fredag 3. mars 2017

Solnedgangen på Hovdeåsen 369moh


Mor og gut fekk spørsmål ifra MrJ om dei ville være med på tur etter jobb og barnehagen. Jo, mor kunne høre med gut når ho henta han om han ville. Eineste MrJ ønsket var at det var en plass med sol. Etter 3 muligheter vart valget Hovdeåsen, for der er sola veldig lenge, og mor og gut har vært en del ganger på Kambane og Fagrefjellet i det siste. Gut ville veldig gjerne være med MrJ og hunden på tur, og middagen gikk fort ned. Med dessert og ved i sekken, var det å finne sola på trofaste og nydelige Hovdeåsen.





Sola skein enda når ankom Hovden. Rart å komme hit og snøfritt, for det er alt annet enn snøfritt rundt huset til mor! Tydelig at her er en del meir sol enn hos mor....














Stien som han kjenner så godt etter å ha vært her utallige ganger, ifra han lå i bæresele på mors mage til no trakker sjøl.












Dessverre så forsvant sola bak Festøykollen 911moh, men håpet er at den kjem att på andre siden av fjellet om litt.












Stien gjennom den koselige skogen har blitt litt bredere med årene. Det er fleire som går på tur no enn før, og har vært Fjøre til fjells kode her et par ganger, da valfarter folk hit. Dessuten så er det folk her kvar dag på tur, sjelden det er en dag uten noen går her. Kjem garantert til å treffe folk denne dagen her også.









Fast sjekkpunkt for gut er haugen med stammer med kjuker på, og den skal gjerne klatres litt kvar gang også. Mor først, og han kjem etter :-)












Like fornøgd kvar gong han klatrer her, er noe med det han er vant med, det kjente og vante, det trygge.













Mens mor og gut klatrer, så er det noe som foregår borte ved den store gamle bjørka. Kva er det som skjer?












Oi! Trur du ikkje MrJ tok hundebandet rundt treet, og fekk til å klatre heilt opp i treet?! Mor en smule misunnelig, det treet der har ho hatt lyst til å klatre i mange år no, men har for korte føtter. Stakkars hunden forsøker å klatre han også, men kjem seg ikkje opp.










Etter fått klatret ifra seg litt, så var det å fortsette oppover. Lage litt sin egen sti er viktig, for veit aldri kva som er utenfor den vanlige stien. 












Naturens kjærlighet? Mor veit ikkje, men litt kjærlighet på tur skader aldri ;-)













Snø vart det litt meir av etter kvart, og snøen vart godt brukt også. Det hagla i alle fall veldig lokalt med snøballer ifra oven på gut og mor, lurer på kven det er som kaster? Et lite opphold i snøballene, men akkurat no, ingen i sikte. Men det tok ikkje lange stunden før mor og gut besvarte ilden, og snøen hagler både her og der. 









Meir snø er det inn Megardsdalen ser mor, og solen skinner på Skopphornet 1226moh til venstre, og Hundatinden 1234moh til høgre. Håper sola kjem hit også.







Ikkje så ille med snø videre opp stien heller. Litt hardtrakket etter alle som går her, men ellers så er det veldig fint å gå. Gut hevdet at han var litt sliten, så dermed var det å sikte seg inn på en pausestein.











Pause på tur er lov, blir man for sliten så blir turen berre sur og uhyggelig. Har tross alt vært veldig aktiv på barnehagen heile dagen også. Skifter på å kaste snøballer til hunden som springer rundt og peser! Er ikkje berre en som har det gøy, men både gut og hunden har det gøy :-)





Sola er fremdeles bak Festøykollen, men lyset er likevel utrulig flott. Den kjem snart fram, veldig snart.







Og der kom det varme kveldslyset! Den lyserøde varme fargen kjem sigende og blir sterkere og sterkere. Dette er magien gjengen var ute etter denne kvelden.













Hei du vakre kveldsol :-D velkommen tilbake! Naturens egen magi dette her.











Det er berre om man rekker å komme seg opp på toppen før sola går ned uti havet da. Gut prøver å få opp farten litt, hadde vært kjekt å faktisk sett sola gå ned også, fått litt av fargene på toppen.









Er berre heilt utrulig flott dette her <3 er berre å nyte mens man kan. Du har Hjørundfjorden inn til venstre, så får du Vartdalsfjorden bak fjellrekken. Sola titter akkurat fram fra Festøykollen, og det er en mulighet at den fremdeles skinner når kjem på toppen. Kom igjen gut, la oss skynde oss opp!







Førstemann til å sjå hytta!! Og dermed så får han opp farten også :-P







Vær hilset toppen, vær hilset kveldssol, vær hilset alle fjell!







Akkurat i det sola forsvinner, står gut på steinen på toppen og ser på fargene rundt seg. Rakk det, sånn akkurat også. Her satt en annen kar på toppen med en litt mindre hund, og dei to hundene måle styrke. Sjøl om den andre hunden ikkje var stor, så hadde den virkelig pågangsmot mot den store som er med. Tøff kar, uten tvil.



I det rosafargen farger alle fjelltoppene innover fjorden, trekker mor pusten dypt inn. Så godt å stå her og berre ta innover seg alle fargene, utsikten og den kjølige luften. Kjenner at ho smiler i glede. 





Gut hevder at han ser heilt dit Norge slutter! Han har jo litt rett i det også, for han ser ut til havet, og da er det jo ikkje meir land, ergo ikkje meir Norge :-D








Mor fyrer opp et bål, og tar fram det ho og gut hadde som hemmelighet, sjokoladekake og kanelsnurrer! MrJ visste ikkje noe om det, var en hemmelighet jo, og velsmakende hemmeligheter er veldig godt på tur. På med kjelen også, skal lage toddy og kaffe. Varm drikke i kulden er gull verdt.










Sola er borte, men fargene består enda. Gut flytter seg alt etter kor røyken blåser, og koser seg med varm toddy.







Varm toddy, sjokoladekake og kanelsnurrer. Ikkje det verste å spise som kos på toppen <3














Er berre så fantastisk å sitte her når sola går ned. Fargene, utsikten, varmen ifra bålet, og selskapet <3 akkurat no føler mor seg utrulig heldig! 








Fornøgd han her også :-D tar litt tid for en 5 åring å gå opp, men rakk no sola sånn akkurat. Og med nesten en stor bit sjokoladekake innabords, så klager han her absolutt ikkje.













Trur MrJ også er fornøgd når fekk fatet med snadder og varm kaffe ;-) HUnden står og håper at han skal miste noe godt, om så berre en liten bit. Mor har ikkje glemt han heller, og hadde med hundesnacks. Veldig kjekt å gå på tur med dei to her, avslappende, kjekt, og overraskende også :-P









Gut er fram og tilbake til hytta for å plukke istapper. Dei enten smelter han på bålet, knasker dei, eller hiver til hunden. Vips, så er hytta tom for istapper.







Det kjem og går et par turgåere til før gjengen gir seg. Drikke opp toddyen er viktig, nyte den lenge ved bålet. Mor spurte gut om han skulle ha bål eller ikkje på toppen, han ville ha bål. Så no har mor tent bål 5 av 7 dager, og ser ikkje ut til at han blir lei av bål heller.






Er vel første gang at man ikkje har satt inni hytta og spist overhode, men den stå der til neste tur hit også. Farvel, og takk for oss denne kvelden, og lysene ifra Ålesundsområdet lyser opp der ute.







Rekker ned sånn akkurat før det er for mørkt. Mor har med hodelykt, ingen fare, men det skal vel gå sånn akkurat ned til bilen. I full fart så farer gut avsted! Er litt glatt og isete i stien, så springer og hopper en del utenfor stien. Med litt fjas og tull, litt hopp og sprett på alle sammen, så er det fort å komme seg ned att.
Hovdeåsen innfridde nok en gang og serverte gjengen en utrulig flott solnedgang. Med litt gøy opp, litt gøy ned, bål og kos på toppen, så virker det som om alle sammen hadde en kjekk tur. Det var en gut som sovnet utrulig flott da han la seg i sengen, og var en som dagen etter spurte om tur, nok en gang ;-)





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar