torsdag 4. mai 2017

Vinterlig drømmehelg på hytta i Riksheimdalen og skitur Keipen 1198moh


Det er sjelden at alle ting klaffer når man skal planlegge en helgetur når man har barn, hus, jobb, barnepass, været osv. Men denne helga her, denne gangen klaffet alt som mulig klaffe kunne :-D Mormor og morfar syns at mor og MrJ trengte ei helg i fred og ro, og valgte denne helga. MrJ skulle teste nødnettet i Riksheimdalen for det er ingen mobildekning der, og booket hytta der oppe, og siden skulle "på jobb" også så hadde han jobb bilen. Det har komt en del snø i det siste, så god bil var av absolutt nødvendighet for å komme seg lengst mulig opp. Mor gikk tom for arbeid, og kunne slutte tidligere, og ikkje minst, det var meldt en knall helg med sooool! Dermed vart det pakket med fjellski, truger, mat og drikke, pulken, og så var det opp Riksheimdalen. Og helgens opptur vart en ski og trugetur til Tredjevatnet 874moh, før snudde og gikk opp på Keipen 1198moh. Og for en utsikt, og for en dag! Smilte så masse at kjente det når kvelden kom. Ikkje minst, mor kjente seg trygg med MrJ som kjenner landskapet her så godt, og ho som hadde syltynne fjellski og er bambi på ski. Heile helga har vært et stort smil med kvite fjelltopper, sol, blå himmel, en overlykkelig hund, og et fantastisk selskap <3 Lykke!!!




Fredag og knallsol, masse snø, og jobb bilen imponerte! Med sommerdekk og kom seg heilt til kraftverket. Mor bøyer seg i snøen at den klarte det der. Slapp mange kilometer på ski med den der. Så inn på kraftverket og teste nødnetett der.





Mor kikker oppover mor fjellheimen som skal være helgens leikeplass, og det er kvite fjell, sol, og kun et skispor etter 2 stykker. Snakk om en herlighet som venter!









Ut med pulk, pakke oppi, og en hund som er nesten overivrig i å starte. Var ikkje planen å ta den med, men den såg turutstyr bli pakket i bilen, og stod att og ulte da MrJ dro, så hadde ikkje hjerte til å sette den att. Den og elsker tur! Og ikkje minst, han virkelig elsker snø.













Er lite spor ellers å sjå her, noen dyrespor som surrer langs elven, og noen musespor som svirrer.










Er det ikkje flott vel? :-) Kan ikkje annet enn å smile når du har sånn utsikt og veit du skal dit.









Det er uvant for mor å ikkje dra pulken, det er liksom vært den mor har hatt på slep med gut i noen år no. Er faktisk første gang MrJ drar pulk, så får sjå kva han syns om det. Men trur det var tyngre enn han trudde. Mor lurer veldig på kva han har pakket som er så tungt?








Om det er vinter ute, så stopper det ikkje han der ifra å hoppe uti elva litt. Glad i snø, og glad i å bade også.















Det renner veldig bra i elva, snøsmelting for fullt no. Og så masse snø som kom siste uka, så er det en del å smelte også. Men først skal snøen nytes denne helga, før den forsvinner.











Det går framover, og både MrJ og mor er litt overrasket over kor masse snø her egentlig er. Trudde her var en god del mindre, derfor fjellski, og ikkje randone og telemarkski. Har truger oppi pulken, så ingen fare.









Mor har sine 5cm brede fjellski, og skal man på nen fjelltur, så er dei i absolutt smaleste laget. Spesielt med tanke på at mor er reine bambi på sånne smale ski, eller ski generelt sett.














Veien opp Riksheimdalen går langs Tverrfjellet. Der oppe ligg Trollvatnet 610moh, et fint vatn med ei bortgjemt hytte.













Når det vart litt brattere, og meir helling, så tok mor også på seg å dra litt. Pulken vart tyngre enn planlagt, så med det røde tauet som er bakpå, forlenget med hundebandet, videre festet i ryggsekken, så kunne mor også dra pulken litt. Ikkje minst holde litt att så den ikkje velter.











Kjære vene..... all ære for polfarer med svintung pulk! Det vart en del pustepauser, og det tok en god del lengre tid enn trudd å komme seg opp.












Siden mor og MrJ tar en del pauser, så kan hunden springe en god del rundt. Den går dobbelt så langt den der den svirrer rundt, herjer og koser seg med snøen.









Sporet etter ski og pulk opp, vises godt i terrenget.








