søndag 28. mai 2017

Hundepassere på skogstur uten mål men med meining


Mor og gut passer hunden igjen, og da er det alltid nødvendig med en tur ut så den får springe ifra seg litt. Da er det å finne et skogsområde uten folk og fe. Sist så dro dei til Goskardnakken, og mor tenkte på samme plassen. Lisje hytta var først i tankene, men vart for seint på kvelden, og gut ville ikkje ha noe mål. Så mor sa enkelt, "Denne gangen gut så skal vi berre ut i skogen uten noe bestemt mål, berre gå der du har lyst, sjå det du har lyst til, og gjere det du har lyst til". Det syns gut var en veldig god ide! Dermed bar det ut på skogstur der man fulgte sti man ville, rygger man ville, trakke myr, kaste pinner, rote i gjørme, og en hund som sprang meir etter pinner enn noe annet. Vart en tur med masse latter, null mål og mening, men den beste turen på ei stund <3 og ikkje minst, avslutta i elva på grunn av en gjørmete hund, og en badelysten gut.





Parkerte som vanlig ved demningen ved Koldaveien, og det er en solfylt og herlig ettermiddag.









Gut sjekker kartet som står ved start, og ville til den røde prikken. Mor måtte forklare at den røde prikken, faktisk er der han står :-P















Ut på tur, og allerede begynt å plukke pinner. Altså ikkje pinner til hunden, men til seg sjøl. Trur dette her kan bli en hard konkurranse med hunden om kven som skal ha pinnene, gut eller hunden?











Koldaveien er en flott turvei, lett å gå. Men skal ikkje så mange meter før tar av opp i skogen. Gjelder å komme seg vekk ifra folk.











Kvitveisen koser seg i alle fall i sola, og nyter at det er skikkelig vår. Trur det er en fineste blomsten mor veit av, ikkje fordi den er den vakreste, men fordi det er den som gir mor mest følelser.













"Mamma, sjå kor sterk eg er!!" Og så løfter han greina så høgt han berre kan. I denne alderen er det veldig viktig å vise kor sterk man er, og kva man får til. Og med denne greina så er han sikker på at han vinner konkurransen om den største greina også. Mor legg seg padde flatt og sier at han vinner...











"Kan eg få klatre litt?" spør han, og ber om en dytt i starten.












Mens gut klatrer, så kikker mor på blomstrene som popper opp over alt. Skogsfiolen har sånn en flott blå farge at den skinner opp i skogbunnens halv visne gras. Er så kjekt å sjå alle blomstene som kjem no, farger som lyser opp etter en vinter.














Komt et godt stykke opp i skogen, vekk ifra folk slik at hunden kan få springe litt. Og en lykkelig hund springer rundt og rundt, men likevel alltid innenfor rekkeviddde. Gut begynner med det samme å leite etter pinner til hunden.










No liker gut seg på tur, for det er han som bestemmer kor gå, kva gjere på, og får bestemme sti. Og ikkje minst, er såpass varmt at han slipper jakke!






Goskardalen er en bitte liten mikrodal mellom to rygger, så du er på en måte i en egen verden. Så gut, kor vil du no? Opp bratte mot Lianakken eller? Nei, han ville videre opp dalen.






En av favorittleikene til hunden er å dra pinne med mor. Bra trening på begge to når 55kg hund skal krangle om en pinne med mor på 60kg. Og den som vinner deler premien etterpå, selvfølgelig, for da er det meir drakamp.















Gut prøver seg også inni mellom på drakamp, men han veier ikkje 1/3 av hunden engang, så den kampen er fort over. Men det er som regel latterfullt likevel, og en som er imponert over kor sterk hunden faktisk er.










Lykken er å få springe rundt, leike og herje i godt selskap <3













Kjem fram til det faste klatretreet, og dermed forsvant han opp. Mor og hunden kan kaste meir pinner dei mens han klatrer.












Høgt klatrer han, og blid er han! :-) Er en tur dette uten mål og mening, annet enn å kose seg, og det nytes til det fulle også.












Blir en masse leik, latter, springing, og masse kos. Er så artig når hunden raser rundt i full fart og hopper og spretter. 2 stykk 5 åringer på tur ilag gir masse liv!




Å nei!!! Greitt nok at det er både vått og gjørmete her, men i det hunden skulle springe videre oppover, så fann han seg et skikkelig gjørmehull.... eiger, vær så vennlig å snu deg vekk litt :-P Gjett om han koser seg no! Mor roper på den, og den kikker på mor med et blikk som sier "E veit eg ikkje får lov, men du store kor deilig". Mor og gut bryter ut i latter, og lurer på korleis gjørme-hunden ser ut når han kjem opp. Får bade den i elva på vei heim, det går så fint så.







Denne buksa var heilt nyvasket, det var heilt til hunden ristet seg fri fra gjørme og mor fekk prikker over alt, gut også, til latterutbrudd på begge to :-D














Litt hopp og sprett, og nok et vannhull. Berre bad du, du er allerede skitten. Og med et smil ifra mor, så skjønte hunden at det var fritt fram.







Oppe ved myra mellom ryggene, og hunden venter på mor og gut. Den held seg alltid alltid innen en viss radius, og visst mor roper på den, så venter den, eller kjem tilbake.







Da gut, kor vil du no? Over myra, til venstre, gå langs ryggen, opp til høgre? Han velger å gå over til skogen der, og vil følge ryggen framover.










Hei! En molteblomst! Vakker og enkel blomst, og den gir mor lett smak i munnen av molte ved tanken.














Gut leder an, mens hunden sjekker ut området. Ser korleis snuten jobber med alle luktene i lufta, og tenker på det mor vart forklart om hundens luktesans: vi lukter ting på størrelse med et frimerke, hunden med størrelsen på en fotballbane! Det er ikkje rart at hunden bruker litt tid når går langs en vei, den skal jo lese avisa om alle som har vært forbi der.










Litt godt å være her, for du ser ikkje noe annet enn naturen her oppe. Og over tretoppene ruver Skopphornet 1226moh.








Etter truffet en del hoggorm med kort mellomrom, så er mor meir på vakt når gut går opp på berg. Dessuten så har Mormor og Morfar funnet slangeskinn her, så noen sånne kryp er det i området her også. Mor kikker opp bergkanten før gut får klatre opp.











Litt stolt over å være den som bestemmer idag, og føler nok seg litt stor. Praten går i alle fall heile tiden, og det er aldri tomt for tema. Mors herlige lille venn <3







Stien snirkler seg mellom trær og tuer oppå Turyggen, og mor liker seg utrulig godt her i furuskogen.








Inni mellom få du utsikt til Tuvatnet og fjorden, og gut lurer på om der er svaner no, eller har dei blitt borte?









Med jakka åpen så fungerer den som ei kappe. Han held ut jakka, og vips, så flyg han ned ifra tuer og kanter.














En flygende superhelt stopper av og til opp for å sjå på utsikten også. Han lurer på kor huset hans ligger, og mor peker ut sånn cirka retning. Han syns at han er litt langt unna heim, berre sånn litt, og må gå over noen jell for å komme dit.






Ser ut som til lengre bakover man går, jo smalere blir myra. Det dukker opp ei lita myr til. Så langt bak har ikkje mor vært før, faktisk.







Men det er garantert ikkje siste gangen er her heller. Veldig fint å gå, er for deg sjøl, og kjekk hjorterås å følge. Her er heilt sikkert en del flått, er vel berre tidlig på sesongen enda.








Tja, kva no da gut? Begge to stopper opp, stien er på en måte stopp, og skal man videre må man enten nedover, eller oppover. Gut syns at no snur man. Ja vel, da snur alle 3.








Litt kos, det er det alltids tid til. "Du er vennen min du" sier gut og klemmer hunden. Han syns hunden er så kjekk å ha med på tur som dette, da er den aller beste. Men når er innendørs, så blir den så stor at gut av og til rygger unna. Litt annet når er ute i det fri og har stort spillerom, da er den heilt super å leike med.













Og leike? Den her elsker å leike! Mor har ikkje aning på kor mange ganger ho har kastet pinner, kor mange ganger dei har hatt dra pinnen leiken, eller har sprunget ilag, men han er like glad for kvar gong. Og om den syns at no er det på tide med ny dra pinne leik, da kjem den sjøl med pinnen og tilbyr mor eine enden. Snakk om åpen invitasjon altså. Men om at den er glad? Ingen tvil om!












Av og til så kjem hunden susende så fort at gut nesten falle over ende! Han tar tak i treet når han såg hunden kom, og nesten for over ende i det den raste forbi. Gut lo så han sjøl nesten falt, og ville ha mor til å kaste en pinne til.










Gut ville ha kosebilde av alle 3. Og det er faktisk et kosebilde. Gut er glad og har det veldig kjekt, hunden har akkurat fått tak i pinnen, og mor koser seg over sine to gutter for dagen som har det så morsomt ilag.








Er like greitt snudde, for er seint på ettermiddagen no, er faktisk nesten kveld. Ser på lyset at sola er på vei ned, og mor syns det er så deilig med lysere kvelder.







"Mamma, stå der...." gut ville låne mobilen og ta bilde han også. Han vart fornøgd sjøl, tross litt finger vises nede i hjørnet. Alt skal læres, og så tar han beina fatt og springer avgårde.







Mor måtte faktisk springe for å holde følge med dei to der, for dei hoppa og spratt begge to sånn at dei fekk virkelig fart på seg. To stykker som var veldig enige ei stund, sikkert for å få fart på mor.






Lyset i skogen blir så fantastisk når sola er på vei ned, er berre å nyte lyset som kjem mellom, og gut roper "Sjå kor vakkert!"








Vakkert er vel dette synet her og :-D 2 meget glade, leikende og sprudlende, plaskende i myra. Mor føler seg heldig som har det sånn denne kvelden. 2 skitne, ja vel, det kan fikses på. Eine bades i elva, den andre heime, klær kan i vaskemaskina. Dette her er berre å nytes mens man kan.












Mor hører et latterbrøl ifra gut i det han innser at hunden er på vei ned i gjørmehullet igjen. Han gjemmer seg bak et tre, for han husket sist da hunden ristet seg så brune gjørmeprikker dekte halve han og mor. Nesten som et frydeshyl i et halvt håp om at hunden skulle gjere det igjen. Ser du hunden? Halen stikker så vidt opp ifra den mosekledde trestokken.












Siste bakken ned! Og det går i full fart! Ifølge gut sjøl så går det i racerfart, og mor berre måtte flytte seg så han fekk suse forbi.













Fremdeles så er der litt hoppe krefter i vingene på jakka, og han kan hoppe fra høge plasser, sier han sjøl vel å merke.










Midt i bakken så har mor bandet på hunden igjen. Lenge før det er mulig å møte folk, berre for å være sikker. Hunden skjønner at no er leiken over, og verken tar pinnene til gut eller gjer noe forsøk på små rampestreker som et myr dykk eller to. Nede på veien igjen, og en trallende gut sier at han syns at denne turen her har vært morsom :-D da blir mor gla, for da har ho en lykkelig gut, og når gut er lykkelig, da er mor lykkelig også.











Nede ved elva så var det å få vasket hunden, slik at det er mulig å ha den inn i bilen igjen, og inne heime. Den bader veldig gjerne, og plumper uti før mor rekker å si "Hopp".







Mor hadde lovt gut at han skule få vasse i elva når skulle heim att, og bilen står rett ved. Etter fått av seg skoene, så var det så vidt at tåen stakk nedi vatnet, før den kom opp att. Litt kaldt?








Hunden ville bade meir når gut også skulle uti. Ingen forskjellsbehandling her nei, får den eine lov så skal den andre også.





Og med et fornøgd "det er kaldt"- hyl så vasset gut veldig fort over kulpen, og opp att på land. No som han hadde blitt våt, skulle han meir. Hadde ikkje mor sagt nok etter noen minutter, så hadde han nok vasset til han vart blå.
Tilbake i bilen var det to veldig fornøgde gutter. Gut satt med et smil i baksetet, og i bagasjerommet så såg mor et stort gjesp ifra hunden. Er vel heim og fore begge to, og den eine plumper oppi sofa, og den andre flater vel ut på hundesenga si. Ei perfekt kveld med andre ord ;-)