lørdag 30. september 2017

Kveldstur med jentene og Mormor, Løsetvatnet 298moh


Mor og gut har nok koder til Fjøre til fjells aksjonen i Sykkylven. Men jentene som Mormor har med seg mangler 2. Eine er Løsetvatnet. Der har ikkje gut vært heller, så dermed så spør Mormor om mor og gut vil være med? Tja, en kveldstur etter jobb og skule er greitt det, og dei heiv seg med. Det er så masse kjekkere å gå på tur ilag med andre unger, og humøret blir også deretter når dei har det kjekt ilag. Med sol og sommervarme ute tross slutten av september, så vart det en veldig flott tur med mat i skogen, leik i grøfta, spising av blåbær, og leik i skogen. Framdrift er ikkje noe tema til tider, men det er heilt greitt ;-)



Kjører til Løvoll midt mellom Andestadvatnet og Litlevatnet, og tar av til Løvoll der, og parkere ved ei gammel garasje. Så krysser dei veien over til Løset, og går opp til et kvitt hus der det går en grusvei opp i skogen. Der er en port med skilt at det er ikkje lov å kjøre der, privat vei.







Ungene var entusiastiske over dei fine og selskapssjuke geitene ved porten, og plukka gras for å gi dei mat.






En grusvei i seg sjøl er ikkje så spennende å gå, men det som er i grøfta er veldig spennende. No på høsten har det vært noen fine dager med lite regn, og dermed er grøfta ganske tørr. Og da er dei store rørene som går under veien tørre også. Gut forsvinner ned et hull, og vil inn i røret.







FrøkenA ville gjerne bli med gut ho, og kom raskt nedi, og borte var ho.














Det er en akkurat passe stor gjeng på tur dette her en ettermiddag, 3 unger og 2 voksne. Spesielt gut og FrøkenA utligner kvarrandre litt, like aktive og hopper av stien, eller ned i grøfta, og prater like masse på tur. FrøkenS er meir rolig og veksler mellom dei voksne og dei andre ungene.







Skjønner du kva mor meiner? Den eine forsvinner uti grøfta, den andre kjem raskt etter. En bratt bergvekk fristet litt for masse, og vekk var dei begge.












Et hull i skogen et øyeblikk og du får utsikt bort til Løvoll med fjellet Rømerhornet 866moh. Det er absolutt en utrulig flott ettermiddag, og er glad dei er ute og nyter været. Så kjem det plutselig ifra gut "Eg vil til lille hytta..." Mor viser han kor hytta ligger, og han faktisk ser den! Det må bli en annen kveld gut, rekker det ikkje idag.








Mor stusser litt over dei bærene her, er det bjørnebær tru? Mor smaker på dei, virker ikkje modne. Bjørnebær er et bær mor ikkje er vant med å finne ute i naturen her. Skulle ønske, for bjørnebær er jo så godt.
















Kor vart gut av? Mor kikker uti grøfta, og ut av et rør kikker gut ut, og forsvinner med et stort smil. Hører det ropes og ler inni røret av gut og FrøkenA.












Å gå grusveien er ikkje like flott som stien, men kortere å gå, og raskere å gå. Kanskje ikkje like lett å motivere unger på en kjedelig grusvei, men det er masse fint i grøftene. Litt framdrift er der da og er no på vei oppover.













Dei bygde no fin vei her da dei satte opp ny linje, og perfekt å korte inn turen til Løsetvatnet med.













Ting har allerde beynt å gro på veien, og denne oransje soppen lyste virkelig opp i grusen.








Når veien tar slutt, så fortsetter du likevel rett fram, rett på stien som går under linja. No blir det sti, så da er det litt meir fart på ungene.








Der var en sånn rar lyd også, og gut vart forklart at det var lyden ifra strømmen i linja. Litt rart for en gut å fatte at strøm lager lyd på denne måten, og lurer på om det er farlig.













En liten redd frosk prøver fortvilt å hoppe unna alle føttene. Stakkars liten, noen store monster kom og invaderte heimen hans. Vips så hoppet den ut av handa, og borte var den.








Heilt utrulig kor fort det kan gå i sti med unger. Sti er en god del meir motiverende enn grusvei, og mor skjønner dei godt. Alltid meir spennende å gå på en ulendt sti som bukter seg, varierer, smal, og gir deg utfordringer, og ikkje minst, er nærmere naturen.













Naturen gir en naturlig sofa med plass til alle 3 ungene, og det må dei no benytte seg av. Her har det vært mang en unge på opp gjennom årene som har vært oppå den, mor kan huske at til og med Syste har vært oppå.






Stien videre viser at den har vært veien til seters, og denne delen her syns mor er koselig.








Det er ingen av ungene som klager på at dei er slitne, ingen som henger att, og praten går livlig. Gut som ombestemte seg i siste liten og ikkje ville på tur likevel, har glemt alt sammen 30 sekund eter gikk ut av bilen, og har smilt siden.














Og når ungene har det kjekt og koser seg, så smiler mor og Mormor også :-)











Det mest utrulige er at ungene faktisk springer ifra mor og Mormor! Lurer virkelig på kva som går av dei denne dagen?






Og ned bakken forsvinner dei, så her må man berre sette opp farten for å holde følge med dei. Så skal man berre langs kanten på den myra.









Og før man visste ordet av det, så var ungene forbi myra, over neste kant, og forbi neste myrflekk. "Hallo dokke! No må dokke stoppe, dokke har gått forbi stokken!" Mormor måtte rope etter dei for å stanse dei. Dei har vært så ivrige og raske, at dei faktisk passerte stokken i stien.













Fornøgde jenter fann kode dei manglet, og da er det berre en kode att på dei. Gut veit han har nok, og passer berre på at mor får med seg koden, så er han sikret.











Dei ville egentlig til vatnet, men er veldig vått å gå til hyttene, så gikk sånn at dei fekk sjå. Dessuten, FrøkenA har kun joggesko, lite egnet for å gå videre her. Fint nok å berre stå her og sjå utover Løsetvatnet også, og ser noen av hyttene som er her.






Ungene glemte å spørre om å gå videre, for her var noen veldig store blåbær, perfekte til å spises. Gut er mest ivrig på å plukke.








Plukke litt her, litt der, spise litt no, spise litt etterpå.









Gut kjem til mor med sine blåbær, og sier mor skal få dei. Noen sier han er så store som butikk-blåbær, så store er dei. Han spiser ikkje blåbær sjøl, men er ivrig på å plukke til mor <3












Og så er det på att med å plukke meir blåbær til mor.










Å ta pause her nede er litt for vått, så tilbake til første kanten med steingard. Ungene er virkelig klare for noe mat, og syns at pausen kunne bli tatt der og da. Full fart tilbake!













Er veldig tydelig kven som har spist en mase blåbær :-P Ikkje nok med dei ho sjøl plukka, men gut er en racer på å plukke bær.













Kveldssola har forsvunet bak Sandvikshornet 876moh, og alle høstfargene blir med ett meir blasse. Litt trist, for høstfargene er så flotte å sjå til.










Gut roper på mor, ho henger etter, og alle dei andre er langt framfor. Ja da, kjem, mor berre datt vekk i egne tanker litt.








Tilbake ved første kanten og steingarden for litt mat alle sammen. Positiv mat hjelper på matlysten, håper da mor, og gut smiler fornøgd over polarbrødet sitt.







Men det er veldig vanskelig å sitte stille når FrøkenA ikkje sitter stille, men springer og klatrer rundt. Da vil gut også, og mor får servert den klassiske "Skal berre...." og så stikker han av.












En god del roligere FrøkenS sitter fint på steinen sin og prater med mor og Mormor. Ho har blitt så stor no, og meir voksen av seg. Dyper tanker har ho også, om både folk og verden rundt seg.












Et øyeblikk der alle sitter stille og spiser maten sin. Det er fordi mor har annonsert at ho har en dessert etterpå, og viser dei den røde hjerteforma boksen.






Er kun gut som har sett ned i den, jentene aner ikkje kva det er. Du kan få sjå da ;-) Det er sånne sjokoladeboller rullet i kokos! Utrulig gode, himmelsk gode faktisk, men du store så mektige...
















Gut sliter med å stå eller sitte stille, og tar en bit mens mor held, og så springer han avgårde. Jentene er intense på tippingen på kva det er som er i boksen, og maser jevnlig på gut at han må ta en bit slik at dei får sjå i boksen dei også.













Du skulle sett ansiktet på FrøkenS da mor åpnet boksen! :-D Har det på bilde, og uttrykket minner om maleriet "Skriket" :-D sjokoladebollene forsvant veldig fort, jentene klarte til og med 2....  Det vart noen Mmmmm... deilig.... og store smil over sjokoladebollene.










Maten er inntatt, sjokoladebollene er borte, meir vatn er drukket, og mor og Mormor pakker sekken. Gut surrer rundt og venter, FrøkenS slår hjul, FrøkenA spør og lurer på enda meir, og det er berre å begi seg ned att siden til bilene.







Vent litt, må berre få på seg jakken sin. Vart fort kjølig når satt stille og sola forsvant heilt, da er det best å berre få på seg litt klær så man ikkje blir kald.







Like ivrige enda, og dei suser nedover alle 3. Mor og Mormor får berre henge seg på.








Noen rør måtte sjekkes ut på nytt på vei ned uansett, var alt for vanskelig å gå forbi. Har tid til det, så FrøkenA og gut forsvant.








Er en ganske så fornøgd gjeng som er på vei ned att. Nok en kode er hentet inn, mangler berre en for jentene, og den koden har gut sagt at han vil være med dei å hente, tross han har den ifra før. Mor smiler litt for seg sjøl, han som satt i bilen for litt siden og plutselig nektet på tur, no vil han likevel. Det er berre han som glemmer kor gøy han har det på tur, heilt til han er på sjølve turen. Så jenter, gut blir med neste gang også ;-)





Turen ti Løsetvatnet er heilt grei å gå, greitt å finne fram, tydelig vei og sti, ikkje merket. Vått i myrene før vatnet, og vått til og ved vatnet. Var en heilt grei kveldstur for dei 3 her, og en tur fyllt av utforsking, klatring, mat og mang en samtale :-)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar