tirsdag 13. mars 2018

Jakten på en medalje, skirenn på Fjellsetra


Gut går ikkje på fotball, han liker det ikkje, men han går på turn. Fotball har man pokaler og annet på turneringer, RG har dei også oppvisning og pokaler, men turn har det ikkje. Men han spør mor om når han kan få en, for alle vennene rundt han har fått sin første, ikkje han. Dermed så måtte mor sjekke rundt om der er noe ho kan få med gut på for å "Vinne" noe. Løsningen viste seg å dukke opp på langrenn! Dei arrangerer kvart år Fjellseterrunden for alle aldre, også for barn. Der er det sånn at alle som deltar og går runden får en medalje.  Dermed så måtte dei øve litt, og deltok. Innlegget om øvingen har du fått, men skrev ikkje om løpet, for var så masse folk at kunne ikkje bruke bilda. Men det ga mersmak, og mor skulle no ta med gut på Telenorkarusellen på Fjellsetra for å engasjere han i noe. Samme plass som Fjellseterrunden, men annen løype. Med bål, mat, sjokolade, rompeakebrett og ski så vart det en knall fin dag med det fineste været du kan tenke deg på fjellet :-)



Kjem inn på Fjellsetra og det er det flotteste været du kan tenke deg! hallo, om dette ikkje er drømmeforhold, så veit mor ikkje.










Det er på med skiene på parkeringsplassen nedenfor skitrekket, og så bærer det avsted. Litt ustø på beina med det samme, og allerede begynt å tenke på bakkene. Liker ikkje bakker.






Bak trea ved begynnelsen av lysløypa ser dei folkene som allerede er der, for løpet starter om 10min. Det er ikkje fellesstart, så ingen fare.








Det er ikkje på nært så mange folk som da Fjellseterrunden gikk av stabelen, og det er heilt greitt altså.










Stolt gut har fått på seg startnummeret sitt, og siden det er første løpet hans, så fekk han seg ei god lue også. Den måtte selvfølgelig på med en gang. "Telenorkarusellen" måtte mor lese for han. No var det å stille seg i kø der to og to løpere vart sendt avgårde.











Tiden tikket ned, og der fyker han avgårde! Merker spenningen på ungene som står i kø og skal gå løpet, det er mange som neste springer ut av start.







Lysløypa går langs Nysætervatnet, må berre bort til vatnet først.








Når mor snur seg bak så er det dei flotte fjellene du ser som omkranser området her. Fantastisk her inne, ikkje sant? Går du rundt Sætrevatnet så går du mot fjellene.










No har mor forsikret gut mang en gang at sjøl om det er et løp, så skal det ikkje være om å komme først, derfor alle starter forksjellig. Og at dei tar tid er ikkje å bry seg med, for det er for å kose seg og gå på skitur. Dei har likevel tid til å kikke på alt rundt. Og det gjor dei også, stoppet opp for å kikke på haresporene som gikk i kryss og tvers her.










Men det virker som han likevel er meir fokusert på at det faktisk er et løp, for inni mellom så gasser han på og lurer på kor langt der er att.









Å nei, en stor bakke! "Må det være en bakke her?" spør gut oppgitt. "Bakker er kjedelig." Mor småler og forklarer at hadde alt vært flatt hadde det vært utrulig kjedelig. Da hadde det berre vært å gå rett fram, og så berre snudd. Hadde kanskje vært litt tåpelig? spør mor. Jo, han var litt enig og gikk opp bakken til en 4`er i stil.












Når dei kom opp bakken, så stod der et skilt med merket 1km, og da var det berre å snu. Gut kikket overrasket på mor, gikk det så fort?? Og så bar det ned bakken. Litt usikker ned bakken, for tynne planker som langrennski er, så er det stor forandring til slalom som han er vant med. Men han for ned bakken, med mor etter.





Heia, heia skiløperen til mor! Dette her går jo strålende! Mor renner forbi gut ned bakken og han roper etter mor, litt stolt over seg sjøl også. Langrenn er ikkje noe han har gjordt noe særlig, men går så det suser likevel.









Han ser at der er folk i trekket, og var litt skuffa over at mor ikkje hadde tatt med slalomskia i bilen, for han kunne tenkt seg å renne litt også. Mor rister på hodet, får ikkje tid til alt heller. Akkurat no får han heller fullføre løpet og så få i seg mat. Slalom får bli en annen dag, og bilen til mor er nok full i turutstyr og ved som det er.



Når han plutselig får opp farten, da fyker han fort også. Virker som det kjem inn en turbo sånn av og til, og da er det berre å henge på. Berre sånn inni melom altså, veit ikkje kor den boosten kjem ifra, for han har ikkje fått sjokolade enda. Men er det ikkje flott innover Nysætervatnet da? Mor har så lyst til å gå rundt vatnet på ski at du aner det ikkje!





Etter tatt en runde rundt haugen, så var det å komme seg i mål! :-D Kjempe fornøgd med seg sjøl, så fornøgd at mor såg at han vokste 5 cm berre på 10sekunder ;-) Vel blåst gut, du har no fullført ditt andre løp her i livet. Skal man satse på et til? Det er et om 2 uker til. Er ikkje premie no, men er en utdeling på Tandstadskulen i april for dei som har deltatt. Så håpe han får deltatt i et til, og så bli med på premieutdelinga. No syns mor at han har vært flink!









Egentlig så ville han heim att, sa han var sliten, men mor visste at det var nettbrettet som trekte. Dei hadde sett seg ut en plass før haugen og mål, noen trær på en minihaug ved elveosen som såg passelig ut. Mor sa at no hadde han brukt opp en masse energi, så mat først. Dermed så gikk dei litt tilbake på ski og laget til en plass. Etter dei begynte å gå så vart ikkje nettbrettet nevnt med et ord, for han hadde tankene sine en heilt annen plass no, no var det snøleik og graving som tok tankene.






Stilig no?? Undret gut og lo hjertelig. Han har laget snøfall, gravd grop til bålet, gravd grop til sitteplassen sin, og no fullt solbrillene sine på både innsiden og utsiden. Mor blir kald berre ved synet, men han berre ler og gir solbrillene til mor for tørking.













Mor graver til litt bedre med rompeakebrettet, og lagde til bålet. Egg er vel passende etter gått et løp vel? Og sjøl om han sukket og sa han ikkje ville ha egg, så var det en som ombestemte seg når han kjente lukten ;-) Så mens han fortvilet forsøkte på å lage en akebakke der, så stekte mor. Ho hadde med 2 rompeakebrett i tilfelle dei fann seg en akeplass. Gut furtet litt over misserabel akebakke der, men dei var supre som spader.










Han tok like godt over mor sitt egg også, så sulten var han likevel, tross hevdet at han trengte ikkje mat. Ha!








Varm saft ispedd med snø blir til slush. Og slush er fantastisk godt! Han koser seg maks og tuller og prater i vei, og lurer på om mor også ville ha slush. Nei takk gut, men takk som spør. Trur det der skal han få ha for seg sjøl.












Plasseringgen av matpausen er slett ikkje dum, for dei ser rett på dei voksne skiløperene som driver og går no, på tid. Dei kikker etter om der kjem fleire, og prøver fort å lese nummeret på ryggen når dei passerer. Du hører kor noen av dei virkelig puster og peser når dei passerer, og gut lurer på om det er sånn han kan gjere når han blir stor? Selvfølgelig kan du det gut, det klarer du om du vil, svarer mor. Så var han opptatt, det kom en løper til!






Litt ekstra energipåfyll er lov, og en Kvikk Lunsj er alltids innenfor å spise. Rart det der at dei har klart å skape det imaget at Kvikk Lunsj er tursjokoladen, og at det nesten er et must å ha når man er på tur. Dei har tjent bra på akkurat det der, og du har fått det innprentet ifra barnsben av. Genistrek kalles det, men så er den både kjeks og sjokolade også, og så smaker den godt.










Selvfølgelig så er det gut som får på skiene først, for det er dei andre før mor, så seg sjøl etterpå. Full av ny energi så småler han der han nesten springer bortover løypa for å gå opp bakken han har sett løperene komme ned i stor fart Og så såg han på 2 unger som for opp og ned der, det ville han også gjere. Kjem seg opp på toppen, roper på mor, og setter seg på huk på skiene og suser ned bakken.








Kjempe fornøgd med seg sjøl så fyker han opp bakken igjen, og vil at mor skal sjå at han tar bomben, skal sjå kor langt han kjem seg. Så roper han ut i glede over å komme seg langt, så kjem mor etter.












Etter vært opp og ned bakken fleire ganger, så ville gut heim. Mor kikker opp "akebakken" som dei har trakket her, og ser en iglo? Er det en iglo her da? Du ser den lille greien i enden av akebakken. Mor roper på gut, og ser at den er ledig no, og enda fleire held på å dra heim. Skal dei stikke g kikke på? Og det ville han.







Ååå! ropte gut, den her var her da dei hadde skidag på skulen! Og så krøp han inn inngangen. Ja ha, så det var her dei var for 3 dager siden, da skjønner mor at han syns at dei gikk for kort på ski, for det er ikkje langt ifra parkeringsplassen og hit. Gut lurte på om mor også ville krype inn der, men det veit mor at ho ikkje trenger. Veit du kvifor?














Sola har smeltet et digert hull i siden! :-D Så da kan mor berre spasere rett inn uten problem.









Og det er god plass til dei begge. Den var utrulig stilig også, tenk å hatt en sånn stående i hagen, men heil. Kanskje kunne sovet i den? Ser ut som drømmen om å lage en stor snøhule og overnatte i den forsvinner i år også :-(









Gut lurte på om dei skulle teste akebakken når dei først var der, og kvifor ikkje? Det er ingenting som haster heime, ingen som venter, så dei har heile dagen. Bortsett fra mangel på meir mat i sekken da, men mor går fint på sjokolade ho, pluss energibar til gut.







For mor hadde med 2 rompeakebrett utenpå sekken, og siden ikkje fekk brukt dei skikkelig på minihaugen, så kom dei virkelig til nytte no! Hui som det går!! Snøen spruter på mor så ho kjenner håret blir vått, likeså ansiktet, og er glad for at ho har solbriller.














Runde 3 og gut forsøker å ta att mor i bakken. Ingen sjans du, mor er tyngre! Så ender dei som en haug i snøen, og begge ler over at den eine er kvitere enn den andre i ansikt, hår og lue, og så er det opp att bakken. Det er omtrent ingen her no, kun en familie som pakker sammen. Guten på snowracer dro også no, så dei har heile herligheten for seg sjøl. Luksus!! :-D










Men etter minst 7 turer i bakken, så var det heim, og gut tester ut noe han såg noen andre guter gjor. Tunga beint i munnen no, og så fekk han og til å sette skiene loddrett. Må han noen å ta etter når han kun har mor, og det å sjå kva andre unger gjer, får han til å tenke.









Det går pratende i vei tilbake til parkeringsplassen, og det vart litt studering av trakkemaskinen. Han lurte veldig på kva det der var, og om det var dei der som lagde skispor? Og dei kan no ikkje være sånn om dei skal lage spor vel? Mor måtte forklare sånn noenlunde korleis dei virker, og viste han hydraulikkslangene og pumpa. kan no ikkje ha dei der nede heile tiden. Han skjønte systemet og var fornøgd med svaret han fekk. Mor puster lettet ut....




Med staven i snøen så tegner han, på en måte. Han stikker staven ned, da blir det hode. Men når han vipper staven lett hit og dit, så blir det armer og ben! Han lager noen manner og ler, og til slutt en stor smiley. Mor merker at det er en glad gut idag.




Så gikk dei utpå kanten for å sjå utover Sætrevatnet. Han pekte ut kor han, mor og Mormor satt og lagde bål etter noen timer i skitrekket. Oppå haugen var det ikkje skispor, det måtte dei lage sjøl. Veslevoksen kikket han opp på mor og sa "Eg kan lage spor til deg visst det er vanskelig å gå, så kan du berre følge meg:" Og med det blikket og smilet så smeltet mors hjerte, og fekk seg en stor klem der han stod. "Heldige mor som har en gut som deg" sier ho. Og det er ho også, uten tvil. Det er ikkje alltid like lett å komme seg over den dørstokkmila heime, og slitne unger tar sitt, og det der om å spille nettbrett. Men når først er igang, er ute og har det kjekt, da er alt sammen glemt. Og det blir spesielt band når man er som mor og gut på tur aleine som dei ofte er, og det er en tid mor vil gjemme i hjertet sitt for alltid, og håpe at han ser tilbake på som en lykkelig tid. For det går fort at dei blir store og ikkje vil være med, og det er en tid man aldri får att. Mor er rik, mor er rik på tid med han her og mange, mange kjære øyeblikk <3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar