søndag 2. juli 2017

Besseggen 1743moh og Besshøe 2258moh, Jotunheimen


Vi alle har vel ei sånn ønskeliste over ting man ønsker å gjere, eller som mor har, turer ho drømmer om å gjere en dag. No har ho fått gått Preikestolen, men der er ei typisk sånn turistfelle til på den lista, Besseggen! Mor og MissMon prøvd i 3 år å komme seg dit der alt skulle klaffe, men gått galt. Men så dukka det ei ledig helg litt uventa opp, og været såg ok ut. Alliert med MrJ som også har den på ønskelista si, så bestilte mor og han seg billetter på båten, pakka teltet, tok med hunden, og dro til Jotunheimen. Og mens gikk den berømte turen, så stakk dei to av, en sånn liten avstikker, klatrende opp Besshøe! Skal love deg en ting, mor skal ALDRI gå opp den veien igjen! Men siden forsvant ifra turist-fellesskapet, så fekk dei sjølve egga heilt aleine på kvelden når dei kom ned att ifra Besshøe! :-D Akkurat det var en opplevelse, som turen til Besshøe. Fekk fint vær i starten, men været er lunefult.....



Kjem fram til Gjendesheim etter fleire timer i bil, kjører akkurat forbi turisthytta Gjendesheimen, og får parkert der. Du går i kiosken rett ved Gjendebåtene, og du betaler 120kr pr døgn for parkering. Du kan også ta langtidsparkering ved hoved veien, 2km ifra båten. Der veit mor ikkje prisen, dessverre.






Er kveld no, så båtene er ferdig med å frakte turister for dagen. Der er 2 båter, og dei går til Memurubu, som er starten for Besseggen, og turisthytta Gjendebu.







Det blåser ganske så bra her, og vinden kjem rett over Gjende 984moh. Står fleire telt her i Gjendeosen allerede, og mange står og blafrer. Leitet litt, men fann en plass litt i le og bak noen trær, og der er det så vidt teltet.







Etter gått fram og tilbake ifra bilen med utstyr, var det godt å legge seg inn og berre nyte det å endelig være i telt igjen.














Fantastisk fint vel? <3 tenk, etter alle dei årene mor har kjørt over Valdresflyene og fått kink i nakken etter kikket på fjellene og vært tursjuk, så er ho her endelig! Gleder seg sjukt til morgendagen og endelig gå Besseggen!
Det er stilt i nesten alle teltene no, folk skal på tur, så her samles krefter. Mor står der aleine og ser utover vatnet.





Hunden har fått eget teppe for natta, og mor er litt spent på korleis det skal gå, for han har aldri lagt i telt før. 4 åringen debuterer som telter :-P









Korleis sei resultatet? Jo, han tar teltlivet glatt! Du ser vel stillingen? Sovet som en stein, og snorket deretter også. Og en sånn stor hund tar plass, det er sikkert. Mor tok med 4 mannsteltet sitt, og han tok halve teltet.






Mor hører at folk er våkne ute, og kikker ut, jo finere enn meldt! Ser ut til å bli en virkelig flott dag. Mor og MrJ skal ta 10.20 båten inn til Memurubu, som er mest standardveien å gå Besseggen, så har godt tid på morgen.














Båten går 3 ganger daglig til Memurubu, og 2 ganger daglig til Gjendebu. Skal du inn, så anbefales det virkelig å bestille på nettet inn, for blir veldig fort fullt! Båten tar 80 personer.







I leiren her er det rolig enda, men må få fart på litt froskost og varme vatn til termosen.









Lite, men veldig kjekt kjøkken dette her. Mors brenner Optimus Weekend er akkurat passelig for sånne turer.














Litt trøtt begge to ser det ut til, og hunden har nok med å følge med alt som foregår rundt seg, for det er folk hit og dit med sekker, skal rekke båt, eller rusher bort for dokø.










Kraftig frokost når skal være noen timer på tur. Egg og bacon er aldri noensinne feil! Pokkers maur, ligg unna maten!







Endelig ombord i båten, og siden har hund med av litt størrelse, så vart man vist opp. Og ja, det glemte mor, har du med hund, husk å bestille billett til den også!















Farvel Gjendesheim, kjem tilbake om noen timer :-) Turisthytta der er dnt si, og den har 185 sengeplasser, og serverer 3 rettersmiddag, frokost og lunsj.





Og der er teltplassen. Må kikke godt etter for å spotte teltet til mor mellom trær der. Lurer på kor mange telt det var i natt? Mor glemte å telle over. Å telte er gratis, og du betaler for parkering og skulle være 5kr pr toalettbesøk, men var litt ute av drift mekanismen når var der, så var gratis. Har du ikkje 5`ere så får du vekslet i kiosken.





Sitter på dekk og kikker på Besseggen og tenker at der oppe skal mor snart gå, oppå der. Lurer på korleis det ser ut oppå der? Finner det snart ut.








Du skal gå heile fjellrekka der faktisk. Er lengre enn man trur i utgangspunktet.











Og kva ligger der? Mor måtte zoome inn. Ved foten av Knutshøe på andre siden av Gjende renner elva ut. Fjellet du ser der er Bukkehåmåren 1910moh. Ligger faktisk en hytte der! Plassering altså...












Mor ser tilbake til Besseggen, og der dukker det et fjell opp, det er Besshøe jo! Mor og MrJ trudde at det var meir snø her, spesielt på Besshøe som er 2258m høgt. Dei prata litt om å ta det fjellet med det samme når var der, men droppa med tanke på snø. Overraskende snøfritt! Sikkert snø oppå toppen, men masse meir fritt enn forventa. Er det mulig å gå i samme slengen tru?










Etter ca 20minutter så kjem man fram til Memurubu. Her var det fint! Og det lille fjellet der er perfekt for gut også, og badeplass, teltplass... her kan mor komme tilbake med gut!








Som en saueflokk går alle folkene av båten på kaia, og der møter du toalett, og utvalget av turer.
















Ser ut til at nesten alle skulle gå Besseggen, og MrJ og hunden blir en av mange på vei opp stien forbi turisthytta og gjennom skogen.














Er bra stigning i starten, og det er faktisk varmt! Mange har allerede stoppet for å ta av seg litt. Tross kjem til åpnere terreng, så er det varmt i fjellsiden. Du går forbi folk, så stoppe du og dei går forbi deg, passerer barn, folk ifra mange forskjellige land, forskjellig alder, og forskjellig bekledning. Mor stusset litt på ei som bukte en paraply som turstav, er i det minste forberedt! Ser du stien der over kanten?





Kjem fort opp i høgda, og snart får man utsikt inn Memurudalen. Sikkert fint å gå innover der med barn tenker mor, gå stien inn langs elva.










Ikkje akkurat utfordrende terreng i starten, annet enn at du starter oppover. Du ser greitt oppover kor du skal. Ser folk i stien heile veien opp også, som å gå i litt kø.







MrJ lar hunden drikke i snart kvar bekk han kjem over. Varmt å være en mørk hund i sola. Hunden legger seg på magen for å kjøle seg ned. No ser du også ned til der du starta, og elva Muru kjem ut i vatnet. Ser også takene til Memurubu hytta.








No dukker også typisk fjelblomster opp, og mor syns dei her er så søte! Reinrose lyser opp i det ellers lite blomsterrike landskapet.












Etter gått litt oppå kanten, så dukker et vatn opp litt bortenfor stien. No da hunden, vil du drikke eller bade? Hunden er for opptatt med alle folkene rundt til å drikke skikkelig i bekkene, han har nok med å følge med på ting.







Bak mor er Besshøe.... er det mulig å gå den tru? Ifra stien? Vart et spørsmål mor og MrJ stadig tenkte på. Siden MissMon sa at det var mulig, så er der vel en sti eller mulighet?









Etter litt til så såg mor at en sti gikk videre, mot Glitterheim. Gjengen ville sjå dalen stien forsvinner ned i. Det der er dalen du går til Glitterheim, og vatnet der er Russvatnet1175moh. Turen dit tar 7 timer står det på kartet til mor. Ikkje noe å tenke på denne dagen her i alle fall.





Tanken med å gå opp på Besshøe var å gå ryggen bortover der, så opp. Det ser litt bratt ut? Er det mulig, og klarer hunden det der? Er veldig surt om starter, kjem nesten opp, og så må snu. Får komme seg litt nærmere og kikke.







Stopp! Ikkje trakk der! Mor ser ned på en stor tue av Mogop, en anemone. Ser ut som en reinrose med pels på. Denne her trur mor ho ikkje har sett før, og det er faktisk en del av den her.







Rett og slett elegant er den! Rart å gå i et goldt landskap og så legger man merke til kvar liten blomst, enn heime på ei eng der du omtrent ser 20 forskjellige på et øyeblikk.












Uansett, blomster eller ikkje, mor og MrJ setter seg ned, og mor drar fram Jotunheimkartet sitt. Skal man gå den veien opp til Besshøe eller ikkje? Det er det store spørsmålet no. Viser ingen sti på turkartet, ikkje engang småstiplet. Mor legger merke til 3 personer i rundt samme alder som sitter et stykke bak dei og følger med. Mor og MrJ kikker i kikkerten, peiker og vurderer. Ser at det er litt bratt siste biten, sva osv. Etter lenge så bestemmer dei seg for å ikkje gå, og heller vurdere ryggen til høgre, ser slakkere ut. Det viser seg seinere at dei 3 bak satt og ventet på om mor og MrJ skulle gå Besshøe eller ikkje, for gikk dei, så skulle dei 3 henge på. Du skjønner, traff dei 3 seinere og fortalte akkurat det der :-P





Mor kikker seg rundt på fjellene. Så mange fjell, så mange muligheter, og aner ikkje kva noen av dei heiter eller noe! Kikker på kart og trur det der er Surtninssue 2368moh med sine topper rundt seg.





Etter trasket enda meir i folkemassen, så dukker utsikten mot Knutshøe 1517moh opp og vatnet Øvre Leirungen 1033moh. Utrulig flott! Elva som slynger seg i reine Amazonas stil, typisk grønfarge som i brevatn. Knutshøe står på ønskelista, uten tvil.






Men det er fint å gå her også, nyte landskapet langs ruta. Stien viser tydelig at her er det mange som går, og du ser den på meget lang avstand der den snirkler seg langs fjellryggen. Og folk? Her er en del, men du trakker på en måte ikkje på dei. Var litt bedre med tanke på folkemengden enn fryktet, derfor gikk tidelig i sesonen også. Gå her i fellesferien, det har mor absolutt ikkje lyst til.







Tross er såpass høgt oppe, så har en masse av snøen smeltet bort, og tok en tur over en flekk for å sjå om hunden ville kjøle seg ned. Men den var fremdeles alt for opptatt med alle folkene.













Du ser no sjøl, her er en del folk, men går litt meir spredt etter kvart, og du ser dei som en lang rekke i stien til tider.









Et vatn til dukker opp, lite et sådann på 1430moh. Stien går rett over osen. Ser snøen så kvit og fin ligger inntil kantene, og er faktisk fint i kontrast til det grå fjellandskapet Litt kjekt når får vatn som bryter i fjellandskapet, skaper liv på en måte.





Og etter passert det vatnet og komt over en kul, så ser du faktisk til sjølve egga på Besseggen! Mor lurer på korleis det faktisk er å gå den egga, noen sier den er skremmende, noen sier den er ok. Må berre forbi det vatnet der, så opp på den neste kulen, så ned i kløfta til egga.






Mor ser tilbake, og ser at det Gjende er utrulig langt altså! Er faktisk nesten 18km langt :-P Skjønner godt at det går båt her, uten problem.







Flott utsikt?! :-D Er berre å nyte plassen maks når man først er her. Springe turen er uaktuelt, for tviler på den blir gått opp att med det første. Er man i Jotunheimen, så skal det nytes til det fulle.





Utsikt ifra punktet til vatnet ved foten av Besshøe, og ser Surtningssue stikker opp bak i der. Det var den ryggen du ser her som var tenkt å gå opp til Besshøe, håper berre at dei ikkje angrer om det viser seg at det faktisk var veien, og mulig.







Ser faktisk heilt tilbake til Gjendesheimen også! Ser deg snart, må berre komme seg over fjellet og egga her :-)








Ikkje verste køen dette her, er sånn at det er akkurat greitt. Til lengre man går, til meir sprer folkene seg i stien.








Lita rosa tue med fjellsmelle får ligge i fred for føtter, heldigvis. Ser ut til at denne gjengen her passer på å ikkje trakke på dei få blomstene som er her.






Ser framover at folk held seg til stien også, så vegetasjonen får være i sånn noenlunde fred. Er ikkje akkurat så masse vegatsjon her, er tross alt i "høgfjellet". Mor prøver å telle folkene framover, stopper opp når bikker 18 stykker.






Landskapet er virkelig flott også, tross er innfødt Sunnmøring som bor midt i Sunnmørsalpene. Føler seg litt heime her. MrJ er glad for å være her, er en tur som har stått på hans ønskeliste også, og er veldig kjekt å kunne dele denne turen her med akkurat han :-)





Det er jo flott, det er det ikkje tvil om. Sjøl om er en del snø att i toppene, så har du flott natur og fjell samme kor du snur deg. Og med et vann her, et vann der, så har du det som kalles levende og herlig natur.









Mor vart fortalt at det var att et par snøflekker gjennom heile turen, men dei var små. Er ikkje akkurat å klage på snømengden nei.












Men no har man komt til det punktet at man virkelig må bestemme seg, Besshøe eller ikkje? Vart litt tenking igjen, Hadde no vært kjekt å fått med den toppen også, og har ikkje noe tid som skal overholdes. Planen vart å gå over snøflekken her, skrå opp mot ryggen, og gå opp den renna du ser som en slags kvit strek. Er det mulig tru??? Berre en måte å finne utav det på, å prøve!






Dermed la gjengen i vei over ura. Reinrosene lyser optimistisk i ura, og der er masse meri av dei enn både mor og MrJ trudde, er overraska begge to.







På vei opp ura så ser mor til stien bort til sjølve egga heilt til venstre. Den står der enda, skal berre en liten avstikker (trudde mor og MrJ) Lite ante deii kva dei begav seg ut på.







Ura opp var til tider veldig løs, av og til store steiner, løsmasse som gav etter, så tok det med ro opp.








Folkene blir fort små og ubetydelige, men stien vises veldig tydelig. Mor har knallblå bukse så alle som kikker opp ser dei. Dei tenker vel i sitt stille kva galninger som går der oppe.....








Ura var større enn det ser ut til på avstand også, men som mor veit, alt ser kortere ut, mindre bratt ut, og enklere ut på avstand. Så ho var forberedt på akkurat det. Mor rekna med 3 timer ekstra på å gå Besshøe, og da skulle man komme etter dei som går Besseggen med siste båten også.













Sjekk fargen! Kul farge i alt det grå. Kopper finnes det visstnok her, og ser en og annen stein som skiller seg ut.
















En pust i bakken blir det mange av, og stakkars MrJ får stadig et lite rop ifra mor og blomster, stein eller noe annet. Trur han har gode og herda øreganger han der :-P Ser flatt ut, men skal love deg at det ikkje er flatt! No ser du godt til vatnet Gjende, fjellet Knutshøe, og vatnene Øvre og Nedre Leirungen.








Beklager, men er berre så fascinert over kor lite som trengs for dei hardføre fjellplantene her. Den kan du finne opp til 2200moh der få planter klarer seg. Visste du at ei fjellsmelletue kan bli 100år? Er faktisk sant ;-) Så tenk på det før du ødelegger den.







Ja ja, om enn frykter at dette her blir en del hardere tur enn planlagt, så er mor likevel spent på om dei kjem seg opp til toppen av Besshøe. Varm i toppen, tross vinden begynner å bli litt kjølig. Buste-hue!!









Mor er imponert over hunden som tar seg fram i denne ura her. Mor ser han spriker med tær for å få tak, og held følge med MrJ. Mor passer på å gi den kos inni mellom, og får skryt ove at den er flink. Men mor ser opp mot kanten, ser litt tøffere ut enn forventa....






Visker vekk dei tankene der, og ser heller på utsikten. Mesteparten som går Besseggen får ikkje sånn utsikt, og om må snu eller ikkje, så har no dei fått sett litt meir.








Beklager virkelig, men du berre må sjå denne fragen her! Har du sett noe sånn intens lilla? Den skal jo være rosa visst det er greplyng. Ligner veldig på greplyng, men etter det grønne å bedømme, så er det rødsildre.














Komt en edl høgre opp, og rosenrot dukker opp. Denne planten her kjenner mor att ifra Zakkariasdammen og Tafjordfjella.













Blir mindre planter, og ura får større steiner i enkelt parti. Den virker nesten uendelig der dei går, men visste det når dei startet.












Er meir betenkt på der oppe.... kor i alle dager skal man gå opp, og kor er det mulig å gå overhode? Til nærmere man kjem, til verre ser det ut.








Og når komt seg opp i renna, så er det snørasrenne. Enda løsere ur, men med vatn så hunden får litt å drikke. Kan bli interessant å gå videre her opp.













Ura var fastere utenfor renna, for der var ura veldig løs, løs sand, og lettere at stein skled nedover. Fekk erfare det på leggen, nok en blåkul i samlinga. MrJ er meir glad i å gå på snø, mor meir skeptisk, redd for å trakke gjennom. Men du store for en utsikt da! Ser Gjende blir mindre og mindre der nede, og du ser fjelltopper utrulig langt.







Bustetrollet på tur :-P Kald vind, men varm i kroppen. Bruker litt energi på å balansere i ura, skli nedover, passe på kor du går, og det er tross alt bra stigning.










Mor og MrJ kikker oppover. Nja, det der ser ikkje bra ut... opp der kjem dei seg ikkje. Ser kanskje ikkje så ille ut på bildet, men er dei står så er dimensjonene store. Begge to begynner å bli ganske så skeptiske til heile opplegget, og mor lurer på kva dei to har begitt seg ut på.













Krysser snøen, og mor kikker nedover. En aketur her har ho ikkje lyst på. Skoene til mor er ho ikkje fornøgde med, er glatte og dårlig på vanntetthet. MrJ passer på at hunden ikkje prøver seg på leik nedover, vil ikkje ha den seilende ned her.










Og hunden? Mor er utrulig imponert over den! Fleire plasser måtte MrJ dytte den i bakenden, over kanter eller sva. Også ha den i band for at den ikkje skulle snu nedover eller ha litt drahjelp opp, og dette er en fjellvant og sterk hund. Mor passet på å gi den kos og litt massasje av hardt arbeidende lårmuskler. MrJ var flink til å rose den.






Pustepause og rekalkulering av rute opp. Kikke utover landskapet og berre nyte. Ser Gjende, og ser no også Bessvatnet 1373moh som ender ved sjølve egga opp Besseggen. Sei det berre, for ei utsikt!!!







Og for ei utsikt oppover..... ugh. Må vel snart være oppe? Som du ser, ingen lett tur dette her, og begge to er veldig enige om at å gå ned att her, er absolutt ikkje tenkelig. En ting oppover, men nedover her, er uaktuelt! Får finne en annen vei ned.












Etter en del klatring, skepsis, dytting, skli, litt engstelse, så er man oppe!!! I alle fall oppe på kanten, og ikkje i bratta. Belønningen? Utsikt, herlig utsikt!





Men sjøl om er oppe ifra bratta, så er det langt att til sjølve toppen. Fann faktisk en slags sti, og noen små varder. Snøflekker også. Og så det mest kjedelige med det heile: TÅKE! Mor får lyst til å gråte :-( Etter all strevet med å komme seg opp, så kjem tåka like fort inn som hurtigtoget i Oslo. Mor sei berre en ting, #¤?!@€!! Beklager språket, men er litt surt å faktisk miste utsikten akkurat no.






Tjukk tåke velter over alle fjelltoppene, og tar snart det meste av utsikt. Så utrulig trist altså.










Hjelper med litt kos <3 Mor er veldig glad i hunden, og trur det er ganske så gjensidig også, den elsker i alle fall massasje, edt er sikkert. Trur den også er glad for å komme opp på flatere landskap, og den er tydelig sliten den også.












Landskapet her oppe er ur, og enda meir ur. Heldigvis ikkje stor ur, og er heilt greitt å gå. Tåka den sluker no resten også, så farvel utsikt.






Dei to der altså, mors partnere i tur-galskap! Tomme i magen alle 3, og både mor og MrJ er veldig enige om at magen gnager, og føler seg heilt tomme. Tom for krefter, og lårene gråter en skvett av man er tung.






Men gi seg? Ikkje aktuelt! Vurderte å stoppe og ta matpause der og da, så tomme er dei. Men man drar seg framover, for tenk om tåka letter på toppen mens sitter og spiser, da kan man kanskje få utsikta? 2 stae turgåere er bestemt på å nå toppen først. Glad i deg, veit du det? :-D









Og toppen? Der er der!! :-D :-D Fullstendig borte vekk i tåka, og begge frykter litt at tåka skal bli så tjukk at du ikkje ser tilbakeveien. Samtidig så er det ingen som veit at dei er der.






Første varden man såg var ikkje toppen, men ikkje langt unna så var sjølve toppen.
Der er bygd et le også, perfekt! Det kan trengs no, det blåser litt også, og er litt vått i lufta.







Veldig fornøgde med å komme seg opp!! :-D 3 veldig slitne, men glade for å komme fram til målet. Tross tåka så har man fått utsikt på vei opp, sjøl om skulle ønske fekk utsikta andre veien også.








Sirkelen som er bygd som le var full i snø og vatn, ikkje brukendes. Og midt oppi ei 1,5l flaske, fylt med litt småstein. Fy!! Sei det berre, har du plass til den i sekken opp og den er tom, så har du plass til den ned att også, og no veg den ingentig. Mor tømmer den, trakker den flat, og stapper den i sekken sin.











Fann le bak steinbuen, og hunden flatet fullstendig ut. Mor har aldri sett den så sliten før! Trenger en liten kvil og blund.









Mor hadde med en overraskelse i sekken sin ;-) I Lom så kjøpte mor lokal blåmuggost (sånn som MrJ elsker) og en elgpølse. Det hadde mor stappet i alle hemmelighet i sekken sin, for å glede MrJ. Og ho lykkes! Du skulle sett det strålende ansiktet da ho dro fram den osten! Verdt omtrent alt akkurat no. Den lokale øla vart avtalt å ta med på toppen allerede i butikken, og den gledde dei seg begge to til å smake på.











Og til hunden hadde mor med en pakke snacks, vom. Veldig fornøgd hund fekk rubbel og bit i pakken, og mor omtrent såg den smile i lykke. Den har vært så utrulig flink, så fortjener og trenger kvar en bit. Herlige hunden :-)












Bedre lunsj kan man vel ikkje ta på Besshøe vel? Lokal blåmuggost, lokal elgpølse, og lokal øl, og det på 2258moh, midt i Jotunheimen. Havregrynsgrøten står til trekking, og gir sårt tiltreng næringspåfyll. Og øla, den hadde fått seg bra medfart på vei opp, og var godt ristet. Du veit kva det betyr? Jo, den skummet!! For å sei det enkelt, det var 2 stykker som fekk ølbart deluxe! :-D Mor fekk skum i nasen, til litt latter ifra MrJ. Øla var veldig god den, og slitne, tomme og oppå her så var det den beste øla mor har smakt på mange år. Elgpølsa er jo reint kjøtt med saltsmak, og sårt tiltrengt energi. Hunden fekk også 2 biter, absolutt velfortjent.





No er mor ikkje akkurat bevandret i ostens verden, og mugg får mor til å heve øyenbrynene 3 ganger. Men man kan ikkje sei om man liker noe eller ikkje uten å prøve først. Så da er det berre å prøve en halv brødskive vel? Smaken? Nja, for mor er det uvant, men ikkje vondt, og spiste den opp. Matpausen her var utrulig god, og satt en stund, men man skal tross alt ned att, og er langt tilbake. Mor fekk dekning her og googlet Besshøe, og en rute kom opp! En ikkje krevende rute også, men 22 km lang tur/retur Gjendesheim. Og det er ikkje via Besseggen, så må finne en plass å hoppe av så kjem seg tilbake til egga. Stien til Besshøe år ifra Gjendesheim, til Bessvatnet, så går du langs vatnet innover, og så opp ryggen og ura til Besshøe. Står til og med som blå tur :-P



Så etter pakket sammen, plukket opp en masse glassbiter etter en knust flaske (fy fy nok en gang!) og litt smårusk, så skulle man ned att. MrJ hadde allerede begynt å gå, og mor sprang litt frampå, berre for å gjere det. Og kva trur du skjedde? Et hull i den tjukke tåka!! :-D Mor ropte på MrJ, at det var utsikt, men han hørte ikkje og fortsatte. Mor turde ikkje springe etter, for frykta at da forsvant utsikta så fort som en kom.




Men kva fjell er det mor ser? Klarer ikkje å sjå nok til å finne kjennetegn på fjellet eller formasjon.




Kom igjen da, få litt til, vær så snill! Etter litt studering, så er det faktisk Surtningssue som stikker fram i tåka, og heilt til høgre ser mor litt vatn også. Det er faktisk Russvatnet 1175moh. Det er dalen som mor og MrJ stod å kikket ned til og veien til Glitterheim.





Prøvde å få litt av utsikten, men den var slett ikkje lett å få med seg.










Vips så var utsikten slukt igjen, og mor måtte få opp farten for å ta att MrJ og hunden, dei var langt avgårde allerede. Farvel Besshøe, slit å komme seg hit, men har no vært her :-)





Mens satt på toppen så såg dei 2 stykker som var på nabovarden i den tjukke tåka, men såg dei ikkje meir. Dei kom ikkje opp på sjølve toppen i alle fall. Men siden noen var der, så er stien å finne ned att. Og på vei ned ura så får man litt meir utsikt under tåka. Ser no Bessvatnet i alle fall, og stien går ned her, og langs vatnet.







Ser dei to som var på toppen, og en eller annen i oransje jakke lengre nede. Er i alle fall ikkje aleine oppå her, tross været. Og ja, glemt å sei det, det regner også. Jippi....














Litt kjekt å sjå at der er folk også, men rekner med at dei ikkje kom opp den veien mor og MrJ tok.









Nå ja, om ikkje er det hyggeligste været, mor er glad ho er på tur ho, og faktisk er her. Ingenting kan bli verre enn veien opp, så er berre å finne en vei ned, og vei tilbake til Besseggen.














Tåka kjem og går, og av og til så ser du berre det nærmeste. Været variere fort her.








Vått vær var ikkje meldt før utpå kvelden, men heldigvis gode klær med. Skalljakke er gull verdt på tur!










Tar att dei to unge damene som er på tur, pratet litt med dei, før fortsatte ned. Stien ned går ned til venstre for damene der, men gjengen tar en avstikker bort til høgre for å sjå om der mulig å gå ned.





Hmmm... ser ikkje lovende ut. MrJ snakket om å gå ned den ryggen der borte. Mor kikket nøye etter. Det er sva ifra kanten og ned, ikkje gangbart, og tviler derfor at det er noe lett å gå oppå kanten heller. Det regner attpåtil, og dermed glatt. Mor er litt for glad i livet til å gå der, så mor sa tvert nei. Er ikkje ofte mor sier tvert nei uten å prøve først, men det der ser ikkje bra ut, og med tanke på korleis det var på vei opp, så trur mor ikkje at det der er bedre. Om det blir litt lengre, så foretrekker mor første alternativet, å gå stien så langt til du kan skråe ned siden og ned til Bessvatnet, så å langs vatnet tilbake til Besseggeen. Og skal du klatre, kalkulere, vurdere, skli, så bruker du lang tid på det også.





Det beste av utsikt akkurat her i regnet. Må vel gå an å gå langs vatnet? Det ser ikkje umulig ut på noen måte. Og skal man gå Besseggen, så er det fjellet der borte.





Og inn den veien er der stien går, enden av Bessvatnet. Du går til endes, så til høgre og over til Gjendesheim. Men som mrJ sa, når først er her for å gå Besseggen, så skal han gå Besseggen om han så ikkje kjem tilbake til teltet før klokka er 12 i natt, basta. Mor måtte smile for seg sjøl over bestemtheten hans. Det verste er at ho er like enig i det ho også!





Dermed så bar det nedover den opprinnelige stien og ta att damene igjen. Ned her kalles Brue.  En plass lengre nede må det gå an å gå ned til vatnet, før stien går alt for langt inn. Og det regnet, svarte altså.






Der er Besshøbrean også, du går ned Brue til høgre for breen.









Mor snur seg og ser opp Brue etter et godt stykke. Å gå opp her er ur, men likevel greitt å gå. For all del, bruk sko som har god såle, god demping og ikkje sklir på stein. Mor sine sko er eneldige der, berre at dei nye ho har bestilt ikkje har komt.














Lurer på kva fjell det er som stikker opp der bak i tåka?








Veldig greitt og trygt å gå her, meir avslappendes enn på vei opp. Finner alltids en vei ned, berre vent å sjå.







No blir MrJ glad! Han er så glad i å gå på snø, og er meget god på det med å skli på skoene ned snøen. En far med 2 tenåringer er først ned, og Mrj står på skoene end som om han aldri har gjordt noe annet. Mor? Meir Bambi, men kjem etter, lett sklienede ho også. Har aldri hatt oe  trening i å skli på snøen sånn, men MrJ drev masse med det med venner på skulen. Ser at det ligger i han enda.










Regnet ga seg litt, heldigvis, og en mulig plass på å gå ned dukket opp. Løsgrus er perfekt å berre stå på føttene og skli ned, som med snøen. Og det går unna også!









Og da er det berre å komme seg ned, og komme seg dit bort. Må vel la seg gjere vel? Der er Besseggen skjønner du .-)








Ned her, heilt greitt, men hadde ikkje orket å gå opp her. Hadde blitt et steg opp, skli nesten 1 steg nedover også.












Nesten nede ved Bessvatnet, og en pustepause. Mor begynner å få et problem.... kneet :-( Mor fekk en skade i kneet på videregående, og den harde belastningen på kneet i stein med dårlige sko, tok på. Kjenner at det begynner å verke, men sier ingenting til MrJ. Håper berre på at det held tilbake til teltet. Knallhard ur, kombinert med stiv nedskliing i fjellsiden, gjor ikkje godt.






Mange bekker små er gull verdt for hunden i alle fall. Reineste vatnet du får også, rett ifra fjellet.
















Når ser opp fjellet er mor glad for at fulgte stien ned, sånn delvis i alle fall, og ikkje utenfor noe.









Å gå i ur er heilt greitt når er så flatt som dette, berre skråer bortover siden, retning Besseggen.








Fremdeles tåke på toppen, så greitt å være her nede. Regnet ga seg også, men frykter meir kjem seinere, ser sånn ut på skyene.









Her er en sti! Juhuu! Det går en sti langs vatnet, så da er det berre å følge den videre.











En bred bekk dukker opp. Mor syns den er litt stilig, for om du ser etter, den har ikkje noe start? Den kjem rett opp ifra bakken.













Rett ifra bakken, reint mineralvatn, uten å ha kjøpt den på noe flaske eller tilsatt noe. Med utsikt rett bort på Besseggen, rettere sagt Veslfjellet som er en del av ruten.













Ikkje sett særlig til gule blomster på turen, og denne her stakk seg litt ut. Aldri sett før, og lurer på navnet, noen som veit?










Ser bortover, bortsett fra kanskje må gå opp mot slutten og over pga snøen der, så ser det greitt ut å komme seg til egga, gjer det vel ikkje?








Oi!! Der var 3 ryper som tydligvis vart overraksa, fløy opp på kanten, og satt der og kikket på gjengen. Gjengen tok en vei nedenfor dei for å ikkje forstyrre dei for masse.






Litt av en ferd dei to her har begitt seg ut på, ikkje akkurat planlagt dette her, men vært litt av et eventyr hittil. Treng ikkje alltid berre holde seg til stiene :-P










Og dette her hadde dei ikkje fått opplevd om ikkje kastet seg ut på eventyr heller. Mor liker eventyr, er alltid en bonus med tur som ikkje er planlagt.






Nesten inne ved enden av vatnet, og der dukket det opp noen karer, og et stort telt. Viser seg å være 4 hyggelige svensker som er på tur kombinert fisketur. Dei har komt ifra Gjendebu via Bukkelægret. Hunden forsøkte seg på å gå inn i teltet, tydelig sliten og ville legge seg. Den la seg rett ned på bakken for en kvil igjen.







No er man meget nært også! Besseggen! :-D Mor gleder seg masse, MrJ også. Etter en lang omvei, så er den i sikte igjen.









Og den snøen man fryktet måtte gå på oversiden, noen har gått der før og er spor :-) Yess!! Strake veien til Besseggen!







Nesten framme, og ser bort på teltet til dei svnske karene. Skummelt skydekke som kjem inn, så dei får nok snart regn. Er berre for gjengen å komme seg videre før regnet henter inn dei også.






Kjem opp på stien igjen, og ser utenfor kanten. Det er laaangt ned!















Mor står der og kikker. Ser på bakken at her har folk stått tusenvis av ganger før mor og kikket. Fordelen no, er at det ikkje er folk her! Klokka er nesten 19 på kvelden, og ingen folk. Her skal Besseggen nytes fri for folk, fri for kø!



Dette er luksus på en sånn turistplass <3 Mor får lyst til å bruke et sterkt ord, rett og slett i glede for å gå her og ha heile herligheten aleine. Fantastisk, rett og slett! Bessvatnet 1743moh til venstre, Veslfjellet 1473moh som høgste punkt, så ned til vatnet Gjende 984moh til høgre. Jotunheimen, mor digger deg! Og så dele denne opplevelsen med dei to der da, kan ikkje få det bedre.





Sjå innover vatnet da, utsikten. Om enn truende skyer på himmelen, dette må berre nytes.










Om du sjøl har gått her i menneskestrømmen, kor tomt såg du det? Så tomt som dette? Heile herligheten ligger framfor mor, ensomt.








Mor blir liten i forhold, og det føles heilt fantastisk! Ute i naturen kan mor heilt greitt føle seg liten, rett og slett fordi her ute er ho liten i forhold til moder natur.















Klare for det som er rosinen i pølsa med denne turen, sjølve egga som alle snakker om. Noen snur, noen syns den er grei, men dei fleste sitter att med et inntrykk dei ikkje glemmer. No skal mor oppleve den.














Litt sol? Mor er overrasket, for med dei truende skyene, så var det ikkje forventa.











Sola lyser opp Bessvatnet der gjengen tar seg fort oppover egga. Luftige partier er det virkelig, og noen avsatser mor virkelig undrer på korleis foreldre fekk opp sine små uten å være redde for dei, og ho tenker spesielt på den dama med staver som slet med en liten avsats ned.










Dette her er ingen sånn tur mor tenker på å ta med seg gut på med det første, det er sikkert. Han skal nok få bli en god del eldre før ho tar han med hit. Ikkje at det er en fin tur, men sjølve egga har noen så luftige parti, at ho er redd for gut. Det er en grunn til at noen snur, det er ikkje bare å tenke at så mange har gått her, da klarer man sjøl det. Det er det som er så dumt med sånne typiske turistplasser som noen fjell har blitt, folk tenker at så mange går der, da er det enkelt. Feil tankegang, og det blir hentet ned folk herifra kvar sesong.







Han her, han er så sliten, at ved kvar stopp, så legger han seg ned. Mor føler virkelig med han, han har blitt dratt med på sin lengste tur. Han har vært med til fjellet Råna 1586moh som er en krevende tur, men dette her vart langt sjøl for han. Likevel er det 2 timer att.















MrJ må finne plasser som er lette for hunden å komme seg opp, og han trenger en dytt her og der.













Egga må du faktisk klatre, er ikkje tull. Der er plasser du må ta et realt tak for å komme deg opp. Og egga var faktiak meir luftig enn mor trudde. Og vinden, det blåste virkelig bra mange plasser slik at mor måtte stoppe opp på dei luftigste partiene og ta det med ro. Å gå egga i skikkelig vind anbefales ikkje, det står det enkelte plasser også at du ikkje burde gjere.









Tok ikkje bilde av luftigste plassene, vanskelig å få vist skikkelig på bilde. Men du ser no her, og det er rett ned bak dei. Har du lyst til å ha 5 åringen din stående der? Ikkje mor, så hennes 5 åring skal få bli eldre først. Men for oss voksne, dette her er berre rått!






Mor digger det i alle fall!! :-D Vinden har tatt seg opp, og uværet bak tar innpå, men likevel, digger å være her!












Det klatres, og klatres. Er et bra stykke opp faktisk, og er lengre enn både MrJ og mor trudde i utgangspunktet. Men som fjell er Besseggen virkelig flott, Jotunheimen i seg sjøl er virkelig flott og skjønner mange som blir dratt tilbake.












Midt oppi stien så såg dei noe grønt noe, et stor flekk faktisk. Er det olivin tru?  Lyste opp gjor den i alle fall.













Siste blikk ned egga og den typiske utsikten du ser på bilder ifra Besseggen. Vært en opplevelse, uten tvil, og den innfridde også, verdt heile turen hit uten tvil.





Mor får berre henge på, ikkje stå der å måpe og nyte utsikten, er  fremdeles et godt stykke tilbake enda. Men for hunden er det no lett å gå resten, for han har virkelig fått gjennomgått på denne turen. Han har klatret, sklidd, spisse steiner, løs ur, sva, store avsatser, og det har virkelig tatt på. Såre labber og sliten kropp, og mor er mektig imponert over den.






Og dette er no i vente videre, skal bort og opp dit. Toppen du står på no, er høgste punktet på heile turen, og den toppen der borte er litt lavere.







Tåka kjem sigende på no, og det er kald vind. Kjenner at magen begynner å bli tom igjen, og planen er matpause på toppen.








Tåka dekker til det meste snart, og får enkelte glimt av utsikt. Bessvatnet er langt det også, men ikkje så langt som Gjende, 6km langt er det om du tenker på å gå heile vatnet. Mor og MrJ gikk snart halve vatnet.








Været er i absolutt lunefullt her, men ikkje så rart så høgt oppe og med sine fjell og daler. Det kjem fort også. Plutselig var berre tåka der.







Toppen der oppe? I så fall, matpause :-P Her er det ikkje vanskelig å gå, er slutt på egg, avsaster og ur, no er det greitt.








Var ikkje toppen? Den er der borte? Sukk..... vente litt til før mat, og finne le, for vinden har vært med siden Bandet og egga, og den er ikkje god å sette seg ned i for pause.








Mor er berre glad for at tåka kom no og ikkje når dei gikk egga, da var det kjekt å få utsikta når du gikk, og fekk sett både ned og utover.









Litt av en haug!! Heile området rundt er rensket for stein, og blitt en diger hau av det heile. Mor klatret oppå, og tross for en veldig sliten hund, så stod den nede og ville være med opp og pep.














Fann litt le bak haugen, men du store kor kald den vinden var! Brrrr!! Var berre å få på seg det man hadde av klær. Finne fram det man hadde att av mat, og nyte. Mor ser MrJ smiler i det han får blåmuggosten sin og smører den på brødskiven sin.









Hunden? Han tar seg en lur, og det trenger han virkelig. Tar seg fort inn att med en lur og får att krefter. Stakkars vennen.....han har så virkelig fått gjennomgått denne turen her, og som MrJ sier, han har aldri sett den så sliten før. Skal love deg mat og en lur hjalp på, for han var heilt annerledes etterpå.







3 brødskiver deles likt, rett og rimelig. Hunden fekk også må du skjønne, han trenger litt påfyll han og. Og den elgpølsa vart gull verdt på turen, heile melkesjokoladeplata er no tom også. Kakaoen er litt lunken, men hjelper på i kulden.













Videre er dette det man skal gå, bortover slynger stien seg tydelig.







Stien er ryddet for stein, bred og god, slik at folk held seg til den og ikkje trakker utover heile området.









Et skilt jo! Og er det her stien går til Besshøe tru? Mor måtte kikke etter. Nei, det er her du kjem opp ifra Bessheim fjellstue om du skal gå Besseggen.






Tåkaen gir seg litt, og lar dei få utsikt utover Jotunheimen. Mor som i alle dei år kun har kjørt over Valdresflya og sett seg vond på alt det flotte her, no går ho her og får sett utover. Har liksom ikkje vært berre Besseggen som har dratt mor hit, men området i seg sjøl.





Så lenge vart den tåkefrie perioden. Mor måtte tenke litt, for har tross alt fått alt av vær snart. Starta med knall sol og varme, til skikkelig tåke, yr, regn, sterk vind, tåke, kaldt og glimt av sol. Hadde ikkje blitt forundret om det kom sludd oppå det heile. Snø skal dei uansett gå meir på, det ser ho der framme.


Sjekk dette da! Er ikkje dette fantastisk utsikt vel? Dette er Jotunheimen folkens, flott som berre det. Og ser no ned til Gjendesheimen også, ved nesten enden av vatnet her. Har en del høgdemeter å gå ned att. Og mor sjenker kneet sitt en sår tanke. Dette her kan bli hardt!




Tross fin sti å gå, kneet verker som berre det, og mor halter der ho går. Er sikkert 1,5t til man er nede igjen, og mor lurer virkelig på om ho kjem seg ned. Kneet har hovnet opp også. Sola glimter til for å gi ei oppmuntring, den hjelper litt på.








Snø her også, men den hadde du kunne gått i joggesko. Mor ser utover fjellene, og lurer på kva fantastiske turer som gjemmer seg der.








Haltende vel å merke, og MrJ begynner å bli litt bekymra for mor. No klarer ho ikkje å skjule det heller, og stopper inni mellom for å trykke på kneet. Prøvde å ha på støttebandasje, men på et område som et kne, så sklir det berre av.













Sånn som dette burde være lett å gå, men kvar avsats gjer vondt.















Stien er i det minste tydelig på meget lang avstand her, ikkje rart heller med den belastningen den får.







Vondt eller ikkje, mor prøver å koble ut og nyte området, for det er fantastisk flott, og det er mulig at ho aldri går opp att denne turen her.













Mor ser tilbake, kom ned der, så er ikkje berre flat sti ned att, det må du ikkje tru. Er avsatser her også.







Og så har du som dette, er lett blanding. Skal tross alt ned noen 100 høgdemeter, så noen avsatser må det bli.









Ned her er det visstnok, og ser Gjendesheimen der nede. Ser stien også der nede ved foten av fjellet her.





Blir fort noen høgdemeter når får sånn nedstigning, og mor merker ho biter tennene sammen. No har det slått seg over på det andre kneet også, fordi ho går stivt. Blir fort avstand mellom mor og MrJ  med mor sin fart, og han må ofte vente på ho. Hunden stopper ofte opp og ser på mor om ho kjem. Han ser på mor at ho har det virkelig vondt, og han dytter snuten sin som trøst mang en gang. Er gjensidig trøst, mor klapper han som trøst for han er sliten.








Kom akkurat ned her, og der er laget til kjetting for å holde deg i, blir glatt når er fuktig. Å gå Besseggen er ingen "søndagstur" for å sei det sånn.














Der ser du Gjende også, og været letter opp. Det skifter så fort været at mor rekker ikkje å følge med lengre.








Kneet følger i alle ikkje med, og mor må sette seg ned og bøye på det. Mor sa til MrJ at han berre kunne gå ned aleine, og ho komme etter når ho klarte. Aldri i livet om ho skal fraktes ned ifra et fjell, ho kunne virkelig berre bruke tiden ned aleine. Faktisk så vondt at ho kjente en tåre presse på. Dagens innrømmelse.... og mor anser seg sjøl ei som tåler litt.











Stakkars MrJ som må vente på mor, og han føler virkelig med ho. Han skulle ønske han kunne båret henne ned, men det er uaktuelt. Om han hadde kunnet, så hadde han aldri fått lov.










Kjem seg nedover for egen maskin, om enn går seint, og i meget rar gange. Men om får sti som er fri for stein og kan gå med meeeget lange steg i fart, da går det fint å gå.












Komt et godt stykke ned, og møter dette her. Et gjerde, sånn uti det blå, og heller ikkje langt? Her er det å sjekke skiltet altså. Står at pga sårbar vegetasjon så er stien lagt om og holde seg til stien. Ny sti er da til venstre.





Sjå her da, for en flott utsikt til Gjende :-) En dyp mørk sky ligger der inne og truer med regn, men gir utrulig vakre farger. Hunden er no meget tydelig sliten, og trur at den kjem til å legge seg i teltet, og ikkje røre seg før dagen etter. Den har vært heilt fantastisk <3




Siste delen ned til Gjendesheim og mor merker at MrJ setter opp farten i rein glede over å være nede. Mor biter tennene sammen, begge knea skriker om nåde, og mor drømmer om flat asfalt og få strekke ut føttene. Kjære telt, no savner mor deg!
Turen har tatt 12 timer, faktisk! Og i dei 12 timene har dei fått opplevd noe av det flotteste Jotunheimen kan tilby. Fjellandskap på sitt flotteste og utsikt. Fått gått den berømte Besseggen, besteget Besshøe om enn en vei opp som ikkje er vanlig eller mor ALDRI skal gå opp att, fått prøvd seg på fleire utfordringer, vært utenfor sti, sklidd på både ur og snø, sett flotte vatn, solskinn, regn, tåke, vind, varme og kulde. Fargerike blomster, fine elver, oppkome av reineste vatn, truffet nye folk, og sitter att med en masse nye opplevelser og inntrykk. Ikkje minst, fått delt denne opplevelsen med noen ho er glad i <3





Sjølve Besseggen er på kartet grovt 14km å gå, så kan du godt legge til en 20% heiter det seg. I turbøkene står det 5 til 7 timer å gå. Så kjem det an på kor lange matpauser du tar, og kor mange utsiktpasuer du tar. Flott tur er det uansett, og vel verdt turen. Luftig egg ja, men den er flott!




Så var det den der avstikkeren til Besshøe.... anbefaler ikkje å gå samme vei opp, og det viser seg at i boka fotturer i Jotunheimen så ligger den plassen mor og MrJ faktisk vurderte i starten inne som klatrerute, med obs om siste kanten opp. Turen dei 2 tok vart på grovt på kartet 8,5km, rekner med at i klatring, surring osv vart den snart 1 mil. Står også om Besshøe at det er ikkje ofte at den er tåkefri, så dei få dagene i året den er tåkefri, er fantastiske. Kan virkelig tenke seg til det, men sjelden tåkefri er jo en liten trøst.

Hunden? Han fekk seg mat, og flatet fullstendig ut inne i teltet. For første gang så orket han ikkje å lette på hodet når mor og MrJ laget seg mat heller, og måtte faktisk ta matrestene bort til munnen på han. Han sov seg gjennom natta, og var ikkje av den våkne sorten da morgen kom. Han fekk både kos og oppmerksomhet, fått masse skryt også, velfortjent.




Uansett, vondt kne, slitne, langt å kjøre, turen var verdt ALT! En tur over Besseggen kan virkelig anbefales, og gjerne gå den motsatt vei, mange sei at det er den fineste veien, da har du utsikt framover ned egga. Da trenger du berre båt tilbake. Men husk, bestill virkelig billett på båten på nettet FØR du drar, såg det var mange som stod att på kaia og båten var full.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar