søndag 3. september 2017

Absolutt fantastiske Norges nest høgste fjell Glittertinden, Jotunheimen


Altså.... der er enkelte fjell du hører om, kjenner til, og så plutselig er du på vei dit etter en rask beslutning og innfall. Glittertind vart sånn. Etter at mor og MrJ gikk Besseggen og sett flotte Jotunheimen, gått Snøhetta som også er et kjent fjell, så vart liksom Glittertind tatt opp som et annet kjent fjell og ligger i flotte Jotunheimen. Er tross alt norges nest høgste fjell, og er en overkommelig tur. Galdhøpiggen er ja Norges høgste, men er på en måte en tur snart alle kan gå, og er langt nede på lista. Mor hadde ingen forventninger til korleis turen kom til å være, rakk ikkje studere verken korleis turen er og sti, lese seg frampå om dnt hytta Snøheim heller sånn som ho bruker å gjere. Det vart klar, pakk, og dra. Telt, soveposer, hund, tok fri 2t ifra jobb, MrJ plukket opp mor, og så bar det til Jotunheimen igjen. Sei det berre, knall flott vær med sikt 360 grader og såg så langt øyet kunne rekke, et område som mor falt så pladask for, og to stykker som smilte så munnvikene gjor vondt. Har ikkje ord for kor flott det var! Overraskende flott <3 Har du ikkje gått Glittertind, kjære vene, dra dit!! :-D



Er ikkje berre berre å komme seg til dnt hytta Glitterheim, du må først ta av en bomvei ved Randers, 40kr med visakort kvar vei, og så kjøre 2,3mil på grusvei inn. Vakker dal å kjøre, så ingen krise, er berre å nyte.







Og når du nærmer deg, så ser du faktisk fjellet! Flotte snøkledde Glittertind i horisonten. Og det er dit opp du skal, til slutt. Det ser virkelig flott ut også, og er litt spent på kor masse snø det er å gå på, og korleis snøen er. Glitterheim ligger på en måte når du har kjørt rundt fjellet der bak.








Så når du kjem til nasjonalparkgrensa, så er der en ganske stor parkeringsplass. Her setter du att bilen, ingen parkeringsavgift. En bom på veien markerer grensa.






Du finner også et utedo der, men uten noe form for antibakteriell eller vaskemuligheter, så ta med våtservietter. Fineste med heile utedoen er utsikta ut vinduet ;-)










Du finner både kart, informasjon og diverse her.







Og så skjønner du, så skal du inn dei resterende 7 km inn til Glitterheim på grusvei. Du kan gå, eller du kan leige en sykkel for 75kr pr vei. Nok av sykkelvalg, pluss hjelm ligger her, og du finer også noen sykkelvogner. Sykkelvognene koster også 75kr pr vei. Litt dumt er at alt står ute i all slags vær, så fleire av sykkelvognene bærer preg av vinden har blåst dei litt i stykker. Men der er fleire meget fine også, ingen problem. Noen leiger sykkelvogner som transport av bagasjen sin også.




Denne her skal da få mor trygt inn dei 7km av grusveien. MrJ som sykler en del, har sjekket bremsene at dei virker, demperene, slik at man ikkje får seg en overraskelse på vei inn.









Og da skal man videre innover her. Som du ser, ganske flatt terreng inn, så dette blir nok en kosetur på sykkel.









Mor hadde med egen hjelm, og sekken er på. Mor sykler veldig lite til vanlig, og aldri syklet med tung og høg sekk på. Alt skal vel prøves en gang?











Siden hunden er med så kan man ikkje sykle så fort, og med band på så er det litt å ta hensyn til også. Mor stoppet opp, ser bak seg, for dei vart borte. Viser seg at hunden skulle ha et drikkestopp, og det fekk mor ikkje med seg.








Allerede no har begge to lange blikk på fjellene her inne. Nye turmål popper opp i hodet ganske så fort.







Grusveien er ganske så fin å sykle, perfekt for barnevogn også. Noen plasser litt løsgrus, så sykkel med brede dekk er ikkje dumt. Mor er berre glad for at ho ikkje tok med sin hybridsykkel, hadde blitt for smale dekk enkelte plasser. Såg på parkeringsplassen at der var noen sykkelstativ på biler.






Det er allerede kveld, og sola har begynt å gå ned. Tar litt tid for mor og MrJ å komme seg hit, tross mor tok fri et par timer. Tar over 5t og 30min å kjøre hit, så gjere klart, og så sykle inn.







Sjå der da! :-D Reinsdyr jo! Begge stopper opp og kikker. På den andre siden av elva så går det fleire reinsdyr og beiter. MrJ teller dei etter kvart, snart 50 dyr berre her. Veldig artig å sjå ekte villrein sånn plutselig, naturopplevelse-bonus på turen inn.







Er nesten ikkje et vindpust her, dammene er stille som speil, og du sykler forbi små vatn, dammer, bekker og flott landskap som er berre å nyte.






Hunden får mange pauser på vei inn, mor og MrJ også. Hunden får drikke og andre nødvendige ærender, og mor og MrJ må stoppe opp for å lette på bakenden. Sykkelsetet er knallhardt, og med tunge sekker så er det ekstra press på den saken du sitter på. Mor kjenner bein ho ellers ikkje har kontakt med, hint til mor, sykler for lite! MrJ også klager sin nød, han har syklet for lite han også  forhold til han gjor før, og sykle med vekt på ryggen har han ikkje gjordt før.





Enda meir reinsdyr? Begge stopper opp igjen. Joda, der går det enda fleire og beiter. Langs heile siden av elva på andre siden, så går det reinsdyr. Har no sett over 100 av dei, og er en berikelse av turen inn.







Så rundt en sving, der dukker Glitterheim opp! For ei plassering da. Her skal det bli fint å ligge i telt et par netter, det er sikkert.










Snart like mange sykler her også, står klar for dei som skal tilbake.









Hunden vart bunden fast i den nærmeste sterke stokken på tunet for å sjekke inn. Passende at det er startplassen for morgendagen ;-)






Når sjekket inn, så fekk dei beskjed at satet dei opp teltet utrulig raskt og fekk hunden inn, så rakk dei middag. Skal love deg at teltet kom opp på nesten rekordtid, foret hunden, og rett inn for en 3 retters middag. Slett ikkje verst vel? :-D Så bar det ut att til teltet på full mage, og det har begynt å mørkest ute.




Såg at det var mange enda finere plpasser ved elva å sette teltet enn der det vart, men sånn er det når alt skal skje så fort. Så kjem du hit og skal ligge i telt, gå litt mot elva, der finner du noen utrulig fine plasser for teltet.
Så var det natt for gjengen i teltet sitt, har bestilt frokost dagen etterpå som er kl7.30 for å være raske med å komme seg avgårde.





Det er antyding av morgensol på teltet rundt klokka 7, og det lover nok en flott dag. En våken hund kikker inn med bedende øyenr. Tru om han vil inn i innerteletet tru, eller er det "Eg vil på tur" blikket? Kanksje "Kos meg" blikket? Han har i alle fall sovet godt, snorket gjor han også natta, så er en utkvilt hund klar for en tur.













Det ser ut til å bli en strålende dag! :-D Frost på bakken, frost på teltet, knall blå himmel, og du kjenner at sola varmer tross siste dagen i august og på 1400m høgde.









Mor lurer på kor kaldt det egentlig var den natta, teltet var temmelig kvitt før sola tok tak i det.









Er det ikkje en flott morgen vel? Våkne opp her i Jotunheimen ved Glitterheim, og veit at du skal ut på en tur du aldri har gått før, det er luksus for mor.







Frosne bitte små bjørkeblad ifra det mor trur er dvergbjørk ser ut til å være pinnestive. Mor syns dei er utrulig søte også.















Lovende flott dag <3 Dette her er som en drøm....









Tydelig at hunden også er veldi klar for tur. Dem merker på stemninga at her pakkes det for tur, og han ser sekken. Piper i iver, og som en påminnelse om at dei ikkje må gløyme å ta han med :-)














Så er det berre å finne skiltene og stistarten ifra tunet. Ikkje berre å gå Glittertinden som friste her nei, å gå til Spiterstulen må være fint også, Memurubu?











Du skal oppover siden her litt, til kanten der, og der bak ligger et vatn. Steinbuvatnet ligger der, 1501moh, faktisk 2 vatn.








Ingen problem med å sjå kor du skal, T`ene her er tydelige og mange.










Du får fort oversikt over Glitterheim her. Den ligger flott til her i Veodalen, og elva bukter seg som en slange i det grøne graset.






Du går ikkje langt før du ser Glittertinden :-D Den kvite lysende toppen er ikkje til å ta feil av.






Ser også inn Steinbudalen og Nedresteinbuvatnet også. Du får Ryggjehøe til venstre, Steinbukampen 1997moh midt i bildet, så Glittertinden til høgre. At mor, MrJ og hunden skulle stifte nærmere bekjentskap med denne dalen her og Ryggjehøe, det visste dei lite om akkurat no.




Turen i seg sjøl har ikkje så vanskelig terreng å gå i. Overraskende med tanke på den store ura dei gikk på Snøhetta, så er ura her en god del mindre. Litt snirkling mellom stein osv er nesten en selvfølge når du er så høgt oppe. Men du ser sånn omtrent kor du skal gå i retning også.






Dei to her er berre utrulig lykkelige over å være her! Sånn på sparket, maks heldige med været, og på vei mot et fjell som ser utrulig flott ut. Stor bonus berre å være her.







Må nesten forklare dei 2 rompeakebretta som henger bakpå sekken til MrJ. Jo, du skjønner, på vei opp til Steinbudalen, så møtte dei på to tyske karer som hadde overnatta ved vatnet etter vært på Glittertind. Dei såg at mor og MrJ ikkje hadde tatt med seg rompeakebrett, og tipsa dei at man kunne ake på snøen ned att ifra fjellet! Aha!! Det gikk opp et mega stort lys for mor, for no skjønte ho kvifor det hang ei utrulig lang rekke med rompeakebrett i gangen på Glitterheim! Det er for at folk skal ta med seg dei som vil ake ned att :-D Du sparer deg masse gåing ved å ake ifra fortoppen til Glittertinden og ned. Dermed så fekk mor og MrJ dei to rompeakebretta karene hadde, og tok dei med opp på toppen nok en gang.









Litt frost i bakken enda, sola tiner det nok snart. Det er utrulig lite folk i stien enda, er tidelig på morgen enda. Mange sitter enda ved frokostbordet og slapper av, mens mor og MrJ nyter stien i nesten ensomhet. Ser noen sjeler framfor seg, det er liksom det.








Høsten har gjordt sitt inntog her oppe allerede, meste av blomste har visnet. Men blåklokka den held ut og lyser opp her og der. Hardfør denne sarte blomsten.











Håper videoen virker, mor aner dessverre ikkje om du får åpnet den, så krysser fingrene.









Et parti med lett gras ser ut som et mjukt teppe, med et lett skjær av lilla farge ytterst på grasstråene. Høstfargene i kontrast til alle gråtonene her, er heilt nydelig å sjå til.







Merker litt at man puster litt tyngre her, men greitt når man tar mange pauser for å nyte området her også. For dette her må virkelig nytes også!








Å sjå kor du skal gå er ingen problem, godt vardet og merket. Dei 3 vardene her ser du på langt hold nedenifra.








Var nok ganske så kaldt i natt, knasende is på små vannflekker enda.
















Som du ser, du har toppen i sikte heile veien no, du ser i terrenget kor stien ca går, og her er berre ur. Heldigvis liten ur, delvis rydda sti enkelte plasser også, og er ikkje så krevende å gå.






En hund etter snø! :-P Hunden lykkelig over synet av snø, men den var desverre litt knallhard enda, sola må få tint flekken litt.







Mor og MrJ kikker på akemulighetene ned ifra fjellet. Ser ut til at man kan renne ganske så langt også. Du havner ikkje tilbake til denne stien her, men en annen vei ned. MrJ snakket om å gå snøen rett opp no og spare tid, han er glad i å gå på snø. Mor trur at snøen er ganske så hard enda, og gå bratt på snø kan bli slitsomt uten brodder. Får satse på sola tiner den litt til seinere aking.






Du har selvfølgelg partier med ur som dette, men den er fast å gå i.








No begynner du å komme så pass opp i høgda at andre fjelltopper begynner å titte opp. Alltid like kjekt å sjå kva som dukker opp. Noen topper man kan kjenne til tru?






Samme er det nedover. Ser godt vatnet no, og toppene som begynner å kikke opp bedre her også.








Traff å¨et par med hund oppi stien. En gammel jente dette her, snill og rolig, og kjente den att. Den lå nemmelig i gangen i et åpent hundebur, uten å lage en lyd, eller noe. Lydig og rolig som berre det, og er en hund etter pinner. Den bærer med seg pinnen heile turen.





Besshøe?? Kom litt til opp, og no vart det diskusjon om kva fjell man ser, for etter geografien, så skulle man ikkje være så langt unna Besshøe og Besseggen. Du kan gå ifra Glitterheim og over til Memurubu, der du starter å gå Besseggen. Mor husker ifra kartet at bak fjellryggen her, der skal Russvatnet 1175moh ligge, og andre siden av vatnet skal Besshøe 2258moh ligge. Mor husker da dei stod på toppen i tjukk tåke, at ho skimtet noe vatn der nede. Da blir Besshøe fjellet midt i bildet jo! Toppen dei ikkje fekk noe utsikt ifra, no går dei her og ser fjellet. Da ligg Besseggen rett bak det fjellet igjen.




Kjem nok aldri til å gå opp att Besshøe, vært der, og trur nok at utsikten ifra Glittertinden er mange ganger finere. Snart blir det den siste etappen, på snø.






Du går ura i en halvsirkel rundt toppen, i alle fall føles det sånn, og du berre ser den flotte toppen skinner mot deg. Tenkt at man er her på tur da! Det utrulig flotte været, mor og MrJ på tur ilag, varmt i lufta, våkna i telt på en flott plass. Kan nesten ikkje be om meir. Bortsett fra meir tid her da, ei uke eller noe :-P





Bestemte seg for å gå litt ut av stien, berre litt, for å få litt meir av utsikta her. Og sjekk da! Utsikta og breen tok mor med en overraskelse <3









Ikkje sånn hadde forestilt seg, eller veit faktisk kva ho hadde forestilt seg, men så flott som dette her, det hadde ho ikkje forestilt seg på noen måte.







Vart stående å nyte det, for er virkelig flott. Breen er jo så stor også, og så rein og kvit, et flott skue!









Hunden er litt vel ivrig her, er jo en masse snø jo! MrJ passer litt ekstra på, så den ikkje går en plass den ikkje skal, og er en liten sprekk her.








Tydelig at det er en brukt pause plass, for noen har tatt bryet med å bygge en levegg også. Sikkert ikkje den minst værutsatte plassen så høgt oppe. Er berre gjengen som er utrulig heldige med været, knapt et vindpust.


Dei går langs kanten videre, berre for å få den flotte utsikta. No ser du den virkelige toppen til Glittertind, den stikker opp der bak. Du har en fortopp, så Glittertinden bak. Nedenfor har du store breer. Glittertinden er som en hestesko, med toppen i midten, så en egg rett framfor, du ser rett på den. Bre både her og bak den eggen, breer som bøyer seg elegant utover.



MrJ ser utover fjellene, suger inn alle inntrykkene. Han har funnet lengselen inni seg, og lufter ideen om å gå her en uke eller to en gang. Mor har allerede mistet litt av turhjertet sitt til Jotunheimen, og no ser det ut til at MrJ også held på å gjere det ;-)







Det er berre å sikte seg inn på ryggen, og komme seg opp. Noen fleire kjem bak, og et par gikk den korte veien og er på vei opp. No er det berre sjarmøretappen opp att.






Masse spor i snøen, ikkje rart heller, mange som tar turen hit. Veldig fast snø å gå på, og heilt grei stigning.







Mor lurer virkelig på kva fjell det er som stiger opp der borte, og håper at det er noen lokale folk på toppen som kan fortelle. Sjøl om du har med deg kart, så er det vanskelig å sjå kva fjell du er du ser, og er der noen som kjenner til fjellene rundt, så er det veldig kjekt å få vite kva det er du ser.


Ifra fortoppen, så får du faktsik utsikt rett ned snøebreen også. Til venstre her ser du Trollsteineggje 2300moh som mor snakka om tidligere, den som deler Grotbrean i to på en måte. Til høgre er Austre Glittertindoksle 2260moh. Utsikten her er berre heilt utrulig!




Du ser så langt at det ender i et blått skjær. Og det der er retningen man kom ifra dagen før, opp Veodalen.





Da er det kun siste biten opp, reine paradebiten å gå kanten opp mot toppen. Du ser 2 stykker som ikkje har så langt att opp, som 2 små prikker.





Dei to her er så utrulig fornøgde med å være på tur her, det flotte været, flotte landskapet, synet av et utrulig flott fjell, og ikkje minst, dei er på eventyr ilag.












Sola har gjordt snøen mykere, så den er lett å gå på no, så å ake ned her skal bli gøy!






Toppen!! Og den feires med en spesiell øl, Glitterheim brygget på Lom av bryggeriet Lomb. Har blitt en tradisjon no for mor og MrJ med en spesiell øl på spesielle topper eller plasser. Startet med Raudt fra Lomb på Besshøe 2258moh, lokal øl på lokal topp. Så var det Huldra fra Tya bryggeri oppe i Riksheimdalen. Tind fra Tya vart spart lenge på, for den skulle åpne på Snøhetta 2287moh. Men når skulle på Glittertind, så vart det grubling på kva øl, og tok med en, men den passet liksom ikkje. Heilt til denne her dukket opp på Glitterheim, perfekt! Denne er laget kun for dnt hytta Glitterheim, og du får den kun der.



En lokal mann forklarer for mor og MrJ toppene man ser her. Lokale eller kjente personer er gull verdt på en ny topp. Visst du ser lengst bak i horisonten, midt i bildet, så litt til høgre. Der stikker det opp noe som ser høgre ut enn alt, det er Hurrungane med høgste topp på 2405moh. Midt i bildet ser du en svart trekant av et fjell, uten snø på. Det er Kyrkja på 2032moh.

Og ifra toppen og andre veien, utsikt, utsikt og atter herlig utsikt!




Litt middag må til også, og har ingen hastverk med å gå ned att heller. Praktisk, enkelt, og veldig mettende.





Bortover resten av kanten så ser du at toppen er som en hestesko i forma. Planen er å gå bortover der etterpå. For har jo ingen andre planer for dagen, så er berre å få med seg det man kan når man først er her. Visst du no ser akkurat på kanten av snøfonnene framover her, så ser du fjelltoppen der som er litt firkantet i form? Det er Galdhøpiggen! 2469moh og er Norges høgste fjell. Det er berre rett over dalen, så er du der. Går faktisk sti ifra Glittertind og ned til Spiterstulen, og derifra kan du gå opp på Galdhøpiggen. Du kan faktisk gå Nrges to høgste fjell på 2 dager. Og til høgre for Galdhøpiggen, langt bak så ser mor et svakt rosa skjær, det er Jostedalsbreen. Tenk, ser heilt dit! Er heilt ufattelig at dei skulle få så flott vær som dette, knapt et vindpust så høgt oppe, med en utsikt du berre kan drømme om på en plass som dette.






Er ikkje noe rart at dei to her smiler og er fornøgde :-D For en utrulig plass altså! Og så ilag med den personen du held av så høgt også.















Mor og hunden begynner å gå bortover kanten, berre for å kunne få meir utsikt mot Galdhøpiggen og dalen nedenfor.






Kjem du MrJ? Mor og hunden har komt seg avgårde allerede.










Heile toppen er spesiell, og er berre å følge rundt. Men pass opp, ikkje gå utpå kanten og avvik ifra stien noe særlig, det henger store snøskavler, flere meter ut i lufta, og går du utpå og den bryter, da har du et seriøst problem.






Glittertind sett ifra en annen vinkel. Kanten her oppe er alt annet enn det mor tenkte seg, ikkje sånn meir spiss topp som man tenker en fjelltopp er, tenkt som en sunnmøring med tanke på Sunnmørske fjelltopper.



PÅ vei mot Vestre Glittertindoksle 2251moh og få utsikten den veien. Er nesten som å gå på Norges tak dette, kun Galdhøpiggen rett bortenfor som er høgre. Norges tak.....


Og utsikten er upåkladerlig! Fantastisk flotte Glittertind <3





Og der borte, der ser du folkene på toppen. Noen er meir dumdristige og går litt for langt frampå, uten å tenke på overhenget.







Om du ikkje har vært på toppen, så anbefaler mor virkelig at du tar turen hit. Utsikta, toppen, området, er heilt nydelig.








Mor er i alle fall utrulig fornøgd med å være her, og angrer ikkje et sekund på at dei dro hit. Dette her er for flott til å la være.







Og noen kunne fått sin siste tur... mor blir sint inni seg over dumheten og dumdristigheten til enkelte. Uvitende kanskje om kva dei har under seg, eller rettere sagt ikkje har under seg. Hjelper ikkje å rope, lyden forsvinner her. Hjelper ikkje å veive med armene heller, dei forstår ikkje. Mor får vondt inni seg over dumskapen, og frykten for at skavlen skal gi etter, og ho må berre stå der og sjå på.




Berre sjå ned. Om en skavl knekker, så havner du der nede. Mor står ikkje på noe skavl, men på steinkant.









Ifra her så ser man bedre mot Galdhøpiggen også, og ned ifra her.









Mor og MrJ ser på ruta man går opp mot toppen. Ser Juvasshytta som er utgangspunktet, der ved vatnet. En dag så skal mor tilbake dit, da med MrJ som ikkje har vært der.



Å komme tilbake hit, det må da være et flott mål. Oppleve meir av området her, sjå meir, gå meir, og finne fleire flotte plasse der ute.






Du ser stien bakpå kanten mot toppen. Det er denne stien dei kjem opp ifra dei som starter ifra Spiterstulen.







Mor og MrJ lurer på om det går an å gå langs ryggen litt ned, og gå kanten rundt Steinbudalen og komme ned på Glitterheim som en hestesko? Snakket med 2 som kom opp ifra Spiterstuelen, han ene meinte at det var umulig, alt for bratt. Dermed så la dei ifra seg den planen.


Som du ser, håpet var å gå rundt fjellene til høgre her, så komme ned ryggen av fjellet ved enden av vatnet. Glitterheim ligger rett nedenfor kanten er vatnet utløper.




Å renne rett ifra toppen, da havner du på feil plass og rett i ura. Har ikkje noe styring på rompeakebrett, så her er det å gå ned att til fortoppen og renne ned derifra.







Klar, ferdig, ak!! :-D











Mor stopper opp så snøføyken spruter litt lengre ned, og venter på MrJ og hunden som kjem full fart ned.








Har du det morro no MrJ? :-P Ser ikkje verre ut :-D








Så fosvinner dei videre ned. Og det går fort unna også.










Etter stoppa i ura, forflytta dei seg litt bortover, og fortsatte snøflekken ned. 2 som går, og MrJ som kjem susende.








Full brems!! Og her er det snakk om å bli våt altså :-P










Hunden har blitt litt vel overivrig å akingen, og skal heile tiden småbite i handa til mor. Han har blitt vel øsen i leiken, og sender mor trill rundt på rompeakebrettet et par ganger.







Stien opp går borte i ura der, akingen fører deg ned langs elva.









Du ser elva går ned til vatnet i kløfta der, er berre å ake videre ned, så går sti litt oppi siden ved vatnet og ned att.







Berre å kae på, tross begynner å bli temmelig våt på bakenden. Snøen har smeltet i sola, og du blir virkelig våt, æresord.








MrJ var så våt at han gikk et stykke også, men tok siste biten som aking. Er man allerede gjennomvåt, så kan det vel ikkje bli verre?









Der nede er det berre å gi seg på aking, og gå resten ned.








Det er to temmelig våte som begir seg videre ned elva. Akinga er no over, men veldig effektivt og tidsparende å ake da.








Berre sjå tilbake, er ganske så langt stykke du kan du sjå. Sparer masse tid berre ved å ta sneøn.









2 våte bakender følger vardene videre ned. Masse fotspor så er vanlig rute ser det ut til.









Litt snø å gå her også for å sleppe litt ur.









Som du ser, nok ur å gå ned att uansett. Berre å følge nedover her, du ser varder du kan følge også. Så går stien videre til venstre for vatnet her.








Er lite liv å finne i akkurat ura, men denne lille søte stjernesildra her passer mor seg for å ikkje trakke på.










Gjengen trekker seg litt unna stien, og stikker litt bortover mot enden av dalen for en pause. Og kanskje få tørket litt i sola. Enden av Steinbudalen med Steinbukampen 1997moh midt i bildet. Flott dal, og det innerste vatnet skal ligge rett ned der borte.




Perfekt utsikt til Nedre Steinbuvatnet og ser folk som går på stien nedover.







For stien ser mor her, og der går folk. Om ei stund skal dei også ned den stien, skal berre ha en pause og tørke litt.








Hunden tar seg en blund, og ligger som et slakt på bakken. Sliten etter turen han, og sover mens mor og MrJ tar av våte klesplagg for å legge på berget til tørk.








Tørker fort i sola, berget er varmt også, og en lett bris har komt.
Perfekt tørkevær.














Så sittende i ullstilongsen med nuska til tørk, så er det kakao og sjokolade, og utsikta er berre til å nyte.








Trur skal vente litt til før går videre, han der trenger tydligvis litt kvile.









Et lite kryp spretter rundt. Kven er du tru? Ikkje et insekt mor er vant med å sjå heime.











Satt vel 30 minutter før klær var tørre, og pausen over. Du ser rett, dette er ikkje retning vatnet og Glitterheim, dette er retning inn Steinbudalen. Du skjønner, mor og MrJ har sett inn dalen og lurt litt på det skaret til venstre, Storgulpen. Om går opp der, og så går ryggen til venstre, da kjem dei vel opp på toppen av det fjellet? Har ingen dekning, så mor får ikkje sjekke noe kart. Ikkje kjenner dei området heller, og aner ikkje kva toppene her heiter, kor høge eller korleis ser ut oppå. Men det ser ut til å kunne gå der, ikkje sant? Så dei begir seg ut på kanten for å sjå om det går an å komme seg over til skaret, og opp toppen. Ut på eventyr! Og lurer du på korleis det endte? Da får du lese neste del, på vidvanke i Jotunheimen, og det vart litt av et eventyr også ;-)


Men du skal få et kart over ruta du går opp og ned Glittertinden, slik du ser ruta. Over 12km tur/retur, 3t opp, 2t ned sånn omtrent, godt merka, ok terreng å gå i, og en utsikt du seint glemmer om du har været med deg. Ikkje minst, ei flott hytte i en flott dal som er verdt besøket. Meir om hytta osv skal du få i neste innlegg. Mor angrer ikkje et sekund på at dei dro hit, og fjellet er magisk flott! Om du ikkje har gått Glittertinden, sett den på ønskelista, det fjellet er absolutt verdt turen, lover!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar