torsdag 26. januar 2017

Når man inviterer venner på middag i grillhytta på haugen


Mor og gut var kvelden før og kikka på ei grillhytte som er i nabolaget på avstand. Gut kjente den att umiddelbart, for dit har barnehagen gått på tur en gang! Dei var ikkje inn, og det hadde han lyst til. Mor har koden til døra, og dermed var planen å lage middagen der oppe dagen etter. Og på vei ut døra på jobb, så traff mor på MissMa, om ho og Kompis ville være med? Mor hadde nok mat til alle, pluss sjokoladekake til dessert. Jo, det ville dei, og dermed vart middagen tatt på tur, igjen :-)




Satte bilen att med den ødelagte russebilen, og gut lurer på om den kjem russ i den neste år? Høres nesten ut som om russ var trekkfugler :-P Mor trur nok at den der har gjordt sin tjeneste.
















MissMa og Kompis er på vei dei også, og siden mor ikkje har væt her før, så er det gut sin oppgave å være guide. Tross alt han som har vært her før, så mor har ingen aning.






Artig å høre han forteller om når han er på tur med barnehagen, for når du henter og spør kva dei har gjordt på, så får du som regel "Ingenting" som svar. No renner det ut av han alt dei gjor på den turen og alt han kjenner att :-)













En liten utkikksplass, og måtte bort å sjå om såg huset sitt. Joda, ser både huset og ferga!








Den masten ser han ifra huset sitt, og no er han der og viser vei til mor. Mor bruker å sjå på dei granene der når det blåser, da ligger dei ganske så flatt når kastene kjem, og da veit mor at snart er vinden hos henne også.













Godt skjult i landskapet denne grillhytta, fargen gjer at du ikkje ser den så godt på avstand. Gut springer bort, viser mor stolt at han kunne veien, og no skulle han endelig inn i den også.









Det første gut la merke til når han kom inn var kakeboksen som dama nevnte skulle være der. Dama er ho som mor har avtalt å låne grillhytta av. Der lå diverse julekaker, utrulig gode også! Litt andre julekaker enn dei mor bruker å lage til jul, dermed kjekt å smake.














En som er like glad i kaker som mor :-P
















Mor har akkurat fått fyrt opp når MissMa og Kompis også kjem. Alltid kjekt å ha med venner på tur, kjekt selskap gjer turen bedre.













Gut viser stolt en kakebit han fekk av dama da han kom. Mangler ørene, men innmari søt uansett.













Ikkje verst til utsikt ifra grillhytta heller, og så ligger den så pass på kanten at gutene måtte kikke nøye etter om den kunne falle ned.













Alt man kan sjå herifra! Guttene fantaserer og lurer, spekulerer og grubler. Vart litt røyk inne i grillhytta, så like greitt dei gikk ut en tur for å sjekke ut området. Snart er det mørkt også.






Etter fått fyrt opp, tent lysene som er der, pluss noen telys mor tok med, så er det veldig koselig her :-)








Mens bålet brenner litt, så tar mor med seg guttene for å kikke litt på området. Ho har jo ikkje vært her før, og lurer på korleis det ser ut her. Kanskje det dukker opp ny plass å gå tur til?






Hmmm... barnehagen var her på tur og lagde bål en gang, no er området under litt graving. Men her er sikkert en plass mor kan ta med gut for en tur en annen kveld.









Litt gjørmete og rotete enda, men blir nok bedre når dei er ferdige her. Guttene syns grøftene er supre, kan jo hoppes over!














Er litt graner att enda, ser fjellene mellom trestammene.









Mor får beskjed om å stå en bestemt plass, så skal gutta hoppe fram og tilbake over grøfta, eller vise kor rask dei er til å springe. Kompis i farta!














Men mor trur nok at der er noen mager som er sultne, og trur at bålet er klart no til å lage middag på. Tilbake til grillhytta! Og dermed springes det så gjørmen spruter.









Grillhytte med utsikt :-) Slett ikkje verst plass å ha en sånn hytte.





Etter å ha vært noen gråe dager med lavt skydekke, regn og vind, så var det veldig godt med en dag der man fekk sol og nesten klar himmel. Akkurat så raske med å komme seg ut at fekk nyte litt også.







MissMa og Kompis klare for litt middag. Mor kjenner at hennes mage også murrer litt.








En fornøgd gut som fekk middagen sin servert i grillhytta. Den som han har hatt lyst å gå inn i lenge no, og endelig er der.









Veldig koselig å sitte her med godt selskap mens det skymes ute, og den fine utsikta!








Tenk at mor har visst om denne grillhytta i snart 2 år, men ikkje vært her før no. Mor berre rister på hodet av seg sjøl.









Middagen er enkel, en pose lapskausblanding og en pose kjøttboller, flaske sprutesmør, pluss salt og pepperbøssa, og en flaske ketschup for den som vil ha det. Voila, middag!














MissMa veit korleis for Kompis til å spise opp siste rest :-D Dei har blitt gut og mors beste turvenner.









Så mor sin tur til å spise middag....














MissMa og mor prøver å få gutta til å gå litt ure sjøl, men når dei i fellesskap finner ut at dei ikkje kan gå så langt vekk ifra voksne, eller at det begynner å bli mørkt, så vart det med akkurat rundt grillhytta.








Etter at gutta har fått spist sin kakebit, og er rolig, så går dei andre litt ut, og mor sitter att med sin sjokoladekakebit, og en kopp med nykokt toddy. Mmmmm.... deilig en torsdags kveld.













Så var det å sjekke ut på kveldshimmelen det som lyser så ekstra sterkt for tiden. Andre har sett den noen kvelder no, men ikkje mor. Om du ser etter kl21, er den vekk her. Den lyser som 5 stjerner ilag, minst. En komet? Gutta lurer, fantaserer, og snakker om den kan treffe jorda med et kjempe smell og vulkaner osv osv. Mor forsikrer sikkert 10 ganger at den der ikkje kjem til å treffe jorden, men fantasien er allerede i gang.










Mor ser utallige stjerner på himmelen, men den der lyser utrulig sterkt. Om noen som helst kan forklare kva den er, så blir mor meget glad. Komet? Oppfører den seg slik da?





Etter litt meir kake, litt surring både inne og utenfor grillhytta, så var det å vende nasen heim. Har blitt veldig mørkt ute no, men fekk no nyte det som var av dagslys også. Mot normalt så fort middagen er ferdig og skal ut, så er det mørkt. Så veldig kjekt at man har venner som er like kjappe til å komme inn døra si heime, pakke, og like fort ut på tur som seg sjøl :-D


tirsdag 24. januar 2017

Oppdrag, Redde Lemuren på Goskardnakken/Turyggen 202moh


Det er lørdags formiddag, og mor henter posten, liksom. Der ligger det er brev til gut! Du store alle verden! Brevet blir høgtidelig åpnet, kikket på, for så sendt over til mor for å få det lest opp. Det er en Lemur som er forlatt og sitter fast på Goskardnakken, og ber gut om å redde han. Selvfølgelig vil gut redde den, den skal selvfølgelig få bo hos han også, og sekken blir pakket for å lage bål og god lunsj i samme slengen. Og finner han Lemuren tru?




Ikkje kvar dag gut får brev i postkassen, og stor stas å bli ønsket til et oppdrag. Som han sjøl sa: "Mamma, vi skal på ekte oppdrag!"








For å komme til Goskardnakken, så må du til Koldaveien. Du parkere på parkeringsplassen ved Koldavein ved demningen.









Med brevet i handa, så lurer han på kor den der fjelltoppen ligger. Er faktisk den som er rett over hodet hans. På kartet til finn.no står det Turyggen, på norgeskartet.no står det Goskardnakken, på folkemunne Gørsodnakken. Kjært barn, mange navn.





Du går ikkje meir enn bikker 130m før du ser der er en avstikker til venstre fra veien, ta av opp der.









Gut bruker som regel 15 minutter i starten av en tur får å komme i gang, og lurer på om han kjem seg opp på toppen, og kva da med Lemuren? Men når får passert jakthytta, så er eventyret i gang, og glemmer litt det at han går oppover litt.















Liten forvarsel om at du no entrer Hjorte-land. Enda meir er det oppe på sjølve toppen, hjorten liker seg veldig i dette området her.












Han syns han så noe kvitt, og måtte derfor bort for å sjekke. Etter bilde mor har vist han, så har Lemuren svart og kvitstripete hale, og da må alt kvitt sjekkes.






Ikkje akkurat vinterlandskap her lengre, og det virker uforskammet grønt ute, nesten vårstemning! Molladalstindane der bak er fremdeles kvite da, men snøen er kun å finne langt oppe i fjellheimen akkurat no.








Noe skikkelig sti er det ikkje her, men godt hjortetrakk finner du. Om du ser på bakken så ser du den.
















Sjøl om ikkje har komt opp til kanten av Turyggen engang, så er man allerede i gang med å rope på Lemuren, berre for dei som måtte lure på lørdag når dei gikk tur :-P









Sånn rustsopp som sveller opp i regnværet dukker opp her og der, og gut viser mor en pinne. Mor forklarer at det er en slags sopp, men han er ikkje enig. Trur mors teori er for kjedelig, for han mener at det er et dyr inni der, et stikkedyr som plutselig kan komme ut. Ja ja, er berre å gå for den teorien, meir spennende den, er enig i det.





Du går på en måte mellom dei to åsryggene, en meget våt liten dal, Goskardalen. Grøn bakke, vått og surklende, men har sin egen magi her.









2 stykker som er på jakt etter den Lemuren, gut trur at den kan komt seg litt ned, så gjelder å holde øynene åpne for alt mulig. Kjekt på "Ekte oppdrag" med han der :-)











Han spør inni mellom kor toppen er, den der Goskardnakken er, og mor peker oppover. Men skal ikkje rett opp, skal til mya først, så gå langs ryggen opp.








Ser no kanten, og gut varsler mor om en liten bekk med masse vått rundt. Han sjøl har støvler, men er bekymret for mor som har berre jaktstøvler, ho kan jo bli våt, dessuten så har ho sekk med ved og er tyngre enn han. Passe på, det kan han også ;-)













Mini bekk med masse skum, måtte sjekkes ut! Ikkje akkurat vinterfølelse av dette her, nesten så venter på å sjå en kvitveis.










Lemuren!! ropte gut plutselig, såg noe kvitt skjønner du. Men når kom bort så var det snø. Litt skuffet, men det var feil uansett trøster han seg med, den var ikkje oppi et tre.








Komt opp til den lille myra mellom ryggene, og små furutrær er så fine her. Flotte Skopphornet 1226moh ruver over det heile.








Måtte sjekke brevet litt også når kom til ryggen av Goskardnakken, for det er no letingen begynner for alvor!
















Mens du går langs ryggen opp, så får du glimt av utsikt også. Storfjorden der ute, og ser mot Skodje langt der bak. Den åsryggen du ser grøn og dekt i furu er Blakstadfjellet 292moh.










Skogen her er akkurat passelig for en gut på 5 år. Lave furutrær, passelig avstand til han smetter fint rundt dei, og et hav av hjortetrakk som berre er å følge. Er du fisefin og ikkje liker å treffe på hjorteperler, da bør du ikkje gå her, hjorten elsker området her.








Ser ned til Tuvatnet 41moh også. Fjellrekken på andre siden er Emblemsfjellet.
















Det ropes litt på Lemuren, for det er ikkje langt att til toppen, mest av alt er han spent på om det er en ekte lemur, eller en bamse. Mange teorier luftes, også om korleis han kom seg dit. Om noen har vært på tur og mistet den, om den har komt med alle stormene som har vært, om den har vært aleine her lenge, eller om hjorten har tatt den? Korleis brevet kom seg i postkassen er enkelt, en fugl tok den med :-P












Komt opp til sjølve toppen og der bålplassen er. Noen døde furutrær står så fint som skulpturer her, og du ser utover landskapet. For en så liten ås, så er det absolutt ikkje noe galt med utsikten.













Ser du andre veien, så ser du sånn cirka mot Vegsundet.














Han mente at det var mest lurt i å dele litt opp for å lete. Mor peker bort til kanten, og går motsatt vei, innenfor synsvidde selvfølgelig.














Ingen Lemur, og begge møtes på midten. Men så ser gut noe.... Der er jo Lemuren!!! Han peker og begynner å små springer. Han såg den stripete halen på lang avstand, akkurat som på bildet mor viste han.













Men så kom skepsisen. Er den levende, eller er det en bamse? Han forsøker å pirke forsiktig borti halen, og den dingler! Den er levende! :-O Mor måtte fint komme nærmere og forsikre han om at det er en bamse før han turde å ta i den.











En reddet Lemur får en mega stor klem, masse kos, og en veldig fornøgd gut sier til mor at den skal få bli med heim og bo i sengen hans.













Ute på ekte oppdrag, og oppdrag utført! :-D :-D Lemuren er herved reddet, og da kan man fyre opp bålet.









Gut la til skinnet sitt, og Lemuren får sitte i armkroken på skinnet han også. Må passe på at den får litt varme etter vært ute aleine sånn.
















Koselig med ny venn på tur, og deler på drikkeflasken sin med Lemuren.








Mor gjer klart til litt lunsj. Fram med oppskåret kyllingfilet, wok grønsaker, litt fløte, stekesmør, og kor er no salt og pepperbøssen tru? Og litt ananas gir frisk smak.















Mens maten stekes på bålet, så er det å nyte litt utsikten her.  Den fjelltoppen som stikker opp til høgre er Sandvikshonet 876moh. Fjellene som har fått litt sol på seg der bak, er fjellene på Ørskogfjellet.






Gut forsvinner ned siden, og mor lurer på kor han skal no? Han skulle berre.... Mor lurer på "Skal berre" kva? Mor hadde vist han et hjortebad som er der, og han skulle ned for å sjekke korleis det luktet. Mor har forklart kvifor hjorten ruller seg i delvis gjørma der, og han lurte på korleis det luktet. Berre å glemme det gut, den sesongen er over no, lukta er nok vekke no.











Likevel måtte mor også komme ned, han skulle vise noe, og lure på noe der nede. Er jo så masse rart i naturen.








Maten hadde heldigvis ikkje svidd seg, så på med fløte, og finne den salt og pepperbøssen. Den er så liten at den forsvinner stadig i den store sekken. Men er veldig praktisk og snerten på tur da, det er sikkert.













Lunsj for 2 uti skogen på en lørdag, ikkje så ille :-D Og så fot gjordt også da, enn berre den grillpølsen.















Passer godt på Lemuren, for ørna sirklet over, og den spiser Lemurer. Og så koser han seg med maten. Å få han til å spise er ikkje så enkelt, men kylling liker han, og så er han ute, det hjelper på.









Bytter side av bålet, vinden skifter fort retning og røyk i øynene er ikkje så godt. Heldigvis så er kjøkkenet her stort, og kjøkkenbordet er de du setter tallerken din. Og halen til den Lemuren er jo perfekt for å svinges!





Det er stunder som dette mor virkelig koser seg, elsker å være ute på denne måten her. Og ikkje minst når gut sjøl kose seg, da er det heilt perfekt!







Mini marsmallows er ikkje så lett å få på grillpinnen, mor må virkelig huske å kjøpe store. Kjem berre ikkje på det.....

















Men dei er veldig søta da syns begge to der han lurer på kor nært han kan være flammene før dei søte små tar fyr.












Har tatt med annen dessert også, toppen av en kransekake er akkurat passelig for tur. Noe annet enn standard tur godteriet.















"Sjå! Blir lange tråder!" :-D klissete og deilig dei små marsmallowsene, godt man er ute nå spiser sånt.












Er litt eilig med en sånn dag no, vært så masse regn og gråe dager, at når været er som dette så må man berre ut og nyte det. Berre dei svake fargene på skyene er deilig å sjå enn tunge skyer og grått.








Gut sin versjon av kake på fjellet, kransekake med mini marsmallows :-) Lemuren er vokter, tross ørna er stor, så kan Lemuren ninja og kan forsvare maten. Vern om sine favorittbiter altså!













Mor fortalte gut at om gikk litt fram på toppen, så kunne han sjå til OnkelR. Og det skulle han absolutt, og fulgte stien fram.













Mor løfter han litt opp så han ser forbi tretoppene, og ser ned til gården til OnkelR. Rart å være her oppe, og sjå dit ned. Ny vinkel på en plass han kjenner.








Den andre kanten ser han mot Hundeidvik. Toppen til høgre for gut sin lue er Gjævenakken 627moh, og kvite toppene litt til høgre der igjen, er Molladalstindane 1419moh.






Men han vil tilbake og sjå der OnkelR bor, og lurer på kor langt han kan sjå. Mor oppå en stein. gut oppå skuldrene, og han får sjå til Solevågen, Vegsundet og Flisneset. Han syns det er langt dit bort, han skulle hatt vinger som ørna og svevd dit, da hadde han sikkert sett heile Norge meinte han.






Begynte så smått å bli bekymra for Lemuren som voktet leiren aleine, og den ørna som svevde rundt. Skal berre sjekke et hull først....... tenk om det kom en hoggorm ut!














I leiren var alt fint, og ute mot Sjøholt så er der sol! Savner inderlig den sola no, varme og lyse stråler som gjer alt så vakkert. Håper den snart kjem hit også.









Raskt er sekken pakket, og Lemuren må sjølvsagt få en fin plass å sitte så han får sjå. Kan ikkje berre stue han ned i den mørke sekken, han får egen plass, nesten som bæremeis. Gut savner bæremeisa, han husker masse kos oppi den, og mange turer.












"Skal vi springe mamma?!" roper han og legger i vei. Ikkje like lett å holde rett sti når det er hjortetrakk over alt, men retningen er berre å rette på etter kvart. Tydelig at maten har gitt energi som no skal ut.











Treet mangler jo bark! Hjorten har vært og spist litt tru? Han kjenner etter, treet er glatt å ta på uten bark. Han kan ikkje skjønne at hjorten spiser bark heller, det er jo så tørt og smaker sikkert ekkelt.











Tilbake til kanten av myra, mor har fortalt at det er et hjortebad til her, og det vil han sjå.











Hmmmm.... litt undrende til at hjorten vl bade oppi dette her. Han har ikkje lyst! Bader dei her, så blir dei jo skitten, og man bader jo for å bli rein? Eller? Utrulig kva man kan diskutere rundt en liten flekk med vatn.











Det går ganske så fort ned ifra myra og mot den våte lille dalen. En klukkende lyd vekker oppmerksomheten, og kikker seg rundt begge to. Du hører en bekk, men ser den ikkje, for den er under bakken! Kikker ned et hull med lys ifra lommelykta på mobilen, og ser at under bakken minst 30cm under, der renner bekken. Rart at det ikkje faller sammen, sånn egentlig.










Han viser vei ned for mor, han har tross alt støvler, er lettere, og synker ikkje. Han skulle varsle om farer.













Tilbake til den skummende bekken, og mor ber han trykke på mosen på trestammen. Den er så våt og full i vatn, at det nesten renner ifra mosen! Rart at så masse vatn kan være i mose. Mor forklarer at mosen fungerer som en svamp og trekker til seg vatn.












Sjøl om det begynner å skumre ute, så er det god tid til å klatre også. Treet er litt stilig, for det ligger på skrå, men greinene vokser rett opp.







Litt glatt, men det er ingen problem å klatre litt. Godt buksa tåler en del vatn, men det er rett heim og skifte, og rett i vaskemaskinen med det meste. Heilt greitt å vaske klær når veit at dei har blitt skitne under oppdagelsetur.













Skulle tru han hadde fått nok av oppover, men nei. Han skulle berre litt opp siden mot Lianakken også, ta andre veier, skli litt, klatre litt, sjekke en sti, finne en sopp.... Skulle ønske en tur var like lett i starten, men nei. Han må komme i gang på en måte, da er det heilt greitt og kjekt. Men når først er i siget, da er det berre å ha god tid for utforsking.









Tilbake ved bilen og sjekke litt ut rundt demningen. Kikke etter fisk, kaste pinner i elva, og slappe av litt før skal heim att og finne sofa for litt kos. Oppdraget er utført, gut er fornøgd, og han har fått nytt medlem i gjengen sin, Lemuren :-)







Kort grei tur, men veldig vått i dalen på vei opp. Du er litt for deg sjøl her, og kan være i din egen verden en liten stund. Under 1km å gå grovt regnet, men du kan gå videre bakover ryggen om du ønsker lengre tur.