lørdag 24. februar 2018

Mor og gut på langrennstur rundt Sætrevatnet 347moh


No har gut og mor tilbragt noen kvelder og dager på fjellet på slalom, og mot normalt ikkje vært på langrenn. Mor har klødd i føttene i 3 uker no etter langrenn, men gut er veldig glad i å være i trekket. Men så fann gut ut at han skulle være med på skirenn, altså langrenn, for det var for barn, og han luktet muligheten for en premie. Det er den Fjellseterrunden som skal gå no, og da er det premie for alle som deltar. Men før han kan delta, så må han no teste langrennskia først, ikkje sant? Så mor tok litt fri ifra jobb for å tilbringe tid på langrennstur med gut rundt Sætrevatnet <3 Og det vart en veldig koselig tur, berre dei to, i fine løyper, nydelig landskap, bål og middag, og en stolt gut.





Mor foreslo at dei skulle bære skiene opp i løypa, men det ville ikkje gut. På med skiene på parkeringsplassen. Litt isete, men han står. Å ja, beklager, glemte å fortelle at mor og gut har kjørt til Fjellsetra. Når du tar av til Fjellsetra, så er det første du kjem til er en stor parkeringsplass på høgre side. Betaler via tekstmelding, 40kr.





Før gikk du rett ifra parkeringsplassen og på sporet. No er det vinteråpen vei der, så må over brøytekanten, over veien, og så opp på løypa. Vart vanskligere enn gut trudde, men kom seg opp likevel.






Dei kikker opp mot Langfjella, og mor forteller at der har ho vært opp med ski. Gut ser på mor og lurer på om det er vanskelig, og han skal gjere det en dag.







Akkurat no er det nok med dei skiene han har på seg. Uvant med så smale ski når han kun har rent på slalom, og lettere å falle på.








Mor også syns det er uvant, men koser seg over endelig å få gått langrenn igjen :-)














Gut er ikkje så sikker på om han syns dette her er så gøy, han sklir lett, dett bakover, makker med stavene, og syns faktisk dette var litt dumt. Men når alt går glatt, så smiler han bredt.






Mor kikker opp fjellsiden, koser seg over å være her igjen, syns faktisk at vinter er heilt ok når man er her.








Dei trakker seg forbi hytter, fantaserer om tenkte situasjoner der dei bor på hytta og kan grave snøhule på altanen, eller snødd inne og ikkje kjem seg ut dør og må klatre ut vinduet oppe, eller lager bål o griler marsmallows.






Og så lurer mor på om det er bru over den lille elva her, eller går dei på snø? Gut lager en fantasi om at snøen knekker under dei og dei dett nedi vatnet.







Når dei står heilt stille, så hører dei vatnet klukke under isen. Jepp, det er vatn i elva. Mor syns det er en koselig lyd.













Det var noen ganger at gut ville gi opp, så mor fekk stavene, og da gikk det lettere. Ho snakker han vekk når han dett, for han er av typen som ikkje liker å gjere en feil. Så når han skulle opp bakken, så viste han mor et triks, og klatret på en måte opp når han fallt.






Mor peker for gut bort på den haugen, tenk gut, der har han og mor overnattet i telt en gang i snøen. Han ser bort, virkelig?? Mor nikker. Da ville han di bort og sjå.







"Kom igjen da!" ropte han der han halvveis sprang med skiene på. Du skjønner at han kan virkelig få opp farten også inni mellom.








Kom seg opp på haugen, og han syns at det no var en veldig fin utsikt oppå der. Utsikt til Holetindane 1288moh blant annet, ser også retning der dei kom ifra. Tenk at istad var dei der borte!





Mor peker ned bak haugen, der nede stod teltet den gangen, og dei hadde liten akebakke ned her. Gut ville ake no med en gang, og ville gå tilbake til bilen for å hente akebrett. Nå nei du, så lett er det nok ikkje. Så ville han renne ned på skiene, men etter tenkt seg om så ville han at mor skulle renne ned først :-P Luringen.





Finner fram veden ifra sekken og lager grop med spaden. Fyrer opp bålet og finner fram den lovte maten, nudler, grønnsaker og kjøttboller. Varmt vatn på en mat-termos, brekker en pakke nudler oppi, tømmer oppi kjøttbollene og grønnsakene, og lar det stå.






Men ikkje uten å sikre seg litt varmt vatn til en kopp kakao først :-D Skål!








Etter 5min så tømmer mor ut vatnet i termosen, og det blir et meget dypt hull i snøen! Gut prøver å kikke ned, så prøver han å kjenne etter. Nå nei, det vart alt for dypt til han ser enden, men fin tunnel til musene da.














Da er middagen servert :-) Ser innbydenede nok til at gut smiler bredt og leder seg ti mat.












Og det er ikkje så ofte at han faktisk sitter stille og spiser, så dette her er unntaket. Og spise nudler krever sin gut også, for roter han her, så havner det i snøen og blir veldig kaldt.







Men sjå!! Kveldssola kom på fjelltoppene :-D Revsdalshornet og Auskjeret lyser opp.







Gut roper ut om alle plassene han finner sola, og det er både her og der rundt han. Dessverre ikkje der han sitter, så han skulle ønske han satt på en fjelltopp og fekk den fine sola.















Mor lurer på kva han gjer på? Du skjønner, han ville ikkje ha toddy i koppen sin, men sånn kraft ifra termosen og nudlene. Og det fylte han snø oppi, så vart slush. Dermed så snikdupper han en kjøttbolle oppi....













Mor lurer, får du heile kjøttbollen med slush inn? Og smakte det godt tru?? Trur du ikkje at heile forsvant da?










Dessert vart muffins bakt kvelden før. Gut lagde egen oppskrift på fri fantasi, og det vart sjokolademuffins med mini marsmallows inni.













Gut ville helst ha den mor hadde bakt, så 4 muffins forsvant fort! Men no, no var han veldig mett.









Mor hadde prøvd et par ganger å fortelle han at når han roper, så hører folk det. Han på sin side sier at han ikkje ser folk, anna enn dei som har passert i løypa. Men så hører dei at en mann roper ifra ei hytte der borte, og gut held seg for munnen og sier "Obs......" Da har andre hørt han likevel når han har ropt.





Mens mor pakker så leiker gut med mors spade, få litt varme i kroppen. Lage hull til en felle kanskje? Men det han syns var finest, var den lilla fargen himmelen har fått.






Han nektet å renne ned ifra haugen, og bar skiene til løypa. Mor trøblet med å få på seg sine og renne ned haugen, dei berre løste seg ut tross all snø var fjernet. Så det var en litt utålmodig gut som ventet og ville gå samme vei tilbake som dei kom. Men du, skulle dei ikkje gå rundt Sætrevatnet da? Han dro lenge på det, om det var masse lengre? Mor lokket med at da kunne han sei at han har gått rundt heile vatnet, og velge seg en is på butikken. (bestikkelser er lov)





Så etter litt så snudde han, og er på vei til endes av vatnet. Mor smiler fornøgd, og dilter etter.








Han er ikkje så glad i nedoverbakke, for da faller han berre. Så han truer med å ta av seg skiene, igjen. Etter litt rundsnakk så glemte han det, og dei tullet seg videre.








Der løypene møtes, der dukket det opp en person som vinket med begge armene! Mor skjønte ikkje kven det var med det samme, og stusset. Men så viste det seg at det var mors kjekke søskenbarn :-) Ho og ei venninne skulle gå lysløypa en tur. Gut husker ho faktisk, men var litt sjenert likevel.











Lysløypa er den veien, og en bil hadde dristet seg til å kjøre i løypa. Garantert en som skal lage til noe for løpet i morgen. Så mor peker for gut og forklarer at der skal han starte neste dag.







No er dei i enden av løypa og vatnet, og fargene på himmelen er berre fantastisk å sjå på. Dei vert ikkje heilt enige kva farge som var finest, og til slutt så sa gut berre at alle ilag vart finest.





Da er det berre å runde det heile og begynne på tilbakeveien på den andre siden av vatnet. Gut prater i vei og fjaser, har det ganske så bra idag.










"Mamma, når vi ikkje har ski på beina, kan vi gå over den brua da?" undrer gut på. Selvfølgelig kan dei gjere det, selvfølgelig. For akkurat no hadde han ikkje lyst til det, det blir langt nok å gå idag om han skulle gå enda lengre.











"Sjå der" peker mor, "der satt vi sist med Mormor og bål." Det husker han, og peker kor han rann med slalomskia ned haugen. Kjekt å ha gode minner ifra plasser man passerer.







Gut begynner å dabbe av litt, så mor minner han på den ivrige hunden dei såg her sist. Da skiftet gut straks humør og lo av tanken på hunden som nesten sprang i full fart med eieren på slep, og eieren gikk på ski!






Gut stabber seg opp en bakke, og lurer på om hunden kunne dratt han opp? Hadde vært noe det! Men han klarer seg for egen maskin, så lenge han går først og mor bak. Rart men sant, men har vel det innebygde med det å være først.







Må øve seg på bakker før rennet i morgen, og han trur at han no er klar. Og som gut sier, mor er trener.











Så lenge man har noe å prate om så går turen av seg sjøl. Som den hytta der, den har sånt stort fint utsiktsvindu, nesten heile veggen. Gut trur det må være fint å sitte inne der og kikke ut.






Da ser man rett dit bort, og kan sitte og kose seg inne med dette som utsikt.









Løypa går forbi en heil masse hytter, og det går opp og ned, svinger rundt fleire hytter, og han gir bånn gass.







Men så lurer han virkelig på når han er framme. Når man aldri har gått her før, så har man ingen holdepunkt på når turen er over. Mor veit, men ikkje han, så ho prøver å forklare kor bilen er. Og selvfølgelig får han en masse skryt for at han er flink, for det er han til å være første langrennstur denne vinteren.






Mens månen skinner og det er midt i blåtimen, så virker det som han finner roen og gleden over å være på skitur. Han prater og ler, tuller og fjaser, og er litt stolt over seg sjøl der han går. Og mor er glad for at ho er her akkurat med han i dette øyeblikket, og kjenner morshjertet banker ekstra hardt.












Og så løyste han problemet sitt med nedoverbakker også, berre legge seg på magen framover på skiene som et akebrett, dermed så trur han at han skal klare alt i rennet dagen etter.











"Mamma, kjem du?!" roper han og smiler bredt. Bilen er rett der borte, gut er sliten, men glad, og mor er fornøgd med endelig å få på seg langrennskiene. Dei har fått trent litt før morgendagens renn, fått tid kun dei to, og fått sett vakkert kveldslys. Ikkje minst, hatt middag for 2 i det fineste landskapet <3





Runden rundt Sætrevatnet er perfekt for unger å gå. Ikkje for flatt, ikkje for kupert. Runden er på ca 2,5km og er overkommelig. Og lurer du på om den er trakket eller ikkje, sjekk skisporet.no og Sunnmørsalpene Skiarena ;-)
God tur, og takk for at du fulgte vår tur :-)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar