mandag 27. mars 2017

Trugetur til Ramstadvarden 962moh i sunnmørsk ruskevær


Som sagt før, så har vinteren her vært av den meget ustabile sorten, og raskt skiftende. Fra bart eine dagen, til å våkne opp til full vinter dagen etter. No er det visstnok vind og regn som skal være gjeldende, og meldingene viste bedre enn dagen før, det skulle bli en fin dag. Flott! Etter at mor og MrJ tok en kikk ut vinduet, diskuterte forskjellige fjelltopper og været, så tok man sjansen på en lokal topp, Ramstadvarden 962moh. Den toppen er en trugetur, så her var det berre å raske med seg diverse, roe ned en meget tur sjuk hund, og komme seg avgårde! Om været ikkje viste seg fra sin fineste side, med vind og lett regn, så var Sunnmørsalpene like flotte i grått vær også. Og det vart en kjempe flott tur også, og mor smilte heile turen, alle timene til endes :-)



Du starter i Fasteindalen, og den er ikkje vinterbrøytet. Men, den er brøytet ifra Ramstaddalen og fram til kraftverket, og det er Årsetelva rett ved du skal følge opp til Årsetvatnet.For 4 dager siden var det så masse snø på den ubrøyta veien at en stor 4hjulstrekker nesten ikkje maktet det, no er alt smeltet! Utrulig kva mengder snø som kan smelte på 4 dager....





Siden MrJ jobber i kraftverket, så parkerer han der, som han alltids bruker å gjere. Men der er parkeringsplass ved elva også.









Stien går opp til kanten der, til høgre for elva. Ser ikkje så bratt ut på bildet, men er en stigning på ca 380 høgdemeter til kanten og Årsetvatnet 586moh.













Ikkje nok snø i starten til å buke truger, dessuten så er litt av starten ganske så steinete i perioder.











Han her så giret på tur at han har hoppet rundt seg sjøl i glede :-D Kom ikkje fort nok i gang og pep og spratt rundt. Kan ikkje annet enn å bli glad heller når er rundt han her :-)











Faktisk så er stien opp merket. Du følger en gammel anleggsvei som kom rundt 1982-83 og en hyggelig kar har merket den. Det er merker på tre og stein oppover.












Trur nok ikkje du får opp noen maskiner på "veien" lengre, grodd temmelig godt att, men er ryddet akkurat sånn at du har gangvei opp.















Når passerte det steinete partiet og syns at snøen var kjedelig djup å vasse i, da var det på med trugene. Mor liker virkelig trugene sine, Atlas Avast 28. Jo dei er litt lange i forhold til mors vekt, men i løssnø så er det absolutt et pluss, for går ikkje berre på hard snø og skare. Dessuten så var det fordi mor hadde bæremeis med gut oppi på turer. Et stort pluss på dei trugene her, er at det er tagger rundt heile kanten på dei, så du sklir ikkje så lett sidelengs, og heller sklir ikkje så lett når du går bratt nedover. Digger dei!









Forrige trugetur, akkurat ei uke siden, så sviktet begge trugene til MrJ, samme festet på på begge trugene slitnet, så no har han vært en tur innom Sport1 her i Sykkylven og kjøpt seg nye. Var nesten obligatorisk å ta en trugetur med nyinnkjøpte truger også.













Mor og MrJ klar for nok en trugetur ilag :-) Blir lang tur denne gangen her også, men ikkje så lang som sist, og denne gangen så satser man på at utstyret holder.












Om du ikkje ser merkinga, så tar du absolutt ikkje feil av veien opp, du har som en allè opp. Tenk deg når det er vår og bjørka får museøyre, da må her være ekstra fint.













Dekning akkurat opp i Fasteindalen finnes ikkje, ei heller særlig til dekning opp fjellsiden til Årsetvatnet. Du kan skvise gjennom ei tekstmelding her og der kun, noe MrJ jobber med. Mor sjøl hadde eldstemann som lånte huset aleine for helga med strømproblemer, som jobbet iherdig for å få kontakt. Ikkje lett med fjellheim og dekning.







Fasteindalen er en meget trang dal, og fjellene her ligger tett på kvarandre. Topper på rundt 1000moh rundt alle kanter gjer sitt. Enden av fjellet der er Løsethornet 686moh, og bak ser du kvite fjellet Refsdalshornet 949moh.






Komt ganske så langt opp no, og ser nedover. Ser kun rett i fjellryggen, og hører stadig at litt snø løsner der, sånne mini snøras. Snøen smelter fort no, er plussgrader ute, litt yr, perfekt snøsmelte vær.






Er ikkje så langt att, ser omtrent kanten der oppe. Småregnet vil ikkje gi seg heilt, men håper på å holde ut til komt opp før må ha på skalljakke, for går kun i ulltrøya av det er varmt. Er bratt skjønner du, kombinert med plussgrader og våt snø å trakke i, gir bra varme i kroppen.






Siste bit og snø har trillet som baller ned siden. Litt større snøballer enn sånne søte små, og kan nesten sjå ut som væt et lite ras, men er ikkje det.




















Oppe! Kraftverket si lille hytte ved demninga til Årsetvatnet. Her får en stor del av Sykkylven vatnet sitt, så badeforbud. Ingen problem akkurat no, is og snølagt er det garantert!













Står på kanten av demninga, ser utover. MrJ er opp hit mange ganger iløpet av året på jobb, emn for mor er dette andre gang ho er her. Var her med gut i bæremeis høsten 2012, men husker likevel området her oppe. Skaret der bak går du når du skal til Ytste Skotet.







Ser tilbake, og du skjønner at du har gått opp en del høgdemeter. Ser i det minste meir av Revsdalshornet 949moh der bak.



Tross for været vart meir grått og trist enn meldt, så er det likevel flott å komme opp og kikke seg rundt. Skaret der framme kalles Brekka, og kvifor det heiter Bjørndalen framme mot Brekka, det aner mor ikkje. Ramstadvarden som er målet ligger heilt til venstre, men ser den akkurat ikkje.





Når har trakket litt videre i snøen og kjem på siden av vatnet, så ser man toppene bortover retnng Fausateighornet 794moh. Er det den som stikker opp heilt der bak, eller er det Storheirøra 805moh tru?







No ser man faktisk Ramstadvarden også, rett over hodet på MrJ. Der er forskjellige ruter du kan ta opp til toppen, men mor og MrJ har tenkt å ta en slags runde. Vent litt, skal tegne inn sånn cirka kor vart gående....







....sånn omtrent vart ruta opp. Planen er å gå ryggen til venstre ned att og via Svartevatnet 661moh tilbake.








Sjøl om det er litt grått og trist ute no, så er vinterlandskap flott på sin måte det også. Finest er det i sol selvfølgelig, men snø gir fjellene konturer så dei er lettere å skille ifra kvarandre.








Begynner å bli noen turer med dei to her no, og er like kjekt kvar gong :-) Begynner å få litt fast plass i rekkene også, MrJ som er raskest og lengste beina fremst, hunden i midten så han har kontroll på begge, og mor bakerst siden ho er den treigeste ;-)






Veien opp vart litt til mens man gikk. Litt kuler her, en dump der, og kor det ser best ut å gå. Målet ligger heilt til venstre, men må bortover ryggen og opp mellom dei bare flekkene. Men en lunsjpause blir innvilget den første lille bare kulen, for er lenge siden frokost no.








Kald men god, havrelunsj. Utrulig praktisk å ha med på tur! Smakte godt også gjor den, og ga ekstra energi for tur videre. Sånn trur mor at ho skal ta med oftere på tur.




Uff da... været vart berre surere, og surere. Vart fort kaldt å sitte stille også, og berre å dra hetta over hodet. At været skulle bli sånn da, utgjordt altså. Snart var fjellene nesten spist opp av regnskyer. Mor priser seg lykkelig over den gode skalljakka, og skalker lukene.







Vart vurdert å ta av trugene og gå opp på dei bare kantene, men snøen lå så fint midt mellom, så var berre å trakke seg i vei opp. Hælløfter er gull verdt når du er på trugetur i Sunnmørsalpene :-) Og staver! At ikkje hadde med staver da gikk på Aurdalsnibba forrige helg, det fatter mor ikkje. Er berre å riste på hodet over seg sjøl. Mor fekk faktisk sett ei flygende rype her oppe, og hørte den laget lyd av og til. Men sørgelig lite ryper å sjå ellers i fjellheimen for tiden, nesten så dei få som er att skulle vært fredet.





Trist med dette regnet altså, at fjelltoppene skal avkuttes og ikkje få sjå utover. Men begge to er glade for ikkje gikk på ski til Auskjeret som var andre alternativet her, den er borte vekk i regnet og skyene. Trur nok valgte rett fjelltopp denne gangen.


Lengre innover så er det like tungt vær, og faktisk mørkere. Det som såg ut etter meldingene skulle bli en ok dag, ender med å bli veldig grå og trist. Da er det jo veldig greitt at selskapet er veldig kjekt da, og praten går om alt mulig. Og ikkje minst vil hunden ha kos og oppmerksomhet til stadig :-)




Da er det berre siste stykket bort og opp til Ramstadvarden. Og midt på fjellsiden så er det en stripe med snø, strake veien opp, som om fjellet sier "Truger opp her" med stor pil.







Artig er skavlene rundt steiner og bergkanter. At det blir en sånn høg kant med tanke på at det er ganske masse snø, at vinden kan forme så pass. Naturen er en tøff sak.












Stripen med snø leder rett opp til varden også. Målet for dagen ligger der borte, men mor merker at å nå toppen liksom ikkje er sjølve målet med turen, toppen er berre en bonus, turen i seg sjøl er faktisk heile målet. Tross vinden no er ganske så bra og at hetta må strammes til for å ikkje blåse av, så smiler mor.






Friskt! :-P men utrulig herlig er det også. Får berre ta det været man får snart, for meldingene tar sjelden rett for tiden. Alternativet er å sitte inne, og det alternativet liker mor ikkje.












Ja ja, utsikt? Tja, skulle no sett en masse her ifra, men den er ganske begrensa akkurat no.








En trøste kos er vel ikkje å forakte vel? :-D Herlige, herlige altså!









MrJ hadde egentlig et lite håp om kanskje gå til Flåna også, men vart tatt laust alt for seint på dagen, og blir fort for seint og mørkt skal man heilt dit ut. Trur det å gå bortover ryggen her får bli til lysere tider, og barfot tur.

Vinden røsker litt no, og håret står rett ut, reimene på sekken står 45 grader. Utsikta mot Vaksvika ser ikkje ut til å bli særlig bedre heller. Du ser liksom Storfjorden, og det er det.






Tar sjekkpunkt varden for å sjå om der er ei bok, men såg ikkje noe. Hunden er med, som alltid, og passer på. Trur mor ikkje har så masse å frykte når han er med på tur.
















2 veloppdragne karer, stopper og venter på mor ;-) Ikkje verst! Mor er den som alltid er bakerst, kikker litt ekstra rundt, og tar litt bilder her og der. Tålmodige karer, det skal dei ha :-)




Ja ja Ramstadvarden, takk for titten denne gang. Håper på bedre vær neste gang er innom deg. Å sitte her for litt mat er håpløst, alt hadde berre blåst bort, og blitt gjennomblåst og kald. Men det letter akkurat litt på skyene så får sett kvite fjelltopper i blåtoner. Slett ikkje verst syn dette heller. Auskjeret 1203moh heilt til venstre, litt spisse toppen nesten midt i bildet nesten lurte mor, for det er faktisk Sandvikshornet 876moh. Den såg berre litt spiss ut ifra denne vinkelen. Dei to tette toppene til venstre for varden er da Jogardshornet og Søvikhornet 706moh.






Mor er glad for at MrJ har gått her før, men da var det snøfritt. Han leder an og veit at det er mulig å gå ryggen ned att denne veien, for det har han gjordt før. Mor følger berre etter.









Vart et par plasser at man gikk sidelengs, litt småbratt her og der, men gikk veldig fint. Målet er skaret nede ved Svartevatnet.





Var en plass som vart litt bratt, og berre måtte ta av trugene. Tok trugene i hendene, og det var kanskje ikkje så lurt. MrJ skled, og falt, og landet med handa oppå knivene under trugen :-( hørte et "Au!" med noe påfølgene, og skjønte at her gikk det galt. Fram med mors rosa førstehjelp og plastre litt. Dermed så hadde begge to trugene på sekkene med det samme, trengte dessuten hendene fri for å bruke stavene på vei ned.






Bak kanten så vart det faktisk heilt stille og lunt. Da vart det full stopp og matpause. Varm kakao, virkelig godt akkurat no. Holde på den varme trekoppen, lukten av sjokolade, varm drikke og berre nyte det.






"Er du sulten?" spør MrJ, og hunden setter seg pent ned og følger spent med om ordet mat virkelig fører til mat også. Han hadde med seg en rasjon, trenger det han også på sånne lengre turer.







Varmt vatn på termos og en sånn havregrynsgrøt er supert. Litt stor boks dessverre å pakke med, skulle ønske Toro kunne laget boksen mindre, er masse tomrom. Men super for tur er den da, tross romfrekk. Smaker godt gjer den også, og metter godt. Og påfølgende sjokolade, så er energien på plass igjen.















Perfekte pauseplassen i le for vind og vær. Et lite opphold kom som bestilt for denne gjengen.












Mor klatret oppå kanten rett ved og ser utover. Så stille det er her, ikkje en lyd av noe slag. Kun dei 3 her og ikkje et spor etter noe annet enn rype og harepus. Fjellheimen her heilt aleine, nok en gang. Dette her er berre heilt herlig!










Hunden begynner å pipe, for den ser mor stikker opp en plass han ikkje kjem seg opp, og han skal jo passe på. Kjem snart lille venn, skal berre nyte litt til.












Fjellheimen er til for å nytes <3 ta et par minutter og berre la tankene flyge avgårde.










Ikkje verst dette her vel? Skjønner du kvifor mor berre nyter det? Fjelltopper så langt du ser, nesten som resten ikkje eksisterer, stillheten er til å føle og ta på. Dette er grunnen til mor er på tur, oppleve, koble ut, og føle seg fri.







Etter komt seg ned att ifra utkikksplassen, gitt hunden litt kos, slappet av og pratet og tullet litt, så kom dette der mugne været tilbake. Da var det berre å bryte opp igjen og komme seg videre, vart litt ufyselig å sitte stille. Og når nådde skaret, så var det på att med trugene og gå ned til Svartevatnet.





Ryggen bakover der kom gjengen ned. Ja ja, så har mor vært her også, ny rute ned ifra Ramstadvarden. Syns det alltid er så masse kjekkere å gå ned en annen plass enn man kom opp, få en rundtur og oppleve meir.






Plutselig så forvant MrJ! Plopp! sa det, og han stod i elveosen med vatn opp langs føttene. No igjen? Er der vatn og kan trakkes gjennom, så skal mor love deg at da gjer han det. Er ikkje første gang på tur ilag at han trakker gjennom, er tredje gangen no. Mor rister på hodet, og lurer på om han vart gjennomvåt eller kald. Gikk bra heldigvis, og han som akkurat sa at eineste plassen det var litt vatn var der han gikk, i elveosen, og dermed gikk han gjennom. Troll i ord? Kan ikkje annet enn å le av heile episoden heller, og mor lurer på kor han skal trakke gjennom neste gang?


På kanten av Svartevatnet så ser man rett til Årsetvatnet og der man kom opp. Ser sporene etter gjengen til venstre i bildet også, eineste sporene bortsett ifra harepusen som har vært litt her og der. Snøen er en god del tyngre og våtere no, og merker godt forskjellen fra da gikk opp og no. Er sikkert skikkelig råtten snøen ned fjellsiden no.




Snøen har smeltet utrulig masse siden gikk opp! :-O er overrasket over at den er kliss våt, at faktisk sklir på den litt lengre nede. Til og med blitt bart et par plasser i stien. Heilt nede var fleire centimeter snø borte. Råtten snø som berre det, sklir, vått og var faktisk tyngre å gå i med truger enn i starten. Hadde snøen vært sånn på vei opp, så hadde det blitt en utrulig tung tur, så er glad er på vei heim.
Været vart ikkje som meldt og håpt på, men likevel så har mor smilt heile turen :-) Kan ikkje alltid ha sol og fint vær, flott utsikt og den pakken der. Litt av sjarmen med Moder Natur er jo forskjellen på årstidene, været, fargene, variasjonen, og skal man berre gå tur i fint vær så går man glipp av snart alt. Vart en lang tur denne lørdagen også, og det har vært veldig kjekt. Tusen takk MrJ for nok en kjekk tur ilag, gleder meg til neste :-)





Rundturen vart vel snart 1 mil i variert landskap. Dette her trur mor må være en kjempe flott høsttur! Du får smal dal på vei opp, fjell tett innpå, du passerer 2 vatn, ser fleire mens du går, får sett utover området, ned ryggen får du sett på andre siden også. Jo denne turen her kunne mor tenkt seg å gått opp att når snøen er borte. Så gjenstår det å sjå om du tar turen? ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar