tirsdag 19. juni 2018

Amerikabesøk og overganstur Sandvikshornet 876moh


"Alle har en onkel i Amerika" var et uttrykk etter den store utvandringen her i Norge. No har mor ingen onkel i Amerika, men (tunge beint i munnen) mors farfar sin kusine fann seg en amerikaner. No er barnebarnet hennes på norgestur for å treffe familie, og skulle bo hos Mormor ei lita uke for tur og feire 17.mai. Dei to har allerede vært på Skopphornet via blåråsa, og mor foreslo en overgangstur til Sandvikshornet, en av mors favoritturer her i Sykkylven. Starte opp ifra Løset, og gå ned til Vassetra og Hjellane, og ha en bil i kver ende. Så etter en hektisk dag på jobb, så dro dei 3 og håpte været var med dei. Rakk akkurat sola på toppen før det tjukke skylaget kom, men fekk en nydelig tur med utsikt, kjekt selskap, og vart kjent med en ny dame, MissAM






Kjører inn mot Ramstaddalen, passerer Andestadvatnet, og midt på Litlevatnet rett etter en ferist, der er ei lomme du parkerer på. Så går du noen få meter videre, da får du en traktorvei oppover. Da kjem du til grinda til bonden. Mormor og MissAM er klare for et lite eventyr, og mor gleder seg til å vise MissAM det flotte landskapet du får her.













Du går rett overfor låven, og skråer oppover marka til ei grind.








Da kjem du rett på grusveien som er bygd her pga kraftlinjene. Du går den oppover til endes, eller tar stien opp ved et nedfallt sommerfjøs. Veien er nok raskere, stien er kosligere.















Så i enden, der fortsetter du berre rett fram, og da havner du på stien rett under kraftlinja.










Stien går et stykke til du skal komme inn på den stien som kjem opp ifra sommerfjøset. Mormor har gått denne turen her mang en gang, og kan veien snat i blinde.















Så masse kosligere å komme inn på skogssti, og praten går i vei. Mor har aldri hilst på MissAM før, og viser seg å være ei hyggelig ung dame. Ho er guide i Yosemite nasjonalpark, og ho er veldig glad i natur og klatring. Ho er i Norge for også gå noen fjellturer, så denne turen her skulle vel være midt i blinken. Ikkje klatring altså, men fin fjelltur med virkelig flott utsikt.










Er nesten oppe på kanten, der saltsteinen er. Der skal du ta til venstre rett ved saltsteinen, ikkje fortsette rett fram på stien. Da havner du til Løsetvatnet.







Etter fulgt stien litt, så kjem du til en åpen plass. Da ser du Løsetvatnet og et par av hyttene som er der. Er no midt mellom Sandvikshornet og Søvikshornet. Utsikta på den andre siden er fjellene retning Skodje.





Begynne på ryggen, og da ser du alle hyttene på den siden av vatnet. det er dit du hadde endt opp om du hadde fortsatt på stien. Skal ligge ei hytte på venstresiden av vatnet også, men der har mor aldri vært.






No ser dei endelig målet, toppen av Sandvikshornet :-) Ser der er litt snø att oppå der, men bart å gå. Du skal følge ryggen/kanten til venstre her opp.




Dette her er en av grunnene til at mor foretrekk å gå opp ifra Løset, du får denne flotte utsikta på kjøpet! Fjell, fjord og et vatn. Mangler berre et cruiseskip som er på vei inn fjorden til Geiranger.






MissAM skjønner mor godt at ho liker denne turen her, og virker som det skulle være et fint valg når skal ta ho med på tur.








Å sjå, molteblomst! Den store enkle kvite blomsten lyser opp i landskapet. Det er mange av den i siden her, og lover bra for å kunne spise molter utpå høsten. MissAM lurer på kva blomst det er, og mor forklarer kva frukt som blir. På engelsk heiter den det søte navnet cloudberry, og ho har virkelig lyst til å smake et sånt bær. Er noen måneder enda før den er ferdig dessverre.











Det er lett terreng å gå i her, og du har utsikt snart alle veier du snur deg. Det er blant annet grunnen til mor liker denne turen.







Toppen næremer seg sakte, og dette er snart unntak av reglen at der er alltid en luretopp før du er oppe. Du ser toppen sånn nesten, skal berre noen få meter bakover.








Som regel så tar man en matpause oppå toppen mens man nyter utsikten. Men når magen er tom, da stopper man opp og fyller på. En god matboks med hjelper på matlysten ;-) Småpålegg gir deg muligheten til å velge når du er sulten, enn den skiva du laga på forhånd.











2 damer, forskjellig alder, forskjellig land, men har litt felles interesse i fjell, og faktisk i slekt. Nytt bekjentskap er kjekt.






Dama er jo så vant med å gå i fjell, og det merkes godt. Ho har god fart der ho går, føttene går av seg sjøl på en måte. Tenk å ha jobb det å være turguide da! Hadde vært en drøm egentlig, men sesongbetont, og jobbe du i et bestemt område så ender du med å gå samme turene oppatt stadig. Har sine fordeler og bakdeler. Men på fritiden kunne du utforsket på egenhånd. Mor hører det med det samme ho sier det, passe den som ikkje har barn. Ho er ung enda og kan leve ut drømmen.




Dei to her har passert alder "ungdom" men lever drømmen på en annen måte, utforske og gå turer som det passer seg. Får begge deler, familie og turlivet, og det ilag også :-) Drømmer har man alltids, men man tar det man får og skaper sine egne eventyr etter kvart. Og eventyr har dei to her hatt mange av!







Kjem opp til snøen, og merker med en gang den kalde trekken. Rart kor lite snø som skal til for at lufta kjøles ned. Mor tenker automatisk på hunden, han hadde sprunget mot snøen og lagt seg nedpå og aket nedover.






Mor vil helst ikkje ake nedover, men ser nedover fjellsiden. Det blir flottere j høgre opp du kjem. Ser fjelltoppene begynner å bli ganske så bare, så tidlig i mai. Det er faktisk berre 16 mai, men snøsmeltingen har vært utrulig med tanke på all snøen i vinter.






Og det er no deilig når snøen forsvinner og blomster med sine farger dukker opp. Greplyngen er kanskje veldig liten, men utrulig søt og dekorativ i fjellheimen.














Og fjellheimen, som dette her, ser toppen og veit at du snart er oppe og kan skue utover, det er frihet!








Du kikker til sides og ser utover landskapet og berre nyter det, nyter det å være på ute på tur, nyter naturen og det vakre den er. Samtidig så heldige med været også, det som såg uttrygt ut og skydekket lå lavt i mange timer. Akkurat her så er det et blått hull, men snart kun her også.






Berre sjå da! Er det ikkje flott vel? Fjord og fjell i en herlig kombinasjon, Løsetvatnet der nede, og utsikt milevis.








Damer, skal man berre skråe mot kanten og følge den opp? Slik får sett utsikta? Ingen protester, så mor skråer ut. Når du har komt opp hit så er stien på en måte borte. Du finner litt her og der, og det går en meir tydelig nesten ute ved kanten.










Snøen som er att ligger her, men du får sett omtrent alt likevel. No ser du til Glomset, Skodje, inn mot Sjøholt, og fjorden under deg er Storfjorden. Sunnmøre altså <3





Toppen er nær, veldig nær, men man har alltid tid til å nyte meir utsikt før man bestiger toppen.








Ser skyene lengre ut mot havet kjem inn, men ikkje fortere enn at dei rekker å nyte utsikten her og på toppen. Mor tenker samme tanken som ho alltid gjer når ho se dit ut, "Der er det fjell mor skulle ha gått..." men aldri blir noe av. Langt ut dit, tar tid å kjøre, og veit ikkje kor starte.







Damene skuer utover fjorden, peker på hytter og gamle sætrer som ligger nedenfor. Du har mange nede ved fjordkanten, så masse å studere. Tenk at folk bodde fast der nede, måtte enten gå over fjellet eller bruke båt. Hadde egen skule også.







Visst du zoomer inn så ser du mange bygg langs fjordkanten. Har aldri telt kor mange det er, men mange blir brukt aktiv som fritidsboliger no, og mange er godt vedlikeholdte. Mormor er en av dei som er der inni mellom, på hyttetur ilag med Morfar og et vennepar som disponerer ei hytte der.





Mormor forklarer for MissAM kor hytta er og litt av området rundt der. Mor er lite kjent der nede, har kun vært der en gang, og ute på Røneset. Røneset er mest kjent ifra serien om Severin, eller Der ingen skulle tru....



Skylaget nærmer seg. Uff da.... nyt mens man kan!




Tok ikkje mange minutta før dei var oppå kanten og såg rett bort på varden og toppunktet, Du skal berre bort kanten her, reine paradeturen med utsikt 360 grader.









Og berre for å forsikre deg, det er ingen kvass egg du går, det er fint å gå og ingen person med høgdeskrekk får angst her.









Toppen! :-D Litt ekstra påfyll av energi. Skylaget er virkelig på vei inn og presser sollyset ned i fjorden og skaper et veldig spesielt lys. Litt trollsk stemnig på en måte, tung men vakkert på sin måte.














Mormor og MissAM kikker innover, der er det mulig å få utsikt enda, og dei kikker på Skopphornet 1226moh som dei var på dagen før. Mor var der ifjor, men fekk ingen utsikt på Flathornet på vei opp, så har veldig lyst til å gå blåråsa opp att dit dette året her.







Og dei siste sekundene sola skinner før skyene sluker den, så står en fornøgd MissAM med hendene i været og feirer en nydelig tur. Dette her var en tur ho virkelig kunne like, og skjønner mor som har den som favoritt her. Sandvikshornet, du innfridde nok en gang!






De vart ikkje værende på toppen noe særlig, skylaget vart berre tyngre og tyngre, vart mørkere og kaldere. Har kledd på seg det dei hadde av varme klær, så er berre å gå for å holde varmen.







Er heilt fascinert over kor mørk skydekket er, kor lavt det er, og effekten den gir på sollyset. Lyset er heilt spesielt, og et mareritt å ta bilde mot, alt i forkant blir jo svart.









Mormor prøver likevel, og lener seg bak. Ikkje len deg for masse no da Mormor, så du ikkje bikker ;-) Lene seg til fjellet var ikkje så dumt.








MissAM foreviger minner ifra norgesturen sin, for rekner med det er noen år til ho eventuelt er tilbake. Ho har vært i Norge ganske så lenge, og opplevd mange plasser.







Og den toppen der vart en plass i hennes eventyr. Mor fekk MissAM til å snu seg og kikke på toppen, for den ser så annerledes ut enn det du opplevde den, og den skifter uttrykk etter fra kva vinkel du ser den. Den ser jo bratt ut herifra, men det føler du aldri.







Stopper opp ved en kant og går litt utpå. Ser no rett ned på Bjørnavika. Det er over 800m rett ned her, sjøl om ikkje ser slik ut på bildet.
















Kven skulle tru av dette synet at Sandvikshornet er en meget snill tur for dei med høgdeskrekk? Snille toppen med ulv av utseende ifra vinkelen her. Skal du utpå en kant her, så må du sjøl gå av stien for å oppsøke kanten, er ingen plass her du føler deg ukomfortabel.







Mor stopper opp, oppsøker en kant, berre for å sjå på lyset. Å gå ned ifra Sandvikshornet foretrekker mor denne siden her, for da ser du heile tiden rett ut mot havet og ser rett ned til Vassetra. Enn når du går opp her og får dette synet bak deg, pluss å gå ryggen her så veit du ikkje når synet av toppen dukker opp engang og har lite å forholde deg til. Går du ifra Løset så ser du toppen og ser kor du skal.





Lyser er berre så stilig! Og no er skylaget så langt nede at du nesten føler det ligger på skuldrene dine. Berre å komme seg videre før du blir tåkelagt.








Stien følger ryggen nedover, du går litt på innsiden av ryggen, men jamt nedover. Ikkje merket her heller, men stien er utrulig tydelig så du ser den om det så er tåke.








Mor og MissAM går og prater, og mor ser mot toppen. No er den faktisk tåkelagt! Dei har hatt maks flaks med været, og fått edt som var av sol, og fekk utsikta den stunden dei var der. Kunne ikkje vært heldigere.






Går fort nedover, og stien ligger akkurat nedenfor kanten av ryggen som du ser. Når du kjem ned i skaret, så kan du krysse over til den ryggen du ser til venstre, og gå ned att via Storevarden. Litt lengre, men veldig fin tur da. Ikkje sti må mor berre tilføye, tross det er utrulig mange som går den ruta.







Det blå hullet blir stadig mindre bak dei, og toppen er no vekk. Vekk er no dei 3 damene også, så det er heilt i orden. Mor er heime i tankene akkurat no, ho skal rekke å bake gulrotkake til 17 mai feiringen på skulen til gut, finne fram og stryke bunadsskjortene, finne fram bunadssølvet, hente gut hos Morfar osv Trur dei muffinsene baker ho på morgen, for klokka er allerede 19 på kvelden og er over 1 t før dei er nede ved bilen. Så skal den andre bilen hentes, og komme seg ut i Hundeidvika og hente gut. Mor aner en laaaang natt. Men du? Det er absolutt verdt det!








Og no er dei allerede nesten nede i skaret også, så her går det unna. Ser at dei kjem til å møte litt snø, men tviler på det er så masse at dei hemmer dei på noen måte.













Så der ja, litt snø. Og så ser Svartevatnet ut som snøflekk pga gjenskinnet i vatnet, og ser litt av Sætrevatnet ved Vassetra. Var sånn at MissAM spurte om det faktisk var vatn og ikkje snø.







Sånn ser det ut når du kjem andre veien, du kjem opp en liten "dal", og du skal opp siden her. Du ser MissAM som en liten blå prikk der.









Litt vått i stien etter all snøsmeltinga, så litt tripping på vei til Svartevatnet 498moh. Du krysser den lille elva ifra vatnet, og fortsetter ned skaret du ser rett over hodet til MissAM.







Der er så utrulig mange vatn som heiter Svartevatnet, og dette her er da Svartevatnet ved Vassetra. Sjekk kor blikkstille det er her da, neste så du hadde sett om ei vannloppe slapp en fis :-P







Og når du står ved vatnet og se tilbake til toppen, så ser du ikkje sjølve toppen, men ryggen mot toppen.









Mor henger litt etter dei andre no, og skynder seg over den lille elva. Hopp, sprett, og tjohei så har ho tatt dei att :-)















Stien går på en måte videre skrått nedover rundt haugen, og snart skal du sjå hyttene på Vassetra.









No ser du faktisk toppen! Den bakerste toppen var dei for ikkje så lenge siden.  Skydekket varierer fort altså.







Der ligger Vassetra, og du får no Sætrevatnet 462moh rett bak Mormor.








Blikkstille på Sætrevatnet også, og det er ikkje store vatnet det heller. Omtrent 550m langt, og der hopper en og annen fisk. Aldri fiska her, faktisk aldri tenkt tanken engang, for har ikkje tilgang på båt. Du kan gå sti videre på venstresiden av vatnet og komme til en vei, men der var litt vått akkurat no. Så dei tok standardveien til høgre og forbi hyttene, så kjem du til veien som går langs vatnet og rundt, så ned til Hjellane. Samme kva vei du tar rundt vatnet, du kjem til samme plassen. Kortere den til venstre.





MissAM ser på hyttene på Vassetra og skulle ønske ho hadde ei av dei. Er fint her oppe, og meget kort vei til utsiktsplass for fjord og fjell.









2 stykker som drømmer om hytte, fjellturer og sommer. Veldig fornøgde med den turen som snart er over, dessverre.







Drømmen om ei klassisk hytte på fjellet ved et vatn er nesten nasjonalromantisk. Noe mange drømmer om å ha, eller å ha hytte ved fjorden. Mor får nøye seg med transportabelt bosted, teltet.






Komt til veien, og herifra så kjem det til å gå fort ned. Grusveien her bruker kun grunneierene eller hytteeierene, men svært sjelden du møter på bil her. Denne kvelden møtte dei faktisk bil, og mor trur det er 3 gang noensinne ho gjer det.






Der var dei :-D Er vel over 3,5km herifra og til toppen, og tilsammen er turen på over 10km.







Praten har gått lett mellom dei alle 3, og man venner seg fort til at all kommunikasjon foregår på engelsk. Greitt at engelsken er dårlig, mange ord man ikkje kan, eller uttrykk, men berre å prøve seg. For at MissAM ikkje ska føle seg utenfor, så snakket mor og Mormor engelsk seg i mellom også. Tross det er snart 20 år i aldersforskjell på dei 3, så er det som om det å ha felles interesse for fjell og natur visker ut alder. Uansett så var det veldig hyggelig å endelig treffe på MissAM og bli litt kjent med ho, så får dei sjå kva feiring det blir av 17. mai neste dag. Da skal dei få på frøkna sunnmørsbunad ;-)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar