tirsdag 4. april 2017

Gapahuken på Ekornessetra 195moh og Sunnmøres største furu?


Mor ser ut at det er oppholdsvær, om enn trist ute. Meldt regn ei strak uke framover og inn i påskeferien. Altså, da er det berre å benytte seg av muligheten og ta middagen ute, ikkje sant? Mormor lurte på om mor og gut hadde planer for dagen, nesten som om ho las mors tanker (og av og til er mor veldig sikker på at ho gjer det også). Dermed vart det fundering på kor. Blåste i Hundeidvika, så ingen Hovdeåsen eller Vellingsneset. Så kom mor på gapahuken og den store furua ved Ekornessetra, der var ho og gut en tur i snøen for 1 måned siden. Mormor har ikkje sett gapahuken, eller den gigantiske furua. Så dukket et mysterium på trappa til mor og gut..... et skattekart!



Siden det er ettermiddag og vært lang dag i barnehagen, så korter gjengen inn veien med å betale bom på 20kr og kjøre fram til Sessvatnet. Gut er temmelig klar for å finne skatten, og med kartet i handa så leiter han allerede etter gapahuker. No ser han dei over alt!





Sessvatnet er stille og rolig, ikkje en and å sjå heller. Dei er no her en plass, men sikkert i andre enden. Gut speider etter dei, som han alltid har gjordt.






For å komme til Ekornessetra så må du gå langs vatnet, og forbi hytta og  lille brygga. Gut måtte stoppe opp og speide litt til etter dei endene. Kor er dei tru? Vinden begynner å ta godt her, så håper det er stillere lengre oppe ved gapahuken.






Når du har passert hytta, og ser den bekken med det store betongrøret, da tar stien av opp til høgre.







2 skilt peker ut retningen, om du skal til Sætrenakken eller Ekornessetra. Myr begge veier.







Myr, og kliss vått! No smelter jo snøen for fullt, og det har regnet en del, men her er som regel veldig vått uansett. Meget gode sko anbefales.












Er ikkje merket sti her, med her er en antydning av sti, og så er der spor etter maskiner som har vært fram for å bygge gapahuken.





Inni skogen så ligger det ei jakthytte. Gut husker den fra sist han var her, da og ville han inn i den, og denne gangen her også fekk han nei. Men om du skal hit, passerer du denne jakthytta, har du gått for langt ;-)







Det er så pass vått at Mormor prøver å finne seg litt tørrere plass enn stien. Skal berre opp på kanten der, så ser du vatnet også, så er berre å ha retningen. 







Han her, han bryr seg ikkje om det er kliss klass, han har støvler! Og det er mor glad for, for her synker både liten og stor langt ned.













Opp på kanten og gut speider etter gapahuken. Han ser Kjenglivatnet, men ser ikkje gapahuken. 




Da må kartet studeres.... hmmm.... han er her, der er vatnet, og da skal gapahuken være der en plass? Kartet skjønner du, lå rullet som en pølse og knytt sammen på trappa da gut kom heim ifra barnehagen. Han skjønte med en gang kva det var for noe, og var ute av bilen nesten før bilen stod heilt stille. Han viser mor kor han skal, og forteller at sjørøverene har vært flinke å tegne kartet, og at mor aldri hadde klart å tegne en sånn gapahuk, eller sånn bålplass. Nei vel, men takk for den gut likevel, så smiler mor for seg sjøl. Mormor berre gliser og ser en annen vei :-P Kartet er i skinn, og tegnet med vanskelig farge så ikkje alle klarer å lese det, og så står der et rim også som forklarer kor skatten ligger:
I skogen bak gapahuken der du båler
ved det største treet med lange nåler
det treet har eg ikkje glemt
for der ligger skatten gjemt




Med kartet i handa og på jakt etter gapahuken, og så det store treet, så syns gut at dette her begynner å bli spennende. Fantaserer om sjørøverene som har vært her, om kva skatten er, og om noen andre har funnet skatten før han. Han håper ingen har funnet den enda.







Stien går langs vatnet over myra. Inni skogen der framme skal gapahuken ligge, tett inntil Blakstadfjellet 286moh.






Sist mor og gut var her for ca 3 uker siden, da var Kjenglivatnet 191moh isdekt og her var snø.  No ligger det isfritt og stille, mangler berre endene som er innom her. Den nakken du ser ca midt i bildet, er Sætrenakken, eller som står på kartet Sessnakken. Dit det andre skiltet pekte.




Dei har vært flinke og jobba hardt her oppe med å grave grøfter, drenere, og få det litt tørrere. Brukt utallige dugnadstimer her for at folk skal kunne gå her litt meir tørrskodd. Dette her er ei skikkelig myr, men er et så flott område, at kjem tilbake likevel. Bru har dei også bygd.






Som regel så er det troll under bruer, men under denne brua her oppdaga gut noe annet, en frosk! Eller ved nærmere studering, 2 frosker! Det ligger en frosk underst. Dei følger litt med strømmen, ruller rundt, og en fot stikker opp her, så en fot der, heilt under, så en fot opp der, men slipper ikkje kvarandre. Gut lurer på kva dei gjer på, mor forklarer at dei skal lage froskeegg. Han kikker litt rundt i bekken og lurer på når froskeegga kjem. Mor forklarer at dei må kose litt først. "Dei må være kjærester!" kjem det ifra han. Mor småler og bekrefter. "Dei må berre kose litt, så kjem eggene etterpå i en dam." Han forlet froskane litt motvillig, vil nok helst sjå froskeegga. Det er vår, uten tvil ;-)








Litt lengre borte på stien oppdager Mormor en frosk, eller er det heller en padde?  Den måtte no gut sjølvsagt studere. 








Denne her var ensom, ikkje funnet noen å være kjærest med enda ser det ut til. Den sitter heeeeeilt stille, redd for at gut skal ta den. 















Etter spankulert over det våte og nygravde området framfor gapahuken, så kjem du til en kjempe flott gapahuk! Skikkelig bygd, stor, og virkelig fin. 








Gut får spørsmålet om han skal ha middag først, eller finne skatten. Han skal finne skatten først, kva for spørsmål er det??? og ser forundra på mor. Fram med kartet for å vise kor gjengen er, peker på vatnet og forklarer. Han er klar for gå videre og finne det treet.












På fleire av stol-stubbene så er det en stor bokstav, mor tipper at det er bokstaven til en av dugnadsfolket, og håper at dei en dag lager en plakett/skilt med navnene til dei som har bidratt her, det fortjener dei.











Gut husker litt av veien til stor-furua, og har med kartet. Han husker seilskuta som var inn fjorden i sommer, det er garantert den som tilhører sjørøverene, og dei er no tilbake.





Er ikkje noe skikkelig sti opp, men der er et trakk. Du går til høgre for gapahuken, og svinger slakt mot høgre, før du svinger mot venstre igjen. Store furua ligger på en måte rett bak gapahuken oppå en bergkant. Skogen her er en gammel furuskog med hassel og or, og faktisk finner du barlind her, så er en viktig skog dette. Vart kartlagd i 2010 og får status "svært viktig" som skogsområde.












Ugh! Padde? Og den er i så fall uten hode. Ser ut noe eller noen berre har spist hodet, og så gitt seg. Naturens gang dette, og vart spekulert i om det var en padde og giftig, så stoppet dyret å spise den. Gut husker kva han har lært om han tar på en padde, vaske hendene sine med en gang.










Stor furua er i sikte! Der bak til venstre ser du den. Ser ikkje så stor ut på avstand, men berre vent til du kjem heilt opp til den, da endrer du mening. Gut prøver å ta rundt en annen furu som han meiner er stor, men der var en større enn den der lengre nede.












Stor furua! Og da er det full leiteaksjon etter skatten.






Sjekke rundt den, inni hull som røttene har laget, for kor er skatten?













Berre sjå opp på det treet her! Det er digert! Da feltbiolog Dag Holtan og mose- og soppekspert Perry Larsen i følge med Karl Johan Stadsnes var for å kartlegge området i  2010, så målte dei også furua. Omkrets på 444cm og alder på rundt 350år. Ikkje verst det for ei anonym furu her i bygda.  Dei meinte at den nok er en av dei største registrerte furuene på Sunnmøre. For kvart år så rekner man ca 0,4cm, så på 7år så kan man legge til 2,8cm. Mor veit at der er ei stor furu på Stranda, ei i Liabygda, men dei er oppgitt i kubikk, ikkje omkrets. Skulle virkelig likt å visst omkretsen på dei. For kva furu er den største på Sunnmøre tru? Og kor stor er den furua i Reindalen som gikk i bakken no i vinter? For mange spørsmål, for lite svar :-(






Skal innrømme at mor er svak for furutrær, dei er så levende, så forskjellige, varierte, forteller historie, solide, og forma på dei som fascinerer. Gut liker også trær, så spørs om han ikkje er litt arvelig belastet. Men så var det den skatten ja, må finne den, og kikker oppi sjølve treet når den ikkje er å finne på bakken.











Oppi treet lå den! Og mor måtte løfte opp gut så han nådde den. Litt småskummelt, men fekk no skatten til slutt. 














Treet i sin heilhet. Er jaggu ikkje lett å få heile treet inn på ett bilde, men samtidig få med inntrykket over størrelsen. Omtrent umulig dessverre. Treet må oppleves, da skjønner du storheten over det.












Akkurat no har treet huset en skatt, en spiselig skatt. Gut jubler over funnet, men samtidig så hadde han håpet på gull-sjokolade-penger, for det er dei sjørøvere bruker.










Liten møter gigant :-D gut blir fort liten når han klemmer treet, og trenger nok fleire for å rekke rundt heile.













Mormor surrer videre i skogen, finne annen vei ned. Skogen her byr på så mange gamle trær, også nedfalne trær, og Dag Holtan konkluderte med at skogen her er av dei mest intakte og eldste furuskogene i ytre fjordstrøk på Sunnmøre. Så her kan du virkelig kose deg i ypperste klasse av skog.












Å gå annen vei ned er alltid meir spennende, og gut ser allerede gapahuken, måtte berre sjekke om mor kom etter.












Barlind, en av artene som er her og er viktig å ta vare på her. Skulle være 24 trær og busker. Mor lurer på om alle er intakt enda.












Nede ved gapahuken igjen, var det å leite fram ved, og sjekke om finner bålpannen ved vedstabelen. Der ligger også en kjele, rist, og en rist for ostesmørbrød eller fisk.







Så fort det var fyr i bålet, så vart gut stående akkurat der. Bål entusiast så absolutt!













Men omsider kom han inn i gapahuken han også, for han er tørst, og husker at mor hadde med toddy til han. Skal skal ikkje vente til vatnet er kokt, han skal ha pulver og litt kaldt vatn, røre det sammen til suppe, så spise det. Sukkerkick? Nei da....












Der ligger et norsk flagg der også, så det måtte no opp siden gjengen var der.











Skyt meg langsomt...... Mormor skulle ha med kjøttboller og lapskausblanding, mor skulle ha med stekepanne og kjele. Trur du ikkje mor la dei to tingene att i trappetrinnet heime??! Mor trakket frustrert fram og tilbake, skulle fått noen til å sparke henne bak, men tviler Mormor hadde tatt det på seg. Så etter funnet risten, og lirket den etter beste evne mellom kjettingene, så vart det kun kjøttboller. Snakk og surrehue! 









Husket heldigvis ketschupen slik at gut vart glad. Men kjøttboller aleine er ingen hurra middag. 














Så Mormor sin tur til å steike en runde. Mor er fremdeles frustrert på seg sjøl, men som Mormor sa, dette er dagen for begge å glemme att noe, for ho la att noe også. Er berre et forsøk på å trøste seg sjøl her, glemme stekepannen var frustrerende, for går utover alle 3.










Skal no ikkje klage på utsikten ifra gapahuken heller. Du ser bort til vatnet, og har fjellmassivet Skopphornet 1226moh som utsikt.








Heldigvis så var det berre å låne kjelen som lå der, så kunne bli kaffe, kakao og toddy på gjengen, varm drikke, ikkje kald.













Gut laget toddy og kakaopulver suppe, som han innstendig  ville ha mor til å smake på. Ga seg ikkje før mor smakte heller. Noe uvant, men greitt nok. Han liker å blande ting, uten tvil.














Dessert i mini blomstereng! Mormor oppdaget årets første kvitveis :-) Og når kvitveisen har komt, da er det virkelig vår.











Kvitveis er en enkel, men utrulig vakker blomst, og et virkelig vårtegn.















Mormor i sittende stilling, nyter tilværelsen <3 Dama mor har arvet utegleden ifra. Veldig kjekt å være på tur med ho igjen, alt for lenge siden sist.









Mormor sin glede på tur, kaffe! Noe mor har prøvd å like, men ikkje klarer. Får holde seg til kakao eller toddy.














Gut, du ser ut som en indianer! Sjokolade striper over diverse i ansiktet. Hatt det kjekt med å rote pulver og vatn? :-D Gut er i kjempe slag denne turen, der han prater i ett sett, spretter rundt og sier så masse rart at både mor og Mormor berre må dra på smilebandet.









Er ikkje så masse att av sjølve Ekornessetra, kun dei her av ruiner. Både Mormor og mor syns det er rart at det lå en seter her, her midt i myrområde, og ser ikkje logikken. Men så er det en del år siden det var seter her også, og landskapet har sikkert endret seg masse siden da.






Mor forsvant inn en sti i granskogen. Granene er plantet og fremmedart her, men stien var så koselig. Mor fann en masse nedfalne trær, mosekledde stammer, hullete stokker og ropte på gut. Han likte seg han og med det samme.













Mor måtte vise han hullene som kanskje en hakkespett har laget for å finne insekter. Kult!! En gut sjekker hullene, akkurat passelig for en finger.










Er no koselig vel? Er du ikkje enig?
















Mor begynte å plukke på en råtten stamme, for kanskje det er insikter inni der? Gut vart ivrig, ville rive og leite han også.













Oi!! Noen digre beist av larver dukket opp. Fann vel 3-4 stykker også. Gut kikket på den, "Makaroni!" kom det kjapt. Så folkens, si hei til Makaroni :-P









En lang gran var så våt og råtten, at du kunne skubbe borti den med foten, og den gikk i oppløsning. Gut koste seg med å leite etter fleire larver eller dyr, men fann ingen.






Tok en liten tur for å sjå kor stien endte, men den går oppover mot fjellet og viskes ut. Men berget med dei store sprekkene var spennende. Til og med gut skjønte at her skulle man ikkje klatre, for berre sjå, kan falle ned når som helst jo.












Tilbake på plassen så fann man sag og øks, og jobbe litt er viktig.











Mens pakket sammen og hadde på plass bålpannen, så såg mor noe av glass som stakk opp bak vedstabelen. En gammel liten flaske der mosen hadde vokst inni. Står Made i USA på siden trykt i klart glass. Lurer på kva som har vært inni den tru? Kanskje mor skulle vasket den og hatt den opp att? Tenk om den hører til plassen her på en måte? Litt i tenkeboksen der, kaste i søppelet eller ta med opp att....







Tenkte berre å vise deg litt av området rundt gapahuken. Greitt nok at området rundt her er ny gravd og torv, så tar litt tid før får satt seg, men er et supert område å ta turen til. Enkle planker/benker får å sette seg på, lagd heile skiver av tre som enkel sitteplass her og der. 3 stokker står klart for å henge bålpannen i også. I ruinene til venstre i bildet, der også finner du planker til å sitte på.





Har begynt å mure opp en bålplass også, litt vel vått rundt den enda, men til neste år så får bakken satt seg, da blir her virkelig en super plass.






Det har blitt kveld no, og må ned att også. Vært veldig kjekt å være her, både for pause, finne store furua, og skatten. Og på vei tilbake så leiter gut i bekker for å finne att dei kjærestene som leika i vatnet. Er dei her enda, eller var det egg? Fann ingenting av noe i den her.










Koselig, ikkje sant? Har vært reine folevandringen hit etter at dei begynte på arbeidet av gapahuken. Mange som har vært hit for å sjå, og for å glede seg over det nye tilbudet for den fine plassen.





Og mor som skulle ha pusset dei jaktstøvlene.... holder tett enda dei, heldigvis, for trenger det her. Ikkje la at det er vått skremme deg fra å dra hit, berre ha på gode og vanntette sko, området er for nydelig til å droppe å dra til.







Mormor husker sin første tur hit ilag med sin søster, regnet og dei var våte begge to og søkte ly i jakthytta. Begge sverget på aldri dra hit igjen, men tok ikkje lange stunden før dei var tilbake likevel. Dette er Mormor sin 5 gang hit, mor også. Så det er noe med området, uten tvil.






Gut han bryr seg ikkje om det er vått eller tørt, han har støvler, og litt plasking er jo berre gøy! 







Og mor? Ho berre nyter området ho, det er jo flott her, og ikkje er ho våt på beina heller, så da er det for det samme.








Plask, plask, kliss, klass, surkle og litt latter. En blid skravlete gut, en  fornøgd Mormor på tur, og en let til sinns mor rusler og hopper litt rundt i og ved stien. Er absolutt ingen som klager heller.












Når kjem over kanten og begynner ned mot Sessvatnet, så har du Skopphornet, ser litt av Sessvatnet der nede, og du ser bort på Sessetra også. Ser godt at dei har tatt ned litt skog der borte, ser lettere setra no.




Trur gut har hatt en kjekk tur, for han har stadig noe å prate om, og noe å lure på, noe å vise, fortelle, eller undersøke. Og når Mormor spør lattermildt kven som har puttet penger på han denne dagen, så ser han raskt på Mormor, og svarer "Puttet penger på? Jippi, eg er riiik!" :-D Han har litt å lære om det uttrykket der enda, som betyr at noen har puttet penger på deg som en pratemaskin. Så når du blir stor gut og leser dette her, du er berre herlig! <3








Nede ved Sessvatnet 168moh så er lykken nesten komplett, for der kom ender! Eineste skåret i gleden var at ingen har noe mat til dei. Men gut er fornøgd over å vite at dei er her igjen, og kikker på sporet dei lager i vatnet etter seg. Han syns dei er raske, og siden dei lager sånt spor med bølger i, så har dei sterk motor :-P Barns konklusjon på naturen er berre fantastisk, og det er nettopp det som er så fantastisk med å ha med barn på tur, deres måte å sjå ting på, enn den voksne ser den på. Han er fornøgd han, funnet skatten, funnet store furua igjen, laget bål, og fått kost seg med å røre pulver og vatn, opplevd naturen og dens under i trestammer, bekker og i luften. Naturfagtime i praksis ;-)

Kjører du opp til Sessvatnet og betaler bom på 20kr, så er det ca 1 km opp til gapahuken. Om ikkje så kan du fint gå ifra parkeringsplassen på Høgtun. Der er også en sti rett fram ifra parkeringsplassen via Ramskaret, og der er en sti merket med et skilt ved grusveien opp skogen et lite stykke før Sessvatnet. Samme kva vei du bruker, kor langt du ønsker å gå, stell pent med gapahuken og rydd etter deg, sett pris på at der er folk som bruker sin tid og energi på å lage istand noe som alle fritt kan bruke :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar