søndag 8. april 2018

Med gut på skitur i løypene på Fjellsetra


Gut har komt heim att ifra far sin, og mor og MrJ skulle på langrennstur rundt Nysetervatnet på Fjellsetra. Men det er jo ingen problem, for tar han jo berre med :-) En dag med det vakreste påskeværet du kan tenke deg, en gut som gikk som en helt i sporet, langt gikk han også, lagde bål, og mens MrJ gikk rundt vatnet, så lagde gut og mor snøborg av snøblokker! Alt man kan bruke en tursag til ;-)


Fått parkert bilen på den første parkeringsplassen til høgre når du tar av opp til Fjellsetra. Du betaler parkeringa via sms, 40kr. Så var det å få på gut skisko, og få han oppi skisporet. Han speider etter MrJ og hunden, dei hadde allerede komt seg opp i sporet og begynt å gå. Mor ser dei et stykke der borte, dei er på vei tilbake.






Mor kikker seg rundt i området ho kjenner så godt, og teker at det nok er mange på randoneski ti Langfjella. Frister dit i år også, men no er snøen så knallhard at det ikkje frister opp en gang. Men vakkert? Å ja!






Mor tar heller en dag i langrennssporet ho, og gut prater i vei og rister mors tanker tilbake til virkeligheten. Han har fått opp farten allerede, og er en fornøgd gut der han går :-)







MrJ øver på å få hunden til å gå "på feil side" av han, slik at han ikkje trakker i sporet eller går i veien for andre skigåere. Gut jobber med å holde tempoet oppe, og han koser seg, faktisk.






Det går veldig fort unna å gå langs Sætrevatnet, og når de nærmer seg lysløypa, så ser dei bort til der trakkemaskina har trakka til kulete akebakke og skibakke for leik. Der er noen unger og renner der borte, det er en kjekk plass for leik. Gut husker at han var der å rann med skulen, og han og mor seinere.





Når du da snur deg 180 grader, så ser du rett bort på skitrekket. Gut lurte på om dei skulle dit etterpå, men mor sa at slalomskoene ligg att heime, det får bli en annen dag. Han er glad i å renne slalom, for det er jo berre gøy og ikkje noe arbeid med å komme seg opp. På langrenn må du jobbe for å komme opp bakken slik at du kan renne, på slalom fikser heisa jobben. Mange gode minner ifra der også.



Kan godt skjønne at slalom er kjekkere enn langrenn, men akkurat no så koser han seg så masse at han glemmer slalom og tusler i sporet. Mor foretrekk langrenn, og håper at han kan finne gleden i sporet her også. Han fantaserer om at hunden har sele og kan dra han, for det kunne blitt veldig moro! Bortsett fra om hunden såg en kanin og stakk til skogs, det kunne blitt litt trøbbel fantaserer han vilt om :-D



Dei har no komt til lysløypa, og da går du langs Nysetervatnet. Heile vatnet er faktisk 3,6km langt, og inni enden der ligger Orreneset. Der er skispor rundt heile vatnet, men det er en tur på ca 9km og blir nok for langt for gut. Men det er en flott tur, og mor klør etter å gå rundt vatnet i skikkelig spor. Ho og MrJ gikk rundt forrige uke, men da var det ikkje spor og knalhardt.






Kom en lang nedoverbakke, og mor var spent på kva han gjor no? Men han satte utfor, og han stod fornøgd nede med et stort smil og hunde ord som skule ut av munnen på en gang :-)





Det er ganske så fint her inne, og du ser fjell rundt deg over alt. Det i midten der er Revsdalshornet 1006moh, og du finner mange høge og flootte fjell for tur her. Blant anna fjellet du ser litt av til høgre, Auskjeret 1203moh er meget populært for randoneski.







Akkurat no er mor meir enn fornøgd med å være i langrennsporet med denne gjengen her, og det er så kjekt å høre at gut prater og koser seg, for fornøgde barn gir fornøgde voksne.









Kom til enden av lysløypa, for ville finne en plass i litt skog der dei kunne lage bål uten å forstyrre folk. Gut pekte på mange mulige plasser for bål langs løypa, men no har dei sikta seg inn på en  plass uten hytte i nærheten. Må berre ta av litt, og fortsette langs vatnet.





"Her mamma, her kan vi lage bål!" roper gut fornøgd. Det er ganske så hardt, så han jobber litt for å ikkje skli på snøen. Her er det berre å få av seg skiene, for snøen er så hard at den held alle uten å trakke gjennom. Men det er en perfekt plass for en pause.






Gut tok fort over mors tursag, og finner mange døde greiner eller trær i området. Treng ved til bålet skjønner du. MrJ har gått langs skisporet og hentet ved.
















Hunden vart bunden fast i et tre, ikkje heilt fornøgd, og piper fordi han og vil være med.












"Lukk øynene mamma!" roper gut, og får ikkje åpne øynene før han er heilt nært mor, og viser stolt veden han har saget til bålet.








Så mens MrJ får fyr på bålet så sager gur snø. Går fint det også, den er perfekt til akkurat det. Kjekt å lage mønster i snøen.
















MrJ hadde varmt vatn på termos i sekken sin, og da blir det noe gut ønsket seg, kakao med marsmallows og krem :-P Han drikk ikkje noe særlig kakao, men når får krem på så blir det snadder.










Hunden springer rundt og koser seg, og prøver så godt han kan å være med på leiken. Tross han er en stor hund på 55kg og 5år, så er han utrulig leken, og det skal ikkje så masse til for at han er i fyr og flamme.








Gut har nok ikkje tid til å leike akkurat no, han er for opptatt med kakaoen sin. Hunden får nok vente litt til, men gut lekte med han tidligere, sagde pinner til den.













Det er ganske så behagelig å sitte der i påskesola og slappe av. Folk passerer i løypa og kikker langt etter bålet og kakaoen. Dette her lover en bra start på påska, og mor gleder seg til resten av påskeferien og hytteturen.









Mor hadde heldigvis en gigant marsmallows i sekken, og grillpinner ligg der alltid. Litt varm kanskje, men klissete deilig!












Den opprinnelige planen var at mor og MrJ skulle gå rundt vatnet no som det var trakket spor igjen,  men siden gut kom litt tidligere enn så kortet man berre inn turen. Så MrJ og hunden skulle gå rundt, mens mor og gut vart att litt her og koste seg, og alle heller møtes ved bilen.





Moor får heller gå rundt vatnet med spor en annen gang, ho og gut har ingen problemer med å finne på noe ilag.










Og om dei fann på noe? Joda, mor begynte å sage blokker med tursaga og dei skulle lage seg ei borg/hytte. Gut syns at det er en super ide, og er så ivrig at han nesten snubler der han springer med blokker.














Aller helst ville han lage iglo, men mor sa at dei ikkje har nok tid til det, og er noe mor ikkje har laget før. Men dei kan no sjå kva dei får til vel?










Han måtte lage noen blokker han også, han skulle ha dei akkurat så store som dette der, og sager for å vise mor størrelsen.












Det blir verken en solid eller vakker borg dette her, men det er ikkje poenget heller, dei skal berre ha det gøy! Gut har det i alle fall gøy der han fantaserer og bygger, og lurer på kor stort dei får til.








Perfekt! roper gut der han ligger inni borga. Snøen er perfekt til å sage blokker, og gut ønsker seg tak. Mor tviler på at ho klarer å få til lange nok blokker uten at dei knekker, pluss ho skal klare å bære dei også.














Men mamma, du berre sager litt sånn, tar litt der, gjer litt slik, og så blir det tak. Mor datt av under en "sånn" i forklaringa, men han fortsetter fabuleringa og er så fornøgd som han kan bli.





Arbeidere som jobber hardt trenger en matpause i blant, og mor måtte inni borga for å teste ho også, og dele en Kvikk lunsj som energipåfyll.







Mor rynker på nasen, krem og Kvikk lunsj servert oppå en snøblokk på borga? Vel, i mangel av tallerken så greitt nok. Var vel heller det å gjere noe annerledes som lokke tenker mor.














Trur du ikkje at mor klarte å sage til ei ganske så stor blokk? Ikkje så enkelt å få båret den til borga uten å falle, for no bryt mor gjennom snøen. Gut holdt pusten mens mor gikk med taket, og jubelen stod da den kom på plass :-)










Gjennom sprekker har han full kontroll over dei som passerer i løypa, og det kom en far med 3 unger for å kikke på. Han får seg arbeid når han kjem heim, for dei og ville ha sånn borg! Var faktisk fleire unger som passerte og hadde lange blikk, for dei og ville ha borg!







Det vart et stort snøbasseng etter all sagingen, og snøen var som pulver. Perfekt til å hoppe i. En, to og tre!! Gut i svevet! :-D








"Sjå da mamma!!" roper han og springer langt før han flyger i lufta og lander i snøbassenget med et frydehyl.


















Mor lurer på kor lenge dei har vært der no, og kor langt MrJ har komt seg rundt vatnet. Må dei til å begynne å gå snart, slik at dei møtes ved bilen? Ho kikker ut vinduet på borga, en plass der ute er dei, men kor? Og kor lang tid tar det å gå rundt tru?












Han her har ikkje så veldig lyst til å dra, han har det så kjekt her at han vil være litt til. Din lille morroklump :-)













Men til slutt så må dei berre gå, fordi det er mor som har nøkkelen til bilen sin, og ho aner ikkje kor lang tid gut vil bruke tilbake, og MrJ kan allerede nesten være framme. Gut måtte berre ta farvel med borga først, aller helst ta den med seg heim.










Han finner skiene sine, og begynner å ta dei på. Han lurer på om borga vil være der neste gang dei kjem, det måtte mor berre svare ærlig på, at det aner ho ikkje. Den kan smelte i sola, noen kan ødelegge den, eller dei ikkje kjem tilbake hit denne vinteren her.







Tilbaketuren går som tuen hit, med en glad og pratsom gut. Til meir han prater, til bedre har han det ;-) Det er når han blir stille at mor begynner å lure...






Du kan no ikkje være annet enn glad heller når du har en så god gut som dette her å være på tur med <3 mors aller beste turvenn!










Og han går på med stor iver også, og er utrulig kjekk å ha med på tur denne dagen. Han mimrer om dei to løpene han har gått her og fått medalje, snakker om slalomrennet for Knøtt han skal gå i morgen her, og at han da kanskje har 2 medaljer. Kanskje ikkje så store ting for oss voksne, men for en liten gut er det stort. Mestringsfølelsen er ubetalelig.





No føler han seg så pass trygg på seg sjøl også, at han ser bakker og hører et frydeshyl når han begynner å renne ned. Så hører mor kun nynning når han når enden. Godt tegn på en glad gut :-)







Mor går og speider på sporet på andre siden av vatnet, og ho ser MrJ og hunden på andre siden! Ho vinker i et håp om at han skal sjå, slik at dei kan gå ilag siste biten til bilen. Men om han ser da, det er noe annet.






Han såg dei, og dei møttes i krysset til skisporene, Dei vart enige om å gå samme siden av Sætrevatnet som da dei kom, gå i sola som er lengre framme.







Det er lengre sol på denne siden på kvelden, og mor ser opp til hyttene som enda har sol. Akkurat på vinteren må det være kjekt å ha hytte rett ved skisporet, gå ut døra og ha på deg skiene, og rett i sporet.







Sjøl om det er langt utpå ettermiddagen, så er dei heldige og får sol siste biten. Gut er fremdeles ved godt mot, og er flink å gå. Han har en kjekk tur, og det vises på han. Mor berre nyter det å være på langrennski, og ønsker seg fleire turer som dette her.



Prøve å gå baklengs? Ingen problem syns gut, og småler. Men så hadde gut et fall, og skrapte opp fingren så han blødde. Hard snø og ikkje hansker på, endte i tårer. Litt sliten også opp i det heile hjelp ikkje på. Så nesten resten av turen så holdt mor han i den skadde handa, slik at han ikkje såg på. Men etter fått på plaster, så såg han ikkje såret, og da var alt greitt.
Dumt at den utrulig kjekke turen skulle ende sånn, men mor trur nok at det er borga, glede og alt anna som kjem til å bli huska mest uansett. 3km en vei er heilt innenfor også, og 6km blir litt for en på 6år og ikkje har gått s masse på langrenn. Kanskje mor klarer å få han til å finne skigleden neste vinter også? ;-)




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar