fredag 15. desember 2017

Kaldalen 390moh nesten, i dypsnøen


Søndag og det har komt litt snø i Sykkylven. Gut skal i barneselskap, så mor og MrJ tenkte å gå en tur opp i Kaldalen og eventuelt mot Stavekollen mens venter på gut. Ute er det kvitt og fint, og har ikkje komt særlig store mengder snø, enda. Så her tenkte begge to at det skulle no være mulig å komme seg langt opp før det vart djup snø. Trudde dei....




No kjem man seg ikkje opp til parkeringsplassen med bil, så her var det å gå ifra Helleskjerva. Hunden er overlykkelig over å kunne springe i snøen, så halen er i ful aktivitet i glede.











Mor føler at ho har gått alt for lite siste måneden, og venter på MrJ skal komme. Kjem du? ;-)













Tja, kjem dei seg til utkikksplassen på vei opp til Stavekollen tru? Mo ser dit opp, vel, det må vel være mulig? Får gå litt over 1 time, så snu.








Det er skiltet der du skal ta av opp til både Kaldalen og Stavekollen. Også Skopphornet 126moh kan du gå herifra.







Er oppe ved høgspentmasta og ser opp mot Kaldalen. Ser no greitt ut dette vel, og det er fint lys over Skopphornet. Det er så deilig å være ute! Og at det ikkje regner. Kjenner at har vært for lite ute g brukt kroppen, og inderlig deilig å bevege på seg.







Ser ned kraftledningane, ser rett bort på Aurenakken 404moh, og dei andre flotte fjella der. Vinterstid så er bygda her finest snødekt ja, enn trist og grått, dødt og mørkt.








Her er spor etter kun 1 person, spor opp og ned, så veit at man er aleine på tur. Lykkelig firbeint springer så snøen flyger, graver nasen lykkelig ned i snøen før han springer videre.














Det er slutt på veien, og stien ligger under snøen. Sporene er her enda, så lett å følge.













No ser du lett begge vatna her, Sessvatnet og Heimstevatnet ca 168moh. Får nesten heile Blakstadfjellet også, og ser ut til Ålesund bak i der.








Stien opp til Kaldalen bruker å væe ganske så våt, så med snø så er det faktisk bedre å gå her.










Om man ikkje ser dyrene når man ferdes i naturen, så avslører snøen desto meir. Sporene etter søte små vises godt.















Drikkeplassen har ikkje frosset til enda, så en drikkepause er på sin plass.












Det er så godt å få ei helg med oppholdsvær, og faktisk kan få være ute mens det er lyst også. Ikkje berre være inne på fabrikken og sjå lyset komme og dra før man skal heim. Trekk pusten inn, pust ut, og kjenne påfyllet av energien komme.







Sporene etter den ensomme vandrer forsvant ved bekken, så her er det å tippe sånn noenlunde kor stien går. Vart litt meir snø, men fremdeles ok til berre sko.








Bekken ved hytta renner enda, lett klukkende lyd, sånn søt liten lyd som man må lytte etter.














Kaldalen blir bak kanten her, men snøen har begynt å bli fort dypere. Plukke litt snø ut av skoen. Takk og pris for tjukke ullsokker! :-P









Ingenting å klage på utsikta herifra heller. Fjell og fjord, oppholdsvær og fine skyer.








At det er mulig å elske snø som han her da! Ruller seg, dytter halve hodet ned i, spretter rundt og er som et barn. Så er han jo et barn også, berre 5år. Mor står no i snøen til lårene, trakker gjennom kvart 3. steg. Hunden har tross alt 4 føtter å fordele vekta på.







Rypa har også kost seg her. Vært på jakt etter mat. Lurer på om den fann noe? Vinteren er ikkje lett for dyrene, greitt med oss menneskene som har både matskap og kjøleskap, og den vidunderlige oppfinnelsen fryser. Er vel at dyrene er på ufrivillig slankekur på vinteren, mens oss menneskene blir roligere på vinteren og legger lettere på oss? Kalles vel evolusjonen.











Er ikkje så langt att no, men framdrifta er heller sakte. Trakker gjennom anna kvart steg, heilt opp til skrittet, og hunden står stille og speider. Trakker gjennom han også no, og vil helst gå bak mor. Er no bra trim da...






Med hunden først som synker litt, mor etter som synker enda meir, og MrJ bakerst som synker enda meir enn mor. Ja ja, men humøet er der uansett det, dei er no ute på tur! :-D










Truger, det hadde vært supert å hatt no. Dei tenkte ikkje tanken engang, for var ikkje så masse snø litt lengre nede. Men no er det håpløst, og vart enige om sikkert 20min til før man er ved Kaldalsvatnet, og gut skal hentes etter selskapet også. Er berre å snu. Tja, kanskje dei tenker seg om neste gang? Og gamasjer.... skoene har fått en del snø i seg etter kvart. Ikkje kald eller noe, men er nok våt når kjem heim.









Nådde ikkje målet, men denne gangen var heller turen målet. Var berre et ønske om å komme seg ut og bruke seg litt, og det har no dei fått gjordt alle 3.








Nesten gang Kaldalen, da skal mor ha med truger ;-)









Liten pause for å spise Kvikk lunsjen, og tømme sko for meir snø. Fann et ok furutre som man kunne sitte å dingle med beina i.















Kvikk lunsj er vel den mest brukte tursjokoladen man har i Norge, og skjønner det også. Du har både sjokolade og kjeks, så metter litt også enn rein sjokolade. Deler likt, og mor hoppet opp på greina og dinglet med føttene.












Hunden får ikkje noe sjokolade, men gnage på tørre kviste på treet er god leik mens han venter på mor og MrJ.












Klokka er ikkje meir enn 14.30 men likevel så begynner det å mørkne ute. Trist, for det er jo så flott ute også no.  Får nyte det mens man kan.









Et dødt furutre innbyr til klatring, ikkje sant? Furutre er noe heilt spesielt også, til og med som dødt tre er det flott. Hunden vil også klatre, det er jo selvfølgelig. For det mor gjer, det vil hunden også gjere.











Og det er ganske så behagelig å ligge som dette i treet og slappe av. Nesten som om det er treets armer som trygt held deg oppe og passer på deg.











Litt lengre nede så innbydde skogen til utforsking, og endte siste biten på skogstur. Meir snø i skoene, men kva gjer det? Absolutt ingenting! Er snart nede i bilen, skal hente gut, så er det heim og få av det våte. Og det beste av alt, har fått vært ute!! :-D
Vil du til Kaldalen no, ta med deg truger, er vel verdt turen, er flott der oppe, lover. Kart under ;-)









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar