tirsdag 21. mars 2017

Trugetur til vakre Aurdalsnibba 1126moh


Veit faktisk ikkje heilt kva som skjedde med vinteren, den valgte plutselig å komme på noen korte timer! I alle fall så var det heilt kvitt i heile Sykkylven lørdags morgen, ikkje en flekk var bar noen plass, og ute skinte sola :-P Joda, været vart litt ubestemmelig, litt snøbyger ut mot havet, litt mot Sjøholt, og noen skyer kom og gikk, men været var meget lovende. Gut hadde pappahelg, så mor kunne sikte seg inn på en skikkelig fjelltur! Med MrJ og hunden som selskap, så vart det å pakke sekk, finne fram truger, og finne seg et turmål. Etter litt kikking på skyene, så vart Aurdalsnibba valgt. Og tross for at veien inn til Sunndalen ikkje var brøyta, og måtte gå 50min ekstra før kunne starte på fjellturen, så vart det en absolutt fantastisk tur i masse puddersnø. Litt tungt, og fekk et par lår som grein på nasen mot slutten, men du store for en tur! :-D



Kjører opp mot Sunndalen, og tar av grusveien. Bom på 40kr om du skal kjøre fram, men ved parkeringsplassen er det bom stopp, er ikkje brøyta innover :-P Så mor parkerer bilen og se bort til turmålet, Aurdalsnibba. Ja ja, blir oppvarming da å gå dei 3 kilometrene i snø til foten av fjellet der stien opp starter. Oppvarma før begynner stigninga da i det minste. Men sjå kor fint og kvitt det er der da! Ekte vinteridyll <3







Med trugen på sekkene, så starter man å gå innover. MrJ først, hunden etter med halen stadig logrende. Den er lykkelig, for den skal på tur!















Glede!!! Berre så snøføyken står så springer den i full fart og hiver seg ned i snøen, og begraver snuten langt ned i snøen. Ikkje vanskelig å sjå at han elsker snø :-D








Mor liker ikkje grusveier, er litt kjedelig, men heilt greitt når den er dekt i kvitt som resten av landskapet. Pluss med snø er at den innbyr til litt leik også.














Typisk norsk koselig hytte, akkurat passelig stor og koselig. Sitte en morgen på steintrappa med kakaokoppen og sola. Berre litt synd veien rett inntil hytteveggen.










Sjarmerende? "Stuen i skogen" nesten sånn du kan skru tiden tilbake.











Men  heilt ærlig, var litt godt etter snart 50 minutter å sjå skiltet til stien opp! Mor er allerede temmelig varm etter vassingen i puddersnøen. Var sånn at om det var tyngre eller lettere med truger, sånn i grenseland, så berre lot trugene henge bakpå.








Har ikkje på trugene enda heller, er ganske så bratt starten opp skogen, og trugene kan fort bli i veien, spesielt om dei er lange og uten hælløfter som MrJ sine er.













Ikkje så masse utsikt egentlig på vei opp skogen, det er trær, enda meir trær, og glimt innover Sunndalen. Aner et blått hull der inne over skitrekket på Fjellsetra, så dei som er i bakkene idag har det flott.















Farge? :-P Merker fort at mor ikkje er vant med så tunge turer lengre, at det er meir gut sin form for turer. Varm fra gått inn, og varm av å trakke i snøen oppover. Tross er mor som har mat og drikke i sekken, så er det MrJ som har det tyngste med å gå først. Jo, har spurt om det ikkje er mor sin tur å gå først og trakke spor, men ser du responsen? Han først..... gentleman altså :-D









Er no kjekt å ta pustepause og kikke seg rundt også, og pustepauser blir det. Å vasse i snø i bratta tar på, og så er man tross alt på tu for å kose seg, er ikkje noe maratonløp dette, da er gleden borte. Mor ser bort til Revsdalshornet 949moh til venstre, opp dit er det minst 7 år siden mor var opp no på barmark, på tide kanskje?





Dette her er ekte snøglede! Hunden virkelig inderlig elsker snø! Hopper, dytter snuten langt ned, ruller seg, og aker i snøen. Veldig koselig å ha med hund på tur, gir glede faktisk å ha med, og ekstra kos. Han her vil gjerne ha litt kos og oppmerksomhet kvar 15 minutt og han er berre herlig <3






Da komt ut av skogen, og da er det på med truger. Litt flatere terreng også no, og mindre greiner å huke trugene i.








