torsdag 11. oktober 2018

Snøtur med stormkast på Veslesmeden 2015 moh,Rondane


Det ligger an til ei langhelg der gut er hos far sin, så mor og MrJ bestemmer seg for å dra vekk ifra alt regnet som har herjet villt med Sunnmøre i det siste. Kor var det meldt ok vær tru? Sjekker værvarslet, Rondane! Rondane er et fjellområde og nasjonalpark, med noen utrulig flotte fjell, omtrent 10 av dei over 2000 m høge. Mest kjent er dnt hytta Rondvassbu og dei toppene rundt: Storronden, Vinjeronden, Veslesmeden, og ikkje minst, Rondeslottet. Skal du bestille plass på Rondvassbu så må du være tidlig ute, spesielt hunderom. Så med hunden på slep så fallt valget på telt. Det var håpet om å få den høstturen dei ikkje hadde fått pga regnet, men når dei ankom, så hadde Kong Vinter komt. Ikkje som planlagt, ei heller skydekket som kom dagen etter, eller snøen som la seg på teltet om natta, ei stormen som herjet på fjelltoppene. Men, dei var der jo, og tross liten sikt, lavt skydekke og omtrent whiteout på vei opp, så trosset dei været og ga seg i vei til Veslesmeden. Mor har aldri strekt grensene sine for vind før, vindkasta var storm og litt til, og dei begge vurderte å snu. Men ifra null sikt, til snart full utsikt, så var turen til Veslesmeden et skikkelig slit, men du store kor det var verdt det! Rondane, vakkert, vakkert, vakkert....



Ifra å sjå på bilder ifra rondane med kvite topper og vakre høstfarger, så var dette som møtte dei da dei kom seg oppover siden ifra Otta, kvitt. Slett ikkje dette dei hadde håpt på, på ingen måte.




Når kom opp, så var det heilt kvite fjell som åpenbarte seg. Oi da, vintertur var ikkje planen, men ser ut til at den høstturen vart snudd til årets første vintertur. Men på en måte så er fjella utrulig flotte når dei er så kvite som dette, og med sol på. Sol har dei ikkje sett på dagesvis på Sunnmøre.



Etter kjørt lenge og vel, passert hyttene på Mysusæter, betalt bom på 20kr med visakortet, så kjem dei fram til den store parkeringsplassen på Spranget. Herifra så går det grusvei på 6km inn til Rondvassbu. Det er ikkje lov å kjøre der, men du kan sykle. Det står sykler der som du kan leie, både sykler for voksne, barn, sykkel med barnesete, noen hjelmer, og sykkelvogn. Sykkelvognene er ikkje lov til å brukes til bagasje, kun barn.




Det er en ting både mor og MrJ legger merke til når dei stig ut av bilen, det er temmelig kaldt her! Og det er vind, kald og sur vind. Her er det berre å kle godt på seg.





Mor ser seg tilbake de dei kom ifra. Ned bak den svarte fjellkanten, der nedi ligger Otta. Tok dei 5,5t å komme seg hit, med snø over Strandafjellet, over Strynefjellet, Geirangerveien stengt pga snø, og kjem hit til snø. Det er berre 28 september, og syns det er litt vel tidlig med vinter.



Men, når dei først er her, har ingen planer om å snu. En eller annen tur finn dei nok. Om ikkje dei store kjente toppene som er her, så kanskje en annen? Bedre dette her en det regnet som bøtter ned heime. Ifra høgre: Storronden 2138moh, Vinjeronden 2045moh, Rondeslottet 2178moh, og inni skydekket en plass ligger Veslesmeden 2015moh. Rondvassbu skal ligge rett under dei 3 pilene en plass. Så dei labber avsted.








Landskapet som er kvitt, og dei som håpte på å få høstfargene som no er "malt" over. Litt trist... men samtidig så er kontrastene fine.














Blir litt bagasje med telt og soveposer, pluss hund. Ikkje minst varme klær og gode sko med. Dei droppet sykkel med dette føret og store sekker, da bedre for rygger å gå.









Gjengen er likevel i veldig godt humør, klar for eventyr på en ny plass for dei alle. Rondane har vært et ønske i noen år, o det er bedre å være her med snø, enn å ikkje være her overhode. Får at dei får, og sjå på alt som en opplevelse :-)










For kven veit kva for opplevelser som venter i fjella der?







Fjell i sikte framover, og når ser til sides ligger det store åpne flater. Kontrastene er flotte sånn. Mangler berre en reinsdyrflokk som kjem over "vidda". Men, dei har møtt på en gjeng jegere på veien, så tenker alle dyrene har stukket av.




Veien inn er utrulig fin å gå, ser den slynger seg innover, og det er folk på vei både inn og ut. Noen for å overnatte, men faktisk mange kun for å ta strekningen her som en tur. Kanskje spise ei vafle og ta en kaffe på Rondvassbu, for så å snu tilbake.






Det MrJ og mor lurer på, er om veien skal oppå den mørke kanten der, eller ned i? Har faktisk ingen aning, så får finne det ut etter kvart. 2  på sykkel passerte dei, og mor tenker for seg sjøl at for dei her er det best til fots. Fatbike hadde vært noe no :-)







Skulle ønske skylaget kunne slippe toppene litt, slik at dei fekk sett dit også. Veslesmeden lå i bakhodet på dei to som tur, siden den er litt mindre bratt enn dei andre, spesielt siden dei har hunden med, og snø. Ser elva som går der nede også, den skal dei følge heilt inn til hytta, siden hytta ligger ved vatnet elva springer ut ifra.












Det går en sti på andre siden av elva også, men trur med føret her så er veien like greitt å gå. Ser faktisk Rondvatnet 1167moh no, og det er et meget langstrakt og smalt vatn. I sesongen så går det båt inn til enden av vatnet også. Nødvendig, siden å gå inn langs vatnet ikkje er noen enkel sak. Ser du dei to der? To optimistiske damer på sykkel med sekker. Eine hadde smalt dekk, så mor kikket litt bekymra etter dei.





Hey! Sjå der da, Rondvassbu! :-D Kun sett på bilder, men no i virkeligheten. Alt virker annerledes i virkligheten enn på bildet. Trur det kan bli veldig koselig å være der i helga. Ikkje minst, her er sooool!




 Bak her ser du no inn mot Illmanndalen, der går det sti over til dnt hytta Bjørnhollia. Nok ei dnt hytte som du kan bruke i Rondane. MrJ og hunden er att på veien mens mor tar seg en avstikker. Mor svinser litt hit og dit skjønner du, vil gjerne sjå, eller skal ha en bestemt vinkel på bildet.






Kaldt er det uten tvil, berre å sjå på isen i den lille elva. Brrr.... mor kjenner at ho ikkje er klar for vinter enda. Så har no mor aldri vært noen vintermenneske heller.















MrJ og mor trudde at veien gikk overfor den steile kanten, så ned, men nei. Vien den går fint og ganske så slakt inn til hytta, så ikkje rart at dette her er fint å sykle.




Rondvassbu ligger lunt til inntil fjellveggen, tett på vatnet. Når stormen herjer som verst på toppene, så ligger den litt beskyttet til. Den ligger også midt i Rondane, med dei flotteste og mest kjent toppene rundt seg. Hytta vart bygd i 1903, og kjøpt av dnt i 1929. Heldigvis, slik at mange kan få nyte hytta og gi mange flotte turer. Hytta er faktisk et viktig knutepunkt mellom hyttene, og den klassiske trekanten er en tur mor håpe å kunne ta en gang.




Endelig, Rondvassbu :-) Ikkje fordi det var langt å gå, for det føltes ikkje langt dei 6 km. Heller endelig fordi det har vært 3 ganger mor skulle til å dra hit, men har blitt forhindra.





Ser tilbake, veien går der, og no ser du ikkje annen sivilisasjon enn hytta her. No har Rondane omslutta dei, og det føles godt.







Var nok ikkje slik hytta såg ut for over 100 år siden, for har blitt bygd på, utvida, og fått en mange andre bygg her. Du har sjølve hytta til venstre her, langbygget til høgre har du rom og i enden servicebygg. Der finn du toalett, dusj og tørkerom. Teltplassen ligg bak haugen der bak.





Når du passerer servicebygget, så finner du garasjen. Der står det hundebur som du kan bruke til hunden din, om du ikkje har fått hunderom. MrJ setter att hunden i det største buret, slik at dei får sette opp teltet i fred og ro, pluss dei har bestilt seg middag på hytta. Litt spennende det der å smake lokal mat når du er på betjente hytter, og mor er aldri ute og spis ellers, så benytter heller muligheten på dnt hytter. Men om du ser hunden i det innerste buret, fekk akkurat plass inni der, men bakenden er oppetter buret, og hodet pluss forlabbet krøket inn. Glad dei ikkje bestilte rom og satset på hunden i bur for natta, det hadde blitt for trangt. Sånn er det å ha stor hund :-P




Det er ikkje mange telt på teltplassen, faktisk kun 1 telt. No gjelder det berre å finne en plass i le for vinden, for det er meldt meir vind, og den som er no er allerede kald.






Teltet oppe, soveplassene laget klart for alle 3, bagasjen er inne, og da kan dei berre tusle til hunden og la den strekke på beina før middagen. For orden skyld, har med mat nok for 3 dager, men når menyen fristet og det er god lokal mat, så må man no berre prøve også.





Teltleiren ligger som sagt bak haugen, og du er litt for deg sjøl på en måte. Ikkje før du runder haugen at du ser hytteområdet, syns det er heilt greitt, du får en liten naturopplevelse uten å sjå andre bygg.



Tenkte skulle vise deg en oversikt over alle bygg, for det er mange i komplekset her, så er ikkje lite å vedlikeholde. 128 senger, fordelt på 4- og 2-mannsrom, pluss sovesal. Egen hytte når sjølve hovedhytta er stengt og ikkje betjent lengre. Alt du trenger å ta med deg for å sove er lakenpose eller eget sengesett pluss laken.



Båten som går inn vatnet har tatt vinterferie, men må da være en fin tur å ta båt mellom fjella inn her. Skal du videre til Dørålseter og Grimsdalshytta, så trenger du båten, ellers får du en lang vei med å gå opp på kanten og så ned att.






 MrJ står og speider utover vatnet, tenker nok på morgendagen og kor dei ender opp. Håper berre at værmeldingene dei såg held, og at dei får en fin dag i morgen.















Inne i hytta og venter på middagen. Du må "kjøpe" deg middagskort, og når du registrerer deg på hytta på enten rom eller telt, så får du et kort. Med det kan du kjøpe alt, og gjer opp kortet når du drar. Praktisk. Stua er delt opp i fleire mindre stuer, greitt når man er mange. Middagen var virkelig god! Gulrotsuppe, laks, og melkepudding til dessert. Er du her en gang, så anbefales 3 retters middagen <3







Natta så blåste det litt, og MrJ var søvnløs en gang og var ute for et toalettbesøk, og ristet snø av teltet. Jepp, du hørte riktig, snø på teletet! :-P Det snødde den natta, og mor kikket ut gluggen i teltet, og alt var kvitt, pluss meget lavt skydekke. Lett deprimerende, og det var berre å krølle seg ned att i soveposen litt til. Er det mulig?! Snø no? Selvfølgelig no som mor endelig har klart å komme seg hit. Trugene la dei att i bilen, for såg ut til det var for lite snø til å bruke dei. Det lave skydekket var heller ikkje kjekt å sjå.



Men til slutt så må man stå opp og få noe ut av dagen. En eller annen plass må det vel være mulig å gå, om enn oppå en kant eller noe?







Trur å starte med noe varmt til frokost er lurt, og noe mettende. Brenneren er ny, og en oppdatering av den gamle. Er fremdeles Optimus , men no med vindsjerm også. Forrige brenneren ville ikkje meir, gassreguleringa tok kvelden.














Havregrynsgrøt og varm kakao er slett ikkje dumt før man skal på tur. Havregrynsgrøten sitt lenge og metter godt, kakaoen varmer kroppen og fingrer på morgen.











Til tross for at toppene er dekt i skyer, så begynner dei på turen opp mot Veslesmeden 2015 moh. Er no lov å håpe på at skydekket skal lette, om enn ikkje, så fekk dei seg no en tur. For å komme deg til start, så må du litt tilbake på veien. Ved enden av vatnet her er skilt og bru, slik at du kjem deg over elva og opp siden til høgre her.



MrJ ville helst at hunden skulle ha kløv og bære, for han sjøl skulle ha med seg minimalt av ting og klær. Mor ville helst ha sekk, for når hunden går med kløv, så dytter han mor stadig i føttene med kløvet. Og mor ville ha med seg førstehjelpspakken sin, dunjakka, tynne og tjukke hansker, noe sjokolade og nøtter, sitteunderlaget, dopapir og våtservietter osv. Dermed så startet mor med sekken.







Når du går langs vatnet og ser over, så er start omtent som det der. Samme start om du skal til Per Gynt hytta også, og Jutulhogget (noe mor fann ut om etter kom heim).








Her ser du skiltet, godt merket ved veien, så du trenger ikkje lure på om du finner fram eller ikkje.







Nesten komt bort til ryggen, og da ser MrJ et telt. Lengre ned der bak er det fleire telt. Sjøl om det kom til noen til på teltplassen igår kveld, så er det ikkje så mange telt her no.




Det er en ting mor er glad for at ho tok med seg, det er vinterskoa sine Icebug piggsko. Dei er ikkje fjellsko, men dei er varme, har pigger, og klabber ikkje under slik jaktstøvlene gjer. Og med lett snø på stein, så ser du ikkje godt, og med pigger så sklir du ikkje så fort. MrJ har også kjøpt seg slike, og har på han også. I kombinasjon med gamasjer så satser mor på at det er en fin løsning denne dagen.



Kjem deg fort litt opp og får utsikt til Rondvassbu, får sett litt innover vatnet også. Skylaget, sånn uggent, men kva kan man gjere? Ingenting. Merker her at det er meir vind enn ved hytta, lover ikkje bra.






Skal over ei lita bru til, og om mor har tolket kartet riktig, så er det opp langs elva her at Jutulhogget ligger. Det får bli til en annen gang, og uten snø. Du ser stien på andre siden av elva som dei no skal ta videre.














Det er godt å dra lua lengre ned, vinden tar tak no og det går opp for dei begge at turen her kjem til å bli veldig vindfull, og uten sikt. For MrJ som mangler dybdesyn, så er alt kvitt, for han er dette her allerede whiteout, så han har staver med.





No er dei allerede ved siden av Rondvassbu, og kikker bort til teltet. Trur nok at dei som valgte å gå Vinjeronden eller Storronden skal få slite like masse med både vind og sikt.






Traff på folk som hadde vært på toppen allerede. Mor og MrJ hadde ingen hastverk med å starte tidlig, for tid har dei nok av uansett, og heller være den som trakker i sporene etter andre, enn å være ukjent i området og gå først. Skal oppi der en plass, og dei som hadde vært opp melder om veldig sterk vind.





Takk og pris for T-merkingen, den er gull verdt på dager som dette her. Så lenge du ser 3 merkinger, så føler du deg trygg. Men no ser dei faktisk et godt stykke opp, opp dit og over skal dei. 5 sekunder etterpå er sikten borte igjen.





Ved godt mot MrJ? Mor kikker på han, og han smiler, tross vær og vind. Dei syns det er litt trist å få sånt vær når først er her, men kva kan man gjere? Ingenting. Får gå så langt man kjem seg, eventuelt snu, og ta det som en rein tur. Som du ser, er ikkje masse dei ser.




Når det da plutselig åpenbarer seg et lite hull med sikt, så er det å rope til MrJ, slik at man får sett det lille man kan av landskapet. Nyte og sjå det lille man kan. For korleis det faktisk ser ut her, det aner dei ikkje. Bortsett fra det mor har studert kartet og lest terrenget.






Det meste dei ser på turen er faktisk T-ene. Godt det ikkje er så masse snø at dei ikkje vises.
















Og snøen er ikkje så dyp, alt for lite for truger, dei hadde blitt ødelagt, så angrer likevel ikkje på at la dei att i bilen.










Sikten er så dårlig, at når det plutselig kjem en stor "klump" ut av intet, så skvetter du nesten. For det kom så fort og plutselig, og så masse. Og vips så var gjengen ved siden av deg. Ei gruppe på ca 10 stykker som er på vei ned att, og hadde vært på toppen. Dei kunne fortelle at det blåste innmari på toppen, og at det var fleire før mor og MrJ. Dei kunne også fortelle at noen hadde snudd når kom opp på første toppen pga vind. Lovende.....





Etter gått litt til, så åpner det seg litt, og dei ser ned i dalen dei kom ifra, og bak den ryggen der og ned, der ligger Rondvatnet.







Neste skilt :-) Opp her om du skal til Veslesmeden, rett fram om du skal til Dørmålseter.





Da er det å begi seg oppover. Kor langt? Aner ikkje, men etter det mor husker av kartet, så er det et godt stykke. Kartet ligger i sekken, men med denne vinden her, så er det berre å glemme å få åpnet et kart uten det rivner. Møtte 2 karer tidligere som hadde vært på toppen, begge to meget godt godt attkledde, med hettene godt snurpet att. Ene blødde neseblod også, så hadde ikkje vært en lett tur.



MrJ, MrJ!!! Mor roper ut slik at han faktisk hører henne. Det er ingen vits i å snakke sammen egentlig, for i vinden så hører du ikkje kvarandre særlig. Men no ser dei veldig godt ned den delen dei kom opp ifra, og kanten ned mot Rondvatnet. Mor trur at det er Svartnuten som stikker opp til høgre der, og deler av ryggen bak mot Vinjeronden.




Ser faktisk der dei kom ifra også no, ikkje verst :-)







Var å stoppe opp i den lille stunden du hadde utsikt, krøke deg mot vinden igjen, og gå videre. Du går i det håpet om at du kanskje, kanskje får litt utsikt når du kjem opp. Kva anna har dei å gjere da? Snu og ned att og ikkje gjere noe? Nei, her går dei på i med håpet. Så får dei sjå om vinden stopper dei også.











Vinden røsker utrulig godt, og hunden er stille til å være den. Det er en tøff hund, og tross det ser ut som den har kort pels og dermed lite, så har den en fantastisk tett pels, og det skal litt til før den fryser. Vinterbade gjer han glatt, men denne vinden her er ikkje gøy for noen.





Mor er ikkje den som missliker vind så masse, ofte kan en vindtur være kjekt, men idag syns mor at det er litt meir vind enn grensa for gøy. Men men, ho er på vei opp, så får ho sjå kor grensa hennes går når dei nærmer seg toppen. Men du? Mor fryser ikkje i kulden og vinden, men håret har frosset seg stivt :-P







Du ser snøføyken der nede, kastene som virvler opp snø og gjer alt kvitt. Det snødde litt tidligere, men no er det berre snøen sjøl som fyker rundt og pisker deg i ansiktet. Men skydekket kan glimte til med litt utsikt, og ser meir av Svartnuten 1840 moh.






For å beskrive litt vinden, sjekk fargeskiftet på hunden! Den er snart meir kvit enn svart på eine siden pga snø og is. Sist den så slik ut var turen til Sandvikshornet og dei gikk på randoneski.



Et godt stykke oppi siden, så stopper dei opp pga vinden, og dei finner murene til 2 levegger. Ikkje noe å søke ly bak, fulle i snø begge to. Utsikten bedrer seg virkelig, er det et håp for toppen tru?




Er berre å nyte det man kan få sett av Rondane, berre sånn i tilfelle det forsvinner igjen. For kor mange ganger har mor kikket på bilder fra Rondane, og hatt lyst til å dra hit? Alt for mange ganger! Lyst til å oppleve fjellene her, fargene, landskapet og høstfargene. Ja ja, vart i nesten kvitt og svart denne gangen her, men det er vel berre å komme tilbake? Ser no inn Styggbotn, og da skulle vel Rondslottet 2178 moh være til ventre i bildet?




Trakker videre, og snur seg stadig pga vinden, men også for å sjå seg tilbake om får sett meir av fjella. Og det lønner seg! Ser no Rondslottet og Vinjeronden, faktisk heile det flotte massivet.






For å sette litt perspektiv på det store landskapet her, der er 2 prikker nesten nede i botnen av dalen her, det er to folk på vei ned. Så ser du et mørkt lite område midt i bildet? Det er vatnet og Rondvassbu.







Enda lengre oppe, og vinden tar virkelig godt tak :-P Når vinden er som dette her, så korleis blir den mot toppen? Vanskelig å få på bilde korleis snøen fyke med vinden her. Korleis få vist vinden tru?? Vent litt...






Mor stopper opp framfor MrJ, klarer ikkje gå i vindkastet og snur ryggen til vinden. MrJ stopper også opp.







Men så, heilt plutselig, så ser dei en topp! Er det Veslesmeden tru? Dei stopper opp og ser mot toppen. Det må være Veslesmeden ja, og det var en overraskende smal topp.






Dei trakker seg opp på toppen av Svarthammaren 1871 moh, og tenker i sitt stille at det var her noen snudde pga vind. Dei må over toppen, så over den smale kanten mot Veslesmeden, og så opp toppen.Lite snø oppå her, ikkje rart egentlig med tanke på den meget sterke vinden som blåser vekk alt. Noe ligger att på hunden ser mor, tross ho inni mellom tørker av han både på kroppen og ansiktet.


No ser du skikkelig kor dei må gå, Veslesmeden er der oppe, og det er folk der. 2 karer, og 2 damer. Men fjelet, sjå fjellet da, er det ikkje tøft?! Mor syns det er rått :-D Så nærme som dei er toppen også, og mor passer på kor ho setter føttene. Vinden tar sånn tak at du bommer på steget ditt, du går sidelengs til tider, og er av og til engstelig for at vinden skal blåse deg over ende.




Setter skikkelig sjøbein, og håper at bildet ikkje rister og blir for uklart i vinden. Til og med skjermen på mobilen reagerer på vinden. Men måtte berre vise deg dette flotte synet, ser ut som et maleri.






Vinden kjem opp herifra, opp Kaldbekkbotn og trykker deg godt.





Et steg til, så et steg til. Stoppe opp, holde balansen, sjekke hunden, for så et steg til. Dei har komt seg over den smale ryggen, ikkje luftig på noen måte, men mor held seg langt unna kanten i frykt for at mister ho fotfestet så har ho ikkje lyst utenfor. No er dei på vei oppover, og vinden blir berre verre og verre. Dei to karene haster forbi den nedover, såg ut som alt dei tenkte på var å komme seg ned og vekk.


Midt opp mot toppen så traff dei dei 2 damene. Dei var på vei ned att. Samme damene som dei satt ved under middagen kvelden før, 2 meget hyggelige damer forresten. Hunden ser ikkje ut! Mor tar synd i den, føler seg litt skyldig for at den ikkje har kløvet på seg, for den hadde beskytta og varma den. Samtidig så hadde vinden tatt bedre tak i hunden siden kløvet er så stort og luftig. Det kom et skikkelig kast, og alle 4 kastet seg ned på bakken :-P Å fy flate altså!! (sorry språket) men det der var et kast så kraftig at både mor og MrJ lurer på om dei faktisk må gi seg, så nærme toppen. No er det ved grensa for kva dei begge to syns er forsvarlig. Damene bega seg nedover, mens mor og MrJ vurderte. Eine dama trudde at ho hadde mista gps`en sin mot toppen, om dei kunne kikke etter den?




På en måte så er det å komme seg hit en seier i seg sjøl, men samtidig, det er ikkje mange høgdemeter att. Dei har no litt utsikt her da, meir enn dei trudde dei skulle få overhode. Berre sjå kor vinden herjer villt med snøen i fjellene her, er heilt utrulig. Storm? Å ja uten tvil! Og det kastet? Det var meir enn storm det kastet der.





Dei såg 2 T-er videre opp, og tok en og en, så fekk dei sjå. MrJ gikk og tørket av baksiden av T-ene, slik at dei i alle fall skulle sjå dei ned att om det vart whiteout igjen. Mor holdt seg i sporene som vistes, berre for å sjå etter gps`en, og trur du ikkje mor fann den? Så glad for å faktisk finne den, vinket til damen i et håp dei skulle forstå., og puttet den rett i sekken. Glad karret dei seg videre, og plutselig så oppdaget dei denne kløfta her, og får utsikt ned i dalen bak Veslesmeden. Det var virkelig langt ned altså!




Etter tatt en etter en T, så er dei plutselig på toppen. Kva? Er dei på toppen??? No tuller du, er dei oppe? :-D Mor er litt lettere overrasket over at dei faktisk kom seg opp, det hadde ho ikkje trudd.



Enda meir flaks var at vinden løyet litt slik at du kunne stå oppreist, og faktisk holde mobilen og ta et bilde uten frykt for at det skulle blåse ut av hendene dine. Turde ikkje ta bilde siste biten opp, var redd heile mobilen skulle forsvinne. No fekk mor holde det, om enn fast og ristet, men måtte berre vise deg belønningen for å nå toppen og pushe seg sjøl litt. Er det ikkje flott vel? :-D Dalbotnen med det lille vatnet her er Smedbotn, den tøffe svarte fjellrekka trur mor er Søre Smedhamran 1922 moh, i enden av rekka ligger Nørdre Smedhamran 1898 moh. Er det litt av Trolltinden 2018 moh du ser til venstre tru? Er ikkje sikker.

Skal ta et bilde meir rett fram her, så får begge "dalene" i sikte, og så ser du heilt til høgre Midtronden 2060 moh, så litt til ventre Digerronden 2016 moh. Det er toppene som er enden av massivet der Rondslottet tilhører. Da skal du vel ha Austre Smedhamran 1849 moh som ei smal fjellrekke framover midt i bildet. Og langt der bak, der finner du Dørålseter, og enda lengre bak ser du til Grimsdalen. Vinden rusker litt, minner dei på at dei er på lånt tid på toppen. Mor skynder seg for å få med mest mulig, slette bilder som blir uklare får ho ta på vei heim.




2 meget fornøgde og overraska turgåere som faktisk kom seg opp, og ikkje minst og meget overraskende fekk utsikt! :-D










Forblåst og forfrossen toppvarde, men du store for en glede å nå den! Mor hadde sure lår siste biten, smådårlig i magen, og noen matpause blir det ikkje her oppe nei. magen får berre være tom en stund til.





Er no meget spesielt dette fjellet her da, den fjellrekka du såg på bildet som ganske svart. Ser utrulig ugjestmildt ut, som glatt skiferstein, men du store så rått!





Hunden var litt miserabel, og mor tok av seg skalljakka, og MrJ tredde den på hunden. Glidelåsen gikk perfekt att under magen hans, og du såg ansiktet hans fekk et fornøgd uttrykk :-) No hadde han det bra <3





Et siste jubelrop på toppen før må snu ned att. Dette her var meir enn mor kunne håpe på for denne turen, og gleden er virkelig ekte. Hunden luffer rundt fornøgd, og etter noen godbiter på han og 2 kjappe never nøtteblandig på mor og MrJ, så var det å komme seg ned så fort som mulig.



Må berre sjå litt til... det er ikkje så lett å forlate utsikten her når du endelig er her, og alt du vil sjå og studere før man snur. Liksom kva fjelle er det, kva heiter det bak der, osv. Du får ikkje tatt opp noe kart og sett etter heller, du må berre kikke raskt, ta bilder slik at du kan studere når kjem ned att, og så finne ut av det.




Og den svarte rekka blir mor ikkje lei av, Søre Smedhamran, den er berre noe for seg sjøl.




Med nasen rettet ned att, så ser mor ryggen/kanten dei skal over for å komme seg tilbake til Svarthammaren. Svarthammaren er fjellet midt i bildet, og dei kom opp bak toppen, og rett bak der ligger Rondvassbu. Du ser litt av massivet til Vinjeronden osv til venstre. Ned til høgre en plass, på flata der, der står bilen til mor. For et landskap, sier det igjen, for et landskap!


Med toppvarden til høgre, så får du Svarthammaren til venstre, og dalen Kaldbekkdalen rett nedenfor her. Oi! Trur at det faktisk er litt av Storsmeden 2016 moh som er rett ved varden her, og den lange ryggen bak der att er Steet 1794 moh. Hmmm... det såg ikkje mor da ho tok bildet mens knep fast mobilen.




Litt klamrende ned ifra toppen alle sammen, men kom seg ned, og hangler no over den kanten. Hunden er så stofornøgd i mors jakke, at mor berre må smile også. Letter hennes dårlig samvittghets hjerte over at han ikkje har kløvet, tross hadde vært redd han skulle lettere bli tatt i vindkulene. Han luffer fornøgd no. Kjekk kar, ikkje sant? ;-)






Sola får til og med sleppe til, og det et spesielt lys i uværet. Rart dette, men det er i uvær at det er mest fascinerende å være ute.













Farvel topp der oppe, du var en prøvelse å komme seg opp, men du var vel verdt det :-)  Å svarte! Kom et vindkast, mor bommet med foten, og havnet ned i et hull. Au, au.... stod fast opp til kneet. Det der blir blåkul det :-P Den vinden altså, den er virkelig sterk i kasta sine, lunefull som berre det.



Egentlig så skulle mor og MrJ dele på å bære den sekken, og mor har spurt mang en gang no om å få være hennes tur. Sekken er ikkje tung, på ingen måte, men det er prinsippet og avtalen. Men nei, MrJ er redd for at mor skal flyge avsted, ho er tross alt over 20kg lettere enn han, og ikkje like sterk som han, så han er redd vinden skal få alt for godt tak i mor. For han sjøl merker at vinden tar ekstra tak i sekken. Søt tanke MrJ, det skal du ha <3



Tilbake til Svarthammaren, ser stort og flatt ut, med en stor T lysende majestetisk midt utpå der. Bak ruver Rondslottet og Vinjeronden, skyfritt og fristende.








Skal nok bli en prøvelse å komme seg ned att også, men gleden over å ha klart å komme seg opp overdøver vinden som herjer villt. Mor klarer ikkje la være å smile heller.










Er berre å henge på dei to der, MrJ har satt opp farten for å komme seg over kanten, og kanskje vinden er mindre der bak.






Men nei, vinden er like hard ned her, og enda verre, du får den rett i ansiktet når du får. Snøen pisker deg som små stikk i ansiktet, og du kikker opp kun mellom kasta. Ser ut som alt av fjell har fått er kvitt slør, men det er berre snø i vinden.





Blir fleire stopp på vei nedover enn oppover på en måte. Du klarer ikkje sjå framover når det pisker som verst, og mor må tak i hetta for å dra hettekanten framfor ansiktet for å sjå. MrJ må stadig snu seg for å unngå det siden han har staver i hendene.







Det ser egentlig idyllisk ut med litt snø, bit av blå himmel, men synet bedrar. Klager ikkje egentlig, for hadde ikkje bytta, faktisk. Heller gå der med den opplevelsen enn vært nede ved hytta og hatt beina på bordet inne.













Dei tar att dei to damen som hadde tatt pause ved dei to leveggene som var bygd der. fekk fortalt den gode nyheten at mor fann gps`en, men vinden var så hard at ho ville den berre skulle ligge i sekkene og få den seinere. Dermed så var det å komme seg nedover så fort som mulig, og heller finne dei att ved hytta.






Etter mange pisk i ansiktet, fleire vegger av vind og snø, mange ganger så stod dei samlet når neste vegg kom, så ser dei til slutt Rondvassbu. Skal bli godt med en dusj no og mat. Mor kjenner at magen er tom, MrJ også. Er like tomme begge to, pluss hunden skal få maten sin.












Det er litt kjekt at skydekket er borte no, og faktisk får sett seg rundt. Er noe heilt annet enn da dei gikk opp. Trur nok dei fleste som gikk tur denne dagen fekk lite eller ingen utsikt, verken på Veslesmeden, Storronde, Vinjeronden osv. Dei som ville til Rondslottet med guiden, vart stoppa av guiden, han syns ikkje det var forsvarlig. No ser du inn Illmanndalen.



Er ikkje folk å sjå i fjellene no, ser ut som alle har komt seg tilbake til hytta. Er dei to damene bak mor og MrJ som er dei eineste att no. Dei er ikkje så langt bak dei, og er litt godt å sjå dei inni mellom og vite at dei er trygt nede snart dei og.






Denne tøffe varden her såg dei ikkje på vei opp, da var jo alt kvitt og miimalt med sikt. No kjenner mor den att, for ho har sett den ifra teltet som en rar formasjon. Rart den står i det tøffe været som herjer i fjellheimen her.






Rondvassbu med steinramme ;-)

















Noe mor nesten har glemt av, ho bruker å kikke tilbake mens ho går. No ser du omtrent korleis stien opp går.






Og ja, får sett inn vatnet! Ikkje verst det heller. Imponerende kor langt og smalt dette vatnet her er, og når du ser fjellsidene så er det ikkje en plass du går, så dermed båt over. Skjønner også navnet på toppen der, Svartnuten, navnet sier seg sjøl når du ser den.






Der er også brua dei skal over. Merker at vinden blir litt mindre her nede, heldigvis, men hetta er godt snurpet, og frister lite å ta den av.







Er nesten vondt å sjå opp på toppene der og sjå at der er utsikt, men veit at du skal ned att, og ikkje får muligheten dagen etter heller å gå dit opp. Får dessverre tid til berre en tur denne runden her :-(





Står nok en gang på brua over elva ifra Rondvatnet, ser elva som renner ned ifra fjellet og mot parkeringsplassen. Mor kjenner at ho ikkje føler seg ferdig med området her, og blir litt vedmodig av tanken på å måtte dra morgen etter.




Vil heller sjå inn i fjellheimen etter fleire eventyr, ser på Rondvassbu og kjenner at magen romler. På tide å dra til hytta og sjekke kva som er på middagsmenyen. Frister menyen blir det middag på hytta, ellers blir det en Real turmat ved teltet.





Skal berre først..... du kjenner til det, ikkje sant? Skal berre. Mor skal berre vise deg sånn omtrent stien ifra brua og opp mot Veslesmeden.








Tilbake i teltet, nydusja 8noe som var ubeskriveli deilig) og venter på MrJ skal være ferdig å dusje. Møtte eieren av gps`en i dusjen, så den er levert tilbake til en lykkelig eier. Det er berre å komme seg til hytta for en fullsatt middag med andre turgåere.











Når middagen er ferdig, er det mørkt ute. MrJ og mor tar en luftetur med hunden, slik at han får strekt på føttene etter vært innestengt i det litt for lite buret. Og så må du gå i ca 10min ifra hytta for å få dekning, berre for å sjekke om det går bra med kidsa heime.





Morgen etter så er det en fornøgd hund som kikker God morgen. Han liker seg i telt, han er ute, pluss han ligger nært MrJ og mor.







Snødde litt kvelden før, men ikkje i løpet av natten. Hunden er logrende ute og sjekker morgenlufta, koser seg i snøen, og er klar for tur igjen. Etter frokost i teltet er det litt trist å pakke sammen, men sånn er det berre.





Mor sitter ved Rondvassbu med sekken, vært inne og sjekket ut og gjordt opp kortet. Det er så stille og fint ute, lavt skydekke denne dagen også, men har sin sjarme det også. I alle fall, ned der skal dei.





Der kjem MrJ og hunden også, og da er alle klare for å gå.







Går fort å gå veien, og snart er Rodvassbu borte. Tusen takk for denne gangen Rondvassbu, håper virkelig å få komme tilbake en dag :-)







Veien er full i folk som enten skal heim, skal til hytta, eller folk som berre bruker veien som en tur. Stadig familier med unger som kjem, gående eller på sykkel.





Mor ser at det er litt vind denne dagen også, men sjansen for utsikt er større denne dagen enn dagen før. Svartnuten til venstre er skyfri, Storronden nesten skyfri. Dei som går på denne seiden av Rondvatet har meir sjanse enn dei som prøver seg på Veslesmeden, der er skydekket lavt.





Himmelen er fargerik, vanskelig å sjå kva den ender opp med å bestemme seg for. Veien er kvit og fin, og sekken føles heilt greitt å bære på.






Fjellene her inne innbyr til tur, uten tvil. Flotte fjell, om ikkje akkurat fjelltopper du drar med deg små unger på, men på sommeren så er her masse annet å finne på med ungene likevel. Mor trur at gut hadde likt seg her inne.






Til nærmere dei kjem seg parkeringsplassen på Spranget, jo tynnere blir snøen, og meir av høstfargene vise seg.









Oransjfargene lyser opp i det kvite landskapet, så litt høstfarger fekk dei likevel.








Med bilen i sikte der bak, så er snart turen her over. vemodig, ja, for har vært litt av et eventyr. MrJ og hunden rusler videre, mens mor svinser uti høstfargene.





Farvel fjellene der inne, vært en sann prøvelse og glede å besøke dokke.







Området rundt fjella er like flott, vidstrakt og fulle av eventyr dei også. Fremdeles ingen reinsdyrflokk å sjå, for det hadde vært kjekt å sett en.





Hunden liker seg også, nytt område, oversiktlig, og stor plass som han virkelig skulle ønske han fekk utforske. Men nei, her er han under streng overvåkning og ingen krøll på deg. Han har besteget Veslesmeden han, og det med sin prøvelse.





Det er en ting mor ville oppleve før dei dro, nemlig å sjå Spranget. Har sett bilder ifra der, og etter satt sekkene i bilen, så var det ned i elva for å sjå Spranget. Det er skilta dit, ca 500m å gå ifra parkeringsplassen. Over brua ser dei plassen i elva som heiter Spranget. Spranget er/var en stor utstikker i stein over elva, og stod du på den, så kunne du hoppe over til den andre siden. Avstanden var omtrent 1,5m, slik  avstand dei fleste kunne klare. No har blokka fallt ned i elva, ser den så vidt der nede.










Der ser du blokka som ligger midt i elva.






MrJ og hunden slapper av mens mor svinser rundt, som vanlig. Det er sti på begge sider av elva, og et skilt som forklarer litt om Spranget. I 1981 så var det en kar, Ivar;  som skulle hoppe over Spranget, og tok sats. Men etter mange tusen år med trykk og juling av vatn og is, så ga steinen etter da han landet. Med et brak så havnet både  mange tonn stein og mann i elva. Han var heldig, veldig heldig, som kun endte opp med 2 forslåtte hender, og en litt blodig nase.




Der er en masse å oppleve her enda, har berre sett en liten smule av alt Rondane har å tilby. Dette er veien ifra Spranget og inn til Rondvassbu. Ca 6 km som du enten går på veien eller kan leie sykkel. Der går også en sti til venstre av elva inn.



Dette er stien opp ifra Rondvassbu til Veslesmeden 2015 moh. En veldig fin tur, og litt mindre bratt enn til Storronden, Vinjeronden osv. Håper at du får bedre vær enn denne gjengen fekk ;-) Er grovt på kartet 6 km en vei, og det står beskrevet 3 timer opp og 2 timer ned. Er en tur du kan ta med turvante barn.



Rondane, Norges eldste nasjonalpark, oppretta i 1962 og dekker nesten 1000 kvardratkilometer, en fjellheim som du vil elske <3

2 kommentarer: