onsdag 2. august 2017

Overgangstur Rømerhornet 866moh til Vardefjellet 891moh, stopp Ramstaddalen


Altså, kor begynne? Planen var dagen før at skulle prøve på nok en Fjøre til fjells kode,en blå tur, Fausateighornet. Denne gang kun Mormor med MrRob og MrM, mor og gut. Så kom man seg avgårde, og såg at der inne så regnet det! Svarte.... rask, veldig rask rekalkulering før man kom til rundkjøringa, at det såg greitt ut til Rømerhornet 866moh! Dermed var det rett over brua og til Aurdal. Tok litt tid å komme opp, i vekslende lett yr, men på toppen så pekte Mormor ut for gutta kor det stod en annen kode, på Vardefjellet 891moh rett bortenfor. Tross slitne, så lokket koden, og dermed bar det avsted til Vardefjellet. Og når stod der, så såg det greitt ut å gå ned til Melssetra og videre til Ramstaddalen enn å gå tilbake. En telefon til Morfar som kom og hentet. Vart en tur på over 1,2 mil og mange timer på tur i fantastisk landskap.Var mektig imponert over gutta! <3



Heile turen starter på Aurdal, og parkere rett etter ferista. Har vært kommentert på facebooksiden til Fjøre til fjells at det er lov å kjøre opp, men om det er enstemmig vedtatt av grunneierene, det undrer mor seg over. Så parkerer her for sikkerhets skyld.






Starte med grusvei er en myk strat da, om enn alle syns grusvei er lite motiverende.










Får heller nyte utsikten og jobbe med å motivere grusveigåingen.








Flotte fossen i Aurdalselva <3 Såg en far og sønn som gikk dit for å bade, og da skulle no gutta også bade. Det får bli en dag med varmere vær og sol takk. No er det nesten yr i lufta, dårlig badevær uten handduk.












Men når kjem dit man skal ta opp, så står der to biler allerede. Litt sukk og stønn ifra gutta om ikkje kjørte dit. Mor veit følelsen, men har lyst til å gjere ting riktig.







Står et skilt der du tar av til venstre. Mormor prøver å lese kva som står der, men er så gammelt at all tekst er borte. Bilder av tufter og gamel seter. Skulle gjerne visst kva som en gang stod der altså.







Gikk ikkje så lenge på grusveien, men gutta allerede lei av veien. Så kom det en avstikker rett opp granskogen som er merket. Ingen har gått er før, og er det rett? Gutta bestemte at det er rett, dei ville heller gå skog enn vei, og mor ser at retningen er rett.













Stemningen steg betraktelig over å komme inn i skog, og man fantaserte om troll, lyder, ekko, sopp, og andre tullete ting.













Ikkje rart humøret steg i skogen tross bratt, er utrulig flott her også, grøn bakke mellom mystiske trær, slik som en tett granskog kan være.














Kjem opp, og det er berre å fortsette grusveien videre. Spart seg noen svinger og en lang trøttende bakke på grusvei, og en del meter kortere.







I det motivasjonen igjen begynner å svikte, så skimtes det kuer! Gut jubler, MrRob meir skeptisk. Gut elsker kuer og ville klappe, MrRob ville helst snu. Gut fekk klappe ilag med Mormor, og mor geleidet MrRob pent forbi. Traff på enda fleire kuer, så gut var veldig fornøgd da.







Når du runder neste sving, så står det en liten varde ved grøfta til en merket sti. Her skal du av.










"Kjerringa med staven" går først, og dunker med staven og synger.














Er kun meget kort granskog du skal gjennom, før du kjem til åpnere terreng, og fine bjørker å klatre i.








Å fa han ned når først har komt oppi, det er litt verre. Ting tar tid her altså, det er sikkert.















Mor henger ofte i trær ho også, men sjeldent dokumentert, siden det er ho som styrer bildetakingen. Men mor dingler ei stund ho, og Mormor var snar. Kvifor er det kun ungene som skal fåå klatre? Mor har klatret i trær heile sitt liv, kvifor slutte kun fordi ho er "gammel"? Det er jo gøy!







Det er små yr i lufta, og jakkene har vært på litt. Egentlig så var man meget heldig, for meste av nedbøren passerte her, og holdt seg unna. Liten pause måtte til også, og treet der var perfekt.







Gut bruker alltid å kikke etter insekt på tur, det er han som studerer stien. Og en bille vart nøye studert og diskutert. Om den var i insektsboka heime, kva den heitte, og var det en sånn bille som rulla bæsj? Dermed vart det en lengre diskusjon med gutta om kva slags bæsj den rulla, kva billa brukte den til og kor stor den kula vart. Ja da, møkka tema rett og slett ;-) Men man lærer ikkje uten å spørre, diskutere og fantastere.












Stien her er veldig fin å gå, koselig skog også. Er ikkje akkurat høgt tempo på gjengen, blir en masse stopp, sliten, spise blåbær osv, men har heile dagen om så er.












MrM trakka rett over denne stakkaren her, en trast av et slag? Får håpe at den ikkje hadde unger som trengte mat enda. Dei vile ha mor til å snu den med staven sin, og da datt en stor svart bille fra fuglen. Ingen æsj eller noe ifra gutta, kun en kommentar om at billa rydda opp. Dei har forstått livets sirkel, og syns det er heilt naturlig.














Så kjem du til et stykke du går rett ved skogkanten, og du får første glimt av toppen og målet der framme. Gutta gipser over at det der er målet, er jo langt unna!












Ute av skog betyr også utsikt. Og der ser man til Sula også, og at det regner der borte, også ellers. Vært heldigere her, hatt på jakke 2 ganger pga yr, og forsvunnet like raskt.








Korleis smelte et morshjerte? Gut plukker en masse blåbær til mor, og kjem med en klem og ordene "Glad i deg" <3 Da kjenner du at du smelter langt inn altså. Han fortsetter å plukke blåbær til mor videre på turen også, faktisk heilt til turen ender mange timer seinere.











Mor peker bort på Tua, og spør gutta om dei husker turen dit for et år siden? Og jo, dei husker godt turen dit, og er meir overraska over at det er nesten nøyaktig et år siden berre. For ifjor var det en kodetur.







Mor såg et skikkelig hull i et tre, og det måtte undersøkes om det har vært et reir inni der. Ingen reir, men bunn var myk da, så her kan en fugl fort lage reir. Gut ville putte den store steinen sin inn der, men da sa mor at da kan ingen fugl bo der neste år. Da lot han være.














MrRob erklærte at magen var tom, så da vart det en matpause. Nok et perfekt tre for pause. Gut forsvant fort oppi treet, og mor og Mormor fann fram brødskiver ifra sekkene.











Mor måtte klatre opp med maten til en klatrende gut, og der skulle han spise også. Den er grei den, mor får berre passe på å minne han på å spise, som vanlig. Han likte seg der oppe, det er det ingen tvil om.













MrM la merke til fleire blad der larvene har vært og fråtset. Veldig runde hull også! Lurer på om dei har blitt til sommerfugler eller andre merkligere insekt?












Sjå regnet er ute da! Så glad man valgte akkurat denne plassen her, for ser ut til å unngå nesten alt av nedbør her. Noe flaks må man jo ha også.








Å nei, gut har spist blåbær! :-O Mor leker overrasket og han legger i vei. Du skjønner, gut spiser egentlig ikkje blåbær. Gjor som liten, men ikkje siste 2 årene. Han liker å plukke, dei får mor, men hender at en eller annen blåbær havner i munnen, og da "frykter" mor energiboost og at han fyker avsted som no :-D 2 blåbær her, 1 blåbær her og kanskje han liker dei til slutt, for blåbær er jo så utrulig sunt også.












Og så er det bom stopp, og treng litt motivasjon. Går fort opp og ned, men er berre å bruke tiden. Er sånn med MrRob også, opp og ned med motivasjonen, og bruker å ordne seg etter kvart.










Så en energiboost og gut fyker forbi igjen. Trur han spiste blåbær :-P Og så ser dei jo at fjellet nærmer seg.













Snirkle seg opp kanten av fjellet. Er lengre enn det ser ut til når du kjem til foten av fjellet, er mang en luretopp før du ser varden. Mormor og MrM går trutt dei, og han der er roligheten sjøl å ha med.












På vei oppover så får man solglimt på Sandvikshornet 876moh der borte. Gutta trur det fjellet er lavere enn dette her, men faktisk er det akkurat 10m høgere.








MrRob får en boost, og fyker oppover. Trudde nok at det er snart toppen, men er nok ikkje det. Du skal følge ryggen et godt stykke før toppen enda.







Du skal opp, og bortover heile ryggen der skjønner du, så er et godt stykke att. Er lummert i lufta også, varmt tross yr i lufta, og det er tyngende å gå i.








No er det full stopp på gut, begynner til og med å gå nedover att. Motivasjon null, og treng litt tid og overtalelse. Mor ender med å leike tog og være lokomotiv som drar litt.














Så kjem det ei dame gående og tar innpå. Gut og mor bestemmer seg for at dei har gått så lenge og stått på, at dei skulle være først opp på varden, og ga gass! Dei rykke ifra dei andre, og sikter seg oppover.







Er ikkje varden enda, kor er den da? Mor kjenner at det er varmt, og gut går på for å være først.








Men vart akkurat litt for langt for gut å holde ut tempoet, og dama passerte pesende ho også.









Gut holdt på å gi opp, og ville ikkje opp på toppen engang. Tros spist mat og drukket ok, så er han tom for energi. Så litt godsnakk ifra mor, og forteller kva som ligger i sekken til han, så tar han siste biten også. Dessuten så hjelper det på at han hører MrRob sukke høgt der bak.





Veldig fornøgd med seg sjøl, så setter han seg stolt ved varden og er litt "kul" og dama som sitter rett ved sier ho syns han har vært utrulig flink, tross ho passerte han. Det hjalp på veldig det, og mor såg han forsøkte å skjule smilet ;-)








Den herlige gjengen, samlet på toppen av Rømerhornet! Yess! Kom seg opp!! Alle er kjempe fornøgde med å være oppe. mat, no er det mat! Og legg du merke til en ting? Alle er blå! :-D :-D









Innskriving og finne mat i sekken er første prioritet akkurat no. Den flotte utsikten skal nytes til maten, for det er fantastisk utsikt her oppe.










Gut vil fortsette han, vil bort til den toppen der. hallo, du som var så sliten? Kom heller å spis du, lover at du skal få gå dit etterpå, lover. Dermed kjem han tilbake. han som var så sliten, kor vart det av tru? Mor blir ikkje akkurat klok på det der.









Når energi blir brukt, må det fylles på også. Han får skinkeosten og begynner å tegne en seilbåt, som så får påfyll av dekorativ mørbiter ifra Mormor. Litt lov er det no å leike med maten.













Gut kikker utenfor kanten, der ligger en fjø som han vil klatre ned til og plukke. Da fekk han nei av mor, er alt for bratt utennfor der, og får streng beskjed om å trekke seg litt lengre bak. Men det vile han ikkje høre på, og mor måtte ta tak i han og flytta han lengre bak. Det var ikkje populært, så her måtte en streng men lavmælt samtale til. Å være egenrådig 5 åring og provosere med å sette foten lengre fram etter nei, det tåleres ikkje.



Men går fort over når han får furtet litt, trampet i bakken, og mor forteller at ho vil vise han noe. Da slipper han å være den som skifter humør og tema, og er med på notene med en gang. Ser du det fjellet der borte, dei kulene der? Der står det en kode, det er siste koden han trenger for å ha 6 stykker. Litt vanskelig å bli enige om kva kul, så begge vart enige om at mor skulle ta bilde av toppen, og vise på bildet. Blir litt opp og ned dit, men ikkje bratt som hit opp. Det ville han! Og det skulle han gjere med det samme!



Dermed var det avgjordt, og gut la i vei etter spist opp brødskiva si. Glemt var yoghurten også, kun noen biter godteri og han trasket i vei. Men først måtte utsikten beundres litt, for andre veien ser du Storfjorden der cruisebåtene går inn for å komme til Geirnager. Du ser Vaksik midt i bildet, Ørskog med sitt spesielle fjell på Ørskogfjellet, ser Flåfjellet og den rekka overfor Ramstaddalen til høgre her, og en heil haug med andre flotte fjell bakover. Er et flott skue dette her, og det må no nytes når først er her også.






Mormor, MrM og MrRob kjem også, Vardefjellet er neste mål for gjengen. Ikkje planlagt, men vart sånn. Så ser man kva som skjer etter kvart, må man snu, så er det ikkje verre enn at man snur.






Utsikten er berre til å nyte mens man går, og sånn utsikt får man det meste av veien til Vardefjellet.








Ned Rømerhornet er ingen problem, så er det bort opp og ned kulene videre.









Pauser er viktig dei og, og det å ta det heilt chill på fjellet er å nyte det.










Toppen av Rømerhornet ser du bak til venstre her, og den blir fort mindre. MrM hadde litt ubehag i et kne, så han fekk låne mors knestøtte. Det hjalp, og dermed er han i gang igjen. Han er bedre på opp enn ned, slik som mor.






Fjellet her er berre stein og lav vegetasjon, slik at det blir mange hull under steiner. Måtte sjekke hundre steiner og hull med påfølgende teorier kva slags dyr som kan bo der, og søke ly for regn, vind og snø. Denne her var den største, og den måtte dei teste om dei fekk plass inni.












Av vegetasjon så er tettegras den du finn en del av her. Den er faktisk ganske så fin på farge, men mange legger ikkje så merke til den siden den er så mørk på farge og bladene er flate på bakken. Den gjer rett og slett ikkje store vesenet av seg.











Det vatnet der nede, det var det vatnet gut ville ned til, men får heller håpe på det dukker opp andre dammer. Fjellet der, Aurdalsnibba 1126moh, dei vardene på toppen der skaper litt diskusjon. Gut påstår hardnakket at det er folk oppå der siden det er så mange, mor forklarer at det er vstore varder. Det vil ikkje gut høre heilt på, han er sikker på det er folk.











Det blir litt lett opp og ned no, men ingen som klager med et eineste ord, dei koser seg og prater i vei.







Mor legger merke til at deler av rypelyngen her allerede har begynt å få høstfargen sin, litt trist når ikkje føler at hatt skikkelig sommer enda, kun noen dager.








Mormor har trakket dette området her meir enn mor, men landskapet her er lett å gå og forstå seg på, så her finner alle fram. Lett å gå her, og du kan berre vandre fredelig avsted.




Mor måtte litt ut på kanten for å sjå ned litt. Sola gir et heilt spesielt grønt lys no, o lyser ekstra opp dei sauene som går her ogg beiter.





Gutta ville også sjå når mor skal sjå, og mor passer på kanten her. Stien gåt omtrent så nært kanten som du kan her, så følge den er ikkje nødvendig heller.







Til gut sin glede så dukket det opp fleire store dammer her. Overrasket alle sammen over at det var så grunt at du kunne vasset knapt midt på leggen over heile dammen. Men 6 m unna ligger det en enda større dam.














3 gutter som står stille for at mor skulle vise dei speilbildet av dei.








Gut blir liten her oppe med alle fjellene rundt seg, og refleksjonen av gut er det eineste anna enn skyer.








Mormor står ved det første vatnet enda, mens MrM tar seg en pause og slapper av i omgivelsene.








Vart en del kasting av stein i dammen, men kva trur du som får 3 gutter til å samle seg sånn? Jo, ordet sjokolade! :-D








Drikke er viktig når man tar seg ut, og gut er flink til å drikke, men også spare det så det varer resten av turen. Mor kan heller vente til turene er over. Var no ikkje planlagt så lang tur som dette, men det er nok uansett. Mor er veldig imponert ove gutta som faktisk holder ut, tross virket slitne da nådde toppen på Rømerhornet.






Og uten noe problem eller klaging, så nærmer det seg Vardefjellet fort. Er nok fordi terrenget er så lett å gå, og er ikkje berre oppover heile tiden som gjer at gutta syns det er heilt greitt å gå.







Og når man ser seg tilbake også, så ser du bakover heile kanten tilbake til toppen av Rømerhornet langt der bak. Ser du toppen? Lille mini kulen litt til venstre i bildet, bakerst.








Rart at det fremdeles finnes tempo i føttene, for dei har gått mange kilometer allerede, nesten 1 mil, men likevel med godt humør og fart.








Rart man smiler når man har sånne kjekke gutter med seg på tur? Blir mor sin første gang på Vardefjellet, faktisk første gang for alle sammen.








Som å gå på en kant med alle toppene rundt seg, faktisk et mektig inntrykk når man ser lille guten i det store landskapet. Og tenke seg til at han har gått heilt opp til toppen, for så gått heilt hit sjøl. Følger du kanten bakover no, så ser du at det er et stykke tilbake til Rømerhornet.






Myrull som begynner å blomstre, og svakt høstfarge på sivet her. Sommeren er snart over dessverre, men vakre høstfarger tar da over.















Man har fulgt stien siden kom til Vardefjellet, men no begynner det å spre seg litt, for dei nærmer seg toppen, og da er det strake veien til varden.






MrM og MrRob har sett varden og kodestokken, og kor dei fekk kreftene ifra, aner mor ikkje men dei sprang! :-O









Toppen!! :-D Målet er nådd! Siste koden for gut, mor sin nummer 7.Og for dei to andre så er det nummer 5. Mormor har komt litt ut av telling, trur 9?











Her ifra ser man faktisk heile fjellrekka til eine siden av Ramstaddalen. Og ser duu vatnet gut peker på? Det er Årsetvatnet 590moh. Dit opp har mor bært gut, så videre til Ramstadvarden, og ned til Ytste Skotet og ned til fjorden. Det var en gang. Og vatnet der, der er MrJ ofte forklarer mor, det er jobben hans.






Mor ser utover landskapet, og får lyst bort til kanten for å sjå bedre.








For du ser ganske så bra her da, gjer no det, men vil alltids sjå meir. sandvikshornet 876moh til venstre, Søvikshornet 706moh til høgre. Så ser du Løsetvatnet i midt mellom fjella.





Mormor sprang fram på kanten for å ta bilde før dro, og mor kom etter. For ho tenkte at en ting er å sjå Mormor sine bilder, noe annet er å sjå sjøl.  Og sjekk her da! Litt av et platå med mange dammer altså! Og kva trur du skjedde når mor spurte gutta om det var greitt ho og sprang hit? Jo, dei kom etter dei også. Som om dei ikkje hadde gått nok. Men veldig kjekt at dei fremdeles har energi, og at dei vil sjå.




Dei fortsetter å imponere altså, virkelig.  Og sånn glede og entusiasme dei har. Og dei dammene? Kva trur du gut spurte om å få gjere? Jo, bade! Kva anna?









Men når mor ser ned her, så ser ho Melsetsetra 446moh. Og ikkje minst, det ser veldig greitt ut å gå ned her til setra også. Og derifra og til hovedveien er det grei sti, og en lengre grusvei. En del lettere å gå ned her enn veien tilbake, sjøl om ikkje skulle gå tilbake til Rømerhornet. Mor forhørte seg med Mormor, og ho er enig. Dermed så ringte ho Morfar, om han kunne hente gjengen i Ramstaddalen? Og det j\kunne han! :-D




Gutta syns at det var en strålende ide å gå ned her, så mor sprang tilbake til varden for å hente sekkene. Pent og pyntelig sitter dei og venter på mor kjem tilbake. Mor jubler innvendig! Tenk å få en overgangstur av heile greia, og det å gå ned en annen plass enn man kom! Mor elsker rundturer og overgangsturer. Og så er mor glad i ting på impuls :-P





Kor er gut tru? Han henger på kanten for å lure mor, er heilt fint bak han og han står på en kant ;-)








Så no er han veldig klar for å gå nedover, og uten noe meir om og men, så begynner han på turen ned. Her er det berre å henge seg på!








Går fint å gå ned her, skal ikkje bort til dammene, men sikter seg til høgre for dei. Dei gutta der altså, dei imponerer.









Som du ser, heilt greitt å gå. Finner ingen sti her, men trenger det ikkje.
















Er kun akkurat i starten at du får litt berg, men aldri noe klatring, høgde eller noe småskummelt. Er lett som berre det å komme seg ned.














Liten men utrulig søt blomst dette her, moselyng. Gut løfter forsiktig på en, og til og med hans små fingre virker store i forhold til blomsten.















Vent litt, kor vart den av?? Den hoppet nettopp oppå fjellskoen til mor.















Den hoppet også over MrM sine sko, før stoppet opp. En forskrekket frosk prøver desperat å komme seg unna 5 par føtter og gjemme seg.






En som fann seg en behagelig plass å slappe av. Bakken er myk her, og veldig bra for føtter og rygg når man skal gå nedover.









Vardefjellet blir fort mindre når man leiker seg nedover. Meste av tiden held mor gut i eine handa, mens han hopper ifra kuler nedover siden. Han hopper, småler, nynner, og sier til Mormor, Det er kjekt på tur! Det varmer et hjerte når man hører og ser at dei har det kjekt <3






Som du sjøl ser, det er strake veien ned til Melsetsetra, og du finner veien etter kvart som du går.








Tar det litt chill..... MrM har litt vondt under føttene, og nedover er det som tar på. Å ta pauser er ingen problem, ikkje noe haster. Gut sklir på baken i lyngen, mens dei to andre satt seg komfortabelt.













Alltid tid for leik, og gut er i strålende humør! Kven skulle tru det etter 6 timer på tur?








MrM, litt vondt i føttene, men også den som klager minst, står på, og er flink på oppover. Det er han og mor som sliter litt nedover. Knakende kjekk kar dette her :-)
















Man hopper seg videre nedover, før tar en godteri og drikkepause. Gut slenger seg lett ned han, for bakken er såå myk å sitte på.













Om man først er på tur, så er dette virkelig gjengen å dra på tur med altså. Hatt det veldig kjekt hittil, litt rusk siste biten opp til toppen av Rømerhornet da, men for en gjeng!










Nevnte mor leik? Han der har leiket seg heile veien ned fjellsiden, og no ruller han nedover til lett latter. Han altså, mor berre rister på hodet.














Er ikkje lange biten att heller no, og hyttene på setra blir utrulig fort mindre. Dette her har vært som en leik nedover, og en masse bedre vei å gå enn tilbake. Angrer ikkje på tok dette alternativet, og heilt klart meir motiverende for gutta.












Mor har lagt merke til at det blir meir og meir gult på bakken her. Ser ut som Rome, svært giftig for beitedyr dessverre.











Rart når et mål nærmer seg, kor fort unna det går? Du merker det ikkje, men du setter automatisk opp farta litt. Målet er den store hytta, for den er åpen for alle. Der blir det en pause. Er faktisk 4 år siden var her sist, og gutta begynner å erindre turen, for da sprang dei etter mor med "våpen" og leika.










En liten cruisebåt passerer, og gut roper at den kjem ifra Geiranger. kanskje den kjem derifra, mest sannsynlig.








Når du er omtrent nede og ser opp att til Vardefjellet, så ser du at det er et drygt stykke opp. Hadde ikkje orket gå opp denne veien, uten sti og mykt underlag, demotiverende. Men utrulig greitt å gå ned her.












Det er berre å finne trappa og slappe av. Sjarmerendes gammelt bygg som er åpent for alle. Mor lurer på kor gammelt det er, for av nyere dato er det slett ikkje. Berre å sjå på steinmurene, steintrappa som begynner å skrante litt, torvtaket, og treverket som er gammelt. Er det ikkje vakkert vel? <3








Mor kjem for å åpne opp, er kun låst med en carabinkrok på tråd.
















Dei to eldste fater heilt ut, gut undersøker stua. Romslig her inne, og plass til mange å søke ly.
















Rommet bak i er litt meir rotete. Her er ei køyseng med madrasser oppi, og ser ut som der har vært mus og kost seg. Frister ikkje til overnatting, sjøl om gut sier han vil.











Fin plassering av setra, det er det. Et platå med beiteområde, du har fjellsiden opp mot Vardefjellet, og bak her mot Melsvatnet.









Står ei hytte bak, og en ruin rett ved. Framme på kanten står ei lita veldig ny ei. Så 3 hytter, og noen ruiner. Masse kuspor, masse kubæsj, men ingen ku i sikte.







Utsikta ifra kanten så ser du utover Ramstaddalen og fjorden. Slett ikkje ille å sitte her da.








Avgang ifra hytta, ned å finne Morfar som venter med bilen.












Stien går gjennom einekrattet, ful i kuspor. Så kor er alle kuene? Gut vil gjerne klappe dei.








En fin sti videre også, og heilt grei å gå.
















Så kom man til et gjerde, som såg ut som strøm i. Men et hygelig skilt fortalte at kuene stadig kom ned att, og gjerdet skulle prøve å forhindre dei kom ned, og ingen strøm. Hyggligste skiltet mor har sett på lenge :-)











Etter sti, kom man til grusvei. Og det er lenge siden noen har kjørt her ser det ut til.










Berre å labbe i vei, og sjå kor lang tid det tar før man finner Morfar.








Merker på gut at han begynner å bli sliten han også no, og grusvei er demoraliserende på han, tross den er ganske attgrodd i starten. fange fivrell hjelper på da. At han er sliten er ikkje noe rart, så korte føtter i forhold til resten, og gått over 1 mil.









Lett å sjå at her har det rennt en del regnvatn, og skjønner fort at det ikkje kjører biler opp. Veien er delvis ødelagt på eine siden et godt stykke.
Tar litt tid før kjem heilt ned til Morfar og bilen, og det var veldig godt å sette seg inn og slappe av. Men for en tur det har vært! En fantastisk flott tur der ingenting gikk som planlagt, men enda bedre. Vart ikkje Fausateighornet, men fekk Rømerhornet, Vardefjellet, ned til Melsetsetra og fått det beste av været i forhold til mange andre plasser man såg. Turen var heilt utrulig, og gutta imponerte stort! Og det å gå 1,2 mil i Sunnmørsfjella er et bra stykke arbeid av dei. Mor og Mormor er begge superfornøgde med turen, og fått gått nye plasser og nye veier. Og skal du gå til Vardefjellet, å gå ned att Melsetsetra et slett ikkje dumt valg.
Tusen takk gjeng for 7 supre timer ilag, og tusen takk til Morfar som kom å henta en gjeng som havnet lang ifra der dei startet <3


Flott tur, flott landskap, herlig utsikt, du ender ikkje der du starter, og variert terreng. Ca 1,2 mil.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar