søndag 25. mars 2018

Forsøk på isfiske på Sykkylvsfjorden


Mor er veldig glad i å fiske, men er veldig skeptisk til is. Så isfiske er ikkje noe mor har gjordt så masse, spesielt ikkje på fjord. Klarer ikkje heilt å sette fingeren på det, men med fjord så har du meir strømmer, fleire elveoser, smale nes, en fjord er dypere enn et vatn osv. og dermed meir å ta hensyn til. Men denne dagen er det meldt litt snø, og meldt dårlig vær i snart ei uke, og gut har snakket om å fiske. Alliert med MrJ så pakker mor sekk, tar med redningsvester og forsøker seg på isfiske på Sykkylvsfjorden før isen smelter.




Starter ved Tynesfabrikken, og gut står og speider innover Sykkylvsfjorden. Det snør lett, og ser at lengre inne snør det i alle fall. Gut har veldig lyst ut på isen, for det ser så spennende ut. Han har aldri vært utpå fjorden før, kun is på ferskvatn.





Venter på at MrJ og hunden skal dukke opp, men han berre måtte ned og sjekke isen langs kanten. Den er ustabil og er sprekker som er vått. Er sånn pga flo og fjøre, og er spennende med sprekkene. Utpå noe is får ha ikkje før han har tatt på seg redningsvesten.







MrJ har på seg regattadressen, og gut har fått på seg redningsvesten sin. Ingen fare, mor har også på seg. Isen er skkert trygg nok tross det er varmere i været, men mor liker å være på den sikre siden.






Verste var å få hunden utpå, for den havnet ned i sprekken og tok et halvveis bad, og når kom utpå, så hoppet den like fort tilbake på land fordi mor var der. Dermed så havnet han nedi igjen når han skulle utpå. Litt kløn, og litt usikker hund denne gangen. Men først utpå så var det to meget entusiastiske gutter som sprang rundt.





Startplassen for dagens utflukt. MrJ hadde tenkt at dei skulle gå utpå ifra naustene på andre siden av bygget, men det visste mor lite om kva han hadde tenkt ;-) Men det er bedre å komme deg utpå derifra enn denne siden av bygget om du skal hit.








Så var det kor dei skal begynne å lage et hull da? Kor langt ut må man for å få fisk tru?











Mor hadde med seg øks, for isbor er noe ho aldri har hatt. Vil du høre noe teit? Inni mors hode så sitter sånn teit tanke ifra tegnefilmer der du hugger i isen med en øks, så sprekker den. Det er jo ikkje sånn da, men tanken sitter der mens gut svinger øksen for å prøve seg. Han trudde det skulle være enkelt å hugge hull i isen, men fann fort ut at det var vanskligere enn tenkt.












MrJ måtte ta over, og isen sprutet til alle kanter, nesten så man skulle hatt vernebriller på.











Så når MrJ hadde laget seg  et hull, så måtte han prøve igjen. Han syns det er litt stas med å kunne svinge øksa og hugge løs, og han får lov fordi han er stor gut. Og det er jo det med å få lov også som gir den gleden.









Hunden har det meget gøy med isklumpen etter hullet mor hugde. Det måtte være et stort hull, fordi gut skulle ha en stoooor fisk! Hunden fekk i det minste noe å bryne seg på ;-)
















Gut slipper ut snøre, og hunden er fortvilet! Han vil aller helst oppe uti og følge etter sena, kikker nedi, graver i vatnet, og piper. Tenk om det hadde bitt på, da hadde det blitt virkelig bråk ifra hunden! Han hadde garantert hoppe uti hullet :-D










Gut stod en stund og nappet, men det var ikkje lange stunden før han ga opp. For det første så vart han irritert på at hunden drev å beit etter snøret, eller plasket i vatnet, og ingen fisk beit på. Da tok mor over fiskingen mens han lekte ninja med skistavene sine. Hunden er tilskuer og lurer på om han tør å nærme seg ninjaen utpå isen.



Ja ja, da står mor der og napper i sena, og ingen fisk biter på. Eineste som biter på er hunden som kjem og tygger seg oppover sena, han skjønner ikkje heilt det der med å fiske, og hulet i isen er meir meint til å ggrave i. Aner ikkje kor mange ganger mor måtte dytte han vekk ifra hullet, eller rope på MrJ for å rope på hunden sin, men det var ikkje få ganger.







Trur du ikkje at hunden klarte å grave såpass med isklumpen at han fekk den ned att i hullet?? Og det mens snøret var uti også? Skitt..... Gut og mor strevde med å få isklumpen opp att, og nesten på land, så havnet den uti igjen, så ga hunden den en såpass dytt at den forsvant under isen. Da skulle du sett en fortvilt hund! Kor vart det av leiken hans? Kor forsvant den? Han pep og pep, grov i vatnet. Om det hadde vært noe fisk i områdetm så var den garantet skremt vekk no.










MrJ hadde stått lenge ved sitt hull et stykke unna og pratet med en kar som kom utpå. No gikk han forbi mor og gut og lagde et nytt hull lengre utpå. Han fekk ingen napp på det hullet han hadde.






Det snør lett ganske så jamt utpå, og heile isen er dekt i et tynt lag is. Med skistavene så var det ingen sak å tegne i snøen, så dei tegnet begge to med kvar sin skistav, mens mor stod å nappet i snøret.





Fjorden er stor den, og gut ga opp halvveis bort til MrJ og kom tilbake. Hans hull var så langt unna! Hunden var mest hos gut og mor av en eller annen grunn. Mor syns det er litt rart å sjå bygda ifra denne vinkelen her, alt virker så annerledes når du er midt på fjorden og du føler som du er på en gigantisk stor flat mark.






Tiden går fort utpå der, og etter kvart trenger man litt lunsj. Gut ønsket seg tomatsuppe på termos, dermed så lagde mor akkurat det. Hadde oppi ekstra makaroni, men når den blir ligende så lenge i suppa, så hadde den trekt til seg snart all suppa, så vart makaroni-tomatstuing.

















Hunden satte seg så pent den kunne i et håp om å få smake litt med MrJ. Joda, som hunder flest er han et matvrak, og tomatsuppe lukter godt også.












Gut var opptatt med å hugge enda, har han tid til mat tru? Han var ikkje sikker.













Mor henta skinnfellen hans, og en skål. Da han såg kor massa makaroni det var, da var det ikkje t vil lengre! Dette såg alt for godt ut til å ikkje spise litt.












Men når det kom til fiskingen, det vart meir kikking i fiskehullet enn å dra opp noen fisk. Mor hadde vel 1 napp, MrJ hadde ikkje napp engang. Men om ikkje vart fisk så er mor ikkje overrasket, for hunden tilbragte en god del tid med å grave og plaske i hullet, bite i sena, så det som måtte være av fisk vart vel skremt. Skulle nok kanskje ha vært der på morgen heller, større sjanse muligens, men fekk no prøvd seg før isen smeltet. Det små snødde heile tiden og temperaturen stiger. Kanskje siste muligheten for isfiske denne sesongen. Trur definitivt at blir det mulighet neste vinter, så skal dei forsøke seg på nytt, for isfiske frister! Da håper mor at det blir meir enn berre kikking ned  hullet ;-)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar