mandag 20. mars 2017

Kveldstur med venner til gapahuken på Jarnes


Gut har vært hos far sin noen dager no, og da er det ekstra kjekt å få vært litt ilag med  bestevennen sin Kompis litt. Så dermed så tar mor, MissMa, Kompis og gut en liten tur ilag etter middagen. Målet er gapahuken som står oppi skogen på Jarnes. Enkel, men veldig grei gapahuk, med utsikt ifra skogen. Armert med vaffeljern og ved, så er det tid for litt kos opp i skogen.



Før mor og MissMa får summet seg og låst bil, så er gutta allerede godt på vei inn stien i skogen. Parkert ja, startpunktet er der du parkere før bommen på Høgtun, altså veien opp til Sessvatnet. Fra parkeringsplassen ved skuret, så går stien rett framfor bilen. 
















Litt vått ja, ikkje så rart heller med all snøen som smelter no, men har lett for å bli vått her. Gutta er armert med støvler, og et håpe ifra mødrene at dei holder seg tørre i alle fall til dei skal heim att :-P











Litt snø er det att enda, men gir berre grunnlag for meir leik i stien.















Du dumper på dette merket her, det er samme stien som du tar for å gå Ramskaret. Gjengen her skal ta av nedover snart, og denne stien fortsetter oppover.










Når du kjem til skiltet, så tar du til høgre. Gutta er allerede klare i sitt valg og leder an.









Etter temmelig kliss og klass, så er gapahuken i sikte. Er veldig kort hit, så til og med dei aller minste klarer denne turen her.







Ei provisorisk slenge dingler i ei furu, sittepinnen er en vedkubbe. Dei er allerede i full leik dei.













Utsikta er mot Aure sentrum og du ser noen av husene på Jarnes. Mellom trea nedover så ser du husene overfor leikeplassen på Jarnes, og med litt kikking så ser du faktisk huset til mor og gut også.






Gut hadde et lite uhell og fekk kubben rett nedenfor øyet, og skal vise mor kor skarp spissen er. Slenga er litt for høg for gutta her, så dei henger på den enn sitte på den. 






Da greitt med en pause ved bålet. Begge gutta er glade i bål, og tar en stund berre for kosen sin del.








Mor varmer opp vaffeljernet, klar for nok en runde vaffelsteking. Digger dette jernet her, så lett å ta med, ikke for stort, lett i vekt, og lager tjukke vafler ala franske vafler.














Gut syns at det gjor litt vondt, og lurer på om det er blod der. Vent litt gut, visst mor tar et bilde så skal du få sjå sjøl. Berre sjå, du har fått en liten sånn Tom & Jerry kul! :-P Gut måtte le litt han også, Tom & Jerry kuler syns han er litt morsomme, og no har han en sjøl. 










Slenga vart glemt, og gikk heller utover noen greiner i skogen, og litt snøkasting. Blir vafler snart, berre vent litt.













Grove vafler, blir nok aldri lei av dei her <3 har spist noen siste 2 årene, men fortsatt like godt. Er noe eget når du steker dei på bål enn heime. Og grove, bedre samvittighet.









Koselig ved gapahuken en mandags kveld :-) Har blitt en del turer på denne gjengen her ilag, er så godt og trygt å ha noen du kjenner godt og slapper av med å dra på tur med.









MissMa har fått kokt opp litt vatn, og gut koser seg med toddy pulver utrørt i litt vatn. Søtt? Heilt sikkert, men han liker det veldig godt sånn. 











Fornøgd MissMa, ute, bål, kaffe og vaffel :-) Skal ikkje så masse til for å gjere ho til lags.








Mor er fornøgd ho også, varm vaffel, kakao, og en fornøgd gut som varmer seg over bålet. Heilt grei mandag dette her, myk start på uka.













Sitt ikkje under taket, bålpanna (eller kva den kalles) står utenfor gapahuken. Den e fast i bakken også, så du kan ikkje flytte den. Men er heilt greitt det, sitter gjerne utenfor denne gjengen her.






Begynner å bli litt skymt. Er veldig godt å få litt lysere kvelder no, kan få noe ut av dagen etter arbeidstid også. Mor får holde utkikk etter fleire plasser som dette her.






Mor tok seg en runde ut i skogen for å kikke, og gutta var raske med å late som dei var ulver og ulte. Mor ulte tilbake, og dei kikket ut. 






Det mørknes enda meir, og Kompis begynner å bli litt trøtt også. Best å gå mens det enda er litt skymt. Joda mor har med lys så lyser til dei, men veldig greitt å gi seg før dei er for trøtte og slitne, og blir heilt mørkt. Et svusj, plask, vassing i søledammer, og en telleleik, så var turen over. Rart kor fort tiden går når man er på tur og koser seg, er berre å komme seg heim, sikre seg at gutta er mette nok, så finne senga. Og for mor å stikke hodet i dusjen, lukter bål, nok en gang.....










Sånn cirka kor du finner fram. Parkerer øvst på Høgtun, og tar stien strake veien inn skogen, er merket med et skilt Ramskaret. Kor langt er mor ikkje sikker på, men tar deg ca 10 minutter med barn på 5 år.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar