onsdag 7. mars 2018

Sesongåpning av Blakstad Gård

Sykkylven er så heldige at dei har sin egen åpen gård i bygda, og denne søndagen så er det sesongåpning! Dermed så planla mor å ta med gut dit for å sjå dyrene, kose seg på gården, og oppleve noe annet. Til å være en ganske så nystartet gård, så har dei veldig mange dyr, forskjellige dyr, og et fint område å boltre seg på. Gården viser preg av det er driftige folk som held til her, ser det er mange planer som er i gang også, og det er en rolig og harmonisk stemning når du ankommer. Her kan mange kose seg, og oppleve nærkontakt med dyrene.



Gården hadde vært åpen i 3 timer allerede før mor og gut kom, og det var rett ut av bilen på parkeringsplassen til bukken Odin som stod rett ved bilene. Det er en bukk til her, Tor, men han holdt seg litt meir bak. Kva dei snakker om? Aner ikkje....







Men det var sikkert noe morsomt etter uttrykkene deres å bedømme :-D






På marka overfor veien, der står det en stor gapahuk. Den har ikkje mor sjekket ut enda, men der har dei hatt barneselskap og har plass til mange.
I gjerdet bortenfor står det en fin gjeng med kalkuner. Gut syns dei er rare, mor syns dei er tøffe. Aller tøffest er når dei i kor svarer deg med goggli-goggli, og det er en lyd som får mor til å humre. Får mor til å tenke på P3 morgen og dei var på en kalkunfarm, og over 100 stykker svarte i kor! Da lo mor godt! Kalkuner er artige fugler altså.






Ja ja, dei er ikkje akkurat pene, men sjarm har dei massevis av. Og ikkje minst, dei smaker fortreffelig! Men det er ikkje det man skal tenke på idag vel? 













Geitene er i alle fall ikkje folkestygge, dei prøver så godt dei kan å komme så langt opp og gjennom gjerdet som mulig, i et håp om at gut har mat til dei.









Sjølve huset på Blakstad gård er ifra midten av 1800-talet, og det har dei totalrenovert. Men det har bodd folk her i 1000år allerede, så det er kjekt at noen har tatt over gården og satt den  stand. Ser at dei held på å pusse opp att grindløa også. Den er visst ifra begynnelsen av 1900-talet.





Det som først trakk gut sin oppmerksomhet på gården, var innhengingen med ender og høner. Der er meir enn berre ender og høner, men det er det som dominerer.







Dei går rundt og spiser brødskalker og er opptatt. Så det er enkelt å berre gå mellom dei, uten at dei hopper rundt i skrekk. Viser tydelig preg at dei er vant med folk, det er sikkert.








Gut roper ut og peker, kaniner! I enden av hønseinnhegningen er porten inn til kaninene. Tross at dei har to kaniner sjøl heime, så er det likevel like spennende å kose med andre kaniner.







Det er en god del folk her, og det er stor plass å boltre seg på her. Prøver å ta bilder uten folk, men ikkje like lett alltid ;-) Men som du ser, det er en flott og ærverdig gård dette.






Gut har fått beskjed om å ikkje springe etter dyrene, noe som burde være en selvfølge, slik at dyra også har det bra. Han går sakte innpå hønene som har samlet seg i en klynge. Det er minusgrader ute, så skjønner godt at dei står ilag for å holde varmen.






Han kom nærme denne høna her, men turde ikkje heilt å klappe den. Han syns fargene er så fine og glinsende, og faktisk så er alle hønene og hanene flotte å sjå til. Du ser ikkje kor fine dei virkelig er før du kjem tett innpå dei, da ser du fargespillet.






For berre sjå, det er høner og haner i alle farger og størrelser. Flotte dyr som spankulerer rundt i den store innhegningen.







Det var ikkje lyd i hanene, men den gåsa der, den lagde virkelig lyd! Så dit bort skulle dei for å sjekke ut. Må berre over brua til bekken som endene og hønene bruker. Skli litt på isen på bekkene er obligatorisk for både gut og mor. Is er jo gøy!










Det er fresing, roping og litt av et liv den lager. Gut held seg for ørene over lyden. Han er ganske så enig at den burde være inne i eget bur ja. Mor tar en nærmere titt på den, og går du bort, sjå på øyenfargen til gåsa, øynene er knallblå! Ikkje den fargen mor hadde forventet, og det er en flott farge på en litt småsint gås.













Rett ved gåsa er gjerdet til sauene. Mor spør gut og dei skal gå dit, han kikker på dei, ikkje heilt enda, han er ikkje ferdig å sjekke ut hønene.







I det dei snudde, så oppdaget dei at det lå ender og kvilte rett bak dei. Det er visst ender og høner over alt her.










Ei høne har funnet seg en plass oppå taket til kaninburene også. Tja, fritt og rolig her på gården, og det bærer dyrene preg av også.













Gut ville klappe kaniner, og dei gikk forsiktig inn. Litt skvetne er dei, naturligvis, og er en god del større enn det Snurre Sprett er, altså kaninen til gut og mor.










"Mamma, kan ikkje vi få en kanin til, please???"
















Tross for dei er ganske så søte og nydelige, så trur mor at kaninen dei har, pluss den andre som er gjest for en stund, så er det nok. Og dei her er mye større.












Blir litt på og av med hanskene i kulda, for klappe litt ville han også. Gut ville ha med heim akkurat den der.











Jentene som bor i kjelleren deres kom også, så det vart enda meir kikking blant fuglene. Kjekt å møte andre man kjenner også.









Gut ville hilse på dei endene, og med litt tålmodighet så fekk han belønningen.









Dei går tilbake til bygningene, for å betale seg inn blant annet. Det gjer du visstnok inne på låven. Gut peker på et skilt, det står riding? Jo visst! Mor veit det er hester på gården, så blir sikkert riding når det er varmere i været.






Det står forskjellige redskaper på gården, og gut klatret opp på den eine. Han lurer på kva den en gang gjor?









Mor tippet at det er en man brukte for å plante poteter kanskje, og der var plass til 2 stykker på den. Så kjørte man berre med traktoren. Det kunne han tenkt seg å prøve, og mor lovte at dei skulle plante ei potet til våren, slik at han får sjå kva som skjer.











Bak huset er det laget til sitteplasser med benker. Tepper er der også visst noen fryser. En detalj mor la merke til, er at på kvar benk ligger en pakke våtservietter. Smart! Når man klapper dyr og trakker rundt, så veit man aldri kva man får på fingrene, så man er rein når man skal spise. Står også en bålpanne her. Så vil du grille deg en pølse, så kan du det.




Dei gikk inn på låven for å betale seg inn, og så husket gut at dei hadde traktorvafler der til en gang han var der, sånn julemarknad. Her er det faktisk veldig kosleig atmosfære, og plass til mange. Har blitt holdt selskap her av diverse runde tall, til og med bryllup. Plass til 80-100 stykker visst nok? Stolene er gamle spisestuestoler, så er stoler med klasse egentlig. Mor syns det er sjarmerende her :-)






Etter kjøpt seg vafler og sjokoladekake, så fann dei seg et bord. Gut pekte opp i taket, syns det var stilige lamper. Ikkje mange låver som har 3 lysekroner i taket.















Det var ikkje traktorvafler denne gangen, men han sa ikkje nei takk til denne vaflen her heller. Kikker lengselsfullt på fatet, lurer på kva som fristet mest?













Mens spiser kikker mor seg rundt. Under julemarkedet så var det ikkje så lett å få med seg ting som var her, for var så masse annet her da. Det står gamle kister, kasser, leiker, symaskiner osv her. Også her finner du tepper om du skulle fryse. Omsorgsfull detalj.







Ned låvebrua kjem du til ei smie. Ingen skikkelig gammel gård uten smie, og under julemarkedet var her smed også, slik at du fekk sjå korleis det fungerte. Imponerende arbeid egentlig, og ekte håndtverk.














Ved siden av smia står en hundegård. Denne dagen stod der kun 1 hund, som logret ivrig.









Den andre hunden stod i band rett ved og logret like ivrig, og berre nøt det å få kos. Sjå dei nydelige øynene da! Mor smeltet fullstendig, og klemte og koste med hunden. Varm lodden pels og en kosete hund. Mor fekk lyst til å ta den med på tur.












Kaniner her også? Nede ved låven stod det jaggu fleire kaniner. Mor spurte bonden sjøl, og han bekreftet at det var her OnkelR hadde kjøpt sine kaniner. Gut syns det var litt stilig, for dei kaninene har han kosa med et par ganger, og at dei kjem herifra da! :-)








Låve under oppussing! Det kjem til å bli utrulig flott når det er ferdig, uten tvil. Og inn bar det mot hestene.







Før gut rakk å komme inn døra, kom minigrisen Loke gryntende ut. Den håpte nok på å få en godbit, for den leita og snuste på gut. Alltid sulten kanskje? Gut smålo over grisen Loke, den var litt morsom, vaggete, gryntende, og absolutt ikkje mjuk å ta på. Han rynket panna, han trudde griser var mjuke å kose på, men det var dei ikkje. Måtte klappe den en gang til, berre for å le ltt til. Men søt, det er den absolutt!










Inne står det 2 hester. For gut er ikkje hest det heilt store, men denne her var litt ekstra fin.








Sjekk da, er den ikkje flott vel? Mor måtte stryke litt på den varme mulen, den er virkelig nydelig. Gut var heilt enig, den var ekstra fin den der, og vinket på mor, han ville følge etter minigrisen.













Loke har stor og fin bås rett ved hestene, og gut berre hopper og spretter i iver. Plutselig så hører dei ei høne! Høne, her?? Ser du døra bak grisen? Ei hønsehode kikket plutselig fram i sprekken under døra og kaklet. Den hadde dei ikkje forventa, og lo godt begge to :-D





Ute igjen, og går forbi låven. Gut minner mor på at dei er utforskere, og det området der har dei ikkje utforska. Nede ved naustet held dei på å graver. Dei har visst fått tillatelse til å bygge brygge her, noe mor syns er flott at dei får. Etter det ho forstår så har dei store planer der nede, og det skal bli spennende.





Litt meir til venstre såg dei en innhegning, til kven tru? Mor trur det er tomt, gut trur ikkje, og minnet mor på igjen at dei er utforskere av naturen. No måtte dei utforske kva som var der. Greitt nok, dei har tid til det, så kvifor ikkje?








Fornøgd gut over å få med mor, og snakker i vei om traktosporene. Er der spor, er det av en grunn, ikkje sant?








Er det noe her da? Gut jubler over å ha rett, for det ligger to store griser der inne. Ikkje av den rosa sorten du tennker når du hører ordet ris, men av samme faren som minigrisen. Dei ville ikkje ut akkurat no.













Men litt seinere da mor og gut var ned att ilag med ei klasseveninne av gut, da var den eine ute. Den er ikkje liten nei, det er sikkert.









Og så er den full i ull også. Liknet meir stålull å ta på enn saueull, altså slett ikkje myk å klappe. Rynket på nasen både den eine og andre.













Flott å sjå opp til gården ifra grisebingen. Ikkje så masse sol no på vinteren, men som bonden sa, det tar dei att på sommeren ;-)







Det vart runde nummer 2 hos hønene og endene også, for no hadde Kåre Påfugl komt ut. Den spankulerer stolt rundt, og er klar over at den er flott.
















Den virket til å trives ilag med hønene og endene, og det er en rolig stemning balnt dyrene.








Oi! Sjå no bruser den med fjørene også! Tenk at en fugl kan ha så store og flotte fjør da. Mor, gut og dei andre lo litt over rompa som stakk ut og viftet med stjerten. Ikkje berre er den flott, men den er litt morsom også.













Gut vart litt fascinert over Kåre Påfugl, for fjærene ristet slik at den lagde lyd, og han var imponert over dei flotte fargene.













Siste stopp var sauene. Så fort dei kom inn innhegningen, så kom dei i møte.








Den eine hadde stø kurs mot gut, han trudde nok han hadde med seg noe godt å spise.









Gut var litt skeptisk i starten, for han følte seg ikkje så sikker da dei kom imot han. Men nervøs latter gikk over til meir gledeslatter i det dei samlet seg rundt han.













Sauer er heilt herlige dei! Kosete, folkekjære og mange :-)









Sjå kva mor plukket seg på en port da, ei stor og fin høne! Den stod og vaglet på porten inn til hønseinnhegningen, og visste ikkje heilt om den turde hoppe ned eller ikkje da dei skulle gå inn igjen, så da plukket ho den berre med seg.






Siste stopp på heile runden var nedenfor grisene. Dei var ned til grisene to ganger, for klassevenninnen til gut med bror og mor skulle også ned. Etterpå var dei nede til vikinggraven som er her. Dei held på med utgravinger her, og dei gleder seg til det er ferdig og kan vise fram det om blir funnet og forsket på. Det skal dei ha eierene, dei er stolte over arven her, tross det er en gård dei har kjøpt, og dei er bevisste over det historiske med plassen.








Ungene leika seg her og hoppet rundt. Gut fann en buet kvist med lav på, og dermed hadde han skjegg! Mor lo og sa at ho lignet han på bukken oppe ved parkeringsplassen.














Er ikkje akkurat noen strandsone bak bergene, men dei har flott utsikt utove fjorden. Strandsone er borte ved naustet, der blir det sikkert fint etter kvart.


Det stenger og 2 minutter, og dei 5 er dei siste til å forlate gården. Det har vært 2 kjekke timer, og det er noe heilt annet å kunne ta på dyrene enn berre sjå på dei. Sånne besøksgårder er gull verdt for unger, det å kunne utforske og oppleve mange forskejllige dyr på nært hold. Det å ta på en gris og oppdage at den ikkje føles slik man trudde, sjå på fargespillet i fjørene til hønene og hanene, varmen ifra en stor kanin, mjuke pelsen til hunden, og en varm mule på hesten. Ikkje minst den rolige stemningen her, det gjenspeiler bonden og fruen, dei virket rolige begge to, og det føler du. Og det historiske her er spennende. Det skal faktisk bli ganske så artig å følge med det dei har planlagt her og skal bygge, og dei har utrulige muligheter her. En ting er sikkert, gården her har fått riktige eiere ;-)

Vil du hit, sjekk ut facebooksiden til gården, eller insta. Og etter det mor fekk med seg, så er dei åpne kvar søndag framover no. Tar du turen? ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar