onsdag 24. mai 2017

Trugetur i råtten snø på Rånåkollen 1160moh, Bjorli


Det er søndags morgen på Bjorli, og det er en lat morgen. Det er overskyet ute, om enn varmere i været enn dagen før. Er meldt litt regn utpå dagen, men mor tenker at det går fint. Lurte lenge på om skulle ta randoneski som noen lokale anbefalte, eller ta trugene. Var utrulig flott dagen før på randoneski opp til Toppen 1251moh, men her trur mor snøen er annerledes, og været er annerledes. Så med truger på føttene, aleine, men ved godt mot. Men med en så råtten snø at mor holdt på å snu! Tungt, så absolutt, men veldig bestemt på at denne kollen her skulle ho opp!




Er visst fleire som har en lat morgen. Mor såg elgen stod så rolig i veikanten, så ho stoppa bilen, skrudde av musikken,  og hadde ned vinduene.







Lenge stod mor og elgen og berre kikket på kvarandre, like sløve begge to. Den fann ut at mor ikkje var noe å bry seg med, og fortsatte å beite. Kun når mor begynte å kjøre igjen, at den gikk sin vei. Berre en sånn naturopplevelse gjer en virkelig flott start på en tur!



Mor kjøe til Rånå. Om du kjem ifra Åndalsnes, og akkurat passerer det som kan kalles Bjorli sentrum, så kjem der et skilt til høgre Rånå, og det over toglinjen. Kjører litt under 3km på fin grusvei til du kjem til noen gårder rett inntil Rånåkollen. Et treskilt der det står Nørdere Rånåhaugen ved en vei opp til en gård. Der opp skal du gå. Kjør litt til, så finn du en merket parkeringsplass.




Når du står parkert, ser du dette huset her :-)










Tralla la la..... og så går du dei få må meter tilbake til skiltet.








Mor liker ikkje på noen måte å gå tett innpå folk og deres område. Kjenner det byr henne imot. Privatliv til folk er noe mor virkelig respekterer. Så med krummet hode rusler ho mot fjøset. Du skal ikkje heilt opp til fjøset, der står et gammelt lite hus til høgre for fjøset du skal passere, altså du skal over marka til høgre her.







Der er huset! Og til venstre for det skal du forbi og over en bitte liten bekk. Da er det berre å fortsette marka oppover.















No blir det i alle fall snø, og du ser kor det er naturlig å gå.













Sekken settes på bakken, og er berre å få på trugene og fram med stavene. Toppen du ser der bak er Rånåkollen.













Etter kvart som du går, så får du bedre utsyn utover dalen her. Mor hører flyet på hoppfeltet, og håper dei får fleire hopp før regnet kjem.







Knall rød i toppen etter solbrenthet ifra dagen før, ser ut som en hummer på tur! :-P Trur mor er aldeles aleine på tur her idag. Ikkje så rart med tanke på litt dystert vær, og råtten snø. Ingen som skal sjå mor kokt på denne turen, bortsett fra du da.








Du sikte deg i hjørnet oppe til høgre på marka, og så møter du på rødmerking på trær.













Mor forsøker å tenke lette tanker, for går lett gjennom snøen. Er berre veldig glad for ikkje tok ski, for hadde blitt slitsomt med denne snøen her, og alle harde spor og kanter på snøen.













Skogen er heldigvis ikkje så tett, den er faktisk lett oversiktlig.







Nå stiger skitrekket opp i synsvidden også, og mor ser kor ho gikk opp dagen før.









Der er laget små røde treskilt som er festet på trær, du må berre kikke litt etter dei. Mor tippet kursen et par ganger, for er litt avstand mellom dei. Garantert lettere når det er bart og sti, enn snø.













Er bra med stigning, og mor løfter blikket oppover. Var dette her som var det planlagte turmålet for Bjorli, og Toppen berre ropte ut "Gå hit!" dagen før, så er litt godt å faktisk gå her idag.












Nok av skispor her, og mor prøver så godt ho kan å gå i et skispor, for der har snøen blitt litt hardere. For snøen er alt annet enn hard! Den er pill råtten! Mor synker gjennom, sklir bakover tross veldig gode truger, og snøen er så våt og glatt at du sklir. Tungt er det også når trugene blir full av tung snø, og stavene av og til setter seg fast.









Pust, pes, pust, pes.... Mor er virkelig sliten allerede. Snøen tærer på tålmodigheten, virkelig, og har faktisk mest lyst til å snu. Snu er et vanskelig ord i mors ordforråd, men no er det faktisk tatt opp til vurdering.











Mor veit at om ho snur, så blir det i alle fall ingen annen tur, og det å ikkje få tatt Rånåkollen som ho var så oppsatt på, gjer at ho prøver litt til. Sta? Nei da. Og no har det begynt å yre så vidt også.











Skal sjå no da, kor er det mest naturlig å gå? Er berre å følge alle skisporene opp og ned kollen, og finne sin egen lei.







Litt kjekt å sjå fjellene ifra den motsatte siden også. Der var mor igår!









Etter sklidd, trakket gjennom x-antall ganger, småbannet inni seg, svettet, nesten trynet, pustet og pest, neste brukt ordet gi opp, så kom ho seg til slutt opp til første varden! :-D :-D Var litt bratt opp, men det såg mor på avstand at det var. Du skal opp ca 450 høgdemeter på ca 2km, og det er ikkje markene i starten som er bratte.




Sånn det ser ut her oppe altså? Store bare flekker oppå her, og mor ser varder både her og der. Men du store kor herlig det var å nå toppen!! Får ikkje uttrykt mors glede over å komme opp. Magen føles tom, beina føles slitne. Snøen omtrent saug ut all kraft av mor.






Mor bestemmer seg fort for å gå til motsatt ende av toppen, når først er her. Ikkje sikkert ho noen gang kjem tilbake, for kva veit ho om det?








Ups, unnskyld! Mor forstyrret 2 ryper som vart litt overrasket. Riktig vindretning for mor. Den eine letta og er bak stenene, den andre ser du vart stående og kikke på mor. Stille vart ho stående berre for å kikke. Ser du den? Den står til venstre for den høgste steinen.





Mor kunne ikkje stå der for all evig tid, og ruslet seg videre mot varden der framme. Syns ho hører et fly? Spørs om dei får holde på så lenge, det er dystert dette skylaget, og småyr til stadig.




Herifra ser mor nedover Rauma i dalen til høgre. Til venstre er Brøstdalen som går videre til Tafjordfjellene og hyttene Vakkerstøylen og Pyttbua. Man se at det er tydelig vår, kvite topper, mørkt i skogen og dalbotnen. Fint med kvite topper da, det er sikkert.





Til høgre så ser mor der ho var dagen før, Toppen! Fine tuen til Toppen dagen før. Da stod mor og kikket på Rånåkollen, no står mor på Rånåkollen og ser bort på Toppen :-D





Hmmm.. da var det tilbake. Mor tenker. Skal ho gå heile runden langs kanten til høgre, eller tvers over? Begynner å gå til høgre, men skjønner fort at det blir en del lengre og skal tross alt heim att. Kjenner i lufta at det yrer igjen, og da slutter dei vel av hoppinga. Våte skjermer er vel ikkje akkurat god kombinasjon.





Mor har sett bilder på nett ifra toppen her når det er bart, skal visstnok være et par bitte små vatn her oppå, og dei kunne mor virkelig tenkt seg å sett. Må vel tilbake? Hmmmm... så når mor trakker på snøflekkene og veit at dei ikkje held, så lurer mor på kor dei vatna er, og om ho kjem til å trakke gjennom!





Men mor kom seg opp! Og det er på tide å nyte toppen på beste måte, med mat :-P Denne toppen her er nok ikkje noen vanskelig eller tung tur egentlig, men snøen gjor det litt tyngre enn mor trudde.






Og no regner det :-( hører heller ikkje flyet til fallskjermklubben, og det er hette på. Trist vær, men mor smiler fornøgd :-) Gode klær, så blir verken våt eller kald, mat, og fått toppen ho satte seg som mål heime før helga. Får bli en kort matpause, og komme seg ned att.














Det mor kjem til å huske mest ifra toppen her, er varder, stort og omtrent flatt her, rypene, og utsikten.







Regntungt med utsikt til Lesjaskog og Lesjaverk, sånn omtrent. Håper at neste gang så har mor bedre utsikt.









Så er det berre å få på trugene og komme seg ned att. Er litt bratt et par plasser, så skal bli interessant å sjå om trugene klarer å få tak nok, eller om mor rett og slett sklir nedover.













Og mor skled! Vart et par plasser der mor følte som om ho gikk på ski, ikkje truger, og når trugene brøyta seg nedover i snøen, så satt ho brått bom fast! Var noen ganger ho peivet med armene, eller satte stavene ned som stoppere. Og noen ganger så stod ho med trugene langt nede i snøen, lå brettet framover i snøen, og lurte på korleis komme seg bakover igjen og løs.











Bra trim å gå bratt nedover, og fort går det også. Greitt å følge sine egne spor, og plutselig så er markene i syne igjen.














Det var et par plasser med sånne store groper med bæsj som lå ilag, og mor måtte lure på kva dyr det er. Varm bæsj hadde laget et hull på over 10cm nedover, og da gjerne 3-5 sånne hull ilag. Må være fugl av et slag, er null fotspor som kan være dyr. Og ryper så langt nede? Hmmm...











Mor blir etterlyst, og gir beskjed om snart er nede igjen. Litt deilig å berre labbe avgårde på truger, og tenke lette tanker. Går gjennom her og der, sitter fast, og svetter. Jaggu slitsomt å komme seg ned att også når snøen er som dette her. men så er trim berre bra da. Tross litt regn, råtten snø, trakker gjennom, så er mor kjempe fornøgd med turen til Rånåkollen. Er en topp mor virkelig kan tenke seg å gå opp att, uten snø og få sett korleis den ser ut. Gjerne få med gut også.
Så Bjorli, tusen takk for denne gangen, har vært en virkelig glede å vært her denne helga, og det frister å komme tilbake. Har faktisk allerede fått turtips og sett seg ut et par turmål til ;-)






Turen er ca 2km opp, og på kartet så ser mor at stien går ifra nabogården enn den mor gikk opp. Er samme marka uansett, du finner fram ;-) God tur!



2 kommentarer:

  1. Hello Trude! Do you have snow at all months?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hi Alberto :-) No, we dont have snow all months, but places higher up takes some time before the snow dissappears. It is spring, but at 900m high up there is still snow. We do have glaciers here, so we always see some snow :-)

      Slett