lørdag 20. mai 2017

Er er mus i fellene på Lisjehytta tru?


Mor og gut var på lisjehytta og sjekket forholdene for noen uker siden, og hadde en eventyrtur av "snarveier" gjennom skogen. Det var det fullt av muselort over alt i hytta, på gulv, benker og tepper. Endte med mor vasket gulv, hyller og bord, og tok med gulvteppene for å vaske dei heime. Og så hadde mor opp 3 musefeller. Det var på tide å dra opp og sjekke om det var noe mus i fellene, og eventuelt sette opp nye. Teppene hadde fått bekjentskap med vaskemaskinen og skulle tilbake også. Denne gangen så vart Mormor også med, og igjen så vart det en eventyrtur av snarveier i skogen, koselig på hytta, og om der var mus i fellene? Du får sjå...




Starter på Løvoll på avtalt parkeringsplass hos hyggelige eier av lisje hytta. Så var det å rusle bort veien tilsiste garden, før ta opp traktorveien til hytta.






Ikkje akkurat en bra start, en smågretten gut gjor noe han ikkje skal gjere, og endte med en litt sterk tilsnakk ifra mor. Litt mutt og småsur så skulle han gå på tur, men et stykke bak mor og Mormor. Mor følger med i både kamera og sidesyn. Er ikkje like lett å bli blid igjen, sjøl om han vil, så mor lar han krangle litt med seg sjøl i fred. Er en prosess det også.












Men når kom til området der han måtte legge ifra seg den lange leke-kloen ifra forrige gang, så skulle han klage litt for at noen hadde tatt den, og at den var borte. Mor viste han kor han la den sist, og dermed så var humøret nesten på plass igjen :-)






Tja, skal man gjenta suksessen ifra forrige tur med å ta nesten berre snarveier? Mormor stikker opp en snarvei, og mor kjem etter.













Litt startvansker er det, litt ullent humør henger i litt enda, og ta med seg en så lang klo opp en sti, er ikkje alltid like lett. Så kjem det ord som sliten, tungt, vanskelig, skal ha pinnen osv. Litt trang start denne turen her. Mor teler til ti et par-tre ganger.







Men heim att? Nei det ville han ikkje! Mor teller til ti en gang til, og overtaler han til en mindre pinne.
















Men etter den andre snarveien, så er gut i godt humør igjen, og mor kjenner at det kanskje kan bli en bra tur likevel. Må ikkje gi opp berre av en litt vanskelig start.








Mormor surrer seg opp snarvei nummer 3, og så ser man om gut kjem etter. Han syns snarveier er meir spennende enn traktorveien, sjøl om dei så kalte snarveiene tar lengre tid, men det er meir på grunn av snarveiene har meir kjekt å sjå på og undersøke ;-)














Og gut? Han kjem etter han, han har no løsnet i tungebandet også og har en masse å forklare, og spørre om.














Hadde akkurat vært litt kulde her, og kvitveisen hang med hodet.. Mor viste gut kor triste dei var, og han lurte på kvifor. Mor forklarte at dei savner sola, og at dei treng meir varme.











Under ei gammel bjørk var det fleire hull. Gut kikker etter om noen bor der. Ser tomt ut? Mor formaner om å aldri stikke hender inn hull, da heller bruke en pinne. Gut mener at hullet hadde passet kaninen Snurre Sprett perfekt, og her kunne han bodd.







Er gammel skog løvskog akkurat her, og det gir mange leike muligheter. Klatring, balansering, kikking etter hull og fantasi settes i gang.













Mor fann en stokk som såg ut som et lite monster. Gut sjekker om munnen med dei grusomme tennene kunne bite på ekte, og stakk fingeren inn. Heilt ufarlig, heldigvis!














En råtnende stamme hadde blitt så mør at gut kunne plukke av lys gul masse. Han lurte på kva det var for noe. Mor forklarer at vått tre lager man papir av. Grovt og enkelt fortalt, så tar man vått tre og kjevler det flatt til papir. Han tar litt meir masse, trykker på det, og det blir faktisk flatt! Mor forklarer at man tar tre og har på fabrikker, så gjer dei en masse forskjellig med treet, så blir det til papir til slutt. Mor ser han tenker, og putter ikkje på meir informasjon denne gangen, han har forstått prinsippet.









Heldigvis blir ikkje alle trær til papir, og noen er berre perfekte til å klatres i. Mor hjelper gut opp, og han måtte vise Mormor fine klatretreet.














Det som er så kjekt med snarveier gjennom skogen, er alle utfordringene underveis. Finne beste plassen å hoppe over er en ting, så er det å vise mor kor ho skal gå.














Mormor såg treet med hullet som mor og gut såg sist. Mormor løftet han opp så han får kikke om det har flyttet noen inn siden sist. Mor tok et sjekkbilde, like tomt som sist dessverre.












Vel, et tre kan ha mange rare formasjoner, og dette treet hadde visst nok en rar utvekst. Gut stoppet opp og kikket på den, og etter 2 sekunder kom det fort "Mamma, den har tisselur!" :-P Tja, kan ikkje argumentere bort akkurat den der vel?












Restene av en stamme har noen nydelige farger, og mor og gut er enige om at det ser ut som fra en annen planet, et minilandskap for romvesen kanskje?









Denne gangen blir det ikkje å gå siste rette strekken av veien heller, men går myra. Fornøgd gut som fekk nei sist, men da var det enda meir vått her. Været letter litt også og får litt svakt sollys.






Blåfjellet 660moh ti høgre, og nakkene rundt Simonskarvatnet 505moh til venstre. På denne myra her har verken mor eller gut trasket før, men har vært oppe ved Simonskarvatnet.








Dette lille furutreet hadde en artig topp! Såg ut som en planet faktisk.
















Er kanskje ikkje så mange trestokker på denne myra, men han skulle løfte den største han fann. "Er eg sterk eller?!" roper han og både mor og Mormor må sjå.










Sjå der! Der er dei to små hyttene :-) Gikk fort å komme opp faktisk, eller virker fortere fordi det var veldig kjekt å gå på snarveier?











Akkurat på hjørnet av steingarden ligger det noen ruiner, gammelt er det, og finner noen kroker som skulle holde på plass barken under torvtaket.








Mor ser bak seg, kva er det dei to gjer på? Gut hadde funnet et bitte lite grantre som er perfekt som juletre. Mormor hadde lille saga si i sekken, og gut forsøker å sage over den veldig tynne stammen.















Mormor måtte hjelpe til, og en meget fornøgd gut måtte vise mor det fine lille juletreet sitt :-)












Mormor undersøker området, kan dukke opp spennende ting man ikkje veit om. Tenk så gamle dei steingardene her er, og arbeidet med å bygge dei.






Gut sikter seg inn på hytta han, gleder seg til å komme inn. Og så lurer han og mor på om det er noen mus i fellene?









Gut kikker inn først, og trur du ikkje at der er mus i begge fellene på kjøkkenet? :-O














Han sjekker den litt meir moderne fellen oppå skapet på stua, men ingen mus der. Spørs om det er enten at den er oppi høgda, eller på stua som er feilen. Heretter skal alle få stå på gulvet.







Siden her ikkje er vatn til å vaske seg med, hadde mor med seg et par engangshansker for å ta eventuelle mus ut av fellene. Gut ville holde ei mus, så på med en hanske.













Litt forsiktig tar han opp ei mus, kikker på den og utbryter: "Den er flat jo!" Mor måtte forklare at den har lagt e stund, og dermed blitt flat som gulvet. Men ellers er den slett ikkje flat, for den er stor og rund. Velfødd begge musene forresten.








Så mens mor får musene ut av fellene, så er det en som koser seg på hytta. Skal rekke over alle ting han er vant med her, og skal vise alt han får til.













Hytta er ikkje stor, og det er det som er heile vitsen med den, det intime, tilbake til det gamle og enkle. For gut er denne her heilt passelig for hans størrelse.












Dei gode gamle fellene fungerer flott dei, men mor er litt smånervøs når skal lade dei opp att. Er så lett for at dei sprett opp, og da hopper hjertet over et slag av ho kvepper. Litt redd for fingrene sine. Og ja, makrell i tomat fungerte sist, så da satser mor på en runde til.









Alle 3 teppene er nyvaskede og reine. Vurderte å legge dei på gulvene igjen, men tenkte å sjå om fekk meir mus i fellene først, og unngå litt muselort.













Kjøkkenkroken blir lite brukt, kun under overnatting. Gut venter på at mor skal pakke sammen og hjelpe han på med fjellskoene.













Så mens mor får på seg sine sko, så ville gut sjå en gang til på dei to musene i fra fellene. Mormor viser han, og ser at dei har en diskusjon om musene. Du skjønner, gut har så lyst til å ha ei babymus som kjæledyr, og mor setter seg på bakbeina og sier nei. Ikkje at mor har noe imot mus, men har nok kjæledyr.












Fine, koselige, herlige, fredfulle lisje-hytta <3








Mor fikser for gut, og han lurer på om dei ikkje skal overnatte der idag? Det går nok ikkje vennen, har ikkje med det som trengs for å være her denne natta, treng da å ta med tannkosten og meir mat.











Mor hadde lyst til å stikke innom ruinene som ligger rett bortenfor. Det er ikkje mange meter bort, berre over bekken og 2 minutter.







Murene som er rett ved er ikkje akkurat små sånn egentlig, og gut er rask med å komme seg oppå dei.















"Sjå kva eg får til da!" gut er ivrig med å klatre på dei gamle tjukke plankene, og vil ha mor til å klatre på dei ho også. Beklager vennen, men mor er virkelig i en annen vektklasse enn deg.





Et bygg til rett ved med trapp enda, om enn glisne trinn. Naturen tar området tilbake med å rive det ned, skubbe på det, og så la det gro att. En dag så finnes det ikkje noe bevis for at her har vært en brukt plass engang, kun noe som står skrevet i historien.






Mor kikker seg rundt, og finner en plankerest. Ser ut som selet her har vært rødt den gang det stod. Kva var fjøs, kva var for å huse folket? I det første så fann mor i det minste rest av et piperør.















Gut kjem også for å sjå kva mor leiter etter, han også liker å utforske plasser, for veit aldri kva som dukker opp.









Ikkje akkurat så fargerikt i blomster og vegetasjon her enda, men mosen lyser opp med en virkelig knall oransje blomst. Bitte liten, men mest fargerike på heile området.
















Om bygningene ikkje har noen nytte lengre, så har trea som veks opp i dei god nytte som klatretrær for gut. Han svaier og gynger, og er som en ape der han klatrer. Der også ville han at mor skulle klatre, men da hadde dei stakkars trea lagt seg flate og grått i nåde.











Hmmm... kva er det? Måtte studere nærmere. Resten av det som en gang var et vindu. Mor lurer på kven som en gang kikket ut av det vinduet der.














Trur klokka har blitt litt no, og rusler seg avgårde. Vel, det er 2 stykker som rusler, og en som springer!













Når du kjem opp veien her, så er det berre å gå rett bak dei litt triste granene her og rett over det som en gang var en mark, så finner du ruinene.













Ikkje måte på til fart på gut heller, og sprudler over i glede og iver. Noe heilt annet enn starten på turen. Gøy har han hatt det, det er det liten tvil om.











Han syns at å gå andre plassene enn stien burde være på vei ned og, og stikker over. Er heilt greitt det gut, du skal få gå på snarveier du, ingen problem.







Han blir modigere og modigere, går lengre og lengre unna, og roper til mor for at ho skal sjå. Får sjå no da kor langt unna han tør å gå.










Blir spredt for alle kanter alle 3, så dette her er virkelig en surretur der alle finner noe spesielt, roper på dei andre for å vise, og så stikker ut i skogen igjen. Kan være et gammelt flott tre, kjuker, hull i trestammen osv.











Det er seint på kvelden også, og sollyset kjem så flott ned mellom trea. Er berre å nyte det mens man går, for snart er turen over, dessverre.













Siden sist har dei hentet trestokkene som lå her, men satt att 2 stubber å sitte på, og et avkapp som er en utvekst på et tre. Det emnet blir brukt til å lage skåler av.










Mor spurte gut om han ville bort til fossen, og det ville han. Dermed forsvant han med Mormor etter.












Du hører og ser fossen ifra veien når det ikkje er løv på trea, og tar knappe 2 minutter å å bort. Som en bortgjemt perle ligger den inni skogen. Mor spør gut no som han er så stor, om han vil opp til den og sitte på kanten?












Og opp til fossen bar det, og utpå kanten satte dei seg fint. Han spør om han har vært på kanten før, og mor forteller at da var han så liten at mor bar han her.













Med føttene dinglende utenfor kanten, så vart Mormor veldig liten der nede. "Hei Mormor!!" roper gut. Ikkje sikkert ho hører han engang, for fossen bråker sånn.








Siste post på heile eventyret, var å finne seg noen spesielle våpen. Gut har en samling allerede heime med greiner eller stokker som er "våpen", og insisterer på å ha dei 2 her og. Han forklarer at dei har heilt andre egenskaper enn dei heime, og mor får en avhandling på kva kvart våpen kan gjere. Greitt, mor kapitulerer, du skal få ta dei med heim. Mor er ganske så sikker på om ho hadde samlet alle våpen han har heime, så hadde det blitt et greitt bål. Uansett, fortrekker at han har mange leike våpen funnet i skogen, enn en haug av kjøpte våpen ifra leikebutikken.
Med 3 fornøgde turgåere i bilen, så var det heim og få i gut kveldsmaten. Og da er det berre å vente på neste anledning til å sjekke fellene på lisjehytta, og ut på nytt eventyr :-)

















2 kommentarer:

  1. Greeeeeeat day in family! Congratulations!

    SvarSlett
    Svar
    1. Thank you Alberto :-D We had really a good time together <3

      Slett