Mor angrer ikkje et sekund på kjøpet av sine truger for ca 4 år siden. Atlas Aspect 28. Litt lange i forhold til det som er mors vekt, men kjøpte dei litt større fordi mor skulle ha bæremeis på ryggen og vart en del tyngre. Men samtidig så synker da mor ikje så langt ned i snøen heller. Skulle ha vist deg under, for dei har ei veldig bra klo, men også tagger rundt heile truger så du får godt tak, og sklir ikkje så lett sidelengs når du går på skrått i bratte. Digger dei! Kjøpte dei på Sport1 her i Sykkylven om du vil ha sånne ;-)










Var litt godt å få på truger også no, går litt lettere enn trakke gjennom, dessuten så er snøen dypere her. Men sjå himmelen da, det slår sprekker i skylaget og ser blå hull! Er det mulig å få litt sol kanskje?














Ser oppover, skal til høgre over kulen, så følge ryggen oppover. Finest å både gå og utsikt når du runder den haugen her, du får sett ut mot fjorden.





Men så dukket det opp et bitte lite problem..... reima på truga til MrJ slitna! Shitt! Kva no? Snu? Trugene hans er gamle, og no begynner dei å protestere på slitasjen og vil pensjoneres. Heldigvis så hadde han plukka med seg ei reim i sekken, og det var å knyte fast trugen. Puster litt letta ut, men hadde man måtte snudd, så hadde det ikkje vært krise det heller, er sånt som skjer.





Trur du ikkje så fort han hadde fikset venstre trugen, at samme reima på høgre sa takk og farvel? Og han hadde berre ei reim. Da er det greitt at mor 99% av turene med sekk har med seg kniven sin, og dermed vart reima delt i to, og fekk knytt begge trugene fast. Voila! Det den eine ikkje har, har den andre.















Sjøl om man stadig ser trær, så er det alltid noen trær som stikker seg litt ut, som dette her. mor kaller det naturens kunst. Det er berre sånn at du av og til stopper opp og legger merke til noe som stikker seg litt ut. Stod så aleine, hullet i stammen og bakgrunnen, og skjevheten som tiltalte mor. Og fin unnskyldning til å stoppe og trekke pusten.










Skjønner du no med kva mor meinte med at du får finest når du runder kulen? Berre sjå kva utsikt som kjem dukkende opp.








Og med blå hull i himmelen så slapp sola til også. Dermed vart det litt varmere også. Deilig med sol, og av med capsen.
















Tid til leik er det alltid, og pinnedraging er og blir en favoritt med han her. Han deler gjerne at mor får drage med han, men sjølve gnaginga kan han godt få stå for sjøl.











Er kjekt på tur med dei to her, og enda kjekkere når sola får fjellet til å lyse opp også. Et pust i bakken trengs tidt og ofte, og kvifor stresse når har heile dagen?




Utsikten må jo nytes også, er jo en av hovedgrunnene til går her. Langfjella til venstre, ser Skopphornet 1226moh  midt i bildet, Stofjorden der ute, Ålesund, Godøya, og det uendelige havet. Berre tenk deg når du kjem heilt opp på toppen :-)






Har blåst bra her oppe også, for her og der så var snølaget tynt, så du trakket rett på stein. Til og med en stein stakk så pass opp at den kunne sittes på. Dermed så plumpet mor rett ned.













Vifte med tærne? :-P Dagen som startet med knallblå himmel, skyet over med dæsj av snøbyger, så vart dagen fin likevel? Ja da, er skyer, men kan vel ikkje klage når du sitter og dingler med føttene og skuer utover fjellene som dette.







Ikkje berre mor som nyter utsikten, dei to karene der nyter den også, og det er heilt stille. Du veit du trivs på tur med noen når stillhet ikkje er trykkende eller ubehagelig.








Det er lite mor får gå først, MrJ er raskere og har en del lengre bein. Så mor benytter inni mellom å snike seg til å trakke først. Men akk, tar kun ei lita stund så har han tatt att mor. Hint, hint mor, du treng virkelig meir trening!














Akkurat rett under Nibba 932moh så ser mor toppen! Bak der titter Aurdalsnibba fram, og mor ser dei store vardane på toppen. Håper sola held seg til kjem opp, hadde vært kjekt å sitte på toppen og spise mat i sola, og det blir ikkje så kaldt heller.







Kan virkelig like slik dagen ser ut til å bli også! Tankene går automatisk til randone tur på Langfjella 1007moh som mor står og ser på, eller Auskjeret 1203moh.... men man kan ikkje få til alt heller, og det er slett ikkje verst på noen måte å gå her på truger heller, har no heile flotte fjellet heilt for seg sjøl, det er det garantert ikkje på dei to toppene.






Måtte bort å kikke på utsikten, og hunden følger etter. Den er så selskapssjuk at den følger med deg kor du enn går, og er snart den mest kosete hunden mor veit av.
















Sa mor at hadde fjellet for seg sjøl? Vel ikkje heilt sant, her er spor i snøen, men det er ikkje ifra mennesker. Hørte faktisk lyden av ei rype også, så litt dyreliv er det her.












Litt artig med kunsten vinden har laget med snø og is på stein og berg. Ser ut som etasjesopp i kvitt. Hadde gut vært her no, hadde han plukket dei ned.









Så masse sol kan utgjere altså! Alt skinner opp på en måte, og det er en fryd å gå her og berre nyte fjellene og selskapet. For en lørdag!







Toppen nærmer seg, men det gjor ei sky også, og den dekker akkurat vardene på toppen. Berre hold deg vekk sky, la no sola skinne på toppen litt til?






Har passert Nibba og ser utenfor kanten. Ingen fare, mor har ikkje tenkt seg utpå noen kant, har litt for stor respekt for skavler til å være dumdristig. Kulen til venstre blir Nibba, ryggen du ser til høgre er til Rømerhornet 866moh, og fjellet bak der er Sansvikshornet 876moh.






Enda meir spor? Artige spor faktisk, og vart en liten diskusjon kva dyr det er spor etter. Den som kunne lukte kva dyr det var da.

















Det kan nemlig han her, og forsvinner fort bortover sporet, og lager sit eget spor. Den som hadde hatt sånn luktesans av og til, måtte være heilt fantastisk alt man kan oppdage.












En som også nyter utsikten. Men no får du komme deg tilbake, verken mor eller eier liker at du er ute ved noen kant.









Det er det som kalles blåtimen på kvelden, men trur virkelig at det er blåtimen midt på dag også :-D Himmelen er blå, mor er blå, og til og med snøen virker litt blå.













Toppen, nesten på toppen! Mor kjenner 2 lår som griner litt, og som MrJ sier, er berre sjarmøretappen att.






Berre det å sjå tilbake og sjå sine egne spor er det eineste i det kvite landskapet, er berre heilt utrulig flott! Sjekk utsikten da! Verken mor eller MrJ kan fatte at det er ingen andre på tur her på en sånn flott dag? Er folk skremte for at det ikkje er brøytet inn til Sunndalen og må gå ekstra? Eller er alle i skitrekket? For all del, verken mor eller MrJ klager over å ha fjellet heilt for seg sjøl.






Er så pass høgt oppe no at ser tindene til Hammarsettindane og Urfjellet 1267moh som stikker opp der bak også.








2 veldig fornøgde, litt slitne kanskje, turgåere. Mor kjenner at ho berre går og gliser :-P Ikkje rart heller, dette her er berre å nyte!











Merker på hunden at han også er litt sliten. Han går framover, skråer så framfor mor inn ifra høgre, og stopper opp. Dermed må mor stoppe ho også. Litt kos, så gå litt til. Dette gjer han fleire gonger.














Denne varden her har mor aldri skjønt, sånn midt oppi fjellsiden her. Finnes sikkert en forklaring en plass. Men flott er det å skue utover ifra den da, det er sikkert.







Nesten framme, nesten.... lårene skriker om nåde no, kondis, kor har du gjordt av deg??? Er ikkje lenge att no, kan nesten føle det å være framme.










Får litt ekstra energi av å sjå målet, og nesten være der, så to lår får berre synge klagesangen litt til, mor skal dit fram, dermed basta!










Oppe!! :-D Mor har vært på Aurdalsnibba noen ganger før, 3 ganger med gut, 1 gang uten, men dette er første gang midt på vinteren. Og det er virkelig verdt en tur hit opp på vinteren :-) Stå her og skue utover, du er høgere oppe en skyene der borte, kvitt vinterlandskap kor enn du snur deg. Er ikkje tvil kvifor mor elsker sine fjell og fjorder.






Noe som virkelig er etterlengtet no, mat!! Er noen timer siden frokost, og har kun spist litt turmiks på vei opp. Magen gråter en liten skvett og ønsker sympati.
















Og den ønsket sola? Når begge to dumper nedpå, så skinner sola akkurat gjennom et hull i skyen. Og akkurat er meir enn bra nok. Ønsket oppfylt, og det er berre å nyte maten.












Matpause er viktig, og alle brødskivene forsvant utrulig fort! Trur det er en som sitter i midten og håper på en godbit av skiven han også. Gir uttrykket "En hund etter mat" ny mening?









Ingen fare, han fekk litt skive han også, men fekk også en heil pakke med Vom snacks som lunsj. Han har jobbet hardt han også, og mor er glad ho puttet med pakken med snacks til han, trur den kom godt med.





Hunden sliter med å sitte att, mens MrJ sniker seg ned for å plukke opp termosen som tok seg en liten seiltur. Stoppet så akkurat på kanten også, så var på centimeteren før den forsvant ned fra fjellet. Bra hadde tømt den for vatn til kaffe og kakao.







Trugene får seg en pause her på toppen, dei har virkelig gjordt nytten på vei opp, trur nok at det kjøpet der kjem mor aldri til å angre på.













Mor tok seg en tur til siste varden, og trur du at ho fekk gå aleine? Han kom med han, skal passe på :-) Flotte hunden <3





Varden her står ytterst på fjellet og er berre å trekke inn pusten, og kjenner smilet fremdeles er der.


Er det ikkje berre heilt utrulig flott vel?! Kvite topper over alt! Er drømmeutsikt dette her en flott vinterdag. Hunden sliter litt med å bestemme kor den skal springe, til eier, eller bli hos mor? Ikkje lett når det er sånn avstand mellom dei. Tar det med ro, mor kjem, så skal berre.....


Retning Ramstadalen, som faktisk ligger i skygge der nede. Ser litt av Storfjorden der cruiseskipene går forbi på vei til Geirangerfjorden. Fjellene inn mot Ørskog, og Haram.






Blir fort kaldt når sitter stille, pluss sola er på vei ned, og dermed kjem vinden også. MrJ har pakket sammen mens mor surret, så var berre å få på seg sekken og trugene.













Forsiktig så kikker mor litt utenfor. Får liten bekymret kremt kremt ifra MrJ om å ikkje gå utpå. Skal ikkje det du, men takk for bekymringen ;-)







I det sola klemmer sine stråler bak Skopphornet, så er det å gå ned att. Kjenner kulden har krøpet under skibuksa og fingrene, så gjer godt å bevege seg igjen.








Kveldssola med sitt svakt lyserøde skjær. Puddersnøen er nesten berre å gli på med trugene, og det går fort ned. En veldig glad mor nynne for seg sjøl der ho går, kan no ikkje annet enn å være glad når har fått en sånn opplevelse også.












Takk for turen Aurdalsnibba, var en glede å traske opp til deg idag :-)









Berre å følge samme sporene tilbake, dei ser litt ensomme ut i fjellheimen.









Ensom  er mor ikkje, heldigvis. MrJ og hunden er supert selskap, og er en fornøyelse å være på tur med. Smil og vær glad, denne dagen er fantastisk!











Siste glimtet av sol på fjelltoppene, og heile Sunndalen ligger i skygge.










Synd et mobilkamera ikkje klarer å fange opp dei fine fargene i skyene. Er berre å stoppe opp av og til, nyte fargene, og så gå litt til. Mor prøvde å gå og kikke samtidig, det endte nesten i knall og fall. Truger nedover og du har lengden bak også.











Etter sporene å bedømme, så ser det ut som du skal rett utenfor, men så ille er det da ikkje. Samtidig så ser mor rett bort på Langfjella, og det er ikkje noe problem å skjønne kvifor det fjellet ha fått det navnet heller ;-)






Trugene forblir på sjøl om kjem inn att i skogen. Litt annerledes med truger nedover enn oppover. Snøen har begynt å bli litt hard også, slik skorpe at du trakker deg fast og lager flak når du går, så du må passe på når du går så ikkje trugen henger att i snøen.








Hunden er berre lykkelig han, springer etter små snøballer eller flak som ruller ned siden pga trugene, snøbader og spretter rundt. Ikkje heilt tom for energi likevel. Er vel som med gut, er kjekkere nedover :-D












Var veldig godt å komme seg ned på veien igjen, og slappe litt av. Når du går sånn på truger nedover i bratte, så lener du deg automatisk langt bakover for å ikkje bikke fram. Tåen blir skyvet ekstra fram i skoen, og mor skulle ønske at ho hadde tjukkere sokker på seg. Stortåen hadde begynt å krangle med skoen framme, og dei var ikkje heilt enige. Her på flaten så la krigen seg, og det var deilig å traske i vei. Siste 15 minuttene før parkeringsplassen, så røsket mor av trugene, for snøen var ikkje så dyp der, snøen var hardere, og tunge føtter fekk lette litt på vekten.
No vart turen nesten 2 timer lengre enn normalt siden veien ikkje er brøytet fram, men har man heile dagen for tur, så har man heile dagen. Og for en tur det vart! Nøt kvart et sekund av den! Hadde gjordt den glatt opp att ilag med dei 2 der og sånne forhold som denne dagen her. 7 timer på tur, herlig <3 Så no heim att, fram med ballmiddag ifra Mormor, steike seg mat, og kake etterpå. Er vel fortjent på alle 3, er det vel ikkje? ;-)



Turen ifra stien og opp er på ca 6km tur/retur. Å gå veien når er snødekt er også 6km tur/retur. Er på ca 800 høgdemeter, og er litt bratt i starten. Fin sti altså, berre bra stigning til du kjem ut av skogen og opp på Kollane. Sommerstid er det tydelig sti, også varder oppe mot toppen.