Trur han her vart meget overrasket over kor tungt det faktisk er å dra pulk. Mor veit kva ho har pakket, og undrer seg over kva han har pakket. Han spøker med at mor sikkert har stappet et par steiner oppi for å slite han ut, og så plukke dei fram når kjem opp :-P Ingen fare, null stein oppi der du. Han fekk et lite dilemma, for halvveis kom han på at rødvinsflaska, den ligg att i bilen! Nesten krise altså, og stod lenge å vurderte om skulle sette att pulk og sekk og dra ned att og hente den. Den vart ikkje henta, og mor har en fattig trøst for en rødvinselsker, en halvflaske kvitvin.






Vart tatt veldig lite bilder på vei opp, hadde nok med å dra den der pulken, og komme seg opp dei bratte bakkene som er der. Er ca 3,5km ifra kraftverket og opp til hytta, og noen av bakkene har bra stigning. Ser opp mot fjellryggen, høgste toppen der er Keipen på 1198moh, og bak der ligger Straumsdalen.






Kan du tenke deg kor deilig det var å faktisk sjå hytta?? Himmel på jord! Berre å få den pulken dit opp.... pust, pes, pause....
Sjekk plasseringen av den da, midt i smørøyet av sunnmørsalpene. Et eldorado for en turglad person.





Inne på hytta var det berre å få ut tingene, fylle både bøtta og panna med snø for å få vatn. Siden dette er everket si hytte, så har den innlagt strøm også. Vatn må du enten hente i bekken, eller som no, smelte snø.







Her skal det bli godt å være i helga, det er sikkert! Og så deilig det var å få av pulk og sekk, kjennes ut som du flyr uten vekta.








Slett ikkje verst utsikt ifra hyttetrappa heller ;-) Hundatinden 1234moh til venstre, og Skopphornet 1226moh til høgre.





Før alt annet, så var det å teste nødnettet framme ved Storevatnet. Magen rumler, men den får vente litt til. På att med ski, og innover litt til mot vatnet. Heilt til venstre har du Keipen 1198moh, så en del av Trollkyrkjetindane 1233moh, bak ser du Blåbretinden 1476moh, rett under skyen ligger Storvasstinden, og så med flat røff vegg er Tårnet 1338moh. Rett framfor snøkanten her ligger Storevatnet 730moh, og bak i dumpa under Tårnet ligger Andrevatnet 794moh.


Når mor ser til høgre for seg, så ser ho Sunnavindsnipa 1367moh til høgre. Til venstre for den toppen ligger Stokkfonnskaret, før du kjem til Tungremstindane 1290moh. Der er skisporet av dei to før gjengen går. Rekner med at i løpet av helga kjem det til å komme en del folk på sski for å gå opp på den toppen. Veldig yndet randonetur, og du får et fabelaktig utsikt til Hjørundfjorden og fjellene rundt der oppe. Mor har nesten vært heilt opp, men snudde pga været. Får bli en annen gang.






MrJ og hunden på vei til Storevatnet for å teste nødnettet. Mor måtte berre oppå en haug, kun fordi den lå der :-P







Storevatnet er regulert, men veldig fint gjordt. Men regulerte vatn skal man ikkje gå utpå, om der aldri er så masse snø og is, for der kan være høgt ifra isen og ned til vatn, fleire meter. Og skulle du gå gjennom, så kjem du deg ikkje opp att. Derfor skal ikkje denne gjengen her utpå heller, berre bort til kanten.






Ingen dekning av nødnettet ved vatnet dessverre, så var det å sette kurs for tunnelhuset og sjekke der. et ligger ikkje så langt unna hytta.








Lykkelig mor! At det skulle være så flott her oppe, er berre til å glise bredt av! Det ligger an til å bli en super duper helg!











Tunnelhuset ligger ca 130m ifra hytta, derfor hytta står plassert som den gjer også. MrJ har vært her med så masse snø at han har måtte grave seg ned til øvste luka også. No er det så med snø at kan ikkje bruke den vanlige døra, men luka er fri. Så tenk deg snømengden når du må grave deg til luka her også.













Ser rett bort til hytta herifra også. Praktisk når man må være her ei stund for å jobbe, å ha hytta så pass nært. Her har MrJ tilbragt mange dager og netter også på jobb.













Her ned kan ikkje hunden bli med, og kikker inn luka og piper. Kjem straks tilbake, ingen fare du. Ned en stige, så ned en annen stige og luke. Du skal ikkje være så innmari stor for å kunne jobbe her, det er sikkert. Når dei har bygd dette her, så har dei ikkje bygd stort og pragende, men diskre i naturen.















Her inne flommer vatnet som lager strøm. Utrulig mange liter i døgnet, et tall som for mor er ubegripelig. Veldig kjekt å sjå korleis det ser ut og fungerer, og at man faktisk er inne i fjellet.












Her inne er det like kaldt, uansett temperatur ute. Rart å tenke på at inni fjellet så er temperaturen stabil samme kva årstid det er ute. Samtidig så er det kjekt å sjå kva MrJ jobber med så veit mor kva han snakker om. Imponerende å tenke på korleis menneskene bruker naturen men med minimalt inngrep som vises.
Bilder utlånt av MrJ








Det var ingen dekning i tunnelhuset heller, så gjengen må opp på ei høgde for å få noe dekning så kan ringe for å varsle han som skal ta imot testsignalet. Sola begynner å forsvinne rundt hytta også, er høge fjell her, og klokka er snart 18.30.





Oppe på høgda med ski på beina enda, og hunden speider utover. Han vart nesten att på hytta, e temmelig sliten av all springingen i den djupe snøen, den rekker han under buken når han herjer. Men når mor og MrJ kom litt for langt unna, da klarte han ikkje vente.






Ser du hytta der nede i skyggen? Som en liten prikk mit ned i botnen, omkranset av majestetiske fjell.









Tilbake i hytta, og hunden flater fullstendig ut! Snorker så det durer også, og har brukt seg opp. Ikkje noen liten hund heller, 55kg, men kosete og herlig <3














Maaaat! Herlighet, magen den er tom! Noen nøtter da ankom hytta hjalp på, men dette her, det er snadder det! Hjortekjøtt, fløtepoteter, salat og fetaost, laget på en hybelkomfyr på 2 plater, enkelt, men du store kor nydelig godt.












Kvelden kom, og kveldslyset lyste opp fjellsiden på Skopphornet 1226moh, og utover så vart fargene berre vakrere og vakrere. Begge to stod å tenkte tanken at neste kveld om vart som i kveld, da skulle dei stikke bort på kanten for å få kveldssola.





Kun sol på siden av Tungremstindane også, så å være sein opp på den toppen blir ikkje så gøy, steinharde forhold når sola forsvinner. Mor skal opp på den toppen en dag, siden så veldig nær sist, så inderlig nær, men vær gjor at man snudde. Til høsten, da skal mor opp, i alle fall lov å håpe på det.







Tar tid å smelte en del snø for vatn, både til drikke og vaske opp. Så MrJ tok med drikketanken og var bort i tunnelhuset og henta. Tok litt tid, så mor var nesten redd for måtte bort å sjekke om alt var bra. Men til slutt kom han med drikkevatn. Kvelden gikk fort, og var berre å nyte kveldslyset som forsvant bak fjella. Hunden tok tidlig kveld, så vidt den orket å være med ut for do runde til leggetid. Og ja, der er en utedo, bygd på bak hytta. Bra mor ikkje var så fryktelig trengt da ho gikk, for den måtte graves fram ifra snøen først.







Morgen etter kom med litt skydekke og ikkje så fint som det var meldt, men ikkje verre enn litt kaffe på trappa. Allerede første 2 på tur kjem passerende, på vei til Blåbretind, dei skulle virkelig på langtur også. Rekner med at fleire kjem etter kvart. Her var et berre å ta en lat morgen, for har heile dagen.











Mor ser bak på fjella, Tungremstindane ser innbydende ut denne dagen, men med mors 5cm brede fjellski med kortfeller på, så er det uaktuelt. Og med truger blir det hard og lang tur. Nei, heller ta en tur mot Tredjevatnet og surre litt rundt. Et par passerte, retning akkurat dit, dei får en super flott tur denne dagen her.





En god venn av MrJ kom ilag med en kar, og hadde som mål Tungremstindane dei også. Tok en kort pause ved hytta, før mor og MrJ slo følge et lite stykke. Målet for mor og MrJ er Tredjevatnet 874moh. Visst du se skisporet i snøen, følg det, og så ser du en dump oppi der mot skaret. Der ligger vatnet. Så ser dei kva dei gjer etter kvart.

Med ski på beina og sjå mot det kvitekledde rundt deg, er absolutt heilt nyyyydelig! Kunne ikkje fått en bedre helg å være her, kan jo ikkje annet enn å smile når det er som dette her. Hadde du kunne vært her og ikkje smilt? Umulig for mor i alle fall, berre elsker det!




Det er en annen som også elsker livet akkurat no, hunden er virkelig i fyr og flammer og koser seg på tur, han som elsker snø! Og utsiktsplasser som dette, da står han heilt still og speider.






For ei lita stund er det 4 stykker på rekke innover dalen langs Storevatnet. Nærmer seg kanten der mor og MrJ skal opp, og der skilles veien med dei 2 som skal til Tungremstindane. MrJ her har sekk med mors jaktstøvler og 2 sett truger, mor har sekken med mat, drikke, klær osv. Igår var det han som dro mest, idag er det mor sin tur.








Mor ser opp fjellsiden til venstre for seg, er full i snø som har rullet nedover fjellsiden. Minner berre mor på kor bratte fjellene her er.













Ser du dei 2 bitte små maurene borte i skisporet der? Rett under fjellet Tårnet? Der stikker dei 2 karene videre. Dei kjem til å få det beste av heile dagen! Dagen som startet med en del skyer, kaldt, og faktisk vind. No har vinden stilnet, sol skinner berre meir og meir, og snøen er ikkje så hard. Dei kjem til å få den perfekte dagen for skitur opp dit.





Andrevatnet ligger her på 794moh, og ser du den ensomme lille svarte flekken midt i bildet? Er faktisk et hyttetak. Skal eieren dit, så har han en bra gravejobb framfor seg berre for å finne døra :-P






Dagen som startet så kald, ender med å bli så varm at det berre er å gå i ulltrøya :-D Og omringet av kvitt og atter kvitt, så gler mor seg til dagen med ski på beina. Og det sier litt om mor som faktisk for 4-5 år siden hatet vinteren.....








Følg den mannen! MrJ kjenner området her veldig godt, er her stadig på jobb året rundt, og har trakket her i mange år. Mor føler seg trygg med han her, og han skal no få mor opp siden der, verre blir det å få ho ned. Skal faktisk rett fram der han går, så opp til venstre. Tredjevatnet ligg bak kanten der oppe.








Følger sporene til dei to karene som er på vei til Blåbretind, dei må forbi både Tredjevatnet og Fjerdevatnet.













Er sånn at elva ifra Tredjevatnet renner åpent, faktisk det eineste i det kvite teppet på bakken. Synnavindsnipa 1367moh ruver der bak med sin karakteristiske kløft. Hundatinden 1234moh stikker så vidt opp bak til høgre der.











Oppe på kanten er siste plass elva er åpen, og siste sjanse til å fylle på vatn. Dermed trenger man kun ei flakse på turen. Hunden  følger sånn med at han nesten dytter MrJ uti! Og det hadde vært heilt typisk, for av mange turer i snø ilag no, så driver den mannen å trakker gjennom og blir våt. Hadde ikkje blitt overrasket om han vart våt denne turen også.









Skal man opp der altså? Mor kikker på siden. Joda, kjem seg nok opp, men skal no ned att også. Kjenner litt skepsisen som kjem sigende over mor, og tenker på sine ikkje eksisterende ferdigheter på ski. Men så er det typisk mor å berre gå på, og la lysten styre meir enn ferdighetene. Har no trugene med i tilfelle ho feiger ut.






For hallo, sjekk dei tynne fyrstikkene her da! 5cm brede, med kortfeller under som stadig klabber, litt lange, og mor som knapt står på ski. Dette her kan bli fryktelig interessant etter kvart.
















Mor skal ned att dit.... Å inni granskauen!! Kjenner knea skjelver berre ved tanken på smale plankene ned der. Kva har du begitt deg ut på no?? Du som berre er vant med oppkjørte spor på langrennski, så er du oppi her? Bra forsikringa er i orden.










Han der koser seg i alle fall, det er det ikkje tvil om :-D Han nyter snøen til det fulle og ruller seg, stikker snuten langt ned i snøen, og flater ut der han kan. En hund etter snø?













Er ikkje særlig med dyreliv akkurat her, kun snø og atter snø, null skog. Men han fekk ferten av noe, og det viser seg at det er ei rype på noen steiner. Han stod heilt stille, kun kikket. Med tilsnakk ifra MrJ så klarte han å løsrive seg ifra lysten til å sette etter.









Oppe på kanten får mor ful utsyn utover heile Andrevatnet. Veit du, trur berre må tilbake hit når høsten nærmer seg og sjå området her oppe ifra uten snø også.





Her, under all snøen, ligger Tredjevatnet. MrJ snakker om at her ligger et fantastisk flott håndmurt kant til elva, for vatnet her var regulert en gang, men det har råtnet opp. Ofte ser du stygt regulert vatn og elver, men MrJ hevder at her kan han gå berre for å beundre kor flott dei har gjordt det. Ja ja, mor må vel tilbake en tur uten snø, herved vedtatt.







Da står mor og hunden på vatnet. Lurer virkelig på korleis det ser ut uten snø her. Ser også sporene etter dei 2 karene videre opp til Fjerdevatnet 956moh, noe som i utgangspunktet var planen til mor og MrJ.












Og så såg ikkje mor heile vatnet, var en haug i veien. Og når først er her, så måtte mor berre gå litt til for å kunne sjå rundt haugen også. Å ja, sånn ser det ut her.








Er så vanskelig å få et inntrykk på bilde, så håper videoen vises. I så fall, sånn ser det ut ved Tredjevatnet på vinteren.












Mor såg sjøl at gå videre opp til Fjerdevatnet er en bratt kant, skal ned att kanten også, og det er langt å gå videre bakover. Dessuten så stod mor og MrJ og diskuterte veien opp til Keipen, at det det ikkje skulle være noe problem. Dermed var det å snu ryggen til Tredjevatnet og planen om Fjerdevatnet, og sikte seg inn på ryggen mot skaret ned til Straumsdalen og Keipen.




Planen blir da å gå den lave snøkanten du ser der borte som er en del av ryggen, følge den opp, skråe mot venstre, og komme i skaret. Da får mor faktisk sett ned Straumsdalen også, noe ho og MrJ har snakket om mange ganger. Så er det berre å gå litt til og opp Keipen.







Og utsikten, er berre å nyte til det fulle. Er ikkje mange helgene i løpet av snø sesongen du får det som dette her.









Begynner å komme så pass opp at man ser ut til havet også. Havet der ute, midt mellom Skopphornet 1226moh og Hundatinden 1234moh. MrJ kom med et lite sukk, tenk å stått her når det fine kveldslyset kjem, enn ved kanten som var snakket om. Mor ser virkelig kva han tenker, virkelig.









 Ifra ryggen så ser mor fulle vatnet, og man ser også sporene til dei 2 karene vider opp også, kor dei hadde passert Fjerdevatnet og kanten bak. Dei hadde tatt til venstre for å unngå skavlen som hang til høgre. Betryggende å sjå også. Blåbretind 1476moh er den heilt kvite høgste fjelltoppen der bak. MrJ mangler visstnok den, og Tårnet.






Denne dagen blir det ikkje, for Keipen er satt som mål, og mor er meir enn fornøgd nok med berre den :-) Videre opp ryggen her så langt som man kjem emd ski, så over på truger. Siste biten til toppen så må nok trugene også av.


Hunden liker å finne seg utsiktsplasser og berre speide utover. Mor lurer på om den ser det storslåtte som mor ser, eller er det berre for å få oversikt over området? Mor er i alle fall mektig imponert over området her, tar pusten ifra en.





Å sjå nedover også, og nedfor kanten der ligger hytta. Ser den akkurat ikkje, men den ligger akkurat i inngangen til dalen og fjellene som danner en slags sirkel rundt.






Blir mange stopp kun for å kikke, speide etter dei 2 som man gikk litt ilag med, og sjå kor dei er på sin ferd opp mot toppen. Også dei andre som kjem lengre nede i dalen med Tungremstindane som mål. Har satt att skiene, og går litt til fots på steinen langs ryggen.






Fjellets vokter....... trur den er utrulig glad for at den ulte seg til å få bli med. Den kjem garantert til å flate fullstendig ut denne kvelden også, men mor ser at den nyter turen til det fulle også.








Mor som er bambi på ski, syns det var heilt greitt å få på trugene no også. Noe som ho endelig føler ho kan å håndtere.








Absolutt glad for tok med trugene! Uten dei så hadde det vært tungt å gå til fots. Tenk før kva utstyr man hadde for å ferdes i fjellet, no finnes det utallige sorter ski, truger og stegjern. Naturen vinterstid har virkelig blitt meir tilgjengelig for en meningmann som mor.













En som grise-koser seg??? :-D Ake og rulle seg rundt i snøen som en stor unge.




Ikkje berre hunden som leiker seg, MrJ også. Fann seg en snøball som han dyttet på. Her er utallige snøballer etter snøen som har rent ned ifra fjelltoppene. Den stoppet, og han etter, fast bestemt på å rulle ned siden. Til slutt forsvant den nedover også. Hadde gut vært her no, så hadde mor aldri fått med ned att. tenk å sitte her i bratta og berre rulle ned snøballer og sjå dei blir større, dele seg, og så forsvinne ut av syne?






Mor måtte også sende avgårde en :-D hallo, hadde ikkje du gjordt det samme da? Litt barnslig glede i fjellheimen.














Er nesten oppe ved skaret også, og mor gleder seg innmari til å faktisk kunne sjå ned dalen! Opp til toppen av Keipen er det litt over 600m til å gå.







Mor kjenner at ho går og smiler, ser utover fjellene, nyter utsikten, og priser seg lykkelig over å bo her og ha muligheten til dette her.









Er fjell her, fjell der, og i Stokkfonnskaret så dukker det opp noen fjell. Mor spør MrJ om han veit kva fjelltopper som dukker opp der? Han aner ikkje, så det måtte kart og lage direktelinje for å finne ut. faktisk så ser det ut til å være Storkopptindane 1157moh og Romdalstinden 1295moh til venstre.











Dette her er en lykkelig mor :-D Kunne ikkje drømt om få en bedre helg, flottere vær, bedre forhold, og kjekkere selskap. Alt berre klaffer perfekt, og er en drømmedag å få oppleve dette her. Skit i ikkje har det beste utstyret, klarer seg med det man har, og hadde ikkje byttet mot noe! Berre sjå bak mor, tenk å få oppleve dette her? En drøm! <3







Og endelig skaret også. Skaret som MrJ sier er så fint å gå over som en tur. Ser no ned Straumsdalen, ser Straumgjerde og enden av Sykkylvsfjorden. Ser fjell på fjell bakover også. Og veggen til høgre her? Vent litt, skal få et bedre bilde.









Litt av en vegg, ikkje sant? Fjellveggen til Trollkyrkjetindane 1233moh. Mektig inntrykk å stå her og sjå på den. MrJ begynte å tenke på basehopp han, den fallskjermhopperen som han er.








Vart ikkje stående så lenge i skaret, maten i sekken frister også. Hadde et lite påfyll av energi da tok av skiene og hadde en pause der, men det varer ikkje lenge. Toppen venter!







Er sånn ok å gå med truger her, litt bratt her og der, men trakker rolig så ikkje snøen gir etter.. Hælløfter på trugene er virkelig gull her. Og for en gang skyld er mor framfor MrJ :-P Hallo du ;-)







Toppen tru, eller berre en sunnmørsk luretopp? Viser seg å være en luretopp.








Elsker det, elsker det, berre elsker det!! Mor kjenner at ho smiler bredt, og at kjem til å ha det litt vondt i munnviken når legger seg denne kvelden.








Kan ikkje klage når får sånne inntrykk rundt deg. Er berre å nyte det som nytes kan, og mor sender Mormor og Morfar en takknemlig tanke som har gut denne helga, dere er best!








Og så på tur med dei to her da <3 herlig, herlig, herlig...... sola skinner, kvite landskapet, fjellene, utsikten, og den boblende gleden av å være her og oppleve dette.














Litt utfordring å ha med hunden over alt for du blir jo litt redd for den av og til, men den er virkelig fjellvant, og tar seg fram utrulig bra. Tydelig at den er vant med å være med på tur, og lyr eieren sin. Nesten toppen no, nesten!








Sjekk da! Å herlighet....... <3 Mor er så glad for at tok turen hit opp, dette her er berre reint nasjonalromantisk vakkert. En klisje ja, men likevel så inderlig sant.






Lunsj? Alt man forbinder med snø og ski tur: appelsin, kaffe, kakao, sjokolade, og for energi er det havregrynsgrøt. Kor er kaffekoppen? MrJ, drikker du allerede?














Skål kjære fjellheim, digger deg! Takk for at du er til.














Han her har fått tiltrakket en flat fin plass å ligge på, og tar seg en pause for å hente inn krefter. Ikkje store området på toppen her, og den er flink til å høre etter også. En vilter hund har mor ikkje hatt nerver til å hatt her oppe. Flinke vennen.



Kan vel ikkje klage, eller? Du får dette som utsikt eine veien, ser jo så langt at mor mister oversikten over alt ho ser.Topper på topper bakover. Kjenner att toppene på Ørskogfjellet også.
Vart sittende lenge og berre nyte utsikten begge to. Mor slapper av i selskapet til MrJ, og begge to har lett for å glede seg over dei små ting, deler fascinasjonen for naturen og opplevelsen, og tar ofte ting på samme måte. Trivs veldig godt i kvarandres selskap, og tur som dette går så lett av seg sjøl.






Men den kompisen til MrJ, dei to som dro til Tungremstindane, dei har man fulgt nøye med både opp og ned. No går mor til kanten, og ser ned. Du har den spissen av fjellet der nede? Zoom inn, så til høgre der, der ser du to mikro maur, det er dei. Dei er på vei heim og har virkleig fått det fineste av heile dagen.














Ut på kanten, så ytterst mor kjem (Mormor, ikkje sjå her no). Kjære fjellheim, mor hyller deg, ditt vakre og rå, villskapen og majestetiske, vakre norske fjellheimen.














Aner ikkje kor lenge vart sittende der, men det var lenge. Har ingen hastverk med å komme ned att, har jo hytta, i forhold til dei andre som skal heilt ned att. Koste seg veldig der oppe, og er ensten litt sånn trist å gå ned att.









For sjøl om det skyer over, sola er sporadisk, så er det virkelig fantastisk å gå her og berre glede seg over omgivelsene. Er sikkert siste turen på snø for mor denne sesongen også, så er berre å trekke inn alle inntrykk man kan få.





"Ser du?" spurte MrJ. Mor måtte konsentrere seg over kor han pekte. Så ser mor ei rype, nei 2, og jaggu kom det 3 ryper og kikka. Har hørt lyden av dei lenge, dei har flakset rundt i området. Men berre det så kunne gå her og sjå dei trippe rundt så nært, er utrulig kjekt.









Begge to smilte og nøt opplevelsen av å komme så nært dei og sjå dei følge med trioen med argusøyner. Lyden er ikkje fin, men den er koselig, hører liksom til i fjellheimen. Er berre så synd at antallet av dei går så drastisk ned., og like kjekt å høre at der faktisk er noen att, om enn ikkje så mange.











Nede ved der satte att skiene. Ja ja..... lurer på korleis dette her skal gå. Stakkars MrJ har fått hørt mors angst et par ganger, og mor må passe seg for å ikkje lage gnagsår i ørene hans. Hadde han berre visst kor elendig ho er på ski, så hadde han blitt overraska.











Dermed så pakkes dei trygge trugene tilbake på sekken hans, og mors kjære sko oppi. Skal ikkje sjå bort ifra at mor plutselig gir opp ned i ei side og berre skifter til truger igjen, det er ho truende til å gjere.












Å skrekk og gru! :-O Det vart virkelig glatt! Fellene glir som smør på den solvarmet snøen, er ikkje så særlig å basere seg på at fellene skal bremse litt. Dermed så vart det alternativ vei ned att. MrJ kan ikkje renne så fort han heller pga synet, og dermed så stiller dei to likt i handikapp.













Tross skrekk og gru følelse, så går det fint å renne meget skrått. Kjenner at skoene er for store, får ikkje trykk i dei, og at plankene er meget smale i forhold til det mor er vant til. Det går no greitt da, og mor forsøker å finne en slags enighet med plankene. Er utrulig trygt å ha han først, og så mor etter.











Ser du sporene ned siden? Meget sikk sakk og brukt heile siden. Og jo, mor hadde baken ned i snøen noen ganger, men da helst i stående stilling. Skal snu stående med føttene snu 180 grader, og mor begynner med feil fot? Klask, der ligger ho. Eller bandet på eine falla løsner, trakker på den, og vips så ligger ho igjen. Og det blir ikkje bedre når ho skal reise seg opp, og selene på skibuksa som henger ned hekter seg innpå skien, og blir trekt ned att som en jo jo! Ingen fare, mor lo like godt kvar gong over sin egen uduglighet, og fekk heller forlenget livet noen dager med en god latter av det heile. Har ikkje verre sjølironi enn som så. Å bli sint hjelper ikkje, dessuten så har mor det faktisk gøy! :-D








Han der får virkelig trim! Tross både mor og MrJ stopper opp ofte for å enten prate, kikke eller speide, så springer han der etter og gjerne surrer rundt ekstra også. Vært ute på tur i noen timer også no, så rekner med at han begynner å snorke meget fort når kjem tilbake til hytta.










Og veit du kva? MrJ renner først, så kjem mor etter. Men faktisk, mor hadde et par "Juhuuuu!!" rop når ho for ned bakken! Tru det eller ei, men heilt sant! Tross smale ski, feller som lugger, ingen ferdigheter, lagt i snøen fleire ganger, men herlighet så gøy!! :-D








Og for ikkje så lenge siden heller så var dei der oppe. Tenk at mor har vært der! Og det ilag med det beste av selskap mor kan tenke seg også.















Dette her, det er ekte,om enn håplaus, skiglede! Dagen har vært heilt FANTASTISK!! <3 kunne ikkje bedt om bedre tur eller vær, selskap eller opplevelse.












Og kjære MrJ, takk for at du er til, og for at denne turen her har vært så super, hadde ikkje vært det samme uten deg <3











Siste biten rundt vatna går fort unna. Er kun 2 stykker att oppi Tungremstindane også, og dei får ikkje så fin nedfart heller, det begynner å bli kaldt og snøen er hardere. Du får sånn marengs snø der skiene akkurat bryter gjennom.






Hytta! Og magen kjenner at den er sulten, at hjort en gang til faktisk skal bli veldig godt. Hjortekjøtt, det reineste kjøttet du kan få, og passer perfekt når du er på tur i fjellheimen som no. Det blir ikkje noe flott kveldslys denne kvelden, og like greitt, tur ingen hadde orket å gå på ski over Tverrfjellet heller, og det er kun 2 timer til det skulle vært solnedgang. Mat, drikke, og sofa i hytta frister veldig :-)




Kan ikkje annet enn å smile heller, for kvelden før vart utrulig kort, for var 3 stykker som faktisk sloknet, og våknet utpå seine kvelden. Opp, ut, kveldsrutine, og etter en halv time så var det faktisk rett i seng igjen. Og vips, så våknet mor opp att på morgen, og ser denne utsikten ifra senga. Sånn utsikt kan man fort bli vant til, det er sikkert. Nok en solrik dag med snødekte fjell.



Vart etter kvart frokost, spise diverse snacks, og så vaske seg ut av hytta. Rydde pent etter seg, det er viktig, slik at neste som kjem får en fin opplevelse som mor og MrJ hadde, og får lyst til å rydde etter seg dei og. Hytta er heilt grei den, 2 etasjesenger med plass til 5 stykker, sofakrok og bord.



Kjøkkenkroken er enkel, men du har kjøleskap som du skrur av og setter på lufting når du drar. 2 kokeplater, og det som er nødvendig av kjørel. Tegninga til høgre av en naken dame, der henger nøkkelen til utedoen. Den nøkkelen er virkelig tung, så du må dytte hardt, og vri hardt også. Uti gangen står spann til å hente vatn og 2 kanner. Og ja, her er kaffetrakter, og en vannkoker, men den lekker så ikkje la det står så lenge.


Ute er været absolutt nydelig! Er nesten en synd å måtte pakke sammen og dra her ifra. Snøen ute er enda hardere enn 2 forrige dagene, faktisk knallhard. Men sjå da, sjå den skyfri himmelen! Mor hadde ikkje hatt noe imot en tur til idag igjen.








Mens MrJ vasker gulv, pakker mor pulken. Heldigvis lettere å dra den no, men ikkje noe rart heller at den var tung på vei opp. MrJ hadde pakket med 1 liter biola, 4 appelsiner, korg druer, tomater osv. Han som "beskyldte" mor for steiner, så er det han som hadde med en del tung mat :-P Det skal han ha da, det smakte godt ;-)











Mor ser opp mot fjellrekka, der borte til høgre, der satt dei 3 igår og skuet utover Winter Wonderland landskapet. Turen var heilt fantastisk, og lever på den enda.






Farvel hytte, har vært en virkelig sann fornøyelse å være her, og kjem veldig gjerne tilbake.







Ok, har du sett klassikeren Bambi? Sånn ser mor ut no. Snøen ute er hard, så hard at mor omtrent ikkje lager spor i snøen engang. Er virkelig ikkje lett å bremse eller svinge med dei lange smale skiene, og kortfellene lugger virkelig. Igår var smøen omtrent perfekt, idag er den et mareritt. Går absolutt ikkje fort, og mor sliter, MrJ også ser det ut til til tider. Å ha en pulk bakpå som skubber på, velter pga trugene gir høg last, er ikkje berre berre.


På et vis så kjem man seg nedover, om enn med gelebein, Bambi stilling på beina, og ræva rett ut i lite lekker stil. Å krysse spor gir rykk og napp og et par feller som delvis huker. Nok en pause, og mor ser seg tilbake. Har så inderlig lite lyst til å dra! Sjekk da, sjekk forholdene! Sukk tur hjerte, men brist ikkje, er så heldig at fått være her i nesten 3 dager, og det har vært som en drøm.




MrJ er sta, slik som mor. Han er 100 ganger flinkere på ski enn mor, og har rent i 30år, om enn pause siste årene. Men hans ski er bredere og lettere å styre og bremse med. Nedi en bakke, så gir mor opp. Pulken har veltet pga trugene, og bakken er bratt. Det går faktisk fortere for mor med truger enn ski, så da skifter ho. Ser ikkje på det som noe nederlag, men at man heller skor seg etter forholdene, og nyte turen enn å plages. Helga har vært en drøm, og sender varme tanker til Mormor og Morfar som passet gut. Han har hatt en super helg, og trenger å være med andre enn berre mor. Mor skal faktisk ned til fjøra for å hente han etterpå. Og MrJ, tusen takk for ei aldeles super helg der mor har smilt omtrent fra start til slutt. Håper virkelig at ei helg her oppe kan gjentas når det blir bart også ;-)




Turen til Keipen. Grovt tegnet 3,5km en vei, men du må legge til en del pga stigning.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar