lørdag 19. august 2017

Overraskende flotte Lafjellet 1161moh og Blåtinden 1118mog


Gut er hos far noen dager, så mor benytter sjansen til å gå sånne fjellturer gut ikkje kan være med på. Lafjellet 1161moh har mor aldri vært opp på, og det har faktisk en Fjøre til fjells kode. MrJ har vært der før, både til fots og på ski. Så nok en gang rett etter jobb så tok dei sjansen på å pakke sekk og middag, og fekk en utrulig flott tur til Lafjellet. Bonus, en liten klyvetur til Blåtinden (Høgnykjen) 1118moh også. Og kva trur du kom innom for å hilse på på vei opp fjellet? Jo, den der tåka, akkurat som da man skulle gå Ytstevasstinden 1330moh..... men fekk sett masse utsikt likvel mellom tåka, og tåka gjor faktisk turen enda meir magisk. Og Lafjellet, fjellet var ikkje på noen måte slik mor forestilte seg, faktisk en meget positiv overraskelse!




Mor er vant med å sjå på Lafjellet når ho er på vei ned ifra Strandafjellet og heim att. Du ser det som blankskurt fjell, annerledes enn dei andre rundt. Ser faktisk kjedelig ut ifra den vinkelen syns mor. Når du starter å gå, så starter du ifra der parkeringsplassen er for langrenn og hyttefolk på Fjellsetra, 800m etter krysset inn til Fjellsetra. Da ser du rett bort på fjellet. Den runde kulen til venstre er da Lafjellet, spisser rett til høgre er da Blåtind.






Er ikkje noe sti eller merket noe start, du berre går rett over myra og sikter deg inn på ytterst på ryggen av fjellet. Du ser et smalt grønt område dit du sikter. Over en liten elv også, og hunden får drikke og bade litt.














MrJ som har vært der før viser vei. Vei og vei fru Blom, man berre går der det ser best ut for å finne stien som går heilt ytterst på fjellryggen.






Er faktisk en fin ettermiddag, glimt av sol til og med, og ok varmt i lufta. Åsen til venstre er Fitjakollen 734moh, og fjellet til høgre er Kleivdalsfjellet 1154moh. Ser du den store grå flekken der nede? Det er parkeringsplassen du kan starte ifra.





Du går ikkje så langt oppover myra før du får utsikt utover Nysætervatnet ca 330moh. Et fint vatn her inne, et vatn mor kunne tenkt seg å padla på.








Ser du no den grøne flekken akkurat ved starten av ryggen? Det er den du sikter deg inn på. Det er litt krattskog her også, så mor og MrJ kikket og diskuterte kva vei som var enklest å gå rundt buskene.













Det er faktisk berre 2 dager siden mor og MrJ var på Ytstevasshornet 1330moh, og da slukte tåka heile fjellet. No så ser dei heile toppen, fri sikt og mor ergrer seg over akkurat den der. Ytstevasshornet er høgste punktet på fjellet der borte.







Myr og vått her, så glad for mor har pensjonert dei ganske nye Scarpa skoene som ikkje holdt vatn ute, og kjøpte seg Salomonsko som ho alltid har vært fornøgd med. Idag kjem dei her godt med.














Det er faktisk masse blåbær å finne på vei opp, spesielt i krattskogen finner du masse. Smakfulle små blå, og mors favorittbær.







Dei fleste er vel mest vant med å være her på vinteren, randoneski til Langfjella, eller Blåtind. Og der borte er Sætrefjellet 877moh, oppå der er topptrekket til Fjellsetra/ Sunnmørsalpene skiarena. No er det grønt og fint, sauer med bjeller som dominerer, ikkje snø og folk på ski.




Sola ser nesten ut til å forsvinne bak Lafjellet, og du skal faktisk gå heilt ytterst heile veien opp fjellet. Mor tar seg i å lure på kor mange turer ho har ått med MrJ no, begynner å bli noen. Mange store turer, mange små, mange som er skrevet om, og mange ikkje nevnt engang.Trivs veldig godt på tur med han der, og trur det er ganske så gjensidig :-)






Så var det den krattskogen ja. Litt er vel umulig å unngå, uten å ta en utrulig lang omvei. Prøver å sikte seg innpå der det er åpne flekker. Positivt med krattskogen er som sagt blåbær inni her ;-)









Da er man ved foten av sjølve fjellet, og MrJ går berre rett på. Ser ikkje noe sti i starten, den finner du etter kvart litt lengre opp.
















Så dukker litt sti opp, sånn litt her og litt der den forsvinner litt. Må kikke litt, men du har kanten å sikte deg på. Ta det heilt med ro, du både ser kor du skal og målet.












Er jo litt flott med flekkvis sol også, ikkje berre full sol. Solflekkene skaper litt liv og magi i landskapet, og framhever enkelte plasser. Så er det kjekt å få en annen vinkel på ei to vatna her også, og dalen virker flatere enn det ser ut som når du er der nede. Tenk vinteren, da er det skispor rundt om dei vatna her.





Man hører sauebjeller her man går, ikkje så mange dessverre, men her er jo. None kuer skal det også være her, ser kubæsj, men ingen å sjå. Synd når man ser på landskapet her inne, kor fort det gror att når det ikkje beiter særlig dyr lengre. Så korleis ser det ut her om 50år tru? Fullt av krattskog?




Krattskog kjem det nok ikkje akkurat på denne siden her av Lafjellet. Her er det nesten blankskurt fjell og sva, og når du ser fjellet på avstand så ser du at her er det rasfare på vinteren. Det er pga dette store området med sva at mor trudde at dette her kom til å bli en kjedelig tur å gå, men er heilt annerledes ann mor trudde.








Litt berg blir det å gå på, men det er lite i forhold til det mor trudde, og du kan gå omvei via gras også.
















Litt vanskligere å sjå en sti nedenifra, enn når du kjem ovenifra, som du ser, den er her.












Får fort meir utsikt over kanten mot Sunndalen også, og mor ser stien som går dit. Sætrefjellet 877moh til høgre, og du begynner å få sjå fjellene bak.








Mor får i det minste farge i kinnene der ho går. Er litt lummert ute, og det er oppver her, så litt trim skader ikkje. Dilte etter dei to der krever sin dame :-P En mann med god kondis, en hund med 4 hjulstrekk og full i muskler. Så tar du en stykk småbarnsmor/husmor og henger på. Neida, MrJ er utrulig kjekk å gå med sånn, han venter og pusher heller ikkje på. Blir mange stopp for å kikke, diskutere fjell, stier og området.










Kanten du følger oppover er omtrent som dette på første halvdelen. Du har ikkje noe følelse av at du ytterst på en kant med svimlende utsikt ved føttene.  Er heilt greitt å gå på den måten, og liker du ikkje kanter, så kan du fint trekke litt innover.





Går du da heilt ytterst, så får du utsikt som dette. Spissen der er Blåtind 1118moh (Høgnykjen), og så ser du no toppen av Lafjellet med en sky på. Vent litt, en sky? Neeei! Ikkje sei at tåka er på vei inn vel? Så utgjordt! Gikk Ytstevasshornet 2 dage før, og såg berre foten av fjellet pga tåke, så kjem den no også?



Her er det berre å nyte den utsikten man kan få? Og dette her som er en sånn rå utsikt også. Å gå ytterst gir en super utsikt som gjer heile turen opp.




Oi sann! Mor vart stående litt for lenge å kikke på utsikten, og dei har ikkje merka at mor vart att. Full gass her, ta att karene!









Hunden kikker utenfor kanten han også litt lengre opp, vil no få med seg han også utsikten. Han som skal passe på "flokken" sin, så han vil ha oversikt.







Etter diskutert med MrJ om ca tid att til toppen, så skjønte begge at dei rakk ikkje toppen før tåka kom. Riktig, og der kjem den og tar alt. Føltes litt ergelig akkurat der og da, men skal opp på toppen likevel, og håpe på litt utsikt inni mellom.






Ser du noe hunden? Pust i bakken på alle, og er ingen vits i å skynde seg lengre for å få toppen før tåka.








Med ett så vart der sikt! No ser du kor du skal gå bortover for å komme til toppen. Ser kanskje ut som ei egg, men det er det ikkje. Du går innpå, og det er utrulig fint å gå er, og ikkje høgt ned på den andre siden.







Faktisk så er det delvis graskledt på andre siden, og dette her er omtrent alt du har av vegetasjon her. Veldig masse hesteurt her oppå, overraskende masse, og den lysende grønne fargen frisker opp det grå og svarte av stein.





Tåka er som ei stor levende pølse som snirkler rundt. Heilt greitt at den held seg der nede, men kan fort komme opp ute forvarsel.






Siste biten er det meir ur å gå i, og toppen er visst nok den lille knøttet av en kul der bak til høgre. Var ikkje sånn mor trudde Lafjellet såg ut oppå, så er positivt overrasket. Ikkje minst så er mor overrasket over utsikten du har på vei opp. Trudde det var å gå en litt kjedelig kul, men dette her er alt annet enn forventet.







Det er en slags sti her også. Litt her og der at steinene er lause, litt lettere at du sklir her. Hunden såg snøen, og hadde retning rett på. Nå nei du, Mr holdt den langt unna snøen her.







Hallo! Du tåke der borte, hold deg langt unna! Toppen er jo rett her borte, så syns du denne gangen kan la mor få sett noe av utsikt. Den tåka sniker seg over kanten som et slør. Snart forsvinner Blåtind i tåke.






Når du no snur deg, så ser du kor du har gått. Faktsik veldig flott å sjå til kanten her, og du kan velge sjøl kor masse utsikt du vil ha ved å gå så langt utpå som du sjøl ønsker. Og du ser no at det ikkje er noen egg du går på.








No ser du ura her, litt lita ut til tider, litt laus.















Toppvarden! Mor ser toppvarden der borte! Setter opp farten for å rekke å få med noe utsikt, ser tåka er på vei berre for å terge mor.




Setter opp farta begge to, og håper på det beste. Er det ikkje flott vel her? Og er man heldig så skal man få en riktig flott utsikt også.

Alle fjellene her, på rekke og rad ved siden av. Er berre heilt utrulig flott å kunne gå her. Tåka kjem ubønnhørlig kikkende opp kanten, ligger og lurer....




Akkurat i det MrJ setter ned sekken, så kjem den kastende opp. Neeeeeei!!!










Mor skynder seg fram for å få et glimt i det minste. Skimter havet der ute, og vips så var det kvitt.








Frampå kanten så prøver mor å sjå ned. Ikkje så masse å sjå dessverre, annet enn at det e bratt og ganske så langt ned.

















Ingen bekk eller noe her oppe, så det er veldig praktisk at MrJ har lært hunden til å drikke av rennende flaske ;-)













Det er ganske så kvitt ei stund, men så får man et slør berre, og dermed får man litt utsikt. Der ser mor Nysætervatnet i alle fall.








Retning Urfjellet 1267moh og Hammarsettindane. Hammarsettindane har kanskje dei råeste tindane i Sykkylven, og går du Urfjellet, så ser du rett bort på tindane. Lover det er en utrulig flott opplevelse! Vatna her nede er Grønevatna i Gimsdalen, ca 750moh, så er et stykke ned.






Berre sjå da, no når tåka tok seg en pause! Er det ikkje rått her vel??! Dette er utsikt!




Og så stikker Blåtind så fint opp der bak i tåka.... må bere klyve rett ned ifra toppen her, så bortover kanten, og litt opp til toppen.









Laaaangt ned! MrJ kremter litt til mor, vil ikkje ha ho så langt utpå kanten. Ingen problem, er ikkje flygedyktig, så skal holde seg på fast grunn.













Tenk at al tåka skal forsvinne så fort! Veldig heldige at den dro like fort som den kom, for utsikta he er virkelig verdt å få med seg.









3 fornøgde turgåere på Lafjellet, og tross alt fekk den flotte utsikta som det er her.







Speider utover det flotte området her, fjellene og nyter at tåka forsvant. Han her har stått her fø, fjellene her er område han kjenner, trakket dei i over 30år både til fots og på ski.




På tide med energipåfyll, og fram med den lettvinte og faktis smakfulle middagen. Real turmat er veldig praktisk og lett å ta med, en pakke middag som knapt veg noe, så en termos med 5dl varmt vatn. Vips, så har du middag. Hunden fekk et par skeier han også, treng energi dei 4beinte også. Skal love deg at maten forsvant veldig fort!





Man bestemte seg for å gå til Blåtind, og da måtte man klyve rett ned ifra Lafjellet. Ser kanskje voldsomt ut, men er ikkje så ille som det ser ut til.








Har i det minste fin fin utsikt mens du klyver ned :-)









Du ser no kor du skal gå etterpå, bortover kanten. Dumt med bilde, for du får ikkje skikkelig dimensjonen, for er ikkje smalt å gå på kanten der. Som du ser, Blåtind er der borte, må berre komme seg litt lengre ned.













Ser opp att, og skulle ikkje tru kom ned derifra så lett! Var kun en plass at MrJ måtte hjelpe hunden ned, og mor sine føtter strakk akkurat til på avsatsen, mor er 168cm høg.











No ser du at her er ikkje ille å gå. Såg verre ut ifra toppen, men det er heilt greitt å vandre her. Greitt å ha MrJ på bildet så du ser dimensjonene ;-)







Mor smiler der ho går, så fornøgd med at tåka forsvant, fekk utsikta, og er faktisk på vei til topp nummer to! Og Lafjellet, at det var sånn å gå dit, utsikten og heile pakken, det overrasket mor virkelig. Lafjellet, tøft fjell! :-D













Med Lafjellet på avstand, og mor ser tilbake. Er det ikkje flott vel? Og er du som mor vant med utsikta til fjellet ifra den andre siden, så skulle du ikkje tru det såg slik ut ifra denne siden.




Blåtind 1118moh, rett fram og snart besteget den også. Men sjå utsikten bak da! Sjå alle fjellene der bak, alle turene som ligger der og venter, et hav av muligheter.







Mor måtte ut på kanten for å kikke litt, der var ei kløft der. Langt ned, en masse ur, og er berre å suge til seg utsikta.














Vakre Sunnmøre i blåtoner med en og annen tåkesky som ligger der, det er sånn man blir varm om hjertet av plassen man bor på <3








Bo sånn til at du kan ta deg en kveldstur og få en opplevelse som dette her, da bor man flott til altså. Røffe fjell, bortgjemte vatn, og hører sauer som breker. Vent litt, sau som breker? Lytter.... Jo, bort i ura en plass der borte, så breker et lam mange ganger, og ganske så lenge. Står det fast tru? Ergrer seg over at kikkerten er att heime, den kunne vært kjekk å hatt no.










Mor der ho trivs best, ute i fjellene sine. Mektige fjell som får mor til å smile bredt. Og denne turen smiler mor litt ekstra, den overrasket mor virkelig. Utsikt mor ikkje forventet, et fjell som var annerledes enn ho antok, og at tåka faktisk kunne være så grei å forsvinne.





Ifra Blåtind og tilbake. Har vært en stund på den lille toppen, så no er det å gå tilbake til sekken ved varden. Ser du varden?









I staden for å gå opp og ned tilbake, så skrået man berre nedenfor midtryggen. Fint å gå, men om sparte så masse tid, det er noe annet. Du kan også gå rett ned fjellsiden her, så rundt  foten av Lafjellet, fleire som går den både opp og ned. Gjengen her har sekken på toppen, så må opp att.











Mor er i utrulg godt humør akkurat denne turen her, er så overrasket over fjellet her, utsikta på vei opp, utsikta når faktisk kom opp, bonustoppen Blåtind, og at tåka var så vennlig at lot dei få utsikt. Kan vel ikkje annet enn å smile da vel?





Etter måtte løfte og dra hunden opp den der kanten og kom opp, da kom tåka tilbake for fullt. No er det heilt greitt, for har fått sett. Og ikkje minst måten den kjem inn på no, smygende og i blå toner, no er det magisk å sjå på. Tåke oppvisning på Lafjellet i kveldslys og blåtoner, finale kan det vel betegnes som dette her. Tusen takk Lafjellet <3





En varm kakao og 2 striper Kvikk Lunsj, full tåke ei stund, og begge to berre smiler og koser seg.








Magi....... <3 er berre å nyte.










Tusen takk for oss Lafjellet, du er vakker, uten tvil!








Så er det 3 stykker som er på vei tilbake gjennom tåka som letter opp.









Den krøller seg rundt fjellet og samler seg i buen, fanget som en bomullsdott ned i der.









For ser ut som den er ferdig med å leike, for legger seg nedpå og dekker dalen. Akkurat slik er fint når du er på en fejlltopp, å sjå ned på tåka som dette her.







No ser du rett ned til parkeringsplassen, og retninga du kom opp. Det er lettere å sjå stien ned også enn oppover, og det går som en leik ned att.













Men desto vanskligere å sjå rute gjennom krattskogen ovenifra, enn nedenifra. Men det fine med krattskogen, desto meir blåbær! Så dei to her beiter seg gjennom krattet.









Litt kveldssol klarer å presse seg mellom fjellene her, og det varme lyset er flott å sjå til.








Holetindane og Ytstevasshornet er vakkert i kveldssola, og en dag, en dag skal mor opp att til Ytstevasshornet for å få utsikta.







Myrgraset har begynt å få høstfarger, og kveldslyset stråler over toppen på Lafjellet. Det er virkelig en flott kveld å være på tur i.









Må ikkje tru at denne gjengen her berre spurter på tur, tur skal, nytes, og blåbærene skal nytes. Gikk med en god del tid berre på å plukke og spise for blåbær er jo så innmari godt! :-)





Med dette som utsikt her, tåka på toppen, magien, utsikta, turen opp, mor er  utrulig overrasket over denne turen. Kan berre sei en ting, Lafjellet må du berre oppleve! :-D








Lafjellet er nok litt over 3km en vei, står i boka her ca 2 timer en vei, og det kan vel stemme uten annet enn korte pauser. Fjellet ser berre rundt og blankskurt ut på avstand, slik mor er vant med å sjå det, men å gå stien langs kanten opp var utrulig flott. Utsikta? Overraskende flott! Bonusen Blåtind var prikken over i`en, og tåka gjor faktisk turen enda flottere.