torsdag 20. april 2017

Vellingsneset, 3 dager til endes


No har gut, mor og Mormor vært på Vellingsneset 2 dager etter kvarandre, og trur du ikkje samme gjengen skal tilbake? Du skjønner, Mormor fekk telefon ifra MissH mens var der ute, og ho også ville dit dagen etter. Mor foreslo gondolen på Strandafjellet, emn ho hadde mest lyst til Vellingsneset. Så dermed spurte mor gut om han ville tilbake dit igjen,ilag med Mormor og MissH? Kva trur du han svarte? Ja, selvfølgelig! Ja ja, så da er det berre å pakke om sekken ifra igår, finne pølser, litt Rett i koppen suppe, sveler og drikke, og leiker selvfølgelig. Mor plukket opp MissH og Mormor, og no er det et 4kløver som er på tur ilag :-)



Utrulig kjekt å få med FrøkenH på tur igjen! Er veldig lenge siden sist no, og det er ei glad og smilende frøken som er ute på tur. Og for å ta veibeskrivelsen for 3. gang, så for å komme deg til Vellingsneset, så må du kjøre til butikken i Hundeidvika. Så tar du av til høgre til Kurset, kjører veien til endes, parkere på parkeringsplassen der, og går grusveien forbi dei siste husene. Så går grusveien over i denne traktorveien her.



Siden gut har vært her 2 dager på rappen allerede, så begynner han å kjenne att enkelte trær også. Dette her endte han i en brytekamp med, for det ga seg ikkje igår heller og hang fast. En gang må no det treet gi seg?







Ca 700m så kjem du til skiltet og varden som viser ned til berget. Mor er ganske så sikker på at hadde gut gått ifra bilen sjøl, så hadde han funnet fram heilt aleine ned til Vellingsneset, så kjent har han blitt her no.







Stien er heilt grei å gå, tydelig, men ikkje merket. Litt røtter i stien, men det hører til når du tross alt går i en skog.

















Eineste merkingen er stien som tar av til venstre når du kjem til berga, der står det et bitte lite kvitt plastskilt på en halvmeter høgt tynt tre, og viser til en finere sti å gå ned til Vellingsneset. Der er det noen merkinger med kvitt nylontau.












Er ikkje lange biten før du kjem ned til berget. Mor gleder seg til det kjem litt blader på trea her, får den grønne fargen  mot den blå fjorden.









Der er en liten familie her allerede, men dei hadde funnet en lun plass inntil berget, bålplassen var ledig. Så det første mor gjor var å finne fram hagesaksa og klipte  vekk dei utrulig tornete stikkebuskene akkurat rundt bålet og sitteplassene. Tornene er så tette at et pinnsvin hadde blitt misunnelig!









Trur du ikkje Pokemon landsbyen fremdeles stod? Kun et bygg som lå halvveis nede, så her var det berre å flytte inn att for alle Pokemonene til gut.








Det er en båt som farer forbi, og mor henter kikkerten så gut får kikke. Plutselig så var det en ny leike, og han sjekket ut både Mormor som vart veldig nær, sjekket ut mor, og alt på fjorden.














Mor gikk litt unna. Ser du mor no? Gut kikker, og kikker, roper tilbake. Mor holder på å lære han å stille inn skarpheten på kikkerten, ikkje så lett å forstå enda.






Midtfjords så ligger det nedbørsskyer og lurer. Alle sammen følger med på dei skyene der, om dei kjem hit og gjer gjengen triste, eller som Mormor hevder, dei skal berre passere fint ut mot Sula. En ting er sikkert, dei skyene der inneholder kvitt, ikkje regn.




Mor og FrøkenH tok seg en rask tur bortover mot ei anna strand, men mor erindrer at det var en grunn til at ikkje kom seg dit, og det stemte. Et berg var i veien. Men fekk no mimret litt dei to om turer hit da ho og mors 2 store barn var små og klatret bortover der. Mormor og gut leiker på berget i mellomtiden.







Kjekt å ha ei Mormor som vil leike med en :-) En ubåt får kjøre seg noen turer i dammen, berre for å avveksle litt ifra berre båter. Mormor er artig sånn, ho leiker gjerne ho.








En liten båt tøffer forbi. Liten kanskje, men du hører at den er sterk på motorlyden. Den går ikkje fort, men kjem tilbake om litt med en større båt på slep som treng en reparasjon.








Etter laget både middag, ostesmørbrød dei siste 2 dagene, er det faktisk den klassiske grillpølsa som er hovedrette denne gangen. Blir litt barndoms følelse for FrøkenH.









Rett i koppen fungerer utmerket som ekstra påfyll av energi og smak. Mor kutter en pølse til gut og har oppi koppen med grønnsakssuppe.















Til dessert, sveler med jordbærsylte <3 sånt er enkelt å ha i fryseren for sånne dager, og tiner på vei ut.













Han her er i alle fall fornøgd, og prøver å unngå å spise på hjertet så lenge som mulig.













Mormor hadde med seg en super overraskelse! Ferdig kokte krabber i bøtte! :-D Mor sa dagen før at ho hadde lyst på krabber, og Mormor luringen hadde noen liggende i fryseren ifra Søstern og Svoger. Gjett kven som skal kose seg med krabbe :-P












Rart mo smiler? Gut ville ikkje ha, men måtte kikke på, for det er store krabber  syns han. Takk Søstern :-)









Mormor rensker husene, og så høres det faktisk et jubelrop! "Rogn!" ropes det, og mor skjønner at da er Mormor fornøgd. Ho deler velvillig med mor som faktisk ikkje har spist krabberogn før, trur ho da i det minste.














Fordelen med å spise krabbe i fjøra, er at du kan knuse hardt med en stein, og det uten å måtte tenke på at krabbeskall fyker veggimellom :-D








FrøkenH hadde lyst til å "kaste flyndre" og dei 3 forsvant bortover stranda for å finne flate steiner, mens mor spiste siste klørne til krabbene. Stranda er stor nok, og virkelig full av stein i alle størrelser, emn flate er det ikkje så masse av nei. Så her er det berre å leite over litt større område.







Mor leita opp meir ved og fekk fyr på et døende bål mens dei leiter etter stein oog kaster litt. Nok av rekved å ta av, det er sikkert!
















2 av mine herlige som kaster og ler. Glad latter er et tegn på at noe er riktig, og mor koser seg over lyden på dei to.









Etter kastet litt stein, så ville gut tilbake å leike med båtene, og bak på bergene får han ikkje gå aleine, ser han ikkje. Mor holdt på å plukket søppel, og han spurte Mormor om ho ville komme. Mormor svarte at det kunne ho, men ho kom ikkje med en gang, ho var midt oppi praten med mor. Etter litt vart gut litt lei av å vente, og så kom det velsevoksent: "Mormor, du sa du skulle komme, men eg er her, du er der og du beveger deg ikkje?" Alle sammen brøt ut i latter, for han har jo litt rett i det også, og Mormor kom leende etter han.






Så mens Mormor står med bakenden i været og leiker med båter.............














...............står mor med bakenden i været på stranda og plukker søppel :-P











Vart litt over et heilt plastnett denne gangen også, så til sammen vart det 4 plastnett på 3 turer. Heldigvis har mor avtale med kommunen om kaste avfallet, ellers hadde ho fylt opp dunken sin heime for lenge siden. Og så føles det litt bedre når du veit du har gjordt en liten innsats for at strendene og naturen er litt reinere, og finere for andre å bruke. Ikkje minst glass og blikkbokser som kan skade barn og hunder på tur.








Korleis føle at smilet sitter på? Berre det å tilbringe tid ilag med sine nærmeste, dei man er glad i, det gjer at man blir glad <3








Er så glad for at ho her tok initiativet til en tur ilag, er utrulig artig å kunne tilbringe litt tid med ho igjen. Håper på fleire turer!














Gut går ifra dam til dam, og ender i favorittdammen sin, den med det grøne graset i. Mor skjønner han godt, for dammen har holmer, viker og er mykt fint gras som er faktisk vakkert å sjå på.








Akkurat i det mor og Mormor er ferdige med å pakke sammen sekkene, så kjem det som dei har fryktet lenge, en skikkelig haglskur kjem feiende innover stranda! Gut kjem motvillig, han vil være der litt til han.







Og sjøl inni skogen så hagler det, men gut ville så gjerne klatre eine treet.  Bryr seg lite om hagel som kjem deisende ned i fra himmelen.








Tok ikkje mange sekundene før hanskene til FrøkenH var fulle av hagl. Sånn er det med våren, vinteren slipper ikkje heilt taket, og været ustabilt.














Med en dytt ifra Mormor, og litt hjelp, så klatrer han og vil ikkje ned att. For han er det ikkje berre å gå ifra et punkt til et annet, for han er eventyret det man finner på vei også. Vi voksne har en tendens til å gå dit man skal, og ofte ikkje få med eventyret eller oppdagingene på vei til målet.










Kontrastene, grøn bakke, kvit himmel. Vår kontra vinter, og mor håper at våren vinner no, for no er ho lei vinter.








Snart er bakken nesten kvit i berre hagl. Gut syns at det er litt rart med kvitt på grønt, for han skal ha sommer no han.














Mor og gut har en tendens til å danne baktropp, så dei andre må som regel vente. Han kan stoppe opp for å sjekke et hull, finne et nytt skytevåpen, sjekke en stein, eller berre studere noe. Så det går ikkje fort, det er sikkert. Heile turen tilbake så leiker han et eller annet, finner på nye ting, tryller, kaster pinner, eller lager en fantasi.
Tur-pusen Mia vart ikkje med denne gangen, og det syns gut var dumt, for var så kjekt sist ho var med. Ho var kanskje sliten for dagen, kanskje ho blir med en annen gang? Men trur det blir en stund før kjem tilbake til Vellingsneset, for har vært her 3 dager på rappen no, så her må andre turmål finnes ei lita stund. Så kor går neste tur tru?







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar