søndag 15. januar 2017

Winter Wonderland på Fagrefjellet 466moh


Det har vært ganske så stille på turfronten i det siste, mor har fått besøk av MrBronkitt som har herjet i området. 1 måned no med host, hostesaft, pillere, støle ribbebein, vond rygg og lite søvn. Men å sitte inne heile tiden er heilt umulig, kan jo bli gal av mindre, og en gut blir temmelig rastløs også. Så for å få noe annet enn leik i hagen og hos venner, bærer det en tur til Fagrefjellet, for der er det virkelig flott på vinteren.





Du tar av ifra Dalevegen, ned til Aurdalsvegen, og ifra der er det berre å følge skiltene til Statsnett. Når du nesten er på det høgste punktet av vegen til kraftstasjonen, da dukker en parkeringsplass til høgre.







Det er skiltet startpunktet, og der er en tråkket sti, men det er en gut som syns all snømengden var så spennende at han tok den snørike vei.

















Du ser opp til det som er toppen ifra parkeringsplassen, men stie ender oppå kanten med en benk.







Tok litt tid for å få gut til å bruke den ferdig trakket stien, enn å bruke opp kreftene med å krabbe i all løssnøen.










Har med snowraceren, og akkurat her er sporen nesten bredt nok for den. Mor hadde med truger til begge to, men stien såg grei ut til å gå til fots.












Virkelig flott vinterlandskap! Mor visste at det var fint her, og er glad tok tuen hit. Hadde lyst til langrennski på Fjellsetra, men da måtte mor brukt staver og hatt med pulk, det er det noen ribbebein som protestere på. Dette her er et virkelig flott alternativ :-)









Heldigvis så trakker gut i vei, glad for all snøen. Ikkje at det ikkje er nok i mors
innkjørsel, men her er det enda meir!















Leik er no også lov på vei opp, sjekke ut litt snødybde er viktig.













Den trakka stien delte seg, og gut kikker nøye på sporene. "Det er trollspor!" hevder han stolt, kikker en gang til for å være sikker, og fortsetter.












Mor ser tilbake mot start, og ser rett bort på Aurdalsnibba 1126moh til venstre, og Refsdalshornet 949moh til høgre. Flotte fjell her, og mor kjem på at det er noen år siden ho var på Revsdalshornet no. På tide snart kanskje?







Lurer på kor masse snø her er egentlig, for trugesporene her er dype, men er ikkje på bakke heller. Gut trakker i vei, og mor trakker gjennom her og der. Trugene hadde kanskje ikkje vært på dumme likevel....













Når kjem litt opp, så ser du over til fjellene på sørstrandsiden av Sykkylven. Toper som alle ruver over 1000moh, snødekte og flotte.







Går ikkje så fort, og passer mor perfekt. Meir host, host til meir man tar seg ut, så det får gå meget sakte. Virkelig surt å kjenne at både pust og form er elendig. Vil bli frisk no!












Var et dårlig stivalg, men stien svinsa til slutt innom eine benken, og opp med gut for å fjerne litt snø i skoene, og stramme strikken under føttene på dressen. Positivt med dressen er at den er tynn så er lett å bevege seg i, er foret med primaloft ;-)












Mine fjell, mine flotte fjell! <3 berre digger å gå her og sjå fjellene stiger opp etter kvart. Fjellet til venstre er karakteristisk, Straumshornet 976moh.







Når ser bak igjen så ser mor også Ræmerhornet 866moh til venstre også, og Aurdalsnibba 1126moh til høgre. Lyset endrer seg også, begynner å komme det lett rosa skjæret som gjer himmelen så flott.





Angående dårlig stivalg ja. I starten var den trakka stien grei, men så delte den seg, og tok den til venstre, og havna litt langt ut, og litt lengre enn nødvendig. Så her var det å skjene over til den stien skulle ha tatt. Ikkje like lett å vasse i løssnø nei.







Prøvde å ha han på snowraceren litt, men smal sti, balanse, og at framskien stadig stakk seg ned gjor det tungvindt. Gikk et lite stykke berre.












Men når endelig kom fram til benken, fått tatt ut snø av skoene, puttet oppi tåvarmere i begge skoene, så var gut veldig klar for leik. Opp på steinen!








1,2 og 3 Hopp! Veldig kjekt med så masse løssnø! :-D Held seg i det minste varm med all den aktiviteten.




Og så ser man så masse ifra steinen også. Vatnet der er Andestadvatnet 67moh.





Litt lunsj er på sin plass også, grei mat på tur er jo yoghurt. Og ja, mor har med varmt vatn på termos, treng sårt en toddy for å stoppe hostebyga. Gut ville heller hoppe litt, og ha kjeks. Mor får stupe ned i ryggsekken igjen og finne pakken med Oreokjeks.















Så var det å finne plass til bålet. Hadde tenkt å sette det ved steinen, men det var en gut som ville hoppe alle veier rundt. Fint her på kanten da, og snøværet kjem tilbake. Verken Yr eller Storm hadde rett værvarsel idag, komt meir snø enn lovt ifra begge.













På med hetter på begge to, og en gut er i storslag og er i tullehumør. Sitt ved bålet og ser på utsikten, snakker om late skyer, havet som er der ute en plass, og kvifor han ikkje vil bli voksen og jobbe. Logikken er enkel, der er ting barn får ha som man ikkje får ha som voksen. Joda, mor ser logikken i tankegangen.






Snøbygen dabber av, og gut hevder han no ser både det eine og andre, også et lite lys ifra ferga.










Kor skal du no? Berre sjekke ut snøen? Eller? Måtte vasse seg en runde for å sjekke snøkvaliteten.






Mens bålet brenner og varmer, så hoppet mor og gut mange ganger ifra steinen ilag, sjå kven som hopper lengst. Er faktisk kjekt med snø også, bortsett fra måtte måke i timesvis. Å hoppe i er den perfekt!






Herlige vennen til mor <3 Er så kjekt å sjå han leike seg, le og koser seg. Blir fort nok store og barnsligheten avtar, så er berre å nyte mens han er i denne alderen.







Etter meir hopping, meir leik, meir kjeks, så pakker mor sekken før nytt snøvær kjem, og det mørknes. Gut surrer avgårde ut i løssnøen, og mor peker går stien er, ho tar stien med omvei.




Er virkelig Winter Wonderland her oppe, for du får utsikt til så mange kvite fjell, kvite bølger i landskapet der stien slynger seg etter en trugegåer. Ser så mykt og behagelig ut snøen, neste så du får lyst til å springe over den. Men veit at du berre tar 4 sprang, trakker gjennom, og lander med et plask på magen så snøen fyker. Ikkje så elegant i virkeligheten som i fantasien :-P





Heldigvis så går det en god del fortere ned enn opp, og tok den andre stien ned.








Er berre å nyte landskapet mens gut små roper i glede på snowraceren. Det mørkner fort no, og det blå lyset er herlig.









Vil på en måte ikkje ned att til bilen, vil berre være her og nyte landskapet. Har vært så masse regn og slaps, vind og dårlig vær, at dette her var en glede å nyte.







Om stien ikkje var bred nok for en snowracer opp, så vart den det på vei ned :-D Berre om du skulle lure altså. Gut har no kjørt heile veien ned, vel å merke blitt dratt i tau, men likevel. En som hadde det veldig kjekt, uten tvil!





Siste kikk på vakre snødekte trær, nyte stillheten her, lyset, og ikkje skal måke noe av snøen. I morgen er det jobb igjen, og mørkt når du kjem heim. Takk Fagrefjellet for at du delte ditt vakre landskap, visste du ikkje skuffet <3



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar