mandag 12. juni 2017

Sisten på Klubbå 240moh, Blakstadfjellet


Mor og Mormor har diskutert og studert kor Blakstadsetra ligger. Der er ingen bygninger att, om ruiner så er det ganske så gjengrodd, men likevel så er det noe med det å finne plassen. Mormor og Carol var dagen før og kikket, og mor spurte grunneier i området om kor omtrent den ligger. Så Mormor spurte med seg MrRob og MrM, FrøkenS og FrøkenA, og mor tok med seg gut, MrJ og hunden. Dermed var det en ganske så bra gjeng som bega seg ut på tur for å sjå om finner den Blakstadsetra og utsiktsplassen Klubbå. Om starta med litt regn, så skein sola til slutt, og leiket sisten på Klubbå så man omtrent stupte.





Starter på marka opp før Blakstad bakkene, her møtes alle sammen, klar for en oppdagelse tur.








Det er en som er absolutt klar for tur, og er full i iver :-) Han er no vant med gut, men å få så mange unger på en gang, det kan bli utrulig gøy for hunden, og slitsomt. Masse oppmerksomhet kan ta på veit du.






En grunneier forklarte at skal starte oppe i hjørbnnet på marka, og alle tar retning dit.










Her har mor aldri gått før, så aner ikkje kva som venter engang. MrJ har heller ikkje vært her før, Mormor og Carol kom ned akkurat her dagen før.








Dei to her er like på noen måter, fulle av energi og spilopper! Dei finner fort tonen, og praten går fort.

















Gut syns at det er så kjekt å ha med fleire unger på tur, og han gleder seg til å gå på tur ilag med så mange. Og spesielt dei 4 her som han har så godt forhold til.










Går på en måte langs et hjorterakk opp fjellsiden ved Setredalen, og inni mellom får du litt utsikt gjennom skogen til fjorden. Ungene e forbauset over kor fort dei kjem seg opp i høgda og får utsikt, litt stolte også.









Og skogen her virker veldig urørt, og gammel. Mange furutrær, og som dei to her, gamle, lange, kroket einer på over 3m. Einer veks ikkje så fort, så dei er noen år gamle. Er faktisk så gamle at dei "visner" nederst og bøyer seg sidelengs. MrJ syns einer er så flotte, og han og mor kikker på dei og diskuterer. Mor er litt meir glad i furutrær, men flotte einer er noe heilt spesielt. Og spesielt med tanke på kor gamle dei er, så kan man begynne å tippe alderen.









Og så er dei veldig fine å klatre i også, og gut leiker ape. Da begynner diskusjonen med gut og MrRob om banan, eller som dei kalles, ape-loff. Det vart rett og slett et tøyse tema anske så lenge om bananer og ape-loff ogg kor sterk man blir av å spise den. Endte med at det vart fleire som plutselig fekk lyst på banan, innkludert mor :-P




Det er fremdeles småregn, og det er utrulig varmt i lufta, faktisk så klam luft at man er meir våt med jakke på enn av. Gut peker på husene han ser der nede, og det er faktisk den åpne gården på Blakstad han ser. Dei har så mange forskjellige dyr der, og MrRob forteller dei har kalkun. Nei, gut er sikker på at det er en påfugl, for den har sånne store fjør bak som dei åpner og vifter med. Dermed så går det i kalkunlyder på alle 3. Trur mor får ta med gut til den gården igjen snart....








Det går stier på kryss og tvers her, hjorten har laget mange trakk, og Mormor er heilt fremst og staker ut kursen. Så følge ungene på med ei glippe her, ei glippe der, og rusler litt over alt.















Mor sa litt over alt, ikkje sant? Gut finner sine egne veier, og skal ha mor til å følge etter. Kremt, kremt, mor er nok litt vel stor til å krype gjennom der, og har sekk på ryggen. Gut berre gliser stolt over at han er liten og mjuk nok til å gå der, ikkje mor. Av og til er det greitt å være minst også, kan gjere ting som dei store ikkje kan.













Mor husker at ho las en plass at ei død furu kunne stå i mange, mange år etter sin død, faktisk 200år. Mor banker på stammen for å høre kor hul lyden er, og lurer på kor lenge den har vært død. Kanskje vært død like lenge som mor har levd? Naturen er i alle fall på vei til å vokse opp etter stammen, så den må nok gi tapt til slutt, om den vil eller ikkje.











Lengre nede så var stien oppbygd og muret med stein. Ergo, den har hatt en misjon. Mormor gikk av den, for den gikk andre retningen. MrJ lurte litt på den, for den er vel der for en grunn? Så han stakk den stien, og når da hunden dukket opp, og MrJ også oppå kanten lengre oppe, så skulle gutta her den retningen. Rett opp? Ingen problem så lenge det er dei sjøl som finn på det.









Men til slutt så er alle samlet igjen, og det er folk over alt i stien. Farerikt? ;-)













Er nok lenge siden det var så mange på vei opp på dei stiene her. Veit av at der er noen som går her ganske så jamt, men så mange på en gang er vel heller sjelden kan mor tenke seg.









Dei to der ja, mor veit ikkje kva forklare, men dei har virkelig funnet tonen og styrer seg sjøl. Mor trenger ikkje passe på gut eller oppmuntre til å gå, dei går på uten å tenke seg om og prater om alt mulig som kan tenkes. Kjekt når det kan være sånn også.












Men mor begynner virkelig å lure på kor dei havner no, for grunneier sa han fulgte stien oppå ryggen av dalen opp, og no er dei litt nedenfor den kanten. Sti er det over alt, hjorten har laget stier verre enn Sinsenkrysset over det meste. Mangler kun noen rundkjøringer for å gjere det komplett. Men den første myra må vel dukke opp snart vel?





Kjekt å sjå at gut koser seg på tur, og at han er ilag med mange. Alltid kjekt med selskap, spesielt når det også er familie.








Skogen blir litt meir åpen, og blir minde løvtrær. Plutselig roper ei av jentene ut, en stor stein dukket opp. Merkelig, sånn midt uti det blå. Skal den klatres tru, vart temaet.






Komt opp på kanten, og første antydning av myr. Sjølve Blakstadsetra skulle ligge på begynnelsen av myra rett ved Klubbå. Er det denne myra tru? Vanskelig å vite når der ikkje vises ruiner etter det som en gang stod her for 100 år siden.







Pass deg MrRob, maurtue! Mor måtte rope ut til en som spratt rundt og tok sikte på maurtua med begge føttene. Han pustet letta ut, reddet ifra et hopp med begge beina som kunne endt meget smertefullt.













Mor kikker seg rundt. Jo, ei seter her hadde no flott utsikt, og solnedganger, det er sikkert. Men kor den stod, er litt verre å finne ut. Bygget vart tatt ned rundt 1900 og brukt som hønsehus, og det som var av ovn en gang har blitt hentet ned. Så er der att noe, så er det temmelig overgrodd lav ruin, og muligens en planke eller to.






Utsikta andre veien er heller ikkje å klage over. Mor kikker til enden av myra her, der en plass tru? Skulle virkelig kjekt å hatt med seg noen som veit kor setra lå, og satt opp et skilt for ettertiden at der lå den.







Myr ja, en som virkelig liker myr er hunden! Han legger seg langflat og kjøler seg ned, drikker og koser seg. Er veldig varmt og klamt i lufta, så skjønner den er varm. Og den bruker en masse energi på å springe mellom ungene og har en masse å følge med på.















Mor og gut har hatt med den hunden på tur aleine noen ganger, og veit en er veldig glad i det våte element, og fått seg et par obs når hunden har tatt et gjørmebad. Men eieren ser berre på at den plasker i vei, så da kan mor trygt la den plaske i vei når ho låner den en annen gang også ;-)









"Sjå da, no skal eg hoppe!" og så teller han ned. En hoppende glad gut som sprudler på tur varmer et morshjerte, ser at han har det kjekt og koser seg <3







MrM er av typen som vandrer litt her og der, og er den som faktisk oppdaer nye stier. Men så samler alle seg oppå kanten til venstre, for litt rekalkulering på kor man er, kor skal man, og kor er myra der setra skal ligge? Og kor er utsiktsplassen Klubbå?







Må berre vise deg dette treet, er det ikkje flott vel? Døde furutrær er noe spesielt, så absolutt! Jo, det var den rekalkuleringa.... MrJ og mor søkte på forskjellige kart på mobilene på kor dei er. Og det viste seg at MrJ fan  ut at gjengen stod rett overfor Klubbå, og at det var der MrM var.




Ungene var litt leie av å gå og vente, og siden Klubbå skulle ligge rett ved myra til setra, så vart det enstemig vedtatt at Klubbå der nede skulle være endemålet for turen. Mormor som var nede for å sjekke ut, måtte berre snu tilbake da heile gjengen i liten jubelbrus frorsvant raskt nedover og opp på Klubbå.






Det beste er at det faktisk har letta opp, så ingen regn, og ser litt blå himmel. Perfekt med tanke på en pause :-)








Mor ser Skopphornet 1226moh så vidt over tretoppene og gjennom skydekket. Får håpe skyene held seg der, slik at gjengen kan kose seg med litt fint vær.







Fint landskap her, passelig store furutrær så du får utsikt, og oversiktlig å gå.









Og utsikten? Slett ikkje ille du! Her har mor aldri vært før, men virkelig verdt tuen opp, det er sikkert.







Mens mor står og ser på utsikten, så finner dei andre seg en sitteplass for litt mat bak mor.










Etter litt makk i kroppen da stod og ventet på kor man skulle, er det no liv og røre i gjengen. Tydelig at å få et endemål og litt mat gjor susen.







Blir litt fram og tilbake når man er så mange, og passe på at alle har det man trenger, men er virkelig verdt det når man har det kjekt ilag.












Mor og MrJ setter seg i utkanten av mylderet av unger, lettere over sikt, og lettere å holde styr på diverse saker som er i sekkene som deles ut.











Mormor setter seg i den andre enden, og dermed skulle ungene være omringet :-P









MrRob kom med en liten larve, grøn og søt, og veldig ivrig på å stikke av. Kva den egentlig heter er en ting, men måleåme er et navn på den.






Lunsj med utsikt, fungerer ypperlig! Og i sekkene til mor, Mormor og MrJ så finnes det en heil masse forskjellig snadder. En av ungene begynte å lure på om dei 3 alltid var forberedt på alt på tur. Ro og stillhet skulle du tru utav bildet, men der tar du fullstendig feil! Bak er det latter, leik og 5 unger som styrer seg.







Mor hadde snakket med gut dagen før om turen hit, og sa skulle finne en hemmeli plass. Da begynte han å fantsere om en skatt! Så etter litt så minte mor gut på om den skatten, og han begynte å leite....
















Og kva trur du han fann inni et hull? Jo, en skatt!













Og den inneholdt en masse sjokolademynter! En veldig fornøgd gut stakk fort avgårde for å vise resten kva han hadde funnet, og alle fekk smake.











Mor har no sette bygda si ifra mange vinkler, og stadig så er ho på nye plasser, blir faktisk aldri lei! Så lenge man variere med turer av forskjellige slag, utvider horisonten, så får du stadig nye oppdagelser.






Slik som FrøenA, utforsker treet og klatre muligheter. Og så lenge man utforsker, så opplever man.







Og der er en som virkelig koser seg på tur, hunden! Han er jo vant med at det er han og MrJ på tur for det meste, og ikkje så vant med barn. Men med så mange barn som gir kos og oppmerksomhet, så har han det som plommen i egget :-D Han får kos og klapp fra alle, og har nok med å følge med på alt som skjer.






Mor trenger ikkje følge med på kva som skjer, for det hører ho. Berre sjå, her er det jakt på sjokolade og annet snadder i sekkene :-D












Og så ropte en eller annen, sisten!! Dermed så sprang dei avgårde.








Og sisten er en ny leik for hunden, som meir enn gjerne springer med!









Og kven trur du til slutt ikkje kunne sei nei til å bli med på leiken? Jo, mor! :-P











Og kven trur du vart hovedmålet å ta? Jo..... mor, kven andre? Så her vart det virkelig trim og pulstrening. Stakkars hunden fekk beskjed om å ta en pause, for som den snart 5 åringen som han er, så vart det nesten for gøy å leike, så MrJ måtte roe han litt ned. Trur du han sleit med å ligge stille? Såg at han sleit med å berre sjå på, for han og ville jo leike!







Sukk.... mor i stillingskrig. For når du blir tatt og slenger deg etter og gir tilbake, så blir man stående i posisjon og klar til å stikke av. Men heller ha det sånn enn ensom på tur.












Skatte pause :-D Lurer på kor mange skatter gut har funnet opp gjennom årene, begynner å bli noen.















Mor prøver seg på en liten pause, begynner å bli gammel veit du. Pust inn, pust ut, er som intervalltrening dette her. Sjå på utsikten og lukk vekk lydene bak.







Mor stikker bakover nok en gang for å unngå å bli tatt, gut kjem etter for å være med på leiken.







Og etter at MrJ har sett på mor springe sisten, og ho har skubbet på han til å bli med, så trur du ikkje han og heiv seg ut i leiken? Da vart han midtpunktet og mor fekk et pusterom :-) Trur du at han fekk opp pusten? Å ja! No fekk han føle på korleis det er å ha med en bunsj med unger på tur og leik :-D








Men etter kvart så er det nok berre å vende nasen ned att, og pakker sammen. På rekke og rad med godt humør så går det som en drøm.














Og han her, han stråler om kapp med sola og sprudler i iver. Med så mange ilag på tur, så er det alltid en eller annen å prate med eller å gå ila med også.







No blir det å gå ned att til den myra som mor trur er plassen til Blakstadsetra, sjå om det er mulig å finne noe form for rester.








Men det er så mange myrer her, så er litt vanskelig å tippe kva for myr det er, men trur ikkje denne her.





Kva skjer her da? Snakk om en sko uti hjortebadet? Å nei!
Det viste seg at MrRob hadde trakket uti og skoen var dekt i gjørme, men var heldigvis fremdeles på foten. Dei ville trakke uti igjen, heilt til mor og MrJ forklarte at hjorten pisser og driter uti hjortebadet, og så ruller seg i det. Du skulle ha sett ansiktsuttrykket på et par av dei! :-D Måtte også forklare kvifor hjorten gjor det, så vart en mini biologitime i skogen.






Komt ned til myra mor og Mormor lurer på kan være rette plassen. En bergkant med liten hule vart leikeplass. Trenger ikkje noen fancy leikeplass med all slags leikeapparat når man har naturen som dette her. Måtte hjelpe ned ei frøken, men lurer på om det var meir et ønske om oppmerksomhet enn at ho faktisk stod fast













Fann en masse av en blomst mor er veldig glad i fra sin barndom, maiblom, en plass nede i fjellsiden ved stien er der et heilt område med dei.









Fjellsiden ja, den går utrulig fort når man er på vei ned. rart ikkje sant? Og snipp snapp snute, så var dette tureventyret ute. Fann ikkje Blakstadsetra som var det egentlige målet, men fekk ny plass Klubbå, som fint turmål for en annen gang. Og ikkje minst, var en veldig kjekk tur ilag og hatt det koselig, den setra finn man kanskje en annen gang?





Her er sånn omtrent kor turen gikk, litt meir sikk sakk gikk man jo, så turen vart vel over 1,5km en vei. Ikkje merket sti, men følger hjortetrakk opp fjellsiden.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar