mandag 31. juli 2017

Telttur og utforkingstur på øya Runde


Ute i havet ligge fuglefjellet Runde. Mor og gut har vært ute ved fyret der og overnatta et par ganger, og hadde lyst ut att. MrJ har gått ut til fyret mange ganger, men aldri overnattet. Planen var å dra ut, gå ut til fyret og tilbake, og ta med telt om det vart seint. Ja, det var planen da, men ting endrer seg. Dro seint, kom seint, bada på sandstranda der, slo opp telt, dro på kveldstur med makeløs utsikt og solnedgang, og endte ikkje på fyret. Neida, endte ned bratte fjellsiden på jakt etter ei hule gut såg dagen før på tur, og ville inn å sjå. Endte så med å finne sandstranda igjen, og det klager ikkje gut over, eller hunden. Faktisk ikkje mor eller MrJ heller :-D



Det er et godt stykke å kjøre ifra mor til Runde, pluss ferge, så når kjem ut er det for seint for å gå ut til fyret. Dessuten så er det varmt ute, og da er det ikkje så kjekt å gå heller. Etter lang biltur var det kjekkere å berre dumpe ned på Runde badestrand ilag med andre badende, og berre slappe heilt av. Gut fann seg en fantastisk flott plass i bekken der som han omrent var i heile tiden og gravde og leiket seg.





Jo da, var uti og badet of vasset også mens MrJ gikk tur med hunden. Flott å leite etter klabber blant steinene og tangen der, og var heldigvis fjøre da var her.






Han her var utrulig fornøgd med å kunne grave i sanden, bade, plaske, leike med hunden som elsker å bade og svømme, springe uti vatnet med mor og MrJ, og berre nøt kvelden.






Hunden hadde også det toppers, for da folk dro, så fekk han litt tid til å hoppe rundt i gledeshopp, springe rundinger rundt seg sjøl, og enda meir bading. Bading ja, når han svømmer så tar han bandet i munnen, som om han leier seg sjøl, drar med seg MrJ om han vil uti igjen, eller retning land, søteste mor har sett på lenge <3 Og graving, ellevill graving i den flotte sanden. Om du hadde sett hunden i sitt utbrudd, så hadde du sett ekte glede!






Dro motsatt retning av sandstranda, og i enden av grusveien så såg det veldig fint ut å telte. Etter kikking, vurdering, og foredrag ifra gut om kor som er best, så vart plassen akkurat der gut står. Fin plass, og er nært havet, pluss kjekke leikeplasser til gut, og utsikt.














Bergene her er tøffe og taggete, mange viker og dammer, perfekt for oppdaing om man ønsker.









Og så er her en masse av dei fine svarte og røde her. Gut kaller dei for sommerfugler, for dei ligner, men er en bloddråpesvermer. Mor kjenner igjen svermeren, sett den en gang før, og det var på Smøla. Tydelig at den liker seg på øyer.















Og det er utrulig mange av dei også her, mor såg 20 stykker på et lite område, så noe på Runde er perfekt for dei.













Det er virkelig fjøre, og gut ville prøve å klatre inn til ei vik med en dam. MrJ prøver å geleide kor han kan klatre, og mor prøver å la være å engste seg, for ho har lagt att føstehjelpen sin heime.














Dei to her har funnet tonen, for gut betyr liv og røre, og det liker hunden. Er sjelden stille rundt gut, og da har hunden noe å følge med på. Dessuten så er hunden utrulig tålmodig med gut.







Syns teltet står flott til, midt utpå et berg så du får viker på begge sidene.









Ser du teltet der borte? Midt mellom 2 viker så får lyden av bølger ifra alle vinklene når skal sove.








Mor kjem tilbake til leiren, og dei to karene driver med et eller annet. Kva er det dei styrer med tru?








Matlaging, det er det som foregår. Middagstid!











Gut ville ha stekt egg og brødskive, så han passer på det. Hunden tar seg en lur.












Mor kikker ut mot Nerlandsøya, der ute ligger Kvalsvik. Snakk om å bo ute mot havet altså, slik som Runde, heilt ytterst med berre storhavet rundt deg.







Og her ute skal da dei 4 ligge i telt. Er på sør vest siden av øya Runde, og bak toppene der bak ligge fuglefjellet, det som Runde er så kjent for. Så får en sjå om været tilsier at man kan gå heilt til nordspissen av øya, ut til Runde fyr. Der ute har dnt hytte.











Gut er ikkje akkurat flink til å sitte stille på plassen når han skal spise. Springer etter mor er fin unskyldning, skal sjå kva ho gjer på. Mor fann spiseplassen til en måse, for der lå fleire krabbeskall og klør der. Og krabbeskallene flyter som båter på dammen.








Med tom mage, så var det ekstra godt å få middag. Real Turmat er supert og kjapt å ha med på tur, og dei fleste smaker godt også. Dette er Tikka masala og er smakfull.












Både mor og MrJ driver å kikker opp mot dei to toppeneder, og spesielt skaret i mellom. Diskuterer om kor lang tid det tar å gå opp dit, og eventuell sti han såg. Om gut klarer å gå dit? Mor spør gut om det der er for bratt for han? Han kikker på mor, ingenting er for bratt for han, han er fjellgeit! Den er grei, da blir det en tur dit for å sjå om ser noe utsikt der oppe.








På vei dit så kikker man på blomster og insekter. Denne her er uvant å sjå for mor, som prestekrager men mindre og gule. Kan det være en gul gåseblom tru?















Gikk via grushola der, og fann en sti der. Tydelig godt brukt av sauer også, er sauebæsj her.












Fann en del døde einer, og tanken på bål er tent i hodet til alle 3. Her skal det samles litt til bål for kvelden :-)








Går en slags sti oppover siden, heilt grei å gå, men er oppover. Ser no kanten også, og gut skal vise sine ferdigheter som fjellgeit. Kjekt å høre og sjå han så motivert!














Fjelltoppene på øya her er ikkje høge, men skaret ligg på ca 100 høgdemeter så du får fort utsikt.










Ser ned til der bilene står parkert, og teltet enda lengre bak. Nerlandsøya ser du til høgre der.













Kom opp i skaret, og utsikten den omtrent tok alle med storm! Hadde ikkje ventet sånn utsikt når kom opp, og den flotte solnedgangen oppå det heile <3







MrJ var over seg i glede, og stod berre å smilte fra øre til øre, og var like overrasket som mor over den flotte utsikta. Toppen bak er Søre Handfanganet 168moh, den som man ser ifra teltet, og kveldssola lyser så fint opp.






Mor veit ikkje kva ho egentlig hadde forestilt seg av utsikt, kanskje meir rett på fjell enn som dette? Du får fjellveggen til høgre, og framover har du heile Runde, heilt fram til veggen der fuglene har reir.







Gut står og kikker, syns det er vakkert han også, og enda meir spennende, han ser en hule! Den er ikkje så langt unna, berre man klatrer ned skråningen her, og over en kant? Er det mulig tru? Og gut vil dit med det samme.





Men en litt skuffet gut får beskjed at til hulen tar det lang tid, langt å gå, og en del klatring. Da blir det mørke natta før kjem dit. No er det solnedgang, og da er lyset snart borte. Berre sjå skyene der ute, og sola er borte på denne siden av øya, og tåke.








Men så er der to topper her da, og gut kikker opp på dei begge. Mor har sgat til MrJ at han berre kunne stikke på Søre Handfanganet med hunden, ser litt for bratt ut for gut enkelte plasser. Han og mor kunne tusle ned att. Men gut vil opp den andre toppen han, og det ser faktisk greitt ut. Det er greitt gut, du og mor kan gå dit.











Så mens MrJ vart en liten prikk, så stod mor og kikket etter han ei stund.













Der etter er det berre for mor og gut å begi seg oppover. Såg litt bratt ut i starten, men du startet heil innerst av skaret, og etter kvart ser du en sti.












Utsikten på vei oppover er slett ikkje verst den heller. Sollyset på kvelden er så mykt og vakkert.













Mor ser ut mot havet, gut ser på bakken. Og en stor svart snegle henger ifra en kvist, med slimet hengende etter. Gut la merke til slimet, mor la merke til blåklokken den nesten har spist opp. Til sammen så dekte dei heile opplevelsen, og den vart større ilag :-)













Det viste seg at stien ikk rundt og opp bak toppen, og var plutselig ikkje særlig bratt å gå, faktisk vennlig sti å følge.











MrJ og hunden var oppe på sin topp lenge før mor og gut, og dei stoppet opp mange ganger for å kikke etter dei. Ser du MrJ? Han er en mikro prikk på toppen! Han har nok super utsikt der borte.









Men når kjem seg opp på sin topp, så var ikkje utsikten der heller så ille nei :-D Magisk, rett og slett.







Hallo MrJ! Og hallo Nelandsøya der bak. Er berre utrulig her ute ved havet, kan ikkje noe for annet enn å smile og nyte.








Mor ser at dei er heldige med kva side av øya dei ligger på, for på andre siden så ligger tåken. Og så ser mor og gut noen små vann midt på der, Sandvatna.



Mor har aldri stått å fått heile utsikten av Rundefjellet på denne måten, og det er berre heilt utrulig flott!





Og så var det den hulen da. Ser den her oppe ifra, og gut vil dit med en gang. Mor sier at det er umulig akkurat no, og det ser ikkje ut til at det er mulig å klatre ned til den ifra kanten heller.















Spørsmålet er vel om det er mulig å gå ned skaret, og komme seg over langs vannkanten. Men det er dette hinderet der nede mor er så skeptisk til, det ser bratt og høgt ut.



Mor ser på toppen, Søre Handfanganet som MrJ besteg, han er borte. Ser også skaret gjengen kom opp, og til venstre her nede ser du toppen gut egentlig ville til, og endte litt lengre enn trudd. Men kor er MrJ no da tru, han er borte?


Og utsikta til sørdelen av Runde er slett ikkje ille den heller. Ligger i skyggesiden ja, men Rundebrua bukter seg flott over til Remøya, og ser tåkedisen som legger seg der bak.





2 fornøgde turgåere som er virkelig overraska over kveldens utsikt. Liten tur som hadde stor opplevelse.











Skulle tru at gut no var fornøgd med både skaret, og fått gått opp på den toppen han ville. Men nei da, no peker han dit bort, og vil på den toppen der. Mor sier at no er det nok, er seint, og sola er nesten nede og leggetid.








På vei ned, så kom jaggu MrJ på vei opp i full fart. Han og kom for å sjå utsikta, men også for å kikke på kor gå for å komme til hula.













Veldig flott utkikksplass da, spesielt med tanke på havet som er der ute no. Her har MrJ gått med båt mang en gang, så har fått sett det meste av Runde før, men ikkje ifra denne vinkelen.






Gut plukker krekling som han gir til mor, men også prøver å fore hunden med. Hunden spiser ikkje bær, men der er 2 ører som ikkje vil høre etter når mor sier ifra, for det er litt for gøy.








Så får mor sjå kva morgendagen bringer, en tur ut på fyret som var planen, enn om havner med å klatre ned bratta og prøve seg på hula.








Så var det å komme seg ned att til skaret, sånn akkurat der. Ser sollyset blekner, så snart har sola lagt seg.








I det tåka kjem veltende over Runde, så legger sola ser for kvelden. God natt sola, håper på å sjå deg i morgo også.








Om gut ikkje veit kva alt her ute er eller heiter, så er han full i teorier og forklaringer. Også drømmer og ønsker.









Plukker med ved tilbake til teltet, og får fyrt opp et bål. Mor er vant med å være bålmester, men trur ho har møtt sin overmann i MrJ, han tar fort styringen og ordner ut. Gut er berre glad det blir bål han, og koser seg.















Han gir seg aldri med det der, putte en grein eller pinne i bålet for å få fyr på den.....












En annen som koser seg på telttur <3 hunden får vært en masse ute, truffet folk, bada, leika seg, tur og fått en masse kos. Han der lider ingen nød!








Mor har fått gut i soveposen sin, og tok litt tid for han roet seg ned, men sovnet fort. MrJ hadde henta en palle som lå i føresteinane, og har klart å røske den i stykker, perfekt ved.











Koselig med kveldsbål når mørkret kjem sigende. Kjenner det er en del kjøligere ute, og teltet er fuktig å ta på. Da godt å kunne sette seg ved bålet og varme seg. Men også godt å ha ei lita stund "voksentid" mens gut sover.






Inne i teltet er det en som sover godt, og er berre å sørge for god lufting for natta og håpe på en god natt søvn for alle :-)








Da mor tok morgen og kikket ut ifra soveposen, så var det rett opp på delvis blå himmel. Teltet har "takluke" på forteltet, så vært kun myggnetting for mest lufting, samme med inngangen. Og det er deilig å våkne opp og kikke rett opp sånn.






I forteltet sover hunden godt, og den har fått underlaget å sove på. ser ut som den virkelig liker å være på telttur.







En som sløver i soveposen sin. Ikkje akkurat en opp og sprett morgen, her er det feriemodus. Om enn gut sine ører også har feriemodus, men det bedrer seg vel etter frokost.








Morgenstund ved teltet. Fyre opp restene av ved fra dagen før, og mor skal ut på jakt etter meir ved.






Mor er ute og leiter i vikene mens MrJ leiter nedenfor teltet. Lite ved å finne her, men noe er det. Mor smile for seg sjøl, liker plassen teltet står på, midt utpå med vatn på 3 av sidene. Var spesielt å ligge i teltet og høre bølgene ifra alle vinkler.







Egg og bacon til frokost er slett ikkje ille vel? Skikkelig påfyll før skal ut på dagens tur, prøve å komme seg til hula. Mor liker sånne morgoner, avslappende og uhøgtidlige.













Gut er slett ikkje vanskelig å få med seg denne gangen på tur, veit at skal prøve seg på hula. Han og hunden kjem gjennom graset, graset med dei digre flåttene. Grøss og gru, dei flåttene var virkelig store også, og her er det berre å ha på seg langbukse.





Etter fåt pakket litt mat, drikke, hodelykt osv og stappet det i mors rompetaske, så bar det avsted. 2 karer i sverdkamp med høymol....









Gikk samme vei som dagen før, via grushola. Så var der noe man ikkje såg dagen før, et dødt lam. Trist altså, og det har lagt veldi lenge også. Lurer på kva det døde av?







Ikkje like lett å motivere gut til å gå opp samme plassen som dagen før, men gikk greitt. Kjedelig å gå oppatt samme plassen som dagen før. Dessuten så er det lummert ute også, om enn ikkje sol, så er lufta tung.














I stien er der små hull, heilt runde, så dei er ikkje et uhell. Det er fleire av dei oppover, og både mor og gut lurer på kva slags insekt som har laget dei.











Uten å ha solnedgangen så ser mor faktisk alle reirene i fjellveggen heilt ytterst av Rundefjellet. Du ser det er kvitt der. Mor har faktisk aldri vært ut dit mens det er fugler her, alltid vært her etter hekketiden og alle dratt. En dag kanskje så får mor sett lundefuglen her ute, men ikkje idag.








Så bærer det ned fjellsiden. MrJ fann en slags sti ned, her går tross alt sauer her. Er bratt, så mor passer ekstra på gut.














Det der er toppen gut var opp på dagen før, elle rettere sagt den han pekte på og man havnet litt lengre opp og bak. Ei ørn drev å fløy og landet i siden der dagen før, så mor er ekstra på utkikk etter den idag, er tross alt en majestetisk fugl.











Til lengre ned man kjem, til meir i tvil er mor at man kjem seg over den kanten. Den ser høgre og brattere ut enn over ifra, men det rekna mor med.











Steile fellsider her, og dei puster også! En sau og en bukk står oppi fjellsiden og følger intenst med. Bukker pruster og er stiv i nakken, ser på hunden. Klarer du å sjå dei 2? Dei er ikkje kvite, men av den rasen som er gråtoner, og her er dei perfekt kamuflerte.








Komt seg langt ned siden, som du ser, så er det veldig bratt ned. Gut er mors fjellgeit denne dagen også.














MrJ leder an i veivalg, og mor ser bekymra på den klippekanten. Den ser veldig bratt ut, og veldig høg attpåtil. Tanken var å komme seg over i skaret, laveste punktet.











MrJ er raskt bort, og begynner å gå opp for å sjekke om det er mulig å komme seg opp og over med gut og hunden. Ser du den blå prikken som er MrJ? Hint, ved foten av klippen, til høgre.







Steilt å sjå oppover her nede ifra. Er ikkje heilt nede ved sjøkanten, det er det et lite stykke til enda, men tøft å sjå oppover. Ikkje mulig å komme seg opp den veien, så skal man til vika her, så må man ned skaret, eller med båt.












Vika er ikkje berre å komme seg til nei, og havbølgene slår inn her. Ser stille ut på bildet, ikkje sant?









Men når en båt kom inn, da ser du størrelseforholdene litt bedre. Båten vart liten i forhold til klippene her, og legge til vart vanskelig, tross rolig vær. Trur dei ombord stussa litt, for mor såg dei kikket stadig mot mor og gut som satt i siden med kikkert. Dei skulle inn til land med en kar, som skulle hente en stor blåse som lå der.











Mor og gut vinker til karene i båten, for dette hadde dei ikkje forventa å sjå, mor og en gut i bratte fjellsiden.









Men..... etter MrJ hadde fått sjekket, så viste det seg at det vart som fryktet, får ikkje gut eller hunden over der. Men forsøkte da i det minste. Så da var det berre å komme seg opp att. Det var ikkje gut akkurat motivert for, og var både sliten og vondt i foten.















Det blir varmere også, og det er kjennes at man blir klam. Men snart er kanten der oppe i sikte også. Så fort man kjem seg over, er det å skifte til badeklær, komme seg i bilen, og dra på sandstranda. Det er slett ikkje varme dette her til å gå meir tur i, berre å komme seg i vatnet. Siste biten opp så oppdaget gut fleire mikroskopiske flått på hendene, og det gjor mor også. Så komme seg så fort som mulig til stranda! Usj!!







Vart verken tur ut til fyret, sjå på fuglene, eller hula, men fått en oppdagelsetur og utfordring for gut. Og det går an å komme tilbake hit. Kanskje det er mulig å komme seg til en annen hule her? Kven veit?





Lufta er trykkende, og nedover er heldigvis fort å komme seg. Gut ser stranda, og er veldig klar for å grave i sanden og bade. Mor og MrJ er klamme og varme, og mor faktisk gleder seg til å ta en dukkert! Mor av alle....









Og der står bilen også. Teltet og alt utstyret er allerede pakket sammen og ligger i bilen, er berre å skifte. Godt at har pakket, for kjem fleire til med både bobil og kombicamp som ser ut til å skal være her natta. Gjengen var heldige som fekk plassen for seg sjøl natta som var.











Herlige, deilige sandstranda! Skal love deg at til og med mor var uti og svømte, og det før MrJ! Gut var mest glad i leikene sine og grave i sanden, men var uti han også og sprang. Mor dro han også på brettet så vart som surfing. Hunden var uti ganske så masse, og pep og pistret så fort noen var uti og han var att på land. Han elsker å bade!










Det skyet over, og folk begynte å pakke sammen. Gut vart kald, så var berre å pakke han inn, og finne fram litt mat før drar heim att. Får koke han noe varm suppe.











Med føttene i sanden, brenneren, havregrynsgrøt snart klart, blomkålsuppe til gut, så er turlivet slett ikkje verst :-) Trenger ikkje dra halve landet for å dra på feie, 2 dager her ute er faktisk heilt innafor det også. Er berre å feriere etter værte og sjå kor man ender ;-)
Og i det gjengen forlater øya og sitter og tar en softis, da buldrer og lyner det, og regnet setter inn. Rakk akkurat det beste av heile Runde denne gangen.
Tusen takk for oss Runde, vi kjem tilbake!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar