lørdag 14. april 2018

Sludd tur til Vellingsneset med Mormor


Påskeferien er over, og det flotte været forsvant. Tilbake er da regn, sludd og snø. Men der såg ut til å bli et lite hull i regnværet, og mor og gut har vært stille noen dager. Mor jobbet overtid lørdagen, mens Mormor og Morfar passet gut. Sitte inne heile dagen gir gretne tendenser på alle, så alliert med Mormor så pakket begge sekken rett etter jobb, og ut til Vellingsneset for middag på bålet. Rakk ikkje akkurat det hullet med nesten opplett, og deler av middagen nesten svømte i sludd. Men dei alle tok det med et smil, for det er jo utrulig godt å komme seg ut, og det er no flott der ute :-)






Starter som vanlig i Hundeidvika, heilt ytterst på Kurset, parkerer på parkeringsplassen der, og går siste biten av grusveien forbi siste husene. Gut har funnet en vissen "kvist" etter en plante, og måler kor hø den er i forhold til alle sammen. Uansett kven han målte med, kvisten var størst! Noe han var meget fornøgd med at den var.











Etter passert siste huset, har veien blitt meir traktorvei. Vises dårlig siden det har komt ny snø i det siste, snø som dei fleste ikkje ønsket seg men vil ha vår. Det er litt sånn for mange, at så fort påskeferien er over, så er man innstilt på vår. Gut er også lei snø, han vil ha sommer, men leiker seg videre på veien likevel som en ornøgd gut og måler med kvisten kor høgt han når.








Kvisten fungrer også som limbopinne når mor held den, og han ser kor langt ned han kjem. Gjelder å finne på noe mens man går, da tenker man ikkje over strekningen.














Plutselig så skyter han fart, og springer lenge, for han har sett skiltet som viser ned til stien! Han er her, allerede! Det har gått fort syns han, og han såg skiltet lenge før både Mormor og mor :-D












Du tar ikkje feil her skjønner du, for her er både skilt og varde som viser vei.












Stien er ikkje merket, men den er så tydelig at du tar ikkje feil. Eineste du kan "ta feil" er om du fortsetter stien rett fram og ikkje tar av ved den bitte lille pila, så går du berga ned som kan være litt glatte og gjørmete, eller tar av til venstre og går meir jamn sti. Mor stopper gut og vil ha han til å gå 5 steg tilbake, sjøl om han sier at han helst vil gå berga. Litt for sleipt ute no for den stien, skal ta den når det er bart og tørt ute, lover.





Og det er unektelig lettere å gå denne stien her, og no som det ikkje er høgt gras heller, så går det greitt å gå. Bortsett fra en ting da, snøen er så våt og sleip at Mormor og mor skli avgårde og trakker som 2 gamle damer på 90år som forsøker å fote seg på glattisen uten brodder.







Gut gikk uanfektet han, og heller konsentrerte seg om å kikke inn i hull som kan huse en kanin, eller en rev? Han er sikker på at begge kaninene heime hadde fått plass der inne. Om dei ikkje kan bli med neste tur hit og prøve?








Dette er mors favorittdel av skogen, akkurat siste biten før du kjem ned til berget. Du får åpen skog med fin sti, og så ser du fjorden rett bak trea. Litt sånn idyllisk syn heile året rundt.







Mormor begynner å lage til bålet ho, og er herved bålmester på denne turen. Bålplassen ligg akkurat i starten av fjøra, og trur at iløpet av et år så blir der tent fleire bål en mor har tent i heile sitt liv.







Gut skulle fram på berga han, og ville ha mor med seg. Mor tenkte at å følge etter idag er lurt, berga er ganske våte og glatte. Han skal berre sjekke dammene her.







Ikkje mykje til liv denne grå og triste dagen med litt regn, eineste beviset på dyreliv er fjøra som ligg att. Men kva slags fugl den kjem ifra, ingen som veit, men gut trur det er ifra den ugla den fann fjør ifra sist. Tja, kanskje den tok seg en flygetur for å nyte sjølukta? Mor liker måten gut fantaserer på, og prøver ikkje å finne ut kva fugl, for fantasien hans er bedre enn virkeligheta ;-)





Plassen her er virkelig flott, tross været som er no. Mor har dratt på seg hetta, fullstendig klar over at ho blir gejnnomvåt før maten er ferdig. Men dei skal no berre heim att etterpå, og kan da krølle seg i sofa med dyne.







Gut mimrer om båtene han har hatt her, og vil prøve å plukke det grønne slimet som er i dammen. Det veks en slags mosegras i dammen, lange grønne som er deilig slimete å ta i.








Av med votten, og gjer sitt beste for å overbevise mor om at det ikkje er kaldt i vatnet. Beklager gut, akkurat den biter mor ikkje på, vatnet er iskaldt! Og no som han er våt, og har duppet andre votten i vatnet, så har han kkje votter.














Etter et raskt søk i fjøra etter skjell, så var det å samle ting som han hadde funnet og sette sammen til et oppsett. Han hadde en forklaring på alt sammen, men mor klarer ikkje å ta det att på noen måte.













Mormor har fått skikkelig fyr på bålet, og skal til å varme kyllingvingene sine. Kyllingvinger er utrulig greitt og enkelt å ta med på tur, skal berre varmes. Blir nok av grillpølser ellers, og man blir fort lei av det.









No har regnet gått over til å bli sludd, så både Mormor og mor skjønte at maten på ingen måte kom til å bli tørr. Men avbryte? Kvifor det? Gut klager heller ikkje, så da er det berre å ta det med et smil og gjere det beste utav det :-)








Gut og mor sin lette middag, stekt fiskepudding og purre med brødskive. Smakfullt og enkelt, og noe gut ville ha. Og det ser kanskje fristende ut på bildet, men undersiden er litt svarte i eien siden, berre så du veit det. Er ikkje så enkelt med jamn varme når det gjelder bål.












Med en av Mormor sine kyllingvinger i munnen, er gut fornøgd han, og bere venter på fiskepuddingen. Han ville ha begge deler, noe som er heilt greitt. Tar en Ole Brumm han, "Ja takk begge deler".







Mens sluddet laver ned, så er det middagstid, brødskive lett fuktet av sludd, med purre og fiskepudding. Gjelder å spise fort, før maten svømmer sin vei.








Vises ikkje på bildet all sludden, men det er faktisk litt kaldt no, du er våt på hendene og lufta er kald. Heldigvis varmt ved bålet.
















Gut syns det var litt vanskelig å sitte når alt var så vått, og kaldt på bakenden. Løste problemet med å la han sitte på mor sitt kne mens han spiste, og da var han fornøgd. Han er som kjent ikkje av den som spiser fort, tvert imot, så fatet hans hadde en dam av vatn i eine enden, så gjaldt å ha rette vinkelen på fatet så maten ikkje druknet.








Hadde det ikkje vært for at alle er våte og kalde, så hadde dei nok vært her ei god stund til. Vellingsneset er en virkelig flott plass, fint å leike seg, og har nydelig utsikt. Dessverre så kom både det regnet og den der sludd greiene og kortet inn turen. Men plassen ligger der den, og er berre å komme tilbake.






Må ikkje tru at noen er sure eller molefunken pga været, det er ingen av dei, mor smiler likevel ho. Alternativet var å sitte inne og sjå om det kom et opphold, og da hadde det ikkje blitt noen tur, og heler blitt frustert over å vente inne.







Ho henger seg på Mormor og gut som kakler i vei på vei gjennom skogen. Dei 2 er utrulig herlige å ha med på tur, og dei 3 ilag er en sammensveiset gjeng som har holdt sammen i tykt og tynt. Mor er heldig som har Mormor, og gut er heldig som har en Mormor som er med på opplevelser. Er dessverre ikkje alle som har en sånn Mormor <3





Vellingsneset er en kort og grei tur, passer for snart alle. Du rekk den etter jobb, eller kan tilbringe timesvis i fjøra med bål og leik. Du kan også fiske ifra berga. Ca 1 km en vei.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar