lørdag 1. april 2017

Vellingsneset i solskinn


Sola har skinnet heile dagen mens mor var på jobb, gut er hos Mormor på grunn av barnehagen har studiedag. Det er meldt 1 heil uke med regnvær, så det gjelder å bruke denne ene solrike dagen. Etter litt fram og tilbake, så s¨g det ut til at det vart mor og gut aleine på tur. Faktisk så gleder mor seg over akkurat det, fordi det er lenge siden dei to var på tur heilt aleine! Og siden gut allerede var i Hundeidvika, så var Vellingsneset det perfekte valget, flat vei ut, kun stien som vart med bakke, leike i fjøra, sol, dam og berg, og bålplass. Perfekt! Og siden mor ikkje har spist middag, hamburger :-P Bonus på turen vart at tur-pusen Mia slo følge, heile veien fram og tilbake, til stor begeistring ifra gut.




Parkerte på den vanlige plassen i Hundeidvika, altså i enden av Kurset. Når du kjem til butikken i Hundeidvika, så tar du til høgre og kjører til veien går i en usving, men fortsetter framover over som grusvei. Pus dukket opp allerede her og viste seg å være litt glad i oppmerksomhet og kos.








Så følger du berre grusveien videre og passerer dei siste husene.















Pusen fulgte faktisk etter gut, mjauet og mjauet, og hoppet etter. Tydelig at den og ville være med på tur. Dei er litt søte er dei går <3














Om den ikkje heilt kjenner gut, å lar den gut få klappe den inni mellom. Tar nok litt tid før der er bygd opp noe tillit, så får berre håpe den har tålmodighet til å bli med heilt til turmålet.









Om pus ikkje akkurat går ilag med, så følger den etter inni skogen, krysser veien av og til, henger litt etter og mjauer, og kjem springende etter likevel. Er som om den vil være med, men likevel ikkje, og ender med å henge på. Selskapssjuk kanskje?








Gut tar en lang pinne og skraper den i veien for å leike med pus. Mor trudde at pus var for gammel til å leike, men der tok ho feil, den var utrulig leken!














Veien er veldig fin å gå, omtrent flatt også. Fra å være grusvei, så går den over til å bli litt steinete, og blir berre meir og meir graskledd. Ifra parkeringsplassen og til der stien tar av ifra veien, er det 750m berre. Fin tur for unger dette. Gut snur seg heile tiden for å enten rope på pus, eller sjekke om den kjem etter.










Der stien tar av ifra veien, står det en varde og et skilt merket Vellingsneset.












Stien er ikkje merket, men har ingen behov for det heller, den er meget tydelig. Koselig skog er det også, og mor får en slags vårfølelse tross vinden er ganske så kald.












No har pusen fulgt etter heile veien, og blir med i stein også. Gut kikker stadig etter pusen, og den er aldri langt unna. Den mjauer, hopper, og spretter rundt. "Kor er den?" spør gut og stopper opp.











Og plutselig så hopper den fram som om den vil sei "Her er eg!" Mor har sett den heile tiden, for den er aldri langt unna den stunden den henger etter.










Ser no fjorden også mellom trea, og sola. Er virkelig en inderlig flott dag! Mor er glad gut ville være med mor på tur aleine, for har pratet om alt og ingenting og syns det er veldig koselig.






Pus ser ut til å like gut veldig godt, tross en viss skepsis. Liker sikkert selskapet og oppmerksomheten. Gut syns at pusen er kjempe kjekt selskap, og han både ler og fryder seg over selskapet.








Av heile stien så er det kun en plass at stien kan være litt ekkel, det er ned ifra berget. Kan være litt sleipt. Men det går en alternativ sti om berget lengre oppe og den kjem ned rett ved bergkanten der nede.












Dette her er en plass mor er svak for, når du kjem til siste biten av skogen, du ser berget og fjorden, der skog og fjord møtes på en måte. Enda finere når det har komt blad på trea.






Gut dro rett til dammen på berget, dammen han alltid leiker i når han er her. No er den enda meir full i stein enn sist var her, dumt. Men vatnet er litt vel kaldt til at mor begynner å tømme den.








Her bruker det alltid å være froskeegg, og jaggu så har frosken allerede vært her! Gut forsøker forsiktig å plukke opp noen froskeegg.















Han viser mor eggene, og mor ser at dei allerede har begynt å bli litt kvite. Har frosten allerede tatt dei? Kvart år mor er her tidlig på våren, så er her egg, og kvar vår så frys eggene i hel.















Vinden er veldig kald, men på denne siden av berget er det nesten stille, og gut leiter etter stein. Er en del søppel her også, ikkje så rart med tanke på plasseringa av stranden, rusket kjem blåsende rett inn.










Mor får fyr på bålet mens gut leker med pusen. Den vil ikkje heilt ned til bålet, men held seg aller helst rett ved skogkanten.














Mor har ikkje spist middag, og planen er hamburger. Tatt med det nødvendige, og kuttet opp løk, salat, ost. Som dressing har mor valgt Kebab dressing, og som den lille ekstra har mor valgt skinken Fjellbris ifra Stranda. Den er heilt ny og mor har aldri prøvde den før. Mindre salt enn strandaskinken, og mor trur den passer perfekt på en hamburger. Gjenstår å finne ut.









Gut fekk med en beit av karbonaden for å gi pus, den også må no få litt energi påfyll ;-) Den kom ikkje ned til bålet, så gut måtte opp til den.







Hamburger trenger ikkje være vanskeligere enn at du tar med hamburgerbrød og karbonader ifra fryseren.















Og så er det berre å ha på ønsket fyll, og så er det servert! Mor kjenner at mathullet i magen er litt vel tomt..... mat på bål, er noe helt eget, kan ikkje heilt forklare det, men alt smaker bedre ute.











Mor nyter hamburgeren, mens gut nyter utsikten. Lurer på kva han pønsker på? Rekner med han kjem om få strakser for å dra med mor på et eller annet.







Han skulle rett og slett bygge mini varder, det som vart planen. Og selvfølgelig skulle mor også bygge.
















Så lenge var det å sitte stille og nyte hamburgeren, så med middagen i eine handa, og plukke stein for vardebygging i den andre......












Han har god trening i vardebygging han her, han har jo passet på varder siden han kunne gå. Bygde en heil masse varder, og for så å knuse dei med en større stein, som i en kamp som han kalte det.













Men så kom han på at han hadde jo hatt bakedag hos mormor, og at mor tok med den eine han baka. Fram med fat og snegle bolle, dekorert med melis, smarties og seigemenn.













Dele på bollen er en fin ting, mor måtte no absolutt smake med han, for han ville vite om mor syns den smakte godt.











Kakao og toddy tid. Han husket at han hadde mini marsmallows oppi toddyen sin sist, og ville ha det denne gangen her også. Veit, det høres litt rart ut, men lover at er du en godtegris som mor, så syns du og at det er godt.










Etter spist og drukket, så foreslo mor en tur ned til vannkanten og kaste stein. heilt til gut plutselig såg noe rødt som ikkje var anemone eller krabbe. Bitte liten, rød, og oval kropp. Dette er ikkje noe krabbe nei. Mor lurer, og lurer. Er ikkje noe ho har sett før, det er sikkert, og så liten! Er den under 2 cm tru? Vart studert iherdig denne lille krabaten.




Gut kikket meir nøye mellom steinene der fann den, og der lå en til! Den virket slapp og sløv, kald kanskje? Men er nysgjerrig på kva dei kan være. Googlet "røde krabber" og via linker så fann mor nor som kunne passe, hummer! Enten hummer babyer, eller sånn liten trollhummer. Så artig å oppdage noe man aldri har sett før :-)






Så var det å slippe dei ut i vatnet, og kaste enda meir stein. Rett utenfor neset av berget så er det krappe småbølger av vinden. Akkurat her var mor og gut i le. Det gjaldt å få det største plasket! Mor har jo en overlegen mulighet der til å vinne siden ho klarer å løfte den største steinen, men lot han få det største plasket ;-)







Rart dette der, kaste stein blir barn aldri lei av, samme kor gamle dei blir. Husker da han var liten og måtte kaste stein i kvar søledam han passerte på tur, i alle elver. Fremdeles så kaster han stein, og kjem nok til å gjere det til han ikkje orker å løfte en stein som gammel.







Berget er dessuten veldig fint å klarte på, og det vart opp og ned mange ganger. Så var det å finne meir utfordrende ruter etter kvart. Joda, mor klatret også.....















Trur pus var rastlaus, eller ville heim, for den har majuet meir og meir siste 20 minuttene. No kom den også ned ifra skogkanten der den har fulgt med på leiken. No ville den ha både kos og oppmerksomhet.







Den ville også være med på å klatre, og imponerte gut med å ta berget i 2 elegante hopp! Mor måtte forklare at den både har klør og 4hjulstrekk. Den er skapt for å klatre, derfor ekstra flink. Pus-gut, 1-0.







Gikk oppå berget, og der blåste det bra også. Kjente den var kald den der vinden, og guffent å stå der.








Gut er godt kledd han, og siden han fann en pinne med tau på og med en mindre pinne i enden, så var han på fisketur. Han fisket i alle dammene som var over heile berget, og mor måtte berre henge på, og holde plaske avstand.









Får no ikkje akkurat fisk her, men en heil haug med fantasifisk. Er innmari glad at alle fiskene han fekk var fantasifisker, for ellers hadde mors fryser vært full no :-P







Han var nok i alle dammene før ga seg, og gikk heldigvis i le igjen for å klatre. Da oppdaget mor en levende kråkebolle. Da mor var liten var ho veldig glad i å finne kråkeboller på barndomsstranda. No finner mor sjeldent kråkeboller overhode. Lurer på kvifor, kvifor forsvinner dei ifra strendene her?














Gut holdt i kråkebollen etter litt om og men, og kjipte seg da det rann vann utav den, trudde den tisset. Veldig rart at den kunne bevege piggene sine, når den har så mange også. Kråkebolle er et merkelig dyr.... fann også en tørket kråkebolle som var tryggere å holde, den rann det i alle fall ikkje vann utav.










No mjauet pus meir og meir, og den holdt seg rundt mor og gut heile tiden. Kos, klapp, og spratt rundt. Gut ville heim att også, så trur begge to var fornøgde med turen. Trofast så kom pus raskt etter gut, blitt to venner på tur dette der.








Skal berre..... kjem det ifra gut, og han forsvinner litt utav stien. Skulle ha vært filmet, for der han konsentrerte seg på å balansere, så kom pus i full fart og raste over samme greina og balanserte den også. Gut kjipte seg sånn at han lettet ifra greina, og tok et lite svalestup over pus :-D













Mor foreslo å gå den lette stien om berget, men det var visst utfordringa med å klatre opp berget som var gøy, så da så.














Pus held følge den, kjem etter i rykk og napp. Gjemmer seg litt, er på ekstra runder, tar noen turer utenfor stien, men kjem alltid tilbake, og held se alltid i nærheten. Her tar den springfart og suser forbi gut så rusket på bakken letter.











Med kveldssola mellom trea var det ingen problem å rusle tilbake til bilen. Ingen gut som klagde på han var sliten, ingen spørsmål om snart var framme, han koste seg og hadde nok med å holde følge med kor pus var.










Pus holdt seg i nærheten heile veien tilbake også, og spesielt glad nå gut dro greiner etter seg, eller leikte med den. Mor husker at i fjor høst så var der en pus som fulgte tur gjengen denne veien her ifra skiltet og til parkeringsplassen. Er samme pusen, og den er kjent for å slå følge med folk på tur. kanskje du treffer på den en gang? I så fall er navnet Mia, og den er leken :-)











Var veldig godt å ha gut heilt aleine på tur, fekk pratet heile veien fram og tilbake, utforsket ilag, bygget og kastet. Gjer seg med sånne turer også. Nok en tur å gjemme i hjertet <3









Turen er veldig barnevennlig, er på 1km, mest graskledd traktorvei, og koselig skog. Sommerstid er der maur rundt bålplassen og i området, så mor lurer på om ho har noe maurmiddel i skapet..... men uansett, det er et kjempe flott område for tur og leik :-)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar