Hadde en god pause ved steinmurene, og det gikk greitt. Det er seint på ettermiddagen, og sola er faktisk på vei ned igjen. Han kom med at han var sliten no, og før mor rakk å få sukk for seg, så hadde MrS han opp på skuldrene et stykke.









Etter litt så gikk han sjøl, men merket på alle 3 at man begynte å bli litt slitne. Vært en lang dag på tur, og merket at snart var nede ved bilen igjen. Men så fort 3 bakender traff setene, så kom smilene tilbake. Har vært en absolutt fantastisk tur! Nydelig og lettgått landskap, eventyrlige og sjarmerende Steinbu, vært på 2 fjelltopper, og hatt "isfiske" både mor og gut, og MrS har fått fotografert litt og kost seg. Mor står ved bilen og skuer utover til havet, vakre havet der ute.


Turen til hytta ifra Brørevatnet er på ca 3,7km en vei, heilt greitt å gå i lettgåelig terreng, litt ur akkurat rundt fjellet før hytta. Ikkje noe bratt, grei stigning opp til hytta. Turen ifra Steinbu og opp til toppen av fjellet, og bort til Signalhornet, er på ca 2,5km tur/retur, bratt opp, og slakt på toppen. Steinbu er ei fantastisk lita steinhytte, bygd med omsorg og kjærlighet, åpen, så behandle den pent og rydd etter deg. Er så glad for at eieren lar den stå åpen så andre også kan stikke innom og nyte den. Denne gjengen her har virkelig kost seg ei natt der, og vil berre si, tusen takk for oss :-)