mandag 29. januar 2018

Trugetur med gut til Aurenakken 404moh ifra Heiane


Dagen før var dei på båltur, idag var planen å få gut med på trugetur til Aurenakken 404moh. Og for å gjere turen uten så mange høgdemeter og meir eventyraktig for gut, så starter mor, MrJ, gut og hunden på Heiane. Da kan dei gå over myra som no er som et vintereventyr, og berre få siste stigninga opp til toppen og bålplassen der. Så ta en bål og matpause og nyte utsikta på toppen, før går ned ifra Aurenakken til parkeringsplassen på Haugsetsiden der den andre bilen står. En utrulig flott tur, og tross litt uenighet med dei små trugene sine, så fekk gut det til og sprang meir enn han gikk.




Rett før den store stasjonen, så er der skilta en stor parkeringsplass til høgre. Parkerer der og gut og hunden er raskt ute for å sjekke området.








Mens får på gut trugene hans, så kjem det faktisk en kar ifra myra på nettopp truger. Gut syns at lysene skulle lyse, så mor trykker dei på. Stilig da, ikkje sant?  Tenk kor tøft det må være når det er mørkt ute ;-)











Gut var litt missfornøgd med trugene, han kunne jo gå på føttene, men mor og MrJ sa at han kom til å synke enda meir enn på truger. Så syns han trugene var for små osv, så litt rykk og napp start.








Men får no overtalt han til å prøve et stykke, tross skal klage litt i starten uten å faktisk ha prøvd dei noe særlig.







Det viser seg at berre han får hoppet litt uti snøen, sklidd litt, leiket litt, så er truger ikkje så ille. Han husker godt at han har brukt dei før, men har ikkje vært så ofte.







MrJ går først, og mor og ut kjem etter i rykk og napp. Er faktisk trakket en ok sti her for truger, så det er en del som har gått her før.








Trur mest gøy er at snøen spruter når han springer og hopper, og er snart meir utenfor stien enn på stien.








Som trugetur i lett terreng så er her utrulig flott! Svakt nedover, fin utsikt til kvite fjelltopper, du ser ingen hus heller. Og den toppen der framme, det er målet for turen, Aurenakken.






Er ikkje heilt flatt sånn da her, du har kuler og bekker som er her på myra. Og hoppe ned i er litt gøy.









Er utrulig herlig å få være ute mens det er lyst, og ikkje minst får litt sol. Ikkje alle plasser i bygda du får sol pga fjelltoppene, men akkurat her får du sol.








Veldig fornøgd mor på trugetur! Om det ikkje går så fort med gut inni mellom, kva gjer vel det? Alternativet er å være heime i hagen :-P Han skal ha det gøy på tur også.










Akkurat her så springer gut avgårde så snøen fyker! Så suringa i starten er over. Og det er no utrulig fint område dette her også.







Bak dei kulene der ligg Fagrefjellet også, der gut og mor er mer vant med å gå. Litt kjekt å faktisk gå her nede, et område mor har kikket på mange ganger. Også sett innover myra når gått opp til Aurenakken ifra Haugset.






Så fekk mor gut fremst, og det er da framdriften er størst. Er det ikkje rart det der med barn og være fremst, da går det fortere unna? Fungerer nesten alltid. No må mor virkelig sette opp farten inni mellom for å holde følge.








Hunden får sine utfordringer og trening, følge hjortespor! Her går spor på kryss og tvers etter hjorten, og hunden prøver å holde styr på sporene. Du ser han stikker nasen ned i sporene i snøen, og hører lyden når han blåser ut luft ifra nasen. Du ser han jobber på med sporingen, og gut ler og prøver å få hunden til å følge fleire spor.












Litt kjekt med å gå her, er at på myrer er trea ofte veldig lave, ikkje så tett, slik at du får det lett oversiktlig og ser meir. Ser faktisk rett bort på Sandvikshornet 876moh, og der er det full sol no. Tenk å kunne vært der no på truger... sukk..






Ser at bildet ikkje yter treet rettferdighet, men en død furu er utrulig flott som skulptur uti naturen, slik som dette her. Furutre er det fineste nåletreet mor veit av uti naturen, og de er faktisk flott når det er dødt også.















Og akkurat ved det treet setter gut seg ned. Kva er det no da? Slanger? Nå nei du, er ikkje noen slanger som er våkne no. Alle ligg under bakken og sover. Snøslange kanskje? Dermed så er diskusjonen og spekulasjonene i gang.








Er heldige som har sol enda, den truer med å forsvinne bak en og annen fjelltopp, for så å dukke opp att om litt, og ei og annen sky dekker den delvis.







MrJ som ikkje har små barn sjøl har hatt bratt "lære seg å vente" kurve, for han har en utrulig fart sjøl, kontra en på 6 år er stor forskjell. Men skal ha være en del av mor og gut sitt turliv, så har han ikkje hatt anna valg :-D Tålmodig har han vært, og turlivet hans har endret seg en del etter truffet på dei to.








Livet for hunden har også endret seg en del. Han er jo ikkje vant med små barn i utgangspunktet, ei heller aktivitetsnivået som følger med barn. Det leikenivået liker hunden, og blir glad kvar gong gut dukker opp. Spesielt på tur er hunden glad i gut, for gut sitt sjelden stille. Så er han ekstra tålmodig med gut også, og lar han både få klemme seg og kose med han. Han skjønner at han er en "kvalp" på en måte, og er dermed ekstra tålmodig. Det skal denne flotte hunden ha, han er utrulig tålmodig med kvalper, både 2 beinte og 4 beinte.








Du skjønner, gut hadde plutselig bestemt seg for at han skulle begynne å trene, og det var det han skulle gjere på denne turen her, trene. Skulle bli sterkere, og bli med mor på en veldig stor og spiss fjelltopp. Men da måtte han bli flinkere til å gå. Så no er det styrketrening på en bjørk. Bjørka er seig å sloss mot, så den vann til slutt, dermed var det videre til neste tre.












Når nærmer oss tettere og større skog, så vil gut ta av trugene. Her er fastere i sporet også, så mor tar dei av. Han trakker litt gjennom noen få plasser, men forsvinner fort avgårde.











Samtaleemne blir det aldri tomt for, og no er det å sjå kor mange døde trær man finner, store som små.






"Sjå der da, en fiskebil" sier gut og peker. "Der er rattet, der er øyet, der er spaker..." forklarer han, og mor klarer faktisk å sjå det han ser. Ikkje lett å sjå på et bilde, men hadde du vært der shadde han nok forklart det så pass for deg at du hadde skjønt det ;-)






Dukker opp noen harespor også, og den har komt rett mot gut. Han setter seg ned og ser på sporene. Tenk at en harepus har sprunget akkurat her.








Etter gåt gjennom den lile skogen og over den haugen, så ser man no veien som går til Aurenakken. Da er det ikkje så langt att til man er oppe!







Der er jo veien :-) MtJ står og venter på mor og gut, og mor prøver om gut husker plassen.










Trur gut er litt varm, for han sier at det er ganske så deilig å ligge med ansiktet ned i snøen. Frister mor ikkje, og lurer på om gut har litt for masse varme.













"Sjå da, har snø i ansiktet!" le gut og stryker ikkje vekk snøen. Mor kjenner etter, han er veldig varm ja!








Gut mister litt farten, er sliten, så MrJ som var langt framme måtte stoppe opp og vente. Bedre å ha gut fremst, meir framdrift.














Når du går den dårlige traktorveien opp til Aurenakken, så har du ikkje så masse utsikt, men enkelte plasser som her, så har du flott utsikt.









Gut dabber av, lager figurer av kvister, leiker karate, kryper rundt i snøen, og MrJ havner lant framme.















Mor merker at han er sliten, men han er klar på at han skal opp siste biten, og no er det sti opp siste høgda.














Mor roper til gut at dei kan sjå sola litt til, og at man er på toppen, skal berre litt framover.









Men gut har flatet ut, flatet heilt ut. Han er utslitt sier han og nekter å gå et steg til, og har lagt seg flatt i snøen.







Mor er på toppen, og roper til gut at ho er på toppen og ser utsikta.









Og uten at mor hadde merket det, hadde gut komt ganske så fort etter likevel. Glemt er at han er sliten, no er han forkusert på utsikta og at han er oppe.






Da tar mor endelig av seg trugene sine, og setter dei fint ifra seg. Kor masse lettere det er å nyte vinteren med truger er heilt fantastisk. Du kan gå snart kor som helst med truger, og friheten er stor.







Og med truger kom gut seg hit, og feirer toppen med å grille seg ei pølse på bålet. Treng litt påfyll av energi etter vært flink å gå så langt.









Kor mange ganger har gut og mor hatt det sånn ved et bål? Det er mange ganger det, og like koselig enda.












MrJ venter på ledig grillpinne og er den som ordner opp med varmt vatn ifra termosen til kaffe, kakao og toddy. Er utrulig kjekt å ha en å dele alt med på tur, meir kos, og mindre stress.









Når man griller pølse når bålet ikkje har fått skikkelig fyr, da blir pølsene litt svarte utenpå i sot. Mor og gut sammenligner. Kven har den svarteste pølsa tru?













Gut sitter på benken som står ved bålplassen og studerer pølsa si. Hans pølse er vel mest svart, er den ikkje??






Da er det MrJ sin tur til å grille ei pølse. Hunden stiller seg opp bak han, og håper på en godbit. For tenk om han mister den i snøen, da vanker det pølse på ha og.








"Gut, du er svart rundt munnen." sier mor. Viser han på et bilde. Det syns gut er så artig, at han tar pølsa og lager meir svart :-D No er du virkelig fin altså, trur at du trenger ingen leppestift :-P Vart grilla ei pølse til, var tross alt sulten. Satt ei stund og spiste, litt godteri, banan osv for skal no være litt kos også.















Noe man måtte sjekke ut før drar ned att, er utsikta. Du må gå litt forbi bålplassen og litt ned. Der skal du få en super utsikt, heilt sant. Gut er først i stien.











Det er laget til en enkel men solid benk som du kan sitte på og nyte utsikten. Du ser det meste av Sykkylvsfjorden her oppe. Og så får du sjå rekken av fjell herifra.







Gut blir med heilt ned på utsiktskanten. Ser du heilt der ute? Ser ut til havet. Så har du Sykkylvsbrua som går over fjorden her, og så ser gut og mor heim att også.



Mor lovte deg at utsikta er bra her ifra, og som du ser, det er den. Fltt med sånn belønning etter en tur vel?






Vart kkje stående så lenge å kikke, måtte berre få pekt ut kor juletreet står, så var det å klatre opp. "Klatre omkapp?" spør gut og tjuvstarter.















Trur pausen og maten gjor godt, for er absolutt ikkje en sliten gut som begynner med å springe ned att.






Kun med små stopp, så fortsetter han å springe på veien også. Er jo nedover, og det er jo så enkelt! Ikkje sant? ;-) Er i det minste en veldig fornøgd gut.








No ser dei rett bort til bilen også, den står der oppe på Heiane. Er et stykke tilbake, så er kortere å gå ned til den andre bilen.















MrJ kikket en stund på stien, mor såg at han hadde lyst til å gå stien. Mor sier at får ho bilnøklane til den som står her nede, så kan han berre ta trugene og gå stien. Han tenker litt på den, før han kom fram til at da måtte han ta av broddane, ha på att trugene osv, så da slo han det ifra seg.











Går ganske så bra unna med gut enda, må berre få tatt han att.....









Vel, litt leik måtte han finne på. Han går jo på turn, så vise litt turn i snøen. Han får til gutteversjonen av spagat, og har fått beskjed ifra mor om å ikkje gjere den uten å være varm i musklene. No er han varm, og tar spagaten. Mor kjenner ho får vondt inni seg berre ved synet :-P















Trur gut syns turn er litt gøy, og ruller nedover bakken. Ja ja, går ikkje så fort, men han har det gøy med sine turn stunt. Og trur han har hatt en kjekk tur tross litt furten start. Er i alle fall en som dumper fornøgd i sofaen etterpå med knall røde kinn og smiler stort. Veldig fornøgd med seg sjøl over kor langt han har gått, og at han sa han skulle trene for å bli sterkere. Så gjenstår det å sjå kva neste tur blir, og kva trening han skal ta da.



2 kommentarer:

  1. Takk for en kjempefin blogg du har. Bruker dine blogg til inspirasjon om nye turer på Vestlandet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei The Lonely Traveller :-)
      Så utrulig kjekt å høre da, at bloggen min kan brukes til noe. Håper du får mange fine turer, og er berre å spørre om det er noe eg kan hjelpe med. Og tusen takk for fine ord :-)

      Mvh Trude

      Slett