onsdag 16. august 2017

Drømmen om Snøhetta 2286moh, Dovre



Det er faktisk ikkje snakk om mor sin drøm denne gangen, men faktisk drømmen om å gå opp på toppen av Snøhetta for MrJ :-) Både mor og MrJ er glad i å gå i fjellene, både topper, daler, ski, rett og slett oppleve flott natur. Så har begge sine lister over topper man drømmer om, og et fjell MrJ har drømt om å gå opp i over 30år no, er nettopp Snøhetta. Den stod ikkje på mor si liste, for har liksom ikkje tenkt på den, men det er et flott fjell, og det høgste utenfor Jotunheimen. Masse av sommerferien gikk rett vest, for å sei det på en mild måte, der også ikkje vart Snøhetta. Men no i helga så klaffet det med både vær og anledning! Ja ja, så var der ikkje ledige rom for hund på Snøheim dnt hytte, men kva så? Tar telt! Telte på 1474moh går fint det, eller? Kom opp lørdagen til bra vind, så lavt skydekke at såg ikkje foten av Snøhetta engang, og alle som hadde vært på toppen var våte av regn, fleste var kalde, og fått minimalt av utsikt pga tåke og skydekke. Søndagen skjønner du, så var det meldt ok vær, og det var den dagen mor og MrJ satset på. Våknet til nysnø på teltet, morgensol, og selvfølgelig liten tåkedott på toppen når kom opp. Uansett, en fantastisk tur, fekk sett det meste av utsikt, sol omtrent heile veien opp, og stiv motvind opp. Kaldt? Å ja! Men du store for en tur!! :-D


Det er ikkje lov å kjøre sjøl ifra Hjerkinn og opp til dnt hytta Snøheim. Går en grusvei på omtrent 14km, gjennom forsvarets skytefelt. Du kan sykle den veien eller gå, men best av alt og mest vanlige er å ta skyttelbussen som går 5 ganger daglig til og fra Snøheim hytta. Du betaler 50kr pr døgn i parkering for bilen din inne på Hjerkinnhus. Link til informasjon, priser og rutetider finner du på linken Snøheim buss Et pluss til med bussen, ser du det mor ser ut av vinduet? Moskus! :-D



Det gikk fleire moskuser ved veien da bussen kom, og bussjåføren stoppet opp så folk fekk sjå, og at dyrene fekk rolig flytte seg sjøl. Beklager bildekvalitet, tatt gjennom regnvått og skitten bussvindu. Imponerende dyr, store, raggete og fascinerende å sjå til. Kjekt var det å sjå at der var både årskalver og fjorårskalver, så dyrene trivs her. Skal mor kjede deg litt med litt informasjon om dyrene her? Mor tar sjansen... Moskusene her er hentet inn ifra Grønland mellom 1932 og 1953, ca 20 dyr vart satt ut. For dei rekner med at før siste istiden så gikk det moskuser her, så er på en måte urdyret for området her. Og dei trivs her, for no er stammen rundt 300 dyr :-) Men et obs, dei er ikkje til å spøke med, og dei spring utrulig fort til å være så store og kompakte dyr, faktisk heile 60km i timen! Prøv å spring ifra en moskus du på 225 til 400kg, da har du er seriøst problem. Så alle plasser blir du anbefalt å holde deg på 200m avstand, og det er ikkje noe å tulle med.


Satser på at moskusen ikkje nærmer seg Snøheim teltplass, for det er der mor og MrJ setter opp teltet for natta. Det blåser så bra at det må legges på stein mens man setter opp teltet så det ikkje letter. Heldigvis har regnet gitt seg, men utsikt til noe Snøhetta er berre å glemme, ser ikkje foten av fjellet engang. Det du ser der borte er Veslhetta 1669moh som er den turen dei anbefaler barn som mini-Snøhetta, for dei som ikkje klarer å gå til sjølve Snøhetta. Deifra får du fin utsikt til sjølve fjellet.



Er fleire telt her allerede, og noen fleire kjem til. Du registrerer deg inne på hytta for teltplass, og du får dermed tilgang til utedoen på baksiden her, vatn, kan betale for dusj, og andre fasiliteter. Mor og MrJ har bestilt seg 3 retters middag der, veldig greitt. Du kan også bestille froskost osv. Hytta har 80 senger fordelt på 2- og 4-mannsrom. Har ikkje sovesal, men har som andre dnt hytter regelen at kjem du, så skal dei alltids finne plass til deg. Dei har tilrettelagt for hund også, men bør bestilles, rom også bør bestilles, gjeres via mail på siden deres. Link her Snøheim






Hunden er den første som blir innlosjert i teltet. Teppet hans er med, og han vil gjerne inn i teltet og krølle seg. Han har fått vært med på noen teltturer no, og ser ut til å trives godt i telt. Selskapelig som han er, så er ikkje det så rart heller.











Snøheim var en gang blant turistforeningens flotteste hytter, så vart den stengt i over 50år! Tenk det da, stå stengt så lenge og forfell. Er ikkje berre å ha en turisthytte midt i et skytefelt, så når forsvaret utvidet skytefeltet sitt, så vart det i forsvarets eie året etter utvidelsen, altså i 1959. Så hytta var kun 7år gammel. Da heitte den Reinheim, etter den gamle som stod litt for værhardt til ved foten av fjellet, og var for liten. Så etter vært i eie i forsvaret i 40år, så vedtok man at turistforeninga skulle få ta over igjen, no som skytefeltet skulle legges ned. Hytta vart pussa opp, ombygd, og i 2012 vart den nyåpna og omdøpt til Snøheim.



Snøheim ligg strategisk til ved et vatn, og det er der vatnet til hytta kjem ifra, og all bading forbudt (forståelig). Du skulle egentlig sett rett bort på Snøhetta, men den ligger gjemt inni skylaget der borte. Er jo lov å håpe på at det letter til neste dag, for vart lovt litt sol dagen etter.




Mor syns at det er veldig flott at fotturistene fekk tilbake denne flotte hytta, den binder sammen resten av rutenettet her, og den gir en lettere tilgang til flotte Snøhetta. Og etterspørselen på overnatting her er stor, det kan dei to bestyrerene her bekrefte. Skal du hit, bestill rom på forhånd, anbefales.






Er litt tid att før middag, og mor har lappene til middagen klar i lomma. Men først lufte seg en liten tur, for å fordrive tiden, dessuten så trenger hunden å bevege på seg etter lang biltur, og så en busstur. Over brua så finner du mange turmuligheter her, uten tvil, berre å begynne i en ende.













Skal berre gå en vel halvtime, så kanskje fram på kanten der for å sjå om man ser noe? Passelig.











Tydelig sti, så er godt trakket stiene her inne. Hunden er meir enn glad for å kunne røre litt på seg.





Et øyeblikk med glimt av sol lyser opp akkurat rundt Snøheim. Du ser vatnet der, og hytta så vidt til høgre. Dovrefjell er heilt annerledes enn Sunnmørsalpene, store områder, meir buede fjell og åser, ikkje rett opp fjell og fjorder. Veldig kjekt å kunne sjå andre områder enn det man er vant til.


Ukjente fjell stikker opp bak kanten. Måtte gått langt enda for å få noe utsikt, som sagt, buet landskap og kan gå i en evighet. Fjellene som gjemmer seg i skydekket der, trur mor er Skredahøin 2004moh.





Mor har en ganske så spent MrJ, han som har tenkt på denne turen i over 30år, og for han så føles dedt litt uvirkelig å faktisk være her og skal gå den dagen etter. Han går for det meste å berre smiler, og det smitter over på mor også.







Vegetasjonen her er karrig. Her er mange mosearter og gras, men er lavt og uvant, og mor tar seg i å tenke på kva moskusene faktsik spiser her, her som alt virker så karrig og tørr vegetasjon. Et så stort dyr må da trenge en masse mat? Naturen er et mysterium altså.





Tilbake ifra turen, og setter att hunden i teltet for å spise middag. Det blåser bra no, og teltet ser temmelig forblåst ut. Flagget ved hytta står for det meste rett ut. Mor frykter litt den vinden for morgendagen, kan bli hardt på toppen. Er ikkje redd for at teltet ikkje står, dette teltet her har stått i hardere vind før, og det på snadgrunnlag. Beste teltet mor har, og er Fjellheimen ifra helsport.




Over halvparten av teltene som står her, er fakstisk Helsport telt, Rundhø. Dette her fanget mors oppmerksomhet temmelig raskt. Damen som eier teltet, sier det er over 30 år gammelt, som ho no har dratt fram att. Stilig å sjå at sånne telt fremdeles kan tas fram og duge. Mor er veldig glad i Helsport telt, og har faktisk 3 stykker i forskjellige størrelser, pluss en lavo. Likevel så ønsker mor seg et 3 mannstelt i superlight.....:-P




Inne for middag, og tar samtidih en liten runde inne i hytta. Gamledelen vart faktisk fredet i 2009, og der finner du koselige stuer. Fredninger omfatter ikkje berre bygget, men også hjørnesofa, fleire stoler, bokhyller, peisen osv. Er ikkje lov å fjerne det som er fredet, og skal vedlikeholdes etter bestemte regler. Er slett ikkje lett å drive ei hytte som er delvis vernet med tanke på alle turistene som er her i den korte sesongen, og likevel bevare det og all slitasjen. Du finner barne- og voksenbøker her, spill og annet å fordrive tiden med. Unskylld, men må berre få skryte av middagen :-D Forrett var sjampinjongsuppe, utrulig smakfull og deilig med urtebrød. Hovedrett var ovnsbakt ørret med rotgrønnsaker og en herlig rømmesaus av et slag. Dessert var mørk sjokolademousse, krem og bringebær. Her baseres det på lokal mat, og var et herremåltid som man sover godt på, ilag med et glass god vin....




Om ikkje sover på hytta, så er dette her heilt greitt det også. Gode underlag, gode soveposer. Trur dette blir ei veldig bra natt, og tar dermed en tidelig kveld. Å være ute i denne iskalde og sterke vinden frister utrulig lite. Heller stå tidelig opp dagen etter, utkvilt og klar for Snøhetta.






Tannpuss inne ved utedoen og vasken der, og mor kikker på teltet. Litt vindskjevt? Mor smiler for seg sjøl, og kjenner ho skjelver pga den gjennomtrengende kalde vinden.







God natt hunden, sov godt, for i morgen skal du ut på nok et eventyr <3







Før klokka var 6 den påfølende morgen, så dultet MrJ til mor, "Sjå, det er sol på teltet!" Mor myser på teltduken, jo ho har lagt merke til at det lyser. "Sov litt til du no da..." sier mor og krøller seg i soveposen. MrJ er så spent på turen, og gleder seg sånn over å endelig være her, at mor fekk et kjapt svar "No får eg ikkje til å sove meir." Snakk om å være spent på turen altså. Han holdt seg i soveposen. Men rett før klokka 7, da måtte han ut for et fornøden, og tok med seg hunden også. Når han da kom inn att i teltet, så var det en meget våken og ivrig MrJ med det største gliset mor har sett på han "Eg ser fjellet!!!" Øynene lyste, smilet kunne Jokeren misunne han, og han lot gleden gå utover mor som fekk en masse kos og klem. Mor skjønte at her var det berre å stå opp, for han er aaaaalt for giret på tur, god morgen til deg også :-D Ser du nysnøen på bakken? Vært en kald natt...





Og sjå der ja, der er jo Snøhetta!! Akkurat flagget ved hytta er toppen. Knall blå himmel, noen skyer bak i der, litt kald vind, og nysnø på teltet. vart noen minusgrader i natt ja...







Morgentrøtt mor :-P MrJ styrer med å koke vatn til havregrynsgrøt, og til termosen som skal ha med på Snøhetta for Real turmat og kakao. Kunne bestilt frokost på hytta, men den er ifra klokka 8, og da ville dei to her helst gå.








Sånn skulle du egentlig sett av utsikt framfor hytta, rett på Snøhetta, flotte fjellet. Høgste toppen er toppen heilt til høgre, Stortoppen på 2286moh. Da går du til venstre for vatnet her, og går til skrå til foten av fjellet, så rett opp ura og opp ryggen til toppen. Du kan også gå videre til Midttoppen 2278moh. Men for å kunne gå videre i hesteskotraversen, så treng du klatreutstyr. Du kan også ta stien til venstre når du går rundt vatnet her, og gå til Vesttoppen 2249moh, som er da den første toppen i hesteskotraversen. Tydelig sti og skiltet begge veiene.




Så er det berre å starte turen, og går til elva ved hytta og over brua. Er så heldige med å få sol! Hadde et håp om greitt vær, men dette her er jo berre en drøm med tanke på korleis det har vært. Og MrJ er en stykk lykkelig mann :-D









Du starter temmelig flatt, så du får gått deg varm før du begynner stigningen. Utrulig tydelig sti her, og store steiner du svinger deg rundt. 2m høge stokker med refleks markerer vinterruten opp, praktisk.















Mor har no gått en del turer ilag med han her og hunden, men sjelden sett slikt fornøgd ansikt og iver, og den boblende gleden hans smitter over. Han skal på Snøhetta!! :-D Bak se du no hytta Snøheim og vatnet der.






Skiltinge her er veldig god, ingen fare for å gå seg vill på noen måte.


















Morgensola har ikkje fått opp temperaturen enda, for er is på bakken der det har vært litt vått. Lurer på kor kaldt det var i natt, det var garantert noen minusgrader, det er sikkert.











Komt opp til første snøflekken, og det var en overlykkelig hund som fekk rulle og skli på snøen, tenk å være så glad for å sjå snø :-) Barnslig herlig!







Stien går gjennom stein heile tiden, er godt merket og du har stokkene å følge. Utrulig kjekt å sjå at Snøhetta er skyfri, at har sol og blå himmel. At det virkelig er mulig, med tanke på det lite pene været dagen før. Mest av alt er mor glad for at MrJ skal få toppen han har hatt så lenge lyst på, og faktisk få utsikt! Så er det også deilig å sjå toppen man skal til, at der ligger den og venter på deg.











Stigninga er ganske behagelig første delen, du får gå deg varm på slakk stigning. Husk å snu deg av og til og sjå utsikten bak deg også. Plutselig oppdage at et nytt vatn er synlig. Der er faktisk et til lengre bak også. Er meir vatn her en såg ut til i starten.





Mor er meir spent på kva som er nede i koppen av Snøhetta, for ser der er bre, og tipper der er et vatn også. Har vatnet typisk grøn farge tru?









Du skal over et par elver også, dette er elv nummer 2. Første elva lå det veldig store steiner med sprekke mellom du skulle over, her er det meir tripping over.







Gode fjellsko er kjekt altså, slepp å bli våt. Og kjekt å starte så pass tidlig også, har gått forbi et par, og kjem et par lengre bak. Foran er det noen få, veldig langt framme. Du føler litt at du er på fjelltur uten den kødannelsen.













Er berre å nyte landskapet og skue utover. På Sunnmøre så ser du omtrent rett i andre fjell når du går, utsikt får du som regel nesten på toppen. Her er landskapet så annerledes, og allerede no kan du sjå langt avgårde. Vatnet her som dukker opp er vatnet ved breen av Snøhetta. Så der er vatn altså, og mor gleder seg til å sjå resten.





Oi! Det er var da en stor varde, og det var veldig mange varder der borte, pluss noe til. Det der må mor bort å sjå på, må være noe spesielt.






Ups! Blomste jo, og mor ser etter kor ho plasserer føttene sine. Er faktsik første blomsten mor ser anna enn løvetann og en som ligner tepperot ved hytta. Første blomster ute på tur det der. Og det var mange av den også her, spredt utover et lite område. Likner veldig på blomsten til gjøksyre, men aner ikkje kva den heter. Mor har en meget kunnskapsrik leser av bloggen, han kan masse om planter og sopp i fjellet og veit sikkert kva den heiter, hint hint ;-)



Oppå en ruin så står det at dette faktisk er restene av dnt hytta Reinheim. Den som vart bygd i 1888 og hadde stor peisstue og 12 sengeplasser. Men turismen økte og dermed så trengte man en ny hytte. Her ved foten av Snøhetta var det veldig værhardt, så den nye vart bygd lengre nede, den som no heiter Snøheim. Heitte Reinheim den også da vart bygd i 1952, men som sagt tidligere, militæret tok over den. Dermed vart en ny Reinheim bygd i Stroplsjødalen i 1961. Så når Snøheim vart ført tilbake til turistforeningen, så måtte den få et nytt navn. Mor syns navnet passer perfekt!







Det var en gang en ovn som varmet mange fotturister her, no er det berre restene att. Litt kjekt å få med seg litt historie på turen også, og mor lærer litt kvar gang ho er på tur. Tenk alt arbeidet som har vært lagt ned i så mange år for at folk skal kunne nyte fjellheimen, alle dugnadstimene, er slett ikkje lite.









Og dermed kan mor og MrJ være av dei fotturistene som no går her og nyter et flott område, og har Snøhetta som mål. Tusen takk til alle sammen for alt arbeidet! Så faller mor sine tanker til andre ting, himmelen. Ser du skylaget der? Det er på vei hitover! Ikkje no igjen! Vær så snill no da, hatt så mange fjellturer som har endt opp i tåke og lite utsikt på toppen. Kan dei to her være så snill å få denne toppen her da? Verken mor eller MrJ likte det synet der, og med den sterke vinden som er også, så kjem det der fort.



Denne veien her er det fri sikt enda, men frykter at bakover på toppen er det snart null utsikt. Ser du vatnet? Er faktisk er bra stort vatn her, Istjøni 1631moh, og er nesten 1km langt. Mor kjenner at vinden no begynner å bli kald, har motvind heile veien opp no, og begge to trur at det kjem til å bli temmelig kaldt på toppen. Takler vind, er regn som er meir kjedelig.






Mot trudde det ikkje var fleire hytter her, men ser ut til at militæret har ei lita her. Stien går ikkje bort til hytta, kanskje like greitt.







Sjå dette her da! Er det ikkje flott å kunne stå sånn og berre skue utover landskapet som dette? For mor et heilt ukjent landskap, aner ikkje kva et eineste fjell heiter engang, eller vatn, og du ser jo så utrulig langt også.







Framover ser du ikkje annet enn rett fram i stor ur, så å sjå bakover er en hyggelig avveksling. Ura her er stor, og mor er glad for at ut ikkje er med akkurat no. Er tungt å gå i, og tungt å gå den den sterke vinden. Og ifra foten av fjellet er det berre oppover.














Ur og atter ur, med innslag at litt berg. Men mest ur, et hav av ur framfor deg.









Tross iskald vind, litt tungt å gå, så er det to utrulig fornøgde turgåere som er på vei til et etterlengtet mål :-) MrJ syns det er rart å være her etter så mange år og hatt lyst på den toppen, at det føles uvirkelig. Ser det på han at han er glad også, det lyser av heile han.









Litt sånn berg inni mellom, og litt sti. Ikkje så lett å sjå oppover kor stien går, steinene skygger for akkurat stien, så du ser fram og ser etter kor det ser noenlunde lett ut å gå.













Å sjå utover her, heilt uvirkelig og uvant. Det er dette som er så kjekt med å gå andre plasser, sjå noe noe annet enn det man er vant til, sjå på det man har heime på en ny måte, få nye impulser og opplevelser. Mor er utrulig glad i fjellene sine heime, men du store kor kjekt det er å oppleve andre plasser også inni mellom.




MrJ sa sjøl en gang at han går mest fjellene heime, vart lite andre plasser. Har en kompis som dro han med til andre plasser, men han sjøl veit ikkje kva fjellene heiter, han var berre med. Mor har no spurt han ut kva andre plasser han kunne tenkt seg å sett og gått, og fått dratt han med på mange nye turer. Fleire skal det også bli, for lista over ønsket mål blir berre lengre og lengre. Mor liker eventyr, han også, så her er det berre å begynne en plass, og dette her er et eventyr på lista.



Ååååå! Sjå der da! Toppen jo! :-D Toppen av Snøhetta.... den som har blitt så snakket om siste tiden, prøvd å finne annledning og vær til å gå, og der borte ligger toppen. Mor kjenner ho smiler, tross frykter det der skylaget som kjem bakfra, ikkje bra.






Skilting her også? Så langt oppe i fjellsiden? Her møtes stien ifra hytta Reinheim, den nedi dalen. Ser du frosten og snøen på skiltet? Det er brrrr... kaldt her. Det ligger faktisk tynt lag med nysnø på steiner her og der, og mor syns det ikkje skal bli så gøy å gå nedover med litt glatt snø på steinene, lett for å skli. Får berre ta det med ro.




Vinden gjer det tungt å gå oppover, så går ikkje så fort. Men toppen nærmer seg sakte men sikkert, og berre det er en motivasjon i seg sjøl. Her oppe så deler stokkene seg og T-merkingen. T merkingen er sommer ruten, stokkene er vinterruten. Er kort sesong for fottur denne toppen her, og når snøen legg seg, så ser du ikkje merkingen lengre. Stokker på 2m vises godt.







Ser kaldt ut, ikkje sant? :-P Har ikkje tenkt å sette tunga bort i den der.


















Snø! Var faktisk deilig å sette føttene på den faste snøen, den er så masse lettere å gå på enn ur. Ikkje noe mjuk snø her nei, den her er frossen.
















Berre å følge snøen oppover, og dermed legger du bak deg en liten bit av turen fort.











MrJ er tilhenger av å gå på snø, og finner seg meir snø å trakke på. Ser du flagget bak på sekken, se du kor den blafrer? Flagget rett og slett bråker i vinden, henger omtrent aldri stilt. Lyden var så høg av og til, at mor vurderte å snu flagget opp ned til man kom opp på toppen.






Begge to sukker over at skylaget der oppe tar toppen. Det som såg så lovende ut, er no omtrent borte i skyene. Trist, trist, trist...... og så akkurat det skulle være på toppen også da, kunne det ikkje trekt litt til venstre? Men vinden skubber det framover unådig.





Og vinden er unådig her, mor må av og til trekke buffen over nase og kinn, fordi kinnet fryser sånn. Det er bitende kaldt! Mor har på tjukk ullstilongs og skallbukse. Oventil har ho høghalsa ulltrøye, fleecejakke, skalljakke, buff, hansker og lue. Likevel, vinden blåser mor kald i ansiktet. Og godt mor hadde med 2 luer, MrJ hadde glemt å ta med seg. Hadde vært et par bitende kalde ører på han uten lue.







Midt av august, det er snø, og mor kjenner langt inn at ho slett ikkje er klar for noen vinter enda, vil ha meir sommer først og fleire barmarksturer.














Så nært toppen, og vips så er den borte i skylaget :-( Ingen utsikt oppå toppen.... kjenner at ho blir litt trist, når endelig er her, stresset med å rekke bussen, langt å kjøre, og at toppen har vært et stort ønske for MrJ.






Mor kikker mens ho kan, og ser no ned på Istjørni gjennom skylaget. Forsvinn den også no da ifra utsikten?








Og der dukker varden opp! Det e faktisk toppen! Og utsikten er borte. Svarte altså.....









Er berre å gå siste stykket, og så får man berre håpe at man kan få noen glimt av utsikt den andre veien også.








Tenk endelig er her, endelig! Etter så masse prat om den toppen her, MrJ som inderlig ønskte seg den, og no står man endelig på toppen og er der :-D føles uvirkelig rett og slett. Der er en krøll-bokstav framfor navnet til Snøhetta, kan noen forklare mor kva den bokstaven der bertyr? Mor lurer veldig.














Gratulerer MrJ, du fekk toppen du ønsket deg sånn, og hatt lyst til å gå i over 30år! No er du der og fått ønsket oppfylt. Heile mannen er berre et stort smil <3 mor føler seg så heldig som har fått være med på å oppfylle det ønsket, sett gleden hans over å være her, og få være med på toppen. Og ikkje minst, den gleden og det store smilet, utropet da han såg toppen da han stod opp ifra teltet på morgen, ekte glede som det lyste av.









Sjølve toppen så står det utstyr til det militære, strategisk topp å sette det på også, med tanke på det er Dovre høgste topp.




Får berre sett det som er akkurat på sjølve Stortoppen, resten er dessverre i skydekket. Hadde vært flott å sett heile hesteskoformasjonen som fjellet er, men for øyeblikket får man berre sett ned i her.

Er nok av varder på toppen, med fint tynt snødekke. Sola prøver å presse seg gjennom, men skylaget har nok vunnet kampen om sjølve toppen. Ser du den runde varden til venstre? Det er en skive på toppen som viser fjellene med høgde i området. Hadde vært kjekt å brukt, om hadde hatt utsikt vel å merke.



Har du vært på en topp og fått tåke sjøl og myser i et håp om å få noe utsikt? Da kjenner du vel til det at når utsikta kjem, så prøver du å sjå mest mulig, før utsikta forsvinner 10 sekunder etterpå. Du rekk liksom ikkje å få orientere deg på vatn eller noen topper, før alt er borte. En ting er sikkert, du ser laaaangt her oppe ifra.







Det kom en far med 2 unge guter, og han stilte opp som fotograf. Må no forevige alle 3 ilag når man faktisk har besteget Snøhetta :-D Hallo, er ikkje kvart år man er her, i alle fall ikkje dei 3 her.















Mobilen til faren var flat, så han fekk ikkje foreviget dei 3 ilag på toppen på noen måte. Så en byttehandel, han tok bilder for mor, så tok mor bilder av dei og sendte han etterpå. Syns det var 2 veldig flinke guter som kom seg opp på toppen!









Det er ikkje ofte at mor inntar noe av alkohol, men denne her flaska har blitt spart til akkurat denne toppen her. Mor kjøpte 2 forskjellige på lokalmatbuteikken i Lom. Huldra vart åpna i Riksheimdalen, og siden denne her heitte Tind, så måtte det bli en heilt spesielt fjell. Snøhetta er et heilt spesielt fjell, så heilt perfekt! Moog Mrj delte rederlig på den, faktisk veldig god også, så trur mor må ha seg en ny av  begge sortene. Så om mor finner en plass som selger øl ifra Tya bryggeri da, det er noe annet. Kanskje ho må heilt til Lom igjen, eller Øvre Årdal der den er brygget.




Orker ikkje sitte her oppe og ta middagen, er alt for bitende kaldt, og sitte still her kunne blitt utrivelig. Og vente på få meir utsikt enn dette her, er berre å gi opp. Skulle så gjerne ha sett meir av den flotte utsikta, virkelig, men kor lenge må man da ha ventet? Og kanskje ventet fånyttes. Da heller satse på ta tidligere buss og ikkje komme så seint på kvelden.






Sjøl om mor og MrJ ikkje spiser her, så får hunden en heil pakke med hundesnacks. Han trenger det, han har jobbet bra for å komme seg opp han også. Veldig fornøgd hund etterpå, det er sikkert.












Mor held seg i bevegelse for å ikkje bli kald, prøver å kikke ned i det minste, og prøver å få sett noe. Får av og til et glimt, men liksom ikkje nok. Fjellet her er tøft, det er sikkert. Fjellsider, bre, vatn og hesteskobuet. Synd altså at ikkje det skylaget kunne ta seg en tu en annen plass.







MrJ lufter flaske rundt om på toppen, kikker på det som man kan få med seg. han begynner å bli litt kald, så blir ikkje her oppe så lenge. Så kva det er militæret har her, det veit ikkje mor.



Mor også går bak innstallasjonen for å kikke, benytte muligheten når man endelig er her. Planen var i utgangspunktet å gå til Midttoppen 2278moh også, men frister lite i været her. Det snør faktisk også, og bitende vind. Midttoppen skal ligge bak i der en plass.




3 karer kom opp, og søkte ly bak innstallasjonen for å skifte klær. Mor står på heliopterplattformen og spør kor dei kom ifra. Dei hadde komt opp ifra Åmotdalshytta og komt opp fjellsiden rett ved her. Dei skulle videre til Snøheim no.





Et hull i tåka!! Det er retningen Åmotdalshytta, men rekker knapt å få orientert seg i landskapet før utsikta forsvant igjen. Svarte........








Ja ja, men er glad uansett :-D Er tross alt på toppen av sjølveste Snøhetta, og har fått utsikt heile veien opp, sol, med bitende sterk vind. Kunne vært verre, kunne vært som dagen før med skydekke heilt ned til foten av fjellet, regn, vind, kaldt, og 30 sekund med et utsiktshull.







Dermed så er det å søke ly lengre nede for mat, og komme seg vekk ifra vinden og snøfallet. Følger berre snøen heile veien ned over, masse lettere å gå på enn ura. Så får andre ta over toppen no.






Tar ikkje lange stunden før man er under skylaget, og får litt utsikt i alle fall, så ligger ikkje så lavt. Det der er Istjørnivatnet, og det lyser opp pga gjennskinnet fra sola.








Det er no det virkelig øker på med folk. Da er det greitt å faktisk være ferdig på toppen, og på vei ned.








Bitende kaldt, blåser bra,  men utrulig glad og fornøgd likevel :-D











Sjå utover her da! Er det ikkje flott vel? Området her er så annerledes enn heime, så stort på en måte. Ser folkene som kjem håpefulle og pesende opp ura, veit at dei nesten er på toppen. Mor kjenner følelsen, og kjenner ho er glad for å ha vært der.







Må sjå tilbake også, sjå om det blir utsikt der oppe. Skyene ligger og kviler akkurat på toppen, sånn akkurat også, så dei andre får ikkje sett meir dei heller.





Et godt stykke ned i fjellsiden, bak en stor stein, og finner litt le for vinden. MrJ har fått att varmen, så heilt greitt å sette seg ned no for påfyll av energi. Termos med vatn kokt idag tidlig, og så kvar sin Real turmat kebabgryte, denne utsikten her, og berre nyte det å være på tur her og sjå folk passere pustende på vei opp. Vårt vakre land altså, sei ikkje meir.






Ikkje så verst gjeng dette her, nok et eventyr å legge seg på minnet, og nok et eventyr å fortelle deg. Sitte på Dovres tak og nyte det å være her, slett ikkje ille, slett ikkje ille :-)











Hunden får seg et par doser han også, og får restene ifra pakken. River den i to, slik at tungen når nok ned. Middagen fallt i smak, for vart ikkje noe att etterpå.











Så var det å trakke seg ned meir ur. Kjekt å gå ned også, du får sett meir  av utsikta på denne måten, når du da tør å kikke opp ja for å ikkje bomme på steinene når du går.






Nede på det meir flate, og mor syns det gikk veldig fort å komme seg ned, for du ser lettere stien når du går nedover, enn oppover. Og sola har smeltet vekk snøen, så du slepp å være redd for å skli og falle. Det er faktisk no folket kjem. Har sikkert spist frokost på hytta, slappet av og skiftet, så begynt å gå. Da er mor og MrJ ferdige dei.





Tilbake til den eine elva, og mor ser bort til ukjente fjell. Lurer på kav dei heiter? Er ikkje så lett å sjå på kart heller i ettertid, for fjellene her er så runde og har derfor ikkje så særpreg på toppene sine som fjellene på Sunnmøre. Der kjenner du fort att en fjelltopp på forma av toppen.








Sjå toppen av Snøhetta no da! No er der utsikt! :-P Du får ikkje sett så masse bak der, men dei som er der no får sett meir enn det gjengen her gjor. Mor biter i seg noen gloser, noen mor ikkje kan gjengi på trykk, ei veit korleis skal stave.








Men sånn er det med været og naturen, du veit aldri, og kan aldri forutsi når og korleis. Bommet med 2 timer med utsikta da, men det får så heller være. Fekk sett det meste uansett, og er fornøgd med det. Får heller nyte det vakre på vei ned att. Ser du Snøheim bak i der, og lavoen litt til venstre i bildet? Er ikkje langt att til teltet no.













Over den første elva, og som mor skreiv tildligere, der var det store steiner med sprekker mellom. Praktisk og holdbar bru her som er så værhardt.







Er siste minuttene att av turen, og for en tur det har vært! Nesten trist å måtte gå tilbake til hytta og teltet og pakke sammen. Dei to der har mor virkelig blitt glad i, og tur ilag med dei to er utrulig kjekt.





Med full utsikt på Snøhetta, så er det berre å konstantere at det er virkelig et flott fjell. Mor misunner litt dei som er på toppen no og får full utsikt, men da måtte dei tatt bussen 17.30 og komt heim utrulig seint. (skal på jobb dagen etter) For kven veit når det er utsikt, når det ikkje er? Ingen, og sånn er det. Tross alt så har det vært en kjempe flott tur som er lagt på minnet, og angrer ikkje et sekund på at man tok turen.




Fjellet ligger der en annen gang også, hytta også. Og sesongen her er kort, 3 måneder berre, og få alt til å klaffe også. Fått opplevd nok en flott plass, flott område, tøft fjell, og er fornøgde alle sammen.








Siste minuttene i teltet for lett påfyll, så er det å pakke sammen alt og stille seg i kø for bussen.







Tusen takk Dovre for en utrulig fantastisk opplevelse, og du leverte! MrJ har fått et sterkt turønske oppfylt, mor fått opplevd en så glad og fornøgd mann, at det har vært en sann glede å være med. Pluss fått dette fjellet der i tillegg til gleden. Flagget dekker akkurat toppen, og det er med flagget til topps at man vender heim att, utrulig glade og fornøgde. Fekk også sett reinsdyrflokk ifra bussen, så fått sett begge dyrene området her er kjent for. Så når gut blir 2-3 år større, så kanskje mor vender tilbake med gut, og går opp att på toppen? Kven veit? Men om han da ønsker seg hit, så får han oppleve et flott fjell og område han også.



Står at turen er på ca 6km en vei ifra Snøheim, står 5timer og 30min, krevende pga stor ur og at utsatt rute om sterk vind. Du skal opp 813 høgdemeter i stor ur. Anbefaler ikkje å ta med alt for små hunder her, så noen som sleit pga store steiner. Mor har ikkje tenkt å ta med seg gut hit enda, og såg at dei fleste ungene som var her var gjerne 8 år og oppover. Mindre unger trenger nok en hand både her og der pga størrelsen på ura. Dessuten så er det en lang tur høgt oppe. Men drar du hit, så er mor veldig sikker på at du får oppleve et veldig flott fjell i et herlig landskap! God tur!

4 kommentarer:

  1. Fin turrapport, som vanlig! Men Snøhetta er ikke Norges 3. høyeste fjell, langt ifra :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har heilt rett :-) Og eg var klar over det, for syns det var rart for det var det eg hadde blitt fortalt. Fann ut at det er det høgste utenfor Jotunheimen, så har fått endret det. Takk for du sa ifra :-) Snøhetta er vel nr24 på lista, om eg teller rett.

      Slett
  2. Fin og krevjande tur dette. Vi hadde det heldigvis litt varmare når vi gjekk i sommar sjølv om både hue og vottar måtte på! Krevjande for små bein å gå i ura, ja - og det krev ein (eller to) stødige vaksne til å halde hender..... Og ura sluker mykje meir tid enn ein skulle tru. Vi kunne heldigvis gli litt på snø ned att, så det gjekk litt fortare. Men eg meiner det er 6 km frå Snøheim og til toppen? Trur det var omtrent det eg målte med pulsklokka då vi gjekk også - drøye 12 km t/r. Stemmer at det kjem eit stykke ned på liste av dei høgaste toppane i Norge, men dei trudde tidlegare at det var Norges høgste - før toppane i Jotunheimen blei kjent :). Snøheim er absolutt verdt eit besøk - fin hytte og kjekt vertskap. Vi overnatta for to år sidan, men i sommar var vi berre på dagstur fram og tilbake.

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt krevende tur ja, og som du skriv, ura sluker tid. Angående km, så blir det 6km når eg tegner grovt på kartet, og det stod 7,9km på ei side på ut.no. Men når sjekker igjen, så står det en annen plass 6km og 5t og 30min. Så tar og endrer det ;-) Trur nok både di pulskolkke og mi tegning på kartet er meir rett. Neste gang vi skal dit, så håper eg det er enten med gut, eller aleine med klatreutstyr for å gå traversen!

      Slett