lørdag 15. desember 2018

Skattejakt og teltnatt på øya i elva, Sunndalen


Det er tirsdag og det er etter jobb og skule for mor og gut. Idag skal dei på skattejakt! Ikkje kva som helst slags skattejakt heller, dei skal kjøre opp i en dal, ned til ei elv, og kanskje der ligger en nedgravd skatt der? For mor hadde fortalt gut at da mor og MrJ gikk en tur på Borgundkollen, så såg dei et sjørøverflagg ned i elveområdet nede i Sunndalen, og gut er sikker på at da er der en skatt også. Det vart snakket om den skatten i en uke, før det vart en mulighet som idag, om å dra dit. Det gut ikkje veit, er at 2 dager i forveien så var mor opp dit med spade og en skatt, og grov den ned på ei slags øy uti elva ;-) No er det minusgrader og bakken er steinhard, men med ei skikkelig spade så går det kanskje? Og siden dei skal langt vekk på skattejakt og kan ta tid å leite, så skal dei ligge der i telt også. Mor gjor som ho bruker når dei ligger i telt midt i uka, berre avtaler med jobb å komme 30 min for seint, og sier ifra til sfo at gut ikkje kjem før til skuletid. Leksene er gjordt, skulesekk og matpakke er pakket, skifteklær klar i en pose for dei begge to, og mors matpakke for jobb er klar. Tursekkene er pakket, soveposer er klare, og er berre å plukke opp MrJ og hunden. Klar for skattejakt!!! Og kva trur du dei fann i måneskinnet og den stjerneklare natten?





En tåkefull dag, så snek noen seg opp på Eidemsetra i Sunndalen. (det er mor altså, men det veit ikkje gut noe om)Tåka lå lavt og mystisk, og ingen andre å sjå.







Med spaden i handa, og noe uklart noe i den andre, speidet noen etter plassen  som var blitt lokalisert tidligere som en egnet skatteplass, og ser ned mot elva.






Etter trasket i stillhet ned marka, litt langs elvekanten, så er en slags øy i sikte. Må over, og det går omtrent greitt med litt vatn i skoen. Dette skulle vel være en trygg plass? Og så forsvinner vedkommende igjen, men no er det kun spaden som er med tilbake.






Det har gått 2 dager og gut er ferdig på skulen. Han har spist middag, gjordt leksene sine, og mor hadde laget matboks for både skule og jobb, og pakket begge sine sekker. Gut skal på skattejakt! Og siden det er seint på dagen, så er planen å overnatte der for å ha nok tid til å leite etter skatten.












Ikkje nok med at det er mørkt ute, men det er frost også, tjukk frost på alt du ser. Landskapet er totalt kvitt som omdet skulle vært et tynt lag snø.










Gut sjekker bakken med spaden, hull i myra som har litt is på seg. Lyden av knasende is er alltid like gøy. Månen er oppe og gir dalen et vakkert lys. Det gjengen ikkje visste om, var at borte ved en stolpe på andre siden av marka, så satt det en jeger. MrJ registrerte at en hodelykt kom på, og at en person gikk, mor fekk det ikkje med seg. Det var slett ikkje meningen å forstyrre en jeger, for mor visste om jakthytte litt lengre inn dalen, og her var ingen. Ei heller siden det er midt i uka så tenkte mor på at det kunne være jeger her. Beklager den der.








Det mor meir bekymra seg over, var at alt av trær og greiner er dekt i tjukk frost, for det var en del ved på den øya. Men er det brukendes tru med alt det kvite på? Gjenstår å finne ut av.















MrJ har retningen mot øya med litt startved i en sekk. Det gjelder å få gut i riktig retning for å finne øya, og få han til å gå først.












Etter kikket seg litt rundt langs elvekanten, så kom han fram til at han måtte leite etter et kryss på bakken, for det er jo sånn sjørøvere markerer skatten. Mor og MrJ viser han øya og det første problemet dukker opp, elva har frosset til! Dessverre ikkje tjukk nok is til å bære en voksen, ei heller gut, og steinen midt i elva som var perfekt som mellomhopp var heilt dekt  is. MrJ kom seg over, men mor hadde såpeglatte snøsko som berre gled. Vart litt rot fram og tilbake og nedsten fall, men alle 3 kom seg over, og alle sekkene tørre.









Det var berre å droppe sekker og alt annet enn spade, og begynne å leite. Mor henger seg på gut for å hjelpe til med leitingen, og bedre lys.








Ikkje et kryss, men like spennende en frossen dam der isen bærer gut.















Men etter litt så fann man et steinkryss på bakken, og gut vart veldig ivrig. Det der er en skatt, heilt sikkert!! :-D Sjørøverene har virkelig vært der! Gut er virkelig klar for å grave, for å grave etter skatt har han aldri gjordt før.










Skulle vise seg å være alt annet enn enkelt å grave i den knallharde bakken. Tross spaden til gut er av metall, så er det omtrent umulig. Mor måtte ta en stein og banke i bakken og hjelpe til med å grave. Det løsner så pass at dei kjem seg nedover, om enn ikkje så fort. Gut prater og prater i ett sett i iver, så dette her var utrulig spennende!













Etter gravd en stund og gut nesten begynte å tvile, da var det noe som var annerledes i hullet. Ivrig og  dro opp en boks innepakket i zippose. Det er en ekte skatt jo! :-)











Han er så spent at han får problemer med å åpne dei to zipposene skatteboksen lå i, og måtte få litt hjelp.













Med et stort smil så finner han en sjokoladekjeks Klem som han liker så godt, en liten pose med kronestykker, og enda er der meir i boksen! Skulle tru det var julaften, så ivrig er han.








Veit du kva som lå i bunn av boksen? Jo, enda fleire mynter! Ikkje kva som helst slags mynter heller, men ifra England, Tyskland og Sverige :-P Det betyr at dei sjørøverene der, dei har vært langt avsted på tokt. Ekstra kjekt å fine skatten når det er lagtreisende oppi den, blir litt eksotisk.










Etter fått roet ned over skatten, så var det å få satt opp teltet. Hittil så er det mor sine telt som har blitt brukt på teltturene, men MrJ har sagt at han har et gammelt Helsport telt sjøl, et grønt som han mener er heilt likt mor sitt Fjellheimen 3 camp. I telefonen så sa han at dei kunne ta han sitt denne gangen, det var større hevdet han. Mor sa at det er samme kven sitt telt det er, berre det er stort nok for alle 4. Men, mor kjenner til MrJ sine krøll, og hadde tatt med sitt eget i bilen i alle tilfelle noe gikk galt. Og når teltet vart tatt ut av posen, så stusset hun veldig. Det teltet der er ikkje grønt, langt ifra, og mor som kjenner til at MrJ ikkje har lagt i det på mange år, og har til tider har et litt distre hode, så er ho fram med pekefingeren over at dette teltet der var alt annet enn grønt, og lignet slett ikkje på Fjellheimen, stenger var jo i kryss, og han hadde ingen anelse sjøl korleis sette det opp. Til og med gut blandet seg inn og sa at MrJ hadde løyet for mor, det teltet var ikkje grønt, det såg til og med han. Mor ristet på hodet, lett oppgitt, og puttet stenger inn der, forsøkte å få gjennom der, og klødde seg i hodet. Greitt nok at MrJ er distre, men korleis ta sånn feil? Her er det ugler i mosen. Mor tok tak i teltduken og kjente etter, heilt annen teltduk, og ho syns at fargene stemte meir med et Svalbard telt, flaggskipet av telt til Helsport. Og det er det teltet mor drømmer om å eie en dag. Ho sjekket lappen, og der stod det jaggu Svalbard på det!! Mor dunket i MrJ, har han hatt et Svalbard telt liggende og ikkje sagt noe?! Du skulle hørt alt som kom ut av mors munn :-P MrJ koste seg og smilte fra øre til øre. Til slutt etter kost seg innmari godt på mors bekostning, så måtte MrJ innrømme at han akkurat hadde kjøpt og hentet det teltet der, og ikkje var hans gammle telt, han skulle berre lure mor litt. Du skulle vært der og sett mor sitt tullete angrep på MrJ for heile opplegget. Om en mann kan trippe fornøgd så har du MrJ akkurat der og da. Svarte altså, for en "#%&¤$" av en mann! Mor tar ekstra hardt i når ho slår teltpluggen i den knallharde frosne bakken, det hjelper på.



Etter at mor hadde roet seg over at det faktisk var et gedigent Svalbardtelt ho skulle sove i, så var det å finne fram noe til gut. Ho hadde tatt med noen små badebåter som han kunne bruke idammene, hadde ikkje regnet med at alt hadde frosset til. Båtene var fine uansett, og med en pinne så var dei lette å seile over isen. Pinnen syns hunden var meget fristende, spesielt når gut hadde den og den bevegde seg attpåtil. Det er alltid meir spennede det andre har :-)





Da var det på tide å lage til bålet, og karene starter på oppgaven. MrJ begynner på sjølve bålet, gut på veden.







Øya har litt skog, og en masse av død skog også. Der ligger stokker og greiner over nesten heile området, perfekt som ved til bålet. Greitt å få rydda opp også, for det beiter dyr her, så dei slepp å snuble i det. Når det er kaldt ute, så held man ikkje berre varmen ved bålet, men også fordi du er fysisk aktiv.







Måneskinn, stjerneklart og gryende bål, jo dette her blir nok en virkelig flott kveld.
















Alt er frosset, til og med hører knakingen ifra elva der isen jobber imot vatnet. Vakkert blondemønster langs elvekanten, så blank is ellers. Gut syns det var veldig kjekt å knuse isen, hunden også, som var over elva fleire ganger. Den bryr seg lite om at vatnet er kaldt, den går rett over.











Etter kvart som MrJ sager opp, så legegr gut det i en stor haug ved bålet. Mor henter og drar, og får ønske ifra gut kor ho skal droppe det, og han ha på plass. Haugen med ved er like stort som sjølve bålet.






Månen lyser såpass godt opp at mor til tider ikkje treng hodelykt engang. Er slett ikkje ofte man har så klar himmel, og det er faktisk fullmåne dagen etter. Kunne ikkje funnet en finere kveld enn dette til å sove i telt.









Mor kikker på teltet, sender MrJ en oppgitt tanke. Tenk å kjøpe Svalbardteltet, hente det samme dag, og rett til skogs med det, og det UTEN å fortelle mor om det. Berre late som han skal ta med det gamle. Det har i alle fall plass til alle heile året i det der. Mors 4 mannstelt er meir 3 sesongstelt, knapt, for det har soltak, og duken går knapt ned til bakken. Fjellheimen 3 camp blir litt lite for alle 4, men dette her rommer alle pluss litt til.









Mor som hadde tenkt at dammene her skulle være fine å leike seg i, vart fine likevel. Å hakke is, lage hull, teste ut om bærer han og skli, er like gøy det også.










Å hente vatn til kaffe og kakao skulle være lett det også, dei er tross alt omkransa av elv. Sparke hull i isen og hente vatn. Isbitene var berre å hive til hunden som bruker dei som puck. Isbitene er fine å grave etter, eller sparke dei så han springer etter. Faktisk bedre enn å ha en ball, dei punkterer i det minste ikkje i dei store og skarpe tennene, og knuser isen, så er det berre å hente en ny i elva.





"Mamma sjå!" roper gut og vil vise ei lita hytte under all veden. Nå ja, han kom seg ikkje heilt inn under, men haugen med ved vart bra stor likevel. Blir nok brent opp i løpet av kvelden uansett.















Da er det endelig tid for noe varmt å drikke. Gut vile ha toddy likevel, mor går for kakao, MrJ er glad i den kaffen sin.














Kveldsmat til gut må også til, mini fiskekaker er søte og sjarmerende, og er perfekte å steike i panna på bål. Enkelt er det også, kun steikepanne, steikespade og smør. Voksne steiker seg etter gut har lagt seg, da med purre til.












Gut koser seg på skinnfellen sin med varm toddy og fiskekaker. Tross minusgrader, så sitter han varmt og har varme ifra bålet.








Hunden graver etter isbitene sine, og mor herjer med den. Er som et barn den hunden, elsker å leike og tulle, og elsker kos.















Sånne stunder ved bålet er gull verdt! Alle er samlet og koser seg, ingen tv eller nettbrett, og du får den gode samtalen istedenfor. Skjermfri kveld er ikkje ofte. Og du, dårlig dekning på mobilen også ;-)






Dårlig dekning på tekonologen, men god dekning på Mode Natur <3 hadde dei vært heime no, så hadde dei vært inne, og dermed ikkje fått med seg kor fint måneskinnet er, kor stor den er, og kor klar himmelen er. En natt i telt på slike kvelder gjer at du smiler bredere også, og faktisk se kor flott det er ute.












Mor kikker på gjengen sin og smiler for seg sjøl, for det er slikt som dette som får mor til å puste bedre, slapper av, og gir det ekstra i kvardagen. At det er jobb og skule i morgen gjer ingenting, for da skal dei våkne opp i teltet og ut til en in morgen.




Elva er stille, eineste lyden er lyden av isen inni mellom som lever. Heile dalen er faktisk stille, bortsett ifra gjengen da, dei er ikkje stille. Du føler at du er langt vekke ifra folk og hus her, likevel så nært grusveien og setra. Mor hadde aldri komt på å legge seg her om det ikkje var for et gammelt bilde hos såg på nett ifra Sunndalen en gang. Det var ifra slåttetider og folk hadde samlet seg ved elva, og mor syns det såg så fint ut, så demed sjekket dei ut plassen og fann øya.






Mor aner ugler i mosen når gut blir stille og beveger seg utpå isen på elva. Kremt kremt, kvar har du tenkt deg? Mor får han til å stoppe opp, den isen bærer deg ikkje. han forsøker likevel, sier at han skal berre litt til..... nå nei gut, he er det ikkje berre å trakke gjennom isen og bli våt, her er ikkje full pakke i skifteklær og uteklær, da bærer det heim att. "Skal berre" blir fort en ops når det gjelder is, og ja, mor veit at is er spennende og ser det kribler i føttene til gut.








MrJ ville ha meir ved til seinere, og jaktet på døde einer. Einer brenner saktere enn alt det andre, og tar seg over elva. Mor lar være, og husker halv stupet ho hadde på vei ut til øya. Gut ville gjerne hoppe etter, men isen er ødelagt, og han har for korte føtter. Lite einer å finne dessverre, men masse andre døde småtrær.







Er på tide å legge gut, og det er fram med tannkosten. "Mamma, klarer du å trakke hull i isen?" lurer gut på, og hopper på den frosne dammen. Mor hopper så hardt at det knaker, og trekker seg unna. Gut smiler fornøgd og pusser videre, mor er for tung, han er akkurat passelig.














Gut er på vei inn i teltet, er leggetid for han. Han har ikkje særlig lyst, for bålet er så stort og fint akkurat no, og han ville heller være ved bålet. Som regel så er det ikkje problemer å legge han når dei er på telttur, men denne kvelden så er bålet ekstra flott.












Mor gir han lov til å ta ekstra 5 minutter ved bålet, og han er rask bort att. Bålet er faktisk veldig stort akkurat no, og det gnistrer. Er som fyrverkeri, hevder gut og smiler meget bredt. Han virkelig digger at bålet får gnister, han syns at det er veldig vakkert sånn, og han har litt rett også, det ser ut som fyrverkeri.












Når endelig fekk gut inn i teltet, så var han lett å få ned i soveposen. Må ikkje tru anna enn at lese bok vart nesten påkrevd tross blitt seint, for det gjer dei kvar kveld dei ligg i telt, så det var omtrent uhørt at mor engang spurte om ho skulle eller ikkje. Så er berre å finne fram boka ifra forrige telttur, Karsten og Petra.










At han likte boka er det ingen tvil om, han krøller seg i soveposen og ler. Samme kor trøtt han er, skulle berre lese litt til? Egentlig så liker mor desse stundene her, blitt som et fast rituale det med å lese til sengetid.








Når mor sa god natt til gut, så var det å få på seg skoene igjen og ut til MrJ og bålet. Er et skikkelig bål dette her, ikkje noe tull.







Er ikkje ofte du får kvelder som dette her, men det er et utrulig fint lys ute no, rett og slett en nydelig kveld å være ute på. Både MrJ og mor koser seg en masse akkurat no, og tanken på at dei skal sove ute denne natta er til å smile av.




Hunden gaver videre i dammen til gut, han graver opp steiner, lager større hull i isen, og estimerer ikkje over det kalde vatnet. Han får opp en stor isbit, leiker med den, og så sklir den ut att i vatnet. På att med å grave. Tok faktisk ikkje lenge før hunden også ville legge seg, og siktet seg inn på teltet etter all leikingen.  Men da hadde både MrJ og mor herjet med han en god del, blir sliten han også.




Etter hunden fornøgd hadde trakket i sirkel på dyna si og lagt seg, så var mor sist inn. Gut lå og sov veldi godt, og reagerte ikkje engng over at mor og MrJ la seg. Soveposen hans er god, mjuk og varm, og gut har lagt inn ønske om en ny neste vinter, for da er denne her for liten. Da også vil han ha navnet sitt på.





Mor kryper ned i soveposen, hører at gut puster tungt, hunden nesten snorker, og erkjenner at teltet her faktisk er kjekt. Til og med netting i taket som er perfekt til lyslenka. Mor trur at ho kjem til å trives i dette teltet her :-) God natt verden Zzzzz.....














Når alarmen går morgen etter, så er det ingen som har særlig lyst til å stå opp. Soveposene er så deilige å krølle seg i, og det er så rolig og fredelig, men opp må man. Det er en nydelig og klar morgen, joda det er mørkt, men det bedrer seg snart.














Tok lit tid å få gut opp, som vanlig. Men når først var våken og opp, da skjer ting fort. Førte han skulle sjekke var isen på elva, om den var bedre enn dagen før. Der varr varm vind utpå kvelden, og den tjukke frosten var borte. Minusgrader enda, men litt mildere. Hunden hadde heller ikkje lyst til å stå opp, men når alle forsvinner ut, da kjem han o. Han må jo passe på alle sammen.








Dammen måtte også sjekkes, og det vart trangt om plassen på gutta, for begge ville jo leike med samme dammen. Kva skal man med fleire søsken, har to der allerede med det samme som søsken bruker å være, det den eine har, vil den andre ha.






Er dessverre ikkje tid til bål på morgen, men rundstykker og mini pålegg er slett ingen dårlig frukost. Gut får kniven sin og deler opp sjøl. Viktog å bruke sin egen når man har. Han har en speiderkniv med navnet sitt gravert inn, da vet alle at det er han sin. Forrige kniv vart nok dessverre rappa på Emblemsanden, så måtte få seg ny. Koselig frukost vart det på mor og gut.









Ingen frukost på MrJ, han har fridag og skulle spise frukost heime. Han pakker sammen soveposer, underlag og telt mens mor og gut får i seg frukost før skule og jobb. Snill du MrJ <3 men som han sier, kvar sine oppgaver slik at man kan teltnetter som dette her. Han får slappe av med frukost i godstolen heime etterpå.





"Mamma, det går sikkert bra idag..." prøver han seg på, og går utpå isen. Mor kjem bort og tar et tak i han. Isen under han knaker veldig, og hopper innpå land igjen. Mor riste på hodet, isen er ikkje bedre enn dagen før, faktisk litt svakere, og havner han uti, ja da er han gjennomvåt! Her må han nok innfinne seg i å få hjelp over.






Det begynner å bli ganske så lyst ute også, og alt er pakket sammen. Få med seg alt, og så komme seg over elva. Øya var like kjekk å overnatte på som dei trudde.







Og det er en meget fornøgd gut som synger på vei langs elva, og da har det vært en kjekk tur. Selvfølgelig så klager han siste biten opp til bilen over tung sekk, sliten osv, men alt i alt så har han ikkje ville bytta mot senga si heime, det innrømma han når dei kom til skulen.











På vei ned ifra fjellet og fargene ute er berre å nyte. Berre å kjøre MrJ og hunden heim att, opp på skulen med gut og skifte klær på han, og rett på jobb for mor. Skifter klær gjer ho i garderoba, og går smilende inn på sysalen. Det er en herlig morgen dere :-D