fredag 9. juni 2017

Via Ferrata Loen, klatre opp, gondolen Loen Skylift ned, Stryn


For 4 år siden så gikk mor ilag med familie og venner, Via Ferrata i Loen for første gang. Det spetakulære da var den nye hengebrua, Gjølmunnebrua. No er der komt meir løype, ny vaier bru, og en fantastisk gondol ifra fjordkanten og opp på Hoven 1011moh. Gjølmunnebrua er den lengste Via Ferrata brua i Europa, og med gondolen er turen enda meir fantastisk. MrJ har ikkje gått den før, og mor vil meir enn gjerne gå den igjen. Og med en planlagt langweekend med mange eventyr, så er dette her det første eventyret. Og for en flott tur! :-D




Når du er i Loen ved hotellet, så ser du opp fjellet, og du ser rett opp på Hoven og når du kikker etter så ser du den lange hengebrua rett under kanten også.







Loen Skylift er heilt ny dette året, åpnet no i mai, og dette blir da veldig spennende å få prøve ned att. For mor husket den lange gåturen ned att etter klatra opp, og no får du både i pose og sekk :-D














Ifra parkeringsplassen til Loen Skylift, går du opp ved elva. Du kan også kjøre opp og parkere der oppe.








Så ser du grusveien med bom du skal gå videre.
















Ser du gondolen som er på vei ned? Du får absolutt flott utsikt ifra den, uten tvil!








Om du trudde grusveien var en lett start på turen, så tru om att, for den er til tider meeeget bratt. For lokale Sykkylvinger, grusveien opp Vassetra er slakkere ;-)














Når kjem opp så ser du et lite skilt, der er stien videre opp. Mor gleder seg virkelig til å ta fatt på klatringa! Men det tar vel 1 time å gå før du får klatre. Så du får berre smøre deg med tålmodighet.







Veldig grei sti å gå, og veldig tydelig også.  Går fort høgdemeter på både grusvei og sti, du skal opp til 440 høgdemeter, faktisk, før klatringa begynner.














Har bygd noen trapper også, for det blir fort slitasje på terrenget med den mengden folk som går ruten kvart år.














Dei  to her er i alle fall glade for å være her, mor for å gå den en gang til, og MrJ for første gang :-) Dessuten så er Via Ferrata her kun starten på en 4 dagers eventyrtur med opplevelser!









Terrenget er bratt, og du får spare litt krefter til klatringen også. Ingen vits i å ha slitne føtter før du har startet å klatre. Så heller nyt terrenget på vei opp.












Har komt opp til prøve feltet. Her får alle en liten prøvebit på klatringen, og med guide får du innføring i regler og sikkerhet her. Mor husker ifra sist gang, og MrJ har vært klatrer, så begge to hopper over prøvefeltet og går videre.







Oi sann! En stor tue med Natt og dag fioler lyser opp. Mor berre måtte stoppe opp, beundre dei litt, og trekke pusten litt også. Tar på å gå opp her i litt fart. Du skjønner, det tok litt tid før mor og MrJ kom seg avgårde, og får dermed startet litt seint. Og for å rekke gondolen som står stenger kl18, så må dei hente inn litt tid. Ellers må dei gå heile veien ned att, og det tar et par timer til.










Utsikten er berre å nyte på vei opp! Ser inn til Loenvatnet med sin flotte farge etter isbreene her. Er litt skydekke og grått idag, er meldt litt regn utpå kvelden. Så håper unngår regnet mens klatrer.








Sjå opp fjellsiden da! Ruvende og stor.... ikkje rart løypa vart lagt i skaret her, perfekte forhold for det.















Veit ikkje kor lang tid mor og MrJ bruker opp, men går ikkje så seint akkurat, men stopper opp for å trekke både pusten og for å kikke seg rundt. Er man på tur så skal man ha tid til både prate litt, nyte området, og ha det kjekt. Det er jo det som er tur. Men no ser mor Tungegjølet også, da nærmer klatringa seg :-D












Den der husker mor, det er der du starter å klatre, og var her gjengen forrige gang hadde matpause. Er det en stund siden du spiste, så er dette rette plassen å fylle på energi, for er ikkje akkurat noen plass oppover i klatreruten der du kan sette deg om du er sulten. Neste plas er når du har krysset den store hengebruen. Her henger også en frivillighets kasse, en sum for å bruke løypa. Det koster å vedlikeholde den, og den summen er innlagt når du bestiller guide. Men mor og MrJ går uten guide, så mor la inn 200kr pr person nede hos Loen Aktiv, eller du kan gjere det her, står også kontonummer her. Oppfordrer alle som bruker løypa uten guide til å betale 200kr pr snute for bruk så den kan være til for folk som ønsker.











Av med sekken og mor lener seg på rekkverket. Ser utover fjorden, er nesten heilt stille utpå der, ingen cruiseskip heller. Dei kjem faktisk inn her på sommeren.







Er slett ikkje verst utsikt berre ifra perrongen her, du får Loenvatnet til venstre, og Oldebukta til høgre. Inn begge plasser kjem du til truistattraksjoner som Briksdalsbreen og Kjenndalsbreen, pluss fleire fine turer.






Litt rød i toppen før starter å¨klatre :-P Men ingen fare, har meir på lager, for klatre er så gøy! Og det er litt kjekt å være tilbake også.


















Berre landskapet her er flott å sjå på, og fjellsidene er herlige.












Viktig når skal klatre Via Ferrata er gode hansker! Du skal tross alt holde deg i vaiere, og det tar på huden. Det du trenger er Via Ferrata klatresele, gode sko med godt grep på berg, hansker og hjelm. Er du ikkje klatrer fra før av eller gjordt dette her før, bestill alltid guide!







Han her har vært klatrer, så ingen fare. Han er stille en stund, så mor lar han få tenke og nyte i fred. Ut på tur og nyte! :-)









Og da er det berre å begynne å klatre. I starten så er det litt klatring, litt meir sti. Du er alltid godt sikret når du er fast i vaieren, og den følger deg snart over alt, også delvis på sti enkelte plasser. Her skal du virkelig føle deg trygg.













Vairene er gjennom bolter, og du hekter deg på og ofte, for er ikkje så lange avstanden mellom kvart feste. Trygt sånn, for om du faller, så faller du ikkje langt.






Med to carabinkroker i selen så er du festet uansett, også når skifter, så er en alltid fast. Her har mor gjordt en liten feil, åpningene på carabinkrokene skal være motsatt lukking.








Mor kikker oppover, står med eine foten på en hylle, den andre på et feste. Føler seg trygg sånn sett, og ser at det er et stykke opp enda. Ser ikkje hengebrua enda, den er litt lengre inn skaret der. Men tøft fjell da!











Mor klatrer oppover, bak MrJ. Går fort unna når man berre er to som må vente på kvarandre, enn ei heil gruppe. Det går lekende opp siden, og mor stor koser seg! MrJ smiler også, trur han har savnet klatringen. Dette her er ikkje noe utfordring for en som klatrer, men er gøy, og en avveksling ifra vanlig tur. Er en opplevelse dette her, og noe han har hatt på ønskelista si ei stund.







Skilt som minner om enkle ting for trygg klatring. Du har skilt nede i starten av klatreløypa også, og ved test området.

















Mor syns det er greitt at MrJ som er raskest går først, så kan ho heller komme etter. Og folkens, dette her, det er gøy!!! :-D Mor nyter det å være tilbake i klatreløypa her, smiilet er på konstant! Artig, artig!!













Mor husker ikkje at det gikk så fort sist, for mor syns nesten at dette her går alt for fort! Ser jo toppen av fjellet også. MrJ glise bredt der han står, ingen tvil om at han også koser seg her. Mor tar i et tak, og drar sin egen vekt opp. Blir litt der du held di egen vekt og drar deg sjøl opp. Mor sender en takk til all løfting på jobb av paller stablet i høgda, alle pallekarmene ho klapper sammen og løfter på i løpet av en arbeidsdag, og tenker at her trenger du litt styrke i armene.







Mor kjem seg opp til MrJ, og dumper nedpå berget. Pust i bakken og nyter utsikten et øyeblikk. Ingen tvil om denne Via Ferrata ligger fantastisk til. Du har flotte fjell, vatn og fjor som utsikt, Loen er virkelig en flott plass, og en uke her for tur og opplevesler er ingen problem.














Litt flower power mellom steinene er der også. Kvitveisen var så intens lilla at mor måtte stoppe opp. Den ser litt trist ut, som om den veit av regnværet som er på vei. Er meldt regn, og mor og MrJ håper at dei unngår regnet mens klatrer.







Du må huske når du er her å stoppe opp og faktisk nyte området også. Du spiser fort inn på høgdemetrene når du klatrer, og du får bra utsikt når du kikker bak deg. Har du en solid høgdeskrekk så er dette her ingen plass for deg, men moderat høgdeskrekk kan du overvinne i løypa, for du er så godt sikret at du etter litt lærer deg å stole på utstyret.






Dette her er litt av belønningen du får når du er her :-) Er berre til for å nytes.










Er kun 2 karer før i løypa, ellers så har MrJ og mor heile Via Ferrata for seg sjøl. Luksus! Klare for nok en etappe, og det er berre å hive seg på det. Du ser at det er ikkje så lang avstand mellom kvart feste, så faller du så er det ikkje lange stykket. Det er det som er så fint med Via Ferrata, gjer klatring meir tilgjengelig for folk flest, og får prøvd dette herlige her. Dette her er berre gøy! Og ja, det er slitsomt også, du får brukt muskler du ellers ikkje bruker. Ikkje minst, du får utfordre deg sjøl, og mestringsfølelsen er virkelig god.









Er ikkje så lett å få tatt bilder når du henger i fjellsiden, og mobilen må ligge trygt vekk i en lomme eller noe, og du bruker gjerne begge armene til å holde deg. Titt titt der nede! Kjenner du suget i magen? :-P Er så kjekt att!












Er ikkje rein klatring heile tiden, der er plasser du får slappet litt av, litt sti også her og der, så du ikkje slit deg heilt ut. En ensom liljekonvall fanget mors oppmerksomhet. Både ho og MrJ vart stående å lure på om den var fredet eller ikkje. Mor måtte google, den er ikkje fredet.











En skogsfiol klamrer seg fast i en fjellsprekk ved et feste, og har unngått å bli trakket på. Rart kor lite som skal til før en plate får rotfeste?














Fornøgd MrJ? :-D Han kjem opp kanten med et smil. Trur han har det bra ;-) Veldig kjekt å være her på tur ilag med han der, praten går alltid like lett, og humoren er på plass på begge. Dette her er terapi av beste sort! Ut på tur med noen du trivs ilag med er aldri feil, og dette var en tur han hadde et ønske å gå ilag med mor. Så her er man da, klatrer og koser seg, og det er berre å nyte det.











Øhhhh? Var dette løypa sist? Mor stusser, for husker for så vidt at klatringen ikkje var av den alt for vanskelige sorten, og dette her hadde mindre tak enn resten. MrJ gliser bredt, utfordring! Han hadde allerede sett seg ut takene oppover, det har ikkje mor gjordt enda.










Når mor kikker til venstre, der går den vanlige ruten. Den andre er rett og slett for dei som ønsker litt meir utfordring. Mor ser langt etter den vanlige ruten, og MrJ ivrer etter å ta den vanskelige. Ja ha.... kva no mor, feiger du ut, eller klatrer du etter MrJ? Greitt nok at mor er veldig glad i å klatre i trær, og klatre generelt sett, men dette er noe annet.














MrJ begynner, og mor kikker. Ho kan ikkje starte før han har klikket sine carabinkroker på neste feste uansett. Og kva trur du mor gjor?













Jo da, ho hektet seg på ho også på den vanskeligere løypa, og satte etter. Berre ho ikkje angrer no, hadde vært utrulig flaut om MrJ måtte hjelpe ho.











Hmmm... mor banner inni seg for at ho har korte bein, og skulle ønske ho hadde 10cm til. Går ut i nesten spagaten, og får dratt seg opp en avsats. Og så skjer det man ikkje skal, glemme å huke carabinkrokene med videre opp! Mor biter seg i leppen for å ikkje sei et stygt ord, for var sånn akkurat at ho kom seg opp, og måtte senke seg ned att for å få med  carabinkrokene. #%/*...... sa mor det der høgt? Beklager. Og MrJ? Han står bedagelig på en hylle i telefonen.











Men men..... mor klager ikkje, tross et par innvendige ord som ikkje finnes i ordboka, for det er utfordring og gøy! Å teste seg sjøl litt er veldig sunt, helsebringende, og du får opp varmen i kroppen og fart i blodomløpet, der av den røde fargen i toppen også ;-) Og har mor bestemt seg for at skal klare det, så skal ho virkelig gjennomføre det også, og la MrJ gå aleine i den vanskeligere løypa, nei det er uaktuelt. Kvinne, vis muskler! Trur der er et par fiskeboller i overarmen en plass.







Ser du vaieren? Dei har sikret langt inn alle plasser, så ingen skal kunne falle bak eller noe, men kan hekte seg fast langt innpå trygg grunn.








Er litt til av løypa for den kjem innpå den ordinære ruta, og han der smiler bredt enda, og mor klager sin nød over kort lortefall og at ho misunner han beina som er lengre. Han må snart bli lei av mors klaging på føttene sine, men av og til så har dei karene fordel med lengre føtter. Et par plasser så måtte mor tenke seg om før kom seg videre, men gi opp er ikkje alternativ. Der han går, der skal mor og, dermed basta!










Skal vi no sjå.... mor finner fester og avsatser, og tenker der, så dit, videre dit. Sånn omtrent, og kjem etter.














Ha! Kjem seg opp ho også. Og så gøy det er!! :-D














Mor held seg fast, dette her må ho berre vise deg, for det er så fint når du får fjellveggen sånn, fjorden der nede, og landskapet her. Dette er en av grunnene til at denne Via Ferrata her er så fantastisk, utsikten og området gir den ekstra piffen. Det er verdt gåturen først på rundt 1t først som dei kalkulerer tidsforbruket til.










For du er virkelig høgt oppe, og det birdrar til følelsen du får av å klatre her, for du er så pass høgt oppe at du virkelig får følelsen av at du klatrer fjell.












Etter stoppet opp litt, så er det berre å klatre videre. Mor held ok avstand i tilfelle MrJ skulle falle, er greitt å ta forhåndsregler og følge rådene for sikkerhet.











Får du ikkje lyst til å dingle med føttene utpå bruen der? Ser du plattformen i enden av hengebrua? Dit skal man over til, og der blir det matpause. Er Europas lengste, og kom i 2013.







Er ikkje så langt att til den heller. Og skulle du virkelig ikkje ha ønske om å gå over, så kan du klatre videre opp den toppen der, for du må ikkje over om du ikkje vil, der er laget til videre Via Ferrata som alternativ.









Dingle litt med føttene er det tid til. Prøver å holde litt øye med tiden om gondolen stenger kl18 som stod på skiltet. Mor har et turmål til her inne, og det er Skålatårnet. Den har stått på mors ønskeliste i noen år.














Der er hengebrua! Det har gått så fort denne gangen, så fort at mor nesten er litt lei seg for at klatreturen snart er over. For det er virkelig gøy, utfordrende om du ikkje er klatrer, og litt deilig å føle at du bruker snart heile kroppen på tur.














Mor er først utpå. Hekter begge carabinkrokene i vaieren over hodet. Går sånn akkurat. Du kan også hekte på kvar sin side, men da må du heile tiden klikke dei over, det tar litt tid. Det er tid for 120m med hengebru, over jølet på 160m dypt, og du er allerede 750 moh.







Mor måtte drage krokene etter seg, til nærmere ho kjem enden, til meir på tå må ho gå for å få med seg krokene over hodet. Det var dei korte føttene igjen da, tross sine 168cm ifra hårfestet og ned til bakken. Langt ned? Tja litt er det, men kjenner at det ikkje er samme suget som for 4 år siden. Den svaier litt når MrJ går, så her kan du få litt gyngende følelse.

Vel over, og fått av sekkene. MrJ hekter carabinkrokene i rekkverket så han er trygg, og legger seg oppå. På tide å skifte profilbilde på han på face ;-) MrJ har drevet med en del klatring via jobben også, hopper fallskjerm også, drev med klatring, så noe høgderedd er han ikkje.

Er jo slett ikkje verst utsikt her oppe ifra heller. Alle dei flotte fjellene, breene du har her, fjord og vatn, berre det i seg sjøl er verdt tuen opp.


Mor mimrer tilbake for 4 år siden, da ho og frøkna hennes var utpå hengebrua igjen, hektet krokene i sidene, og la seg på rygg på brua og dinglet med føttene. Var et syn en som hadde litt høgdeskrekk i gjengen ikkje ville sjå på. Ikkje sånt stunt idag.






Magen romler litt, kjenner at den er tom. Bedre og meir mettende enn brødskive er boksen med havregrynsgrøt, berre å helle på varmt vatn ifra termosen. Perfekt turmat! Mens ventet på grøten skulle bli klar, så forsvant en brødskive ned på begge to. Bruker litt energi når du klatrer, uten tvil.













Og som ekstra inntak og overraskelse, mor tok med to sjokoladekakestykker i en boks nederst i sekken. Mørk og deilig, perfekt dessert etter en sånn tur, og den ga MrJ et enda bredere glis :-D












Pause på plattformen. Har nok blitt noen tusen som har hatt matpause akkurat her siden åpningen, og Via Ferrata her i Loen har blitt veldig populær. Mor skjønner det veldig godt også, og MrJ som hadde den på sin ønskeliste, har no snart gått heile og er veldig fornøgd med turen.










Er 1 time att til gondolen stenger, det er god nok tid det til å komme til toppen. Hadde ikkje kort matpause heller, men greitt å ha litt margin. Mor kikker på videre rute, og husker akkurat her.







Blandet med klatring og sti videre, og det går fort unna akkurat her.















Etter gått litt, så dukket denne her opp. Den var ikkje her sist? Eller? Nei, mor kan ikkje huske den der. MrJ gliser enda bredere, den såg endelig litt utfordrende ut og gøy! Han ville over den, og ta den løypa videre. Ser han fornøgd ut eller? Mor har ikkje samme gliset, der kverner det virkelig fort. Gå på line? Det har mor aldri gjordt før.






Mor ser ned på hengebrua, den var ikkje ille denne gangen, men linen er noe heilt annet.

















Kan kun gå en om gangen, og mor trekker pusten dypt inn mens Mrj går på trygg grunn igjen. Kva har ho begitt seg utpå no?? Men mor sverget på at gikk MrJ en plass, så skulle ho også.












Vanlige ruten går videre der, du må ikkje over denne vaierbrua her.















Men mor hektet seg på, og utpå bar det. Kikket ikkje ned, og holdt blikket fast framover. Går ikkje fort, for det er en fot framfor den andre, og knipe deg fast med det du klarer med skoen, så andre foten.














Ha!!! :-D Kom over den også uten panikk av noe slag! :-D Mestringsfølelse? Jepp! Det der var Gjølmunnestrengen på 36m, og den er no passert :-)












Videre er det litt klatring, så sti oppover.














Så kjem du inn på området til den ordinære løypa/stien. Du skal opp den første kulen til venstre, ikkje luftig eller noe, og der er vaier der også som sikkerhet.







Komt oppå, og siste biten er i litt snø, er tross alt første dagene i juni og er på 1000m høgde.















Du ser toppen der til venstre? Der ser mor gondolen stikker så vidt opp. Dei rekker før stengetid, heldigvis.








Mor ser der står et eller annet på toppen. En hestesko? I så fall en diger en! Lurer på om dei valgte en hestesko pga navnet på toppen her, Hovet som i hov til hesten? Får nok mor aldri vite.





Kjem opp på toppen, og der er vei? For kjem en kar med elsykkel opp. Har dei virkelig laget en utrulig lang vei heile veien opp? Den veien trur mor må være innmari lang, for husker det tok lang, lang tid å komme seg ned via stien til gårdene.






Sjølve bygget til Loen Skylift er faktisk tøft! Og for en plassering dei har fått til også, så heilt utpå kanten.








Solide stolper under bygget, det er sikkert.









Arbeidere driver enda på å jobbe med både bygging og få pent til området rundt bygningen. Dette her kjem til å bli virkelig flott når dei er ferdige.





Og for en altan! Her har du plass til mange skuelystne oppå. En solrik dag kan du berre kose deg her. Ser du rekkverket? Det er i glass, og det går utover! :-P Var fleire som skulle bort til rekkverket, men klarte ikkje å lene seg ut til det, for du fekk utsikten rett ned gjennom glasset. Var veldig kjekt å stå der og sjå reaksjonene til folk som prøvde å lene seg til det, men klarte ikkje. Altså ikkje vondt meint, for dei som prøvde tok seg sjøl ikkje høgtidlige og lo sjøl. Men veldig smart påfunn av arkitekten.

Omtrent samme utsikten her som ifra plattformen ved hengebrua, men du ser litt bedre inn og ser faktisk litt av Oldevatnet. Flott vel? :-)





Der kjem gondolen opp og ned. og mor og MrJ skal føge den ned. Må berre finne ut kor man får billett, eller om den betales nede?








Måtte inn og sjekke ut restauranten når først var der. Turde ikkje ta et bedre bilde, men den ga mor en liten wow.... virkelig flott tillaget med bordene i etasjer så du får utsikt ut vinduene, laget i trapper. Til og med gulvet er i tema, og teppene i trappene ser ut som berg med litt mose på. Denne her var utrulig flott, uten tvil.







Billett ja, den får du faktisk kjøpt på automat rett ved gondolen. Og sjøl om stengte kl18 der nede, så gikk siste gondol 19 her oppe ifra så dei som fulgte siste gondol får tid her oppe. Og ja, gondolen koster litt.... over 700kr for 2 stykker en vei. Er ikkje så ofte at Via Ferrata blir gått, så er greitt en gang i blant.












Mor og MrJ står heilt fremst inne i gondolen, får med alt av utsikt. Du får virkelig følelsen av høgda ned her, og glasset i gondolen er litt inn nede så du får sett rett ned. Mor hørte det klikket konstant i avtrykkere på kamera i starten. Mor tenker for seg sjøl, at denne utsikten har ho og MrJ hatt nesten heile den fantstiske klatreturen opp :-)






Og på et blunk så var man nede på bakken igjen, og ser opp dit man var for et øyeblikk siden. No var Loen Skylift litt dyrere for mor og MrJ enn om du bestiller i pakke med guide. Alternativ er 6km grusvei ned til Oppheim og så nye 6km tilbake til Loen.
Reine fakta om turen:
Du starter ved Nordfjorden, så opp til 440moh på grusvei og så bratt sti. Der ifra er det Via Ferrata til 900moh og da får du Gjølmunnebrua på 750moh på 120m lengde. Du får klatrevanskegrader på A til D, og kan velge den med meir utfording på grad E.Siste 100 meter er det vanlig sti. Aldersgrense er 12år. Forventa tidsforbruk med guide og matpauser er på 5-7 timer.Står at turen er krevende. Om du ønsker å bestille guide, så kontakt Loen Active, der får du guide, leige utstyr også.

Heilt til slutt, har berre en ting å tilføye, turen er berre heilt fantastisk!! Er du i sånn ok form og vurderer å klatre Via Ferrata Loen, gjer det! :-D Du vill ikkje angre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar