lørdag 25. februar 2017

Helgehornet 623moh i snøkav, Volda


Mor har diagnosen osteoporose, og hatt den diagnosen siden ho var 30år. Altså, det er ingen alvorlig sjukdom, det er beinskjørhet. Vanligvis så er det damer over 50år som rammes sånn gjennomsnittlig, men mor var litt uheldig og fekk den tidlig. Sånt skjer. Men den skal kontrolleres annen kvart år på sjukehuset ved beinlysing, og da må mor til Volda. Sjukdommen holdes i sjakk med pillere, og faktisk trim! Tyngre trim, jo bedre, og tur i ulendt terreng, er supert! Tung sekk er enda bedre, så ved og termos i sekken er et pluss. Sist gang mor var der, så overnattet ho i vakre Romedalen i telt og gikk en tur der, pluss Melshornet 807moh. Men no måtte mor ha gut i barnehagen først, og det er virkelig snøfall denne gangen ute, så det får holde med en tur på et eller annet fjell i området. MrJ har fri denne dagen, og han og hunden er med for tur, for han har aldri gått tur i området her ute før. Mor sjekket lett ut noen alternativer, og så var det å krysse fingrene for at det tette snøværet kunne lette litt, så det vart tur overhode.



Tross været så tok man sjansen på å gå til Helgehornet, for der var et hull i himmelen med sol, og håpet at det hullet skulle spre seg. Men når kjem til skytebana, så er været ikkje lovende. Beklager, skal forklare korleis kjem deg hit:




Når du kjem ifra Volda, så tar du av andre avkjørsel i den store rundkjøringen i Furene, skiltet Ulsteinvik, riksvei 653. Du kjører gjennom første tunnelen kun, så får du et skilt merket Ytrestøylen opp til venstre, følg det. Kjører et godt stykke, og når veien deler seg, ta av til høgre. Så dukker opp et skilt Skytebane, og følg det, opp Kleiva og videre til høgre, skytebanen er startpunktet.






Helt til høgre på skytebanen står et skilt merket Helgehornet på et tre. Fann no fram likevel, tross er ukjent område. Dama på sjukehuset traff rett i sin beskrivelse ;-)








Mor aner at denne turen er masse brukt av folk i området, og at det er en generelt våt tur når ser skiltet her. Trur ikkje at det er det største problemet no, med så masse snø.















Eineste sporene her er ifra en liten mus. Ellers så trur mor at man ikkje kjem til å møte på andre folk på tur idag i dette snøværet.











Første steg på tur, fornøgd etter å fått bekrefta at mor sine bein i kroppen er like bra som for 2 år siden, med oppfordring om å fortsette å gå tur i ulendt terreng :-) Så har du beinskjørhet, kom deg ut!







Nysnø gir virkelig Winter Wonderland <3 tross liten sikt og bra snøfall, så er det vakkert landskap i rusle på tur i.









Snøen har dekt til heile stien, men den er ryddet, og du ser den naturlig i skogen. MrJ går først, mor kjem etter, litt spent på om klarer å finne stien heile veien opp, for er ikkje merket her.














Kanskje det er merket under snøen, det aner mor ikkje noe om, men heldigvis er stien så bred her at den danner en sti tross snøen.






Etter trippet over et par planker og småbruer som er laget til over våte områder, så viskes stien på en måte ut her. Når snøen dekker alt, så er spørsmålet, kor videre? MrJ krysset myren, og en sti mellom einebuskene såg naturlig ut. Etter funnet avklipte greiner, så er konklusjonen at stien er der.





Oi! Snøen letter opp litt, og får litt glimt av utsikt. Ifølge Yr.no så skal det bli opplett og sol om 1 time, Storm.no melder fremdeles snøfall. Kan Yr.no være så snill å få rett denne dagen?








Stien virker som går i en liten halv bekk på en måte, så skjønner det skiltet at det er vått her.

















Etter gått gjennom einer, en liten skog, så kjem man fram til meir åpent terreng. Mor drar på seg hetten ho også, snø i nakken er ikkje så godt.













Hunden er meget lykkelig der han hopper rundt i snøen, graver snuten ned som en struts, og halen logrer. Ikkje vanskelig å sjå at han er glad i snø :-D








Hmmm.... ser en topp der borte, kan no ikkje være toppen det der vel? Mor rekner med at toppen ligg i snøen der bak en plass. Men stien skal gå langs ryggen til høgre her, og etter ser på terrenget, så er det naturlig det også.








Kjem oppå en åpen plass, og et skilt står på kanten. Advarsel om at du står i retningen dei skyter på skytebanen, så stå der når dei skyter, kan være like greitt å droppe.







Er ikkje særlig til utsikt eller sikt sånn egentlig, og du vasser i snø til tider. Truger? Tja, går fint uten også, får litt ekstra trim.









Mor og MrJ var innom Skogstad utsalget i Volda, og mor har ikkje hatt skikkelig skibukse. Kjøpte denne her, og er inderlig glad for det! Tora buksa varmer meir enn turbuksen, og med snø på opp til 30cm her halvveis på turen, så er den gull verdt i dag. Beklager visa kort, men lykkelige bein ;-)












Er nesten innvendig jubel dei få gangene får litte gran utsikt ei retning. Kan no Yr.no være så snill å ta rett og gi opplett snart? Her inne er det så flotte fjell og fjorder, skulle gjerne ha sett litt av det når først er her.







Stien her i så åpent terreng er vanskelig å tippe. Er ikkje noe særlig til trær eller noe, men når kjem over denne søte votten her, så er man likevel sånn cirka på stien.














Etter komt litt opp, så ser mor tilbake nedover ryggen. Ser sporene til gjengen som slynger seg nedover. Lurer på om dei fremdeles er visende, eller er snødd att når skal ned att.






Da dukker masten på toppen av Helgehornet opp! Gjengen er nok litt for langt til venstre enn det stien tilsier, men er ingen problem å gå opp herifra heller. Spørs no kor lenge man ha så pass til sikt.







Om mor legger godviljen til, så ser ho akkurat litt av fjell og fjøre gjennom snøfallet. Det er Ørstafjorden der nede, i alle fall et glimt av den.








Noen plasser er snøen ikkje så dyp, andre plasser blåst litt flat. Men vanskelig å vite korleis terrenget er under snøen når man er på ukjent område. Plutselig så er der et hull, noe glatt, 10cm dyp snø, neste steg 40cm dyp snø.








Masten kjem sakte men sikkert nærmere, og begge innser at man likevel må nærmere kanten der stien går. Terrenget rett oppunder gir noen overraskelser der først MrJ står med eine foten så langt nedi et hull at han sitter på snøen. Mor med spenntak for å gå motvekt for å få han opp. Går 30 sekunder, så sitter mor og dingler i et hull. Joda, sånn er det når 2 stykker som ikkje har vært en plass før vasser rundt i snøen :-P Heldigvis så tar begge det med både et smil og litt latter ;-)








Røde kinn? Sukk.... Bra trim å vasse i snø der bakken stadig overrasker. Rette medisin som dama på sjukehuset anbefalte, ulendt terreng, og dette vart meget ulendt terreng. Med litt ved i sekken, stor termos, og mat, så er det litt tyngde på også. Ingen skal komme å si at mor ikkje følger anbefalinger ifra "legen" :-D








Han her <3 tross stadig faller ned meir snø, så er han her lykkelig, stadig på jakt etter kvister, snødumper for å bade i, og ønsker seg litt kos. Hund på tur er virkelig koselig, spesielt når hunden er så kosete som han her :-)













Endelig oppe på toppen, og siste meter til masten og toppvarden. Ser ut til at Yr.no virkelig meldte feil vær, det snør jo som pokker enda. Blir nok ingen topputsikt på denne gjengen idag dessverre, det som startet så lovende før begynte å gå.






Mor prøver å kikke opp uten å få øynene fulle i snø. Utrulig til mange sendere det er på! Hører det knitrer inni mellom også, slett ikkje strålingsfritt her nei. Men den er stilig på sin måte med et tynt lag snø på seg.















Topputsikt.... jo da, skulle hatt utsikt til fjord på ene siden, fjord på andre siden, og sett til Lidaveten 592moh rett fram her.





Trur nok heller mor får komme tilbake hit ved en bedre anledning. Ja, ja, veit det, er litt blå, vel blå. Skibuksen fantes i fargen svart, blå og knall rosa. Da vart det blå. Lua er blå, sekken er svart med turkise reimer, og så la mor att skalljakka heime, så vart turkis primaloftjakke. Trøster seg med at skulle det skje noe, så er turkis den fargen som vises best i naturen når noen leiter etter deg, for det vart mor fortalt av dei som fløy helikopter.







Om det skulle være tvil, kaldt og tett med snø, så frister lite å sitte akkurat her for å ta matpause. Nedom kanten var det laget til en planke som benk inntil en bergkant. Tar rett og slett å trekker dit ned i litt le.














Mens fyrer opp bålet, finner fram maten i sekken, så sier mor høgt: "Vær så snill, berre litt opplett så får sett bitte litt av utsikten." Og kva trur du skjer etter 2-3 minutter? Jo, det letter opp! Noe i skylaget måtte ha hørt mor :-P



Og dette var det som åpenbarte seg <3 Ørstafjorden er nesten heilt stille. Fjelltoppen som gjemmer seg i skylaget midt i bildet er nok Liadalsnipa 924moh. Mor veit at det er mange flotte fjelltopper her, men dei er godt skjulte.






Ikkje berre berre å spise mat og passe på, men samtidig vil ha med seg utsikten. Men det er kaldt for fingrene, og det kjem stadig meir snø også. Brødskiver, Rett i koppen suppe, kakao og kaffe hjelper på i kulden.











Det tetner fort til att med snø, og så får man et lite glimt til, med sol. Ser Melshornet 807moh bakerst, midt i bildet. Der var mor på tur for 2 år siden forrige sjukehuskontroll ilag med ei sprudle av ei dame :-) Vatnet der nede er Hovdevatnet 73moh.



Nei, nei, nei! Ikkje tett til att da, vis litt meir da vel :-P Mor skulle virkelig ønske at utsikten holdt seg, fått sett litt til, tross er glad fekk noe som helst av utsikt på denne turen.









Siste innspurt av tining av hansker mens pakker for å dra. Et bål hjelper virkelig på ved pause, enn lite bål, så gir det varme likevel. Og så gir det mor ekstra varme på vei opp i vekt :-D















Kjapp oppvarming av mor, en kakao, og bonski! No snør det virkelig tett også, med litt vind, rett og slett berre å trykke nedi sekken det som er att før alt snør nede.










Denne gangen var det å følge ryggen litt meir ned enn opp. Heller sjå om såg att sporene litt lengre nede. Nok en gang så er MrJ fremst og hunden i midten. Lite sikt, men har stø kurs.














Godt å ha litt vegetasjon her, så ser annet enn snø ;-)












Tar litt tid, men så letter det så pass at ser nedover ryggen der man kom opp, har funnet att sporene, men dei er nesten snødd vekk. Ser du 2 kvite topper som så vidt stikker fram til venstre? Kva slags fjell er det tru?







Mor lurer på om det er området der Heidskredhornet og Lågehornet er, sånn ca 900moh. Er no i den retningen, og så ser du så vidt i fjell til venstre der, trur det er Bjørnastighornet 940moh?






Sjøl om det var dårlig med utsikt, så er mor fornøgd ho, ho er tross alt ute på tur! Kjekt selskap, fått gått en ny plass, fått brent bål, og mat innabords. Kan vel ikkje være annet enn glad da vel?










Nok et lite opphold, og ser no toppen av Helgehornet også. Hei mast, og farvel.









Og hei dokke ukjente, fristende fjelltopper der bak.... Hatt et sel eller liten hytte her ei uke, hadde ikkje gått tom for turmål i alle fall.








Tenk deg utsikten som kunne vært om det hadde letta opp? Sukk og stønn altså!









Nesten nede att også, og ser heile Helgehornet. Du ser sånn omtrent kor du skal gå for å komme opp også, følger ryggen til høgre heile veien.








Skydekt utsikt gir no også litt mystisk og trolsk utsikt, fantastiske farger blir det også. Nei da, er slett ikkje verst å være på tur her.








Snødekte trær så langt øyet rekker. Det er slik man ønsker vinteen skal være, for hittil har vinteren vært veldig ujamn og ruskete.















Da er man tilbake til einekrattet, og no ser man faktisk toppen også, tross tetner til igjen.









En stykk lykkelig hund som fekk både brødskive og hundesnacks på toppen, fått snøbadet, leika pinne, og fått både tur og kos. Rart den springer rundt og logrer? :-) Kjem! Berre vent litt, har ikkje samme fart som deg :-P











Og dermed så forsvinner gjengen inn i skogen. Et par snøballer fekk en liten flygetur, praten gikk lett, en hund fekk meir kos og med et lite vips så var man tilbake til start. Nesten sånn at man ønsket at turen ikkje var over, at den varte litt lengre. Men dei der fergene Festøy-Hundeidvik går ikkje så ofte at det gjer noe, dessverre. Hive seg i bilen, og satse på rekker fergen. Akkurat det som er så dumt med å ta turer i Ørsta og Volda området, den der dumme fergen som går sjelden i helgene, faktisk siste kl17 på lørdagen. Hadde det ikkje vært for sjeldne avgangene, så hadde nok mor vært her oftere. Her er et tureldorado like flott som Sykkylven, og det er mange turer som står på ønskelisten her ;-)



Turen er sånn ca grovt oppmålt på kartet 2km en vei, så må du legge til litt. Stigning på litt over 320m, oversiktlig terreng, og du skal ha fantastisk utsikt, sånn egentlig. Er nok en tur som må settes på lista for gå opp att trur mor, eller på Lidaveten rett bak ;-)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar