fredag 7. juli 2017

Middagsavtale med Mormor på Vellingsneset


Mor og gut har ikkje sett Mormor på en god stund, så mor ringte Mormor og lurte på om ho var opptatt når mor var ferdig på jobb? "Middag ilag?" lurte mor på. Svaret var berre "Kor?" ifra Mormor :-P Så etter jobb var det å pakke sekken med middag og annet kjekt, hente Snurre Sprett og finne bæreveska hans, få på gut tursko, og kjøre avsted og plukke opp Mormor. Tross en masse maur på plassen, så var det absolutt en flott kveld med sol, god mat, leik i området og i dammene, avslapping på berget, og berre nyte at det ikkje regnet.



Når skal til Vellingsneset, igjen, så kjører du til Hundeidvik. Når kjem til butikken, så tar du til høgre til Kurset. Der kjører du til endes, og ser en parkeringsplass nedefor husene der.








Så tusler du videre på grusveien, forbi dei siste husa. Her kjenner gut seg godt att, her har han vært siden han var baby snart.








Nå ja, om traktorveien er kjørbar, det kan diskuteres, mor hadde ikkje kjørt der med sin bil. Men en som har hytte litt ut i der, han kjører. Men er veldig fin vei å gå, det er sikkert.
















Er så kjekt med sommer også, meir farger, blomster, og navn å friske opp att ifra året før. Han husker til slutt at den er giftig, men husker ikkje navnet:Revebjelle.










Det er en ting gut husker, og det er at alt spyttet som er på gras og planter er egg! Litt vanskelig navn på dyret da, men han kjenner det att når mor sier det, skumsikade. En slags gresshoppe, men lager ikkje lyd.





Han som har hytte er ikkje der, og gut går ned til eine boda hans ved veien. Der står en kjempe stoooor "stikkert" som er større enn alle! Den har nok fårr bra med gjødsel ser det ut til.








Ifra veien ned til hytta blir det gras på veien. Gror fort att sånne veier, nesten så man skulle hatt slåmaskin en tur.








Mormor og mor tullet med gut at no var graset så høgt, at man ikkje kom til å finne att skiltet som viser stien ned. Det skulle no gut motbevise, og sprang i forveien og ropte ut når ha fann skiltet :-)








Stien her er ikkje merket, er god sti, og ingen avstikkere om du skal rett ned. Der er lett skiltet en sidevei med lettere sti å gå enn over berget og ned. Den har gjengen begynt å bruke fast.













Rett før du begynne på berget så står dette lille greiene her og markerer den lettere stien å gå.













No som det er sommer er den stien meir grodd att enn den andre, men du har ingen problem med å sjå kor den går. For små barneføtter er stien her bedre, og om du er ustø på føttene.













Så er det litt krydder til middagen: Ramsløk! Passerer et lite område med ramsløk, og her skal det plukkes litt til eggerøra. Du kjenner lukten når du nærmer deg.














Sjøl om gut ikkje spiser det, så er han flink å plukke, og får ansvaret med å bære det ned.














Favoritt plassen til mor på denne turen her, siste biten av skogen og du ser fjorden og berget akkurat mellom trea <3








Første på lista over ting å gjere, er å få på Snurre Sprett band, og slippe han ut. Her har han vært et par ganger før, og sjølukt er ikkje ukjent for denne kaninen.















Gut ville gå litt med han først, før feste han i stokken. Litt kjekt å ha med seg kjæledyret sitt på tur også.






Snurre Sprett har vært inne på stua og sprunget i 2 heile døgn no, fått litt innetid, så er vel odt å komme ut også. Og når han er med på tur, så er han ilag med oss, hører oss, og står ikkje aleine ute i buret sitt i hagen. Han finner seg fort tilrette han her, og finner straks en behagelig plass å kvile på.







Måtte bli med gut litt ned til sjøkanten og hive stein også, og sjå kor stor stein mor klarer å kaste, for å få det største plasket.







Så er det middagstid. På menyen står det eggerøre med og uten ramsløk, kyllingnuggets og kyllingvinger. Ei skål som du klemmer flat er kjekk å ha, en visp, og en liten salt/pepperbøsse.








Mor er ikkje den som lager sånne fancy middager heime, ho er meir glad i å bake eller desserter. men lage mat på bål, det syns ho er kjekt!











Mormor er allerede i gang med å steike sin middag. Glad i bål den dama der og, så er nok der mor har det ifra, arvelig belasta av Mormor :-P













Gut ville også vispe litt, men hadde meir enn nok med å finne seg en plass å stå uten å trakke på noe maur..... fått den der "redd maur-perioden" og frykter den skal krype oppi skoen eller noe.













Gut sin mat stekes først, siden han skal ha uten ramsløk, og han bruker lengst tid på å spise. Er også noe som heter alltid kokken til slutt.











Sjekk snaddermaten til Mormor da <3 Biff, nypoteter, grønnsaker, og kryddersmør laget av ramsløken her.










Gut han har plukket med seg en bøtte som lå att her fra noen, og fisket opp rompetroll ifra dammen. Der var mange oppi dammen, og den han klarte å få tak i, vakte høge rop og lett jubel! Sjekkda, den er helt rar!! Mor forklarer at den er midt mellom rompetroll og frosk, og snart faller halen av også. Gut syns den var kul!








Det er omtrent umulig å sitte på den attgrodde bålplassen pga alle maurene. Mor plasserer gut utpå berget (til og med der er maur) og Mormor kjem raskt etter. Ho tar på seg ansvaret med å passe på å minne gut på å ta en bit middag, slik at mor får stekt seg mat ho også.








Eggerøre blir jo så masse bedre med fersk ramsløk! Samtidig så er det jo ekstra kjekt når du berre plukker med deg krydderet på vei til plassen også, blir litt meir spesielt.















Akkurat her har mor stått mang en gang og stekt mat på bål. Blir aldri lei av plassen eller utsikten, og er sånn en kjekk og grei tur etter jobb.













Middagen er herved servert! Lukten av mat, sjø, hører bølgene, fuglene, vinden, og Mormor som roper til gut:"No må du ta en bit til!" og hører gut springer sin vei.....













Han har med seg bøtta med et nytt rompetroll og vil vise mor. Mor nekter å sjå før han tar en bit mat først.











Han fanger den i hendene, og løfter den opp til mor. Den spreller litt så det kiler i hendene :-)















Rart at det der skal bli en frosk?? Livet er utrulig sånn, korleis ting kan sjå så annerledes ut i starten? Som med en larve, først er den et lite egg, poppe ut, så skal den skal spise en masse først, så legge seg sjøl i dvale i ei puppe, så komme ut som noe annet? Den blir på en måte  født 2 ganger! Mor er inderlig glad for at små barn skal fødes berre en gang :-P







Sjøl om gut må mases på om å spise, så er dette 100 ganger bedre enn å sitte inne heime og spise. Ute er definitivt best! Det største spiseplassen du kan finne.









Berget her er supert for en på 5 år å springe rundt på også. Rart kor masse meir energi dei har når dei leiker ute, enn leiker inne? Pluss frisk luft på kjøpet, og oppdage ting i samme slengen.








Finne smådyr, blomster, tang, rompetroll, steiner, og kanskje lære litt om naturen. Mor merker at ho må oppdatere seg om enkelte planetnavn så ho kan svare når gut spør, dermed lærer ho også ting. Så får mor berre håpe på at ho ikkje gir ifra seg så masse feillære.











Som veldig liten så elsket gut å kaste stein. Å kaste stein i  vatn er noe små barn er fascinert over, og det virker som det fortsetter i stor alder også. Kanskje det er noe med å skape endring i vatnet, et plask eller ringer, teste ut krefter, eller letteste matte at hardere du hiver, jo lengre flyg steinen, større steinen er, jo større plask? Er jo en forstålse i det også. Mor veit ikkje, rein gjetting. Akkurat no er det samholdet, og det å kaste den største, og få det største plasket.







Snurre Sprett måtte no få litt kos inni mellom, sjøl om han har det utmerket ved stokken sin og funnet seg meget godt tilrette.







Siden alle 3 har flyttet seg til ytterst på berget for å unngå maur, så tok mor like godt Snurre Sprett med også. Kan no ikkje stå att aleine på stranda heller.















Mormor har funnet seg den perfekte plassen, sol og trekk. Da klarer ho å ligge stille lenge nok, og faktisk slappe av.








Snurre Sprett er roligheten sjøl, og mor ser han lytter til bølgene og slappe av han også.










Gut ville leike i dammene, og det var egentlig hovedgrunnen til at gjengen flytta seg, og maur. Han har med 2 båter og 1 ubåt, og dei 3 dammene her er perfekt for sånn leik. Fjellet du ser bak gut, er Hovdeåsen 369moh, og det er litt rart å sjå det fjellet ifra denne vinkelen her.










Snurre Sprett trenger litt le for trekken, og etter hoppet rundt Mormor en stund, klatret litt på henne, så fann han den perfekte plass, under og mellom Mormor. Ahhhh.... livet er herlig som tur-kanin :-)









Mor måtte leike litt med gut, er alltid kjekkere når man er to om å leike. Er på en måte en tredje part med også, vinden. Den skubber på båtene i fleire retninger, og like kjekt å lage historie om kor båtene skal alt etter som vinden skubber dei.













Mor må berre smile av dei to der borte, Mormor heilt flat ut, og Snurre Sprett flat under i le. Kan å nyte livet begge to :-D





Flott, ikkje sant? Grønt, berg, fjorden, sola, fjellene? Måtte berre forflytte seg litt, å gå på do her er ikkje annet å gjere enn å trekke inn i skogen og vekk ifra sti og der folk ferdes. Eineste dumme er at her traff mor og gut på noen gigant flåtter :-O Her er en del hjort, så flåtten har nok av mat. Best å rømme ned att til berget og Mormor.





Denne her holdt mor å  trakke på. Knall gul liten og søt. Navn? Aner ikkje, så kan du et navn på den, gi et pip ;-)








Snurre Sprett har litt egen tid, for å stelle seg er viktig. Han har all verdens tid han, og pusser pelsen og venter på å dra heim. Trur ikkje han savner buret sitt heime, så han skal få hoppe rundt ei natt til på stua og kose seg. Og ja, han hopper fritt rundt på stua. Har kattesand i et hundebur, og der gjer han ifra seg. Dannet kanin må du skjønne.















Ferdig å leike snart gut? Han berre kikker opp på mor, og svarer ikkje. Han begynner å fortelle historie om kva båten gjer på istadenfor, og satser på at mor glemmer å spørre om heim att.










Må no få tid til å leike i den grøne dammen også, og det er mors favorittdam. Grønfargen i graset der er så irre grønt at den er vakker rett og slett. Ikkje skittent vatn, ikkje sånn grøn, men der vokser et fint gras av et slag som er så flott å sjå til, og godt å ta på.






Gut begynner å samle sammen en del av graset, og lager en dunge ved siden av Mormor. Han ville vise ho den flotte fargen. På en måte bra han luker dammen, så den ikkje gror heilt att.










Ser du fargen? Den lyser opp heile berget! Grønt er ikkje akkurat mor sin favorittfrage, men sånn som dette er den flott. Gut fyller på, og får til slutt et tårn av grønt gras.














Snurre Sprett lider ingen nød på tur, og får seg kos med Mormor. Sosial liten skapning når er på tur, og er inne. Når han er i buret, så gjer han alt for å ikkje bli tatt ut eller løftet. Han liker ikkje å bli løftet på noen måte. Men være nær, klatre på deg og få kos, det liker han.











Skal pakke sammen, og da må no han være med. Gut ville holde, men ikkje like lett med føtter som vifter ut forskjellige plasser, eller han vil snu seg i armene til gut. Litt latter og tull, så går det til slutt.












Var godt å være her denne kvelden. Var noen få sjeler her når kom, men dei dro etter uner 1 time. Hatt heile plassen aleine, og hatt sol heile tiden. Om litt kald trekk, så har det ikkje vært kaldt. Skulle berre ønske at plassen ikkje var så oversvømt av maur, det er synd her, så blir ikkje akkurat så hyggelig å telte her.









Tilbake i stien i skogen, og der dukker det opp en stor flått på handa til gut. Lett panisk vekkosting, og så oppdager mor en på den lyse buksa si, og en på bæreveska til kaninen. Store også med røde mager. Gut som ville klatre, men det vart fort avlyst. Her var det 3 stykker som gikk raskt opp ifra skogen retning veien igjen.











Oppe på veien var det å koset over hender og føtter, kikke etter flått, og grøsse litt. Så gikk det i meir normalt tempo tilbake. Her er det ikkje så stor sjanse for flått som i skogen der hjorten trakker mest.











Mor og gut gikk og pratet og tullet, Mormor gikk bak og lyttet og humret. Men no er det mor sin tur til å gå bak dei to der, og kose seg over at gut har så tett bånd til sin Mormor, og kor heldig han er som har en turglad Mormor. Ikkje alle som har det, eller har sine nært seg. Der er gut heldig, mor også <3





Turen er på ca 1km en vei, lett å gå, ikkje merket annet enn skiltet stien ned ifra veien. En tur for dei aller minste.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar