lørdag 4. mars 2017

Vintersola med bål,toastjern, snøhule og hengekøye


Søndag og det er SOL ute! :-D Dagen før vart tilbragt heime etter gut sitt ønske, og timer med leik i snøen i hagen. Han ville egentlig være heime denne dagen også, leike i snøen uti hagen. Men det har regnet, snøhulen har rast sammen, alle 3 snømennene har kollapset, og snøen er flat og minket. Så mor prøvde seg med å dra andre plasser, eventuelt dra han i pulken, men nei. Han har litt vondt i foten enda, hatt vokseverk i 2 netter, så mor foreslo skogen på andre siden der han har vært noen ganger før. Den plassen har han gode minner ifra, kort å gå, og mor veit at der er sol i mange timer enda. Og så har mor tenkt å teste ut meir det toastjernet også, spesial toast på bål, pluss varme vafler med banan :-P





Starter i svingen på vei opp til Hjellane, og er berre å begynne å trakke i snøen. Ikkje vært noen der før idag, kun et trugespor ifra dagen før. Har no skogen for seg sjøl da ;-)

















Han er alltid litt sein i starten gut, så en tur eller to oppi et par trær er grei start. Og klatre i tre er aldri feil syns mor.












Stien opp her er alltid koselig, som en slags tunnel formet av trea her. I halvmørkret så har du som en romantisk sti av heile settingen, også når du går her når blada på trea er grønne og sola presser noen solstråler gjennom.











Mor deler gjerne koselige stien med han her <3












Mor peker opp på hytta, og forklarer at skal i skogen bak der.










Spor! Ikkje fra verken folk eller hund, men faktisk en hjort. Trur nok at denne dagen her så er det ingen som kjem bak i skogen her for tur. Trur nok dei fleste drar på skitrekket eller en fjelltopp. Men være ensomme i skogen er heilt greitt det også.












Måtte finne en flekk med sol, det er viktig når endelig ser sola. Må dropper sekken ned, og gut er raskt på pletten for å ta eine turspaden.






For å plassere ting i leiren, så var det å finne perfekte plassen til hengekøya først, så skulle snøhula bygges rett ved. Gut er allerede i gang med å spa i vei. Glad tok med 2 spader, 2 som du kan korte inn handtaket på, lettere å frakte og tar mindre plass.







"Stor nok!" hevder han, og skal ha mor til å lage hullet. Vart litt snø å spade dette her, men trur ikkje heilt at det er stor nok haug enda.









Han insisterte virkelig på å få lage et hull no med det samme, så greitt nok. Han gir et forsøk, men er tungt. Snøen er temmelig våt etter alt regnet, og er plussgrader ute i sola.












Testing av hullet. Er det stort nok tru? Han rygger inn for å sjekke, men kjem kjapt ut att litt skuffa, for lite :-( Så til å spa meir bak på haugen, og lage lengre hull. Mor måtte forklare at det tar tid å lage snøhule, og det blir aldri perfekt første gang.







Pause! Slitsomt å spa så masse snø! Mor sier ingenting, trur halvparten av snøen han spadde havnet på mor :-P "Meir fart mamma!" roper han og held seg fast for å ikkje falle ut.









På tide å få fyr på bålet også, og mor benytter sjansen mens han slapper av i hengekøya. Men blir ropt på med jamne mellomrom for å gi meir fart.













Så fekk mor beskjed at det var hennes tur til å slappe av, for no har ho både gravd og laga han fart. Han ville teste kor sterk snøhulen var. Mor advarte han om at den kunne falle sammen, og at ho slett ikkje gravde noen ny no. Triumferende ropte han ut at den holdt! No kunne den være base også, eller ei borg.






Der det er hjerterom er det alltid plass. Og det er alltid plass til litt galskap på tur også!












Gut syns det er litt kjekt å gi mor fart, og han finner teknikken og gir sånn fart at mor snart må holde seg fast.







Mens hengekøyen svinger fram og tilbake, så er det berre for mor å kikke opp på trekronene som svaier. Sjå, nesten blå himmel også, og den gyngende følelsen er virkelig beroligende.









Ikkje akkurat beroligende han der, men du store kor gøy det kan være også med han :-D














Ok, man skal begynne med middag eller maten først, så dessert, men mor har berre så lyst til å prøve først. Lagde grove vafler dagen før, og no er dei kalde. Tanken slo mor at dei kan no varmes opp att i toastjernet? Og med banan inni må vel bli godt? Er berre å prøve.












Skjærer noen bananskiver og legger på halve vaffel, så bretter den sammen. Så er det berre å vente til jernet er forvarmet på bålet.















Gut er også spent på den vaflen at han venter ved bålet. Trur han er en smule sulten også.








Perfekt! Og så lukter det godt av den varme bananen også. Vart sånn at gut spiste opp mesteparten av den, mor fekk berre en smakebit. Da må den være godkjent også da ;-)














Litt leik til, så var det å lage toast. Mor er fremdeles sulten, gut sier han er mett. Fram med brødskiver, og boksene med ferdigkuttet pålegg, som paprika, løk og ost. Så chilli explosion, og favoritten til mor, Stranda marmorert svin!










Dette her må berre bli godt :-P Berre å få den inn i toastjernet som er ferdig forvarmet på bålet.














Gut begynner en snøballkrig, og mor får svare strevet med å forsvare seg og snu den toasten kvart 20ende sekund for at det ikkje skal svi seg.










Lunsj i det fri er servert :-) Hadde du berre fått kjent lukten :-P deilig fristende lukt for en tom mage.









Og energien trenger mor for å kunne forsvare seg mot han her! Snøballene hagler, og har nok med å passe hodet.












"Pass deg mamma! Denne her kan slå deg som boomerang!" og så hopper han av geina, og den fyker opp som en piske. Glad at mor holdt avstand ja!








Tar på all aktiviteten, og hengekøya blir kvileplass igjen. Suverent å ha med på tur, uten tvil. Den har blitt med på mange turer no, mangler berre vær og anledning til å sove i den. Ser du dressen til gut? Mor tenkte å prøve noe annet enn typisk vattert dress. Denne er nemlig foret med primaloft, ikkje sånn tykk, tungt vattert stoff. Den er masse meir bevegelig, men likevel like varm. Ypperlig for aktive utebarn! Håper den dessen kan vare en sesong til.









Litt drikke trengs også, og er berre å få på kjelen med vatn før bålet slokner. Varm kakao blir mor aldri lei av, og til vinteren så hører kakaoen liksom til.












Kakao for 2 i skogen med den mor er så glad i <3 evig glad i deg kjære.









Snøhulen har gjordt sitt denne dagen, og det destruktive arbeidet er i gang.  Gøy det også skjønner mor, og lar han rive i vei.












Har slått leir akkurat ved steingarden og et åpent område rett ved. Der ser du rett opp på den kvitkledde Storevarden 645moh. Mor kjenner dragningen mot den kvite toppen. Tenk å stått der oppå i solskinnet og kvite fjell rundt deg, og fjorden rett forut. Utsikten der oppe er rett og slett nydelig!





Gut kjem trakkende i snøen han også, skal no passe på kva mor gjer.











Der det er snø, der kaster gut snø, og mor må enten dukke, stikke av, eller forsvare seg. Trur mor tar en kombinasjon av alle 3.













Ingen tegn til at han vil heim att heller, han som var litt tung i få i gang og med på tur denne dagen, snudde seg fort.








Heim att no da? mor begynner å pakke sammen. Han rister på hodet, "Være her enda meir!" Og mor tenker for seg sjøl at det berre er å skubbe fart på hengekøyen og vente litt til.





Og nok en gang mor sin tur i det sola snart forsvinner bak Skopphornet. Og han her fortsetter med å disse mor, hopper oppi hengekøyen i fart, koser seg, skubber meir fart, hopper oppi igjen. Har det kjekt han og mor kan ikkje annet enn å forundre seg over kor gøy en gut kan synes en hengekøye er. En julegave mor ikkje angrer på :-)






Tar sin tid, men til slutt så er det på tide å dra heim, og sekken er stappet full igjen.















Mors herlige lille gut som lurer på kor store fjellene er. Kanskje en dag så er han oppå en av dei der? Kven veit? Mor håper at den dagen han bestiger Skopphornet 1226moh så er ho med og deler øyeblikket.








Men foreløpig så får det holde med dei lavere turene og utforske naturen. Og så gjenstår det å sjå om han vil fortsette med å gå turer når han blir større.













Til den tid så får han og mor vandre på stier og turer, oppdage ting ilag, og dele opplevelsene som kjem på deres vei <3









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar