lørdag 17. februar 2018

Slalombakken og bål på Fjellsetra


Mor er absolutt ikkje født med ski på beina, tvert imot. Ho er like redd kvar gong ho skal nedover, og liker ikkje bratt. Er meir som Bambi, men er fordi teknikken absolutt ikkje er der, og mor er ikkje noe sånn adrenalin person. Men gut er veldig glad i å renne ned bakkene i trekket på Sunnmørsalpene skiarena, og da må mor berre henge på. Dei har vært i trekket ilag i 3 år no og surret i familietrekket, og forrige gang hadde mor skilærer på gut for å svinge skikkelig og ta skiheisa sjøl. Så når dei no skulle opp ilag med Mormor for noen timer, og så avslutte med bål i snøen etterpå, så var det en lykkelig gut. Og denne gangen så fekk han ta større trekk og kom endelig opp i dei store bakkene han har sett på så lenge.



Det er nydelig vær på Fjellsetra denne dagen, faktisk heilt perfekt! Du har tautrekket heilt til høgre her, familietrekket overfor, heilt til venstre er pumatrekket, og så t-trekket i midten. Gut held seg i familietrekket, men kikker langt etter bakkene til t-trekket. Det blir når han er flink nok.






På vei opp familietrekket og alle 3 på samme bildet. Gut fremst, så mor, og Mormor sin skygge bakerst :-P
Det skal skianlegget her ha, det er utrulig familievennlig å renne her.














Han føler seg trygg her, kjenner bakkene, og gleder seg kvar gong til å dra hit. Så var det å huske kva skilæreren sa, for han har lovt mor å være flink å svinge.











Er det ikkje nydelig fint her vel? Sånn perfekt dag til å være til fjells, og det tross for slalom ikkje er mor sin greie. Men ho er ute og nyter, og får være ilag med gut og Mormor <3






"Kjem du mamma?!" en utålmodig gut står i skogsløypa og venter...... Kjem gut, mor kjem. På et svusj og noen svinger er dei nede.













Tross spist godt med frokost, så var det plutselig ordene "Mamma, eg er sulten." som kom. Dei kom litt vel fort vel?Har ikkje rennt så mange turer.  Eller er det dei franske vaflene i Varmestua som frister? Han kikker langt etter dei større bakkene, og mor har lovt han dit når han har bevist at han er flink til å svinge.






Vel, han beviste at han var flink nok til å svinge, og etter stått og kikket lenge på t-trekk heisa, så var han klar. Mormor bak her som kikker på mor framfor seg med gut på kneet sitt. Ja ja, her skal det prøves...






Å så høgt oppe han er!! Han kikker utover og du omtrent ser kor stor han føler seg, og at kroppen bobler. Han er ingen liten gutt lenger, han er no en stor gutt mener han.








Litt skummelt i starten, for er tross alt brattere enn han er vant med, og ukjent bakke. Tar litt tid på å føle seg fram og kva er greitt.








Men det virker som han har skjønt kvifor det er så viktig å kunne det å svinge, og dette blir noe å bryne seg på for han i starten.







Dermed bar det fort opp att for runde nummer 2 og 3, og ser at han stadig renn bedre, fortere og sikrere.








Og Mormor? Ho er nok den som må holde følge med gut, for ho er den som tar en bakke rett ned på et blunk, mens mor er den som kjem ned lenge etter alle andre.








Så forsvinner gut.... han har no blitt flinkere enn mora, så her får mor berre begynne å øve meir :-P







Mormor tok seg et par runder i pumatrekket, dermed mor og gut tok en annen løype. Begge kikket på kvarandre, og mor sier at her har ho aldri rennt før. "Ut på eventyr!" roper dei og tar en high-five. Dama som stod der og ventet på noen, smilte over dei to, og borte var dei.





Etter nesten 3 timer i trekket blir man sliten. Dermed bar det ned til bilen, legge att ski, og ta med sekken og posen med ved. Altså, dei skal ikkje langt, berre ned til en bakke nedenfor parkeringsplassen. Treng ikkje alltid dra så langt. Satt andre i snøkanten også og hadde matpause, så er ikkje aleine med den tanken.













Mormor leiter fram det som trengst mens mor fyrer opp bålet. Akkurat det er så kjekt med Mormor og mor, dei utfyller kvarandre veldig lett uten at den eine må sei noe.












Gut skulle ikkje legge att skiene sine eller ta av hjelmen, for han skulle renne i bakken. Mor forsøkte seg med at dei ikkje kunne brukes som langrennsski, men lot han berre få prøve seg. Han fann fort ut at han måtte ta av skiene når han skulle oppover, men stod no på likevel.





Er ikkje dette perfekt plass å sitte da etter blitt sliten i bakken? Kikke utover det frosne vatnet med dei vakre fjellene rundt, og sol? Og kor er langrennsskiene? Kjenner lysten til å ta på skiene og gå løypa rundt vatnet her.








Gut leiker seg, renner litt, og ser ut til å finne noe energi en plass enda. Han har så godt av å leike seg ute, enn å spørre etter det nettbrettet. Nettbrett ja, det har blitt gut sin favoritt nummer 1, og mor prøver å få begrensa det der no.












Optimisten skal få på seg skiene med 3cm tjukt lag snø under skoene. Skal få bryne seg litt før mor hjelper han. Alt må læres, og så utfor bakken igjen. Mor held et øye med løypa og det kjem skigåere forbi så han ikkje kræsjer med noen.










Fjellsetra er et område mor har blitt veldig glad i, ikkje berre fordi det er i nærområdet, men fordi det er så flott her oppe. Landskapet er så utrulig flott her, langrennsløypene her er virkelig fine, og blir aldri lei av plassen. Litt følelsemessig tilknytning har det også blitt, første gang på slalom var her etter 17år uten en skisko på mor sin fot og nybegynnerkurs. Tilbragt mange dager her med alle 3 ungene sine opp gjennom årene på slalom, og etter 25 år uten hatt på langrennssko engang, så var det her mor til slutt fann skiglede med pulken og gut på slep. Og mange, mange av dei eventyrene, dagene og timene har Mormor vært med, som idag. Den dama har vært en klippe på mange eventyr.



Mange av eventyrene har endt med bål og grilling også, som idag. Var fleire unger som passerte på løypa og hadde lange blikk etter bålet og kommenterte at det luktet pølse. Mor kikker på gut, det er vel ikkje så mange som sitter ved bålet og griller pølser i skihjelm og skibriller? Gut gjer :-D





Det er berre å nyte stunden til det fulle, og mor og Mormor er skjønt enige at dette her var berre herlig som avslutning på dagen. Du skjønner, det er av Mormor mor har fått arvet den der bålgleden ;-)







Fra Mormor til mor, fra mor til gut. Ikkje den verste arven å gi ifra seg vel, og han der han er veldig glad i bål!














Tusen takk Mormor for alle eventyr ilag, for dei eventyr som kjem, og for at du viste mor fra ho var lita gleden med å være ute <3
Klar for nytt eventyr?








